Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
|
|
- Guttorm Løkken
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan
2 AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan Klaffepasienten üimaging: multimodality ükirurgiske teknikker üoverlevelse ükateterbaserte teknikker Har endret behandlingen av klaffepasienten ACC/AHA Guidlines Valvular heart disease 2017
3 Mitralinsuffisiens üen The PISA av de method hyppigste is simple... klaffefeilene It allows a qualitative and a quantitative assessment of ügradering av lekkasje the severity of the regurgitation... has üpåvirker become the Indikasjon main method for kirurgi of quantification of regurgitation, üprognostisk particularly betydning on the mitral and TVs... üacc/aha og ESC Guidelines ükvantitativ gradering av MI essensielt Zoghbi et al JASE 2017 ACC/AHA Guidlines Valvular heart disease 2017 ESC Guidlines Valvular heart disease 2017 Normal klaffefunksjon Dysfunksjon => Lekkasje Primær MI EROA > 0,4 cm 2 4% årlig risiko for kardial død =>ACC/AHA guidelines: Cl IIa for asymptomatisk stor MI Enriquez-Sarano M, N Engl J Med 2005
4 Mitralinsuffisiens Primær MI Klaffeskade Kirurgi De fleste Relativt god Årsak Symptomer Kirurgi Prognose Funksjonell MI Venstre ventrikkelskade Medikamentell behandling Mindre godt dokumentert Dårlig spes ved Iskemisk VV-skade Morfologi ü Seilmorfologi: fortykket, kalk ü Annulus dimensjon, kalk ü Subvalvulære apparatet
5 Seglmorfologi TTE à PLAX TEE à 0 og 120 Funksjonell - Iskemisk MI Gradering av MI ü Ord ü Liten ü Moderat ü Stor ü Tall ü I = Mild ü II = Mild-Moderat ü III = Moderatalvorlig ü IV = Alvorlig Klinisk konsekvens ü Liten ü Ingen kontroll ü Moderat ü Poliklinisk kontroll ü Stor ü Vurdere kirurgi
6 Gradering av MI skjema fra guideline Kvantitativ gradering bruker vi det? Wang A. American Heart Journal, 2016 Ekkotegn på stor MI ü E-bølge > 1,5 m/s ü Systolisk reversering av lungeveneflow ü VV dilatasjon ü Pulmonal hypertensjon (> 50 mmhg) ü Vena contracta > 7 mm Kvantitative mål ü ERO ü Rvol
7 Fargedoppler Guidelines à IKKE gradere Svært eksentrisk jet => stor inntil motsatte bevist Pulmonal hypertensjon TI Trikuspidalflow A4k Obs jetretning 35 mmhg Pulmonal hypertensjon Trikuspidalflow Inflowbilde høyre ventrikkel Bedre alignment 59 mmhg
8 PISA kontinuitetsprinsippet Bargiggia G. et al Circ 1991 PISA: metodens hovedutfordring ü Måle PISA-avstanden korrekt ( r 2 ) ü Guidelines anbefaler å måle PISA radius Moraldo M. Int J Cardio 2013 ACC/AHA Guidlines Valvular heart disease 2017 ESC Guidlines Valvular heart disease 2017 PISA avstand: hva sier litteraturen C :..enough discrepancy => almost 100% disagreement in assessing EROA... Moraldo M. Int J Cardio 2013
9 PISA hemisfære? Bargiggia G. et al Circ 1991 Moraldo M. Int J Cardio 2013 PISA avstand r = 0,7 cm r = 1,1 cm Moraldo M. Int J Cardio 2013 PISA a4k ERO 0,3 cm2 R Vol 57 ml
10 Sekundær MI üpisa optimalisert üero 0,3 cm 2 ürvol ml Stor MI (sekundær): PISA ü ERO > 0,2 cm 2 ü Rvol > 30 ml üesc guidelines => stor MI üacc/aha guidelines => moderat MI ACC/AHA Guidlines Valvular heart disease 2017 ESC Guidlines Valvular heart disease 2017 TEE üvurdere mekanisme/segmentanalyse Inkl 3D üved kirurgi üsupplement til gradering: üeksentriske jetter üsystolisk reversering lungevene Behandling ved primær MI ü Stor MI + symptomer/vv dysfunksjon à Cl I B ü Asymptomatisk stor MI tenk kirurgi ved à Cl IIa B ü Pulm HT (> 50/60 mmhg) ü Ny AF Isolerte prolaps bakre seil (P2) à plastikk Fremre seil/begge seil/barlow à mer kompleks kirurgi
11 Durability fremre seil 15 y freedom of reopr ü 90 % posterior leaflet ü 70-85% anterior/both leaflet Ann Cardiothorac Surg2015 Behandling ved stor funksjonell MI üomt ücrt ükirurgi ümitraclip Skal ligge i bunn ü EF < 30% ü LBBB NYHA kl III CABG + EF<30% + stor MI ü In-operabel hjertemøte ü Levetid > 1 år ü Cl II b, level C ACC/AHA Guidlines Valvular heart disease 2017 ESC Guidlines Valvular heart disease 2017 Oppsummering 1. Primær eller sekundær 2. Hemodynamiske konsekvenser 3. Gradering: VC, PISA 4. Lav terskel for TEE 5. 3D -> mekanisme Samsvar mellom funn og klinikk?
Aorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerHvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.
Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerStandardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerAortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerHvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerAortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs
Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose
DetaljerOppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil
DetaljerOppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter
Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur
DetaljerIskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005 Vi veit
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerBruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken
Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerHvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?
Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim En ICD gjør ikke noe annet enn å forebygge plutselig død! Den gjør ikke noe med funkjsonsnivået.
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerTTE: Integrert bruk av alle teknikker
Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerDiagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerDen Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen
Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen Fontan-spørrerunde 1 Har du noen gang ekkokardiografert en Fontanpasient? 1. Har aldri skjedd 2.
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerHjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand
Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt
DetaljerHar du blitt fortalt at du har en bilyd i hjertet? Informasjon om hjerteklaffsykdom
Har du blitt fortalt at du har en bilyd i hjertet? Informasjon om hjerteklaffsykdom Hei, jeg er Jon For noen måneder siden følte jeg meg andpusten og svimmel, så jeg dro til fastlegen min. Han lyttet på
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerHemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016
6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106 2018/EØS/60/34 av 7. juli 2016 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerHjertesvikt - røntgenfunn
Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerPreoperativ vurdering av hjertepasienten. Espen Holte St Olavs Hospital
Preoperativ vurdering av hjertepasienten Espen Holte 20.10.17 St Olavs Hospital 1 Preoperativ vurdering Samarbeid Kirurg Anestesilege Kardiolog Pasient Klinisk vurdering = sentralt Følge vanlige indikasjoner
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerKardial ultralyd bare for kardiologer?
Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det
DetaljerNoninvasiv måling av minuttvolum
Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum
DetaljerHjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
DetaljerIskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.
Iskemidiagnostikk og viabilitet Espen Holte Seksjonsoverlege ekko St. Olavs Hospital 10.10.16 1 Iskemi/stabil AP 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? 1. OMT 2. Revaskularisering 2 stabil AP + betydelig
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerAuskultasjon ved klaffefeil
Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland
Hemodynamikk Olav Stokland Flow (gjennomblødning) og trykk Trykkavhengig gjennomstrømning (flow) flow trykk Autoregulering = konstant flow (gjennomblødning) over et trykkområde flow trykk Karsystemets
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
DetaljerMedfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Interessekonflikter Finansiell: Jeg har ingen penger Konsulentvirksomhet: Ingen spør meg om
DetaljerKroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerGuri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin
Institutt for global helse og samfunnsmedisin Urinlekkasje og genital descens Guri Rørtveit Professor dr. med. Spesialist i allmennmedisin Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i
DetaljerLitteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne
Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne Stud.med. Vian Jasmin Hamam Veileder: Thomas Gero von Lueder, overlege PhD, hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Innholdsfortegnelse
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerSystemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli. Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd.
Systemisk trombolytisk behandling ved massiv og submassiv akutt lungeemboli Jakob Dalgaard Seksjonsoverlege dr. med. Medisinsk avd. Drammen sykehus Bakgrunn Akutt LE er en potensielt livstruende tilstand
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerSentrale årsaker til myokard-iskemi
Ischemidiagnostikk og viabilitet Indikasjoner og metoder Espen Holte Trondheim 15.10.18 1 Sentrale årsaker til myokard-iskemi Oksygen-behovet > oksygen-tilførsel Obstruktiv kransåresykdom (makrovaskulære
DetaljerLVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet
LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerStrukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital
Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Hovedbudskap Ekkofunn må relateres til kliniske opplysninger, belastningstester og seriemålinger
DetaljerSirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår
Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerEkkokardiografi i vaktsammenheng
Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig
DetaljerBedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati
Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati Thomas Helle-Valle, lege & Ph.D Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Oslo, 18.11.15 Ekko og hjertesvikt Anatomi Funksjon Bevegelse Fortykkelse
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerBEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum
BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ Førsteamanuensis Mariann Fossum DISPOSISJON Bakgrunn Kunnskapsstøtte Forskning Resultater fra egen forskning Oppsummering 2 ELEKTRONISKE BESLUTNINGSSTØTTESYSTEMER
DetaljerWOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD
WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN 20.01.15 LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD TILSTANDEN DEFINERES SOM TILSTEDEVÆRELSEN AV EN EKSTRA, UNORMAL ELEKTRISK VEI I
Detaljer