Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe"

Transkript

1 Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe

2 Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest

3 Degenerativ Myxomatøs degenerasjon Primær Sekundær Fibroelastisk degenerasjon Forkalkingar Funksjonell Iskjemisk kardiomyopati Akutt - Kronisk Dilatert kardiomyopati Rheumatisk Endokarditt Årsaker

4 Epidemiologi Prolaps 1-2,5% av befolkinga Ca 10% vil få behov for klaffekirurgi Som gruppe nær normal levealder Subgruppe med stor insuffisiens rel. dårleg prognose uoperert Ischemisk Hyppig funn etter infarkt I ein studie 50% Mild hos 38% Moderat til stor hos 12%

5 Myxomatøs degenerason (Barlows disease floppy valve syndrom) Ofte unge pasientar Kan affisere aorta- og tricuspidalklaffar Sekundært ved Marfan, Ehlers-Danlos, polycystiske nyrer, osteogenesis imperfecta og pseudoxantoma elasticum Histologi lik ved alle typar desorganisering og fragmentering av collagen og elastiske fiber infiltrasjon av mucopolysakkarider Annulus kan vere involvert Klaffesegla er fokalt fortjukka, chordae gjerne forlenga. Maks. tjukkelse på over 5 mm er assosiert med forverra prognose. Ekkokardiografisk framstår segla som fleskete og med overflødig vev som bollonerer inn i venstre atrium.

6 Fibroelastisk degenerasjon Ofte vaksne eldre pasientar Klaffane ser ekkokardiografisk normale ut bortsett frå ulike gradar av prolaps Forlenga chordae Chordaruptur i opp til 50% av opererte

7 Seglmorfologi Normal Billowing Prolaps Prolaps/flail

8 Funksjonell mitralinsuffisiens Tjoring av mitralklaffen med chordae Telthøgd Måketeiknet Strut chorda

9 Infarktlokalisasjon Nedre vegg Lokal remodellering kan endre posisjon av papillemusklar og gje lekkasje Framre vegg Må vanlegvis følgast av global remodellering for å gje tilsvarande effekt. Difor oftare mitralinsuff. Ved nedreveggsinfarkt

10 Tjoring av eit segl

11 Ujamn tjoring av begge segl

12 Analyse av mitralklaffen Bør prøve å gjere ein god analyse av mitralklaffen tidleg i oppfølgingsfasen: Funksjonell analyse Segmental analyse Risiko for SAM Etiologi

13 Funksjonell analyse Type I: Normale klafferørsler Dilatasjon (typisk: Kardiomyopati) Perforasjon Type II: Prolaps Forlenga/ruptur av chordae (rheumatisk sjukd. o.a.) Ruptur av papillemuskel (ischemisk) Fibroelastisk degenerasjon (eldre pas., slanke klaffer) Barlow s disease (unge pas., rikelig klaffevev)

14 Funksjonell analyse Type III: Restriktive røsler Type III A: Diastolisk restriksjon Rheumatisk affeksjon Type III B: Systolisk restriksjon Ischemisk sjukdom Rheumatisk affeksjon Klassifisert som type III A dersom både systolisk og diastolisk restriksjon.

15 Segmental analyse

16 Ronning06.avi

17 Dilatasjon av annulus

18 Problemet kvantitering Semikvantitative metodar Jet-storleik Bredde på vena kontrakta Intensitet av CW-signal Lungeveneflow Hastighet i framoverflow samanlikna med andre klaffar Kvantitative metodar Regurgitasjonsvolum (LVOT SV Mitral SV) PISA

19 Kvantitering, jet-areal

20 Kvantitering, signalintensitet

21

22 Mitralinsuffisiens og V-bølge

23 Mitralinsufficiens og V-bølge

24

25 Lekkajseflow (Rf): 2 pi r 2 x Va EOA: Rf / Rv Va = Aliasing vel. Rv = Regurgitant vel.

26 Gradering med kvantitative metodar (Mayo) MI gr. I MI gr. II MI gr. III MI gr. IV Reg. volum (ml) < >60 Eff. reg. areal (cm 2 ) <0,2 0,2-0,29 0,3-0,39 >0,4

27 Systolisk lungearterietrykk

28 Indikasjon for kirurgi - prolaps Stor insuffisiens og ein eller fleire av følgande: Symptom Endesystolisk dimensjon > 45 mm EF < 60% Systolisk lungearterietrykk > 50 mmhg. Residiverande atrieflimmer Kva med stor insuffisiens, reparabel klaff, ve. ventrikkel og lungearterietrykk som ikkje tilfredstiller kriteriene ovanfor Ingen atireflimmer?

29 Indikasjon for kirurgi iskjemisk MI Vanskeleg å bruke kriterier som for prolaps pga iskjemisk skade av ventrikkel Indirekte evidens for plastikk eller ventil ved grad 3 og 4 lekkasjar Uklar indikasjon ved grad 2 lekkasjar Ingen indikasjon ved grad 1 lekkasje

30 Akutt mitralinsuffisiens Ruptur av chordae tendinae Papillemuskel-ruptur Partiell Total Endokarditt Ventilsvikt

31 Akutt mitralinsuffisiens Ve. atrium lite kompliant Betydelig trykkauke i atriet ved stor lekkasje Lungestuvning Auka fyllingstrykk Auka O2 forbruk og redusert koronar perfusjon Hyperdynamisk ventrikkel pga stort lekkasjevolum Låg afterload

32 Akutt mitralinsuffisiens

33 Papillemuskelruptur

34 Akutt mitralinsuff. - hemodynamikk

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis

Detaljer

Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005 Vi veit

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt

Detaljer

HJERTEFORUM NR ; VOL

HJERTEFORUM NR ; VOL Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe, St. Olavs Hospital I 1957 presenterte Lillehei den første rapporten på kirurgisk behandling av mitralinsuffisiens ved hjelp av annulopastikk. I 1960 beskreiv McGoon ved

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå 24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Auskultasjon ved klaffefeil

Auskultasjon ved klaffefeil Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar.

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar. Hjarteklaffesjukdom Dei 4 hjarteklaffane kan alle ha stenose, insuffisiens (lekasje) eller kombinasjonar av stenose og lekasje. Ein skil mellom medfødde klaffefeil og erverva klaffefeil. Her blir det i

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff

Detaljer

Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter

Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Ekkokardiografi i vaktsammenheng

Ekkokardiografi i vaktsammenheng Ekkokardiografi i vaktsammenheng Henrik Schirmer Department of Clinical Medicine Faculty of Health Sciences Department of Cardiology, Univ. Hospital of Northern Norway Du tilkalles på vakt til dårlig

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,

Detaljer

Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen

Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen Den Fontanopererte pasient - Helt ubegripelig eller hvordan angripe? Henrik Brun OUS-Barnehjerteseksjonen Fontan-spørrerunde 1 Har du noen gang ekkokardiografert en Fontanpasient? 1. Har aldri skjedd 2.

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

TTE: Integrert bruk av alle teknikker Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre

Detaljer

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

HT NYHA I II synkope

HT NYHA I II synkope SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt

Detaljer

Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne

Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne Litteratur- og registerstudie Mitralprolaps hos voksne Stud.med. Vian Jasmin Hamam Veileder: Thomas Gero von Lueder, overlege PhD, hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati

Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati Thomas Helle-Valle, lege & Ph.D Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Oslo, 18.11.15 Ekko og hjertesvikt Anatomi Funksjon Bevegelse Fortykkelse

Detaljer

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Hemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Isolert kraftsvikt ved lumbale prolaps: Indikasjon for operasjon?

Isolert kraftsvikt ved lumbale prolaps: Indikasjon for operasjon? Isolert kraftsvikt ved lumbale prolaps: Indikasjon for operasjon? Elisabeth Rettedal Overlege Ryggseksjonen Ortopedisk Avdeling Stavanger Universitetssjukehus Disposisjon Bakgrunn Forekomst Undersøkelse

Detaljer

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV Fasit til EKG I Nr 1. Akutt forveggsinfarkt Akutt forveggsinfarkt med ST-segment elevasjon i avleiing I, avl, og V 2 -V 6. Resiprok STsenkning i II, III og avf.

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Transøsofagus ekkokardiografi

Transøsofagus ekkokardiografi Transøsofags ekkokardiografi Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs,ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 TEE, disposisjon Teknisk grnnlag Indikasjoner/problemstillinger Skopiteknikk

Detaljer

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE

Metoder. Røntgen Ultralyd. CTA MRA Angiografi TEE Thorakal Aorta Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA MRA Angiografi Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Metoder Røntgen Metoder Røntgen Metoder Røntgen Ultralyd TEE CTA Angiografi MRA Transthorakal

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi

Detaljer

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK

HEMODYNAMIKK -MER ENN SYSTOLISK OG DIASTOLISK BLODTRYKK 1 2 Nasjonal paramedic utdanning kull 2-2004 2006 Innhold Totalt 21 sider/ 4698 ord. Dato 24.03. 2009 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Avgrensning 3 1. Sirkulasjons og trykklære 5 1.1 Newtons bevegelseslover

Detaljer

i Aten desember 2012

i Aten desember 2012 EUROECHO & other Imaging Modalities i Aten 5.-8. desember 2012 Årets kongress i regi av European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI) ble arrangert i Aten. Tross de store problemene arrangørlandet

Detaljer

KURS I EKKOKARDIOGRAFI

KURS I EKKOKARDIOGRAFI KURS I EKKOKARDIOGRAFI kurs nr. O-24197 torsdag 4. mars 2009 Medfødte hjertefeil AXIOM 1 The child is not a little man AXIOM 2 The neonate is not a little child SPESIELLE FORHOLD VED PEDIATRISK KARDIOLOGISK

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Vurdering av venstre ventrikkel systolisk funksjon

Vurdering av venstre ventrikkel systolisk funksjon Vurdering av venstre ventrikkel systolisk funksjon Hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati Siri Malm Overlege dr. med. Medisinsk avd., UNN Harstad Vurdering av systolisk funksjon Kontraktilitet?

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish? Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim En ICD gjør ikke noe annet enn å forebygge plutselig død! Den gjør ikke noe med funkjsonsnivået.

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

og funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt

og funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt Høyre ventrikkels struktur og funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt Tone Nerdrum, Hjertemedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus Høyre ventrikkels struktur

Detaljer

Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon

Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon Moderne mitralplastikk - behandlingsmuligheter, kirurgiske teknikker og indikasjon Kjell Arne Rein, Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Kirurgisk behandling av mitralinsuffisiens

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Hjertesvikt-en kasuistikk

Hjertesvikt-en kasuistikk Hjertesvikt-en kasuistikk Mann f-33 Tidligere sykdommer: Hypertensjon Migrene medikamenter: Selozok Hendelse som forårsaket svikt Juni 2004 Kl 1330 under skogsarbeid akutte brystsmerter med stråling til

Detaljer

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS

Ultralyd i gynekologi og obstetrikk. for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Ultralyd i gynekologi og obstetrikk for almennlegar! Ragnar Kvie Sande Seksjonsoverlege PhD KK SUS Obstetrikk Dersom det er indikasjon for ultralydundersøking av ei gravid kvinne etter 12 veker, er det

Detaljer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer 1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953 HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING Haugesund Sjukehus 1953 Definisjon av hjertesvikt 1. Symptomer på hjertesvikt i hvile eller aktivitet 2. Objektive funn av kardial dysfunksjon(systolisk eller diastolisk)

Detaljer

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer

Symposiet arrangeres hvert annet år i regi

Symposiet arrangeres hvert annet år i regi 6th Advanced Symposium on Congenital Heart Disease in the Adult 117 26. - 27. September 2008, Thessaloniki, Hellas Helge Skulstad og Mette-Elise Estensen, Rikshospitalet Symposiet arrangeres hvert annet

Detaljer

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab. BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Hva er Marfan syndrom?

Hva er Marfan syndrom? Hva er Marfan syndrom? Marfan syndrom påvirker hovedsaklig bindevevet. Bindevevet er limet som holder kroppen vår oppe og sammen. Det finnes i hele kroppen og står for alt som fungerer som stativ, stillas,

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT

ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT ANESTESI TIL DEN SITTENDE PASIENT EIVIND HUSTAD VINJEVOLL ALNSF fagkongress 5.september 2015 Ålesund HEMODYNAMIKK KASUISTIKK KASUISTIKK Mann, 50 år. Tidligere frisk. Preoperativt BT 110/75 (MAP 87) Planlagt

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Hva er årsaken til venøse sår?

Hva er årsaken til venøse sår? Hovedårsaker til bensår - lokalisering Hva er årsaken til venøse sår? 25% 75% Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker 3 % 70 % Arteriell 48 %

Detaljer

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering

Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Hemodynamikkk ved hjertesvikt - invasiv og non-invasiv monitorering Geir Øystein Andersen Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning Oslo universitetssykehus Ullevål Hemodynamikk Pasienter med ulik grad av

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hva er intensivmedisin? «når det foreligger

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

Hva er årsaken til venøse sår?

Hva er årsaken til venøse sår? Hva er årsaken til venøse sår? Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Hovedårsaker til bensår - lokalisering 25% 75% Venøs 3 % 70 % Arteriell

Detaljer

SFINKTERSKADER VED VAGINAL

SFINKTERSKADER VED VAGINAL SFINKTERSKADER VED VAGINAL FORLØSNING UNN 2003 og 2008 5.årsoppgave i stadium IV, profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Student: Ingrid Takle, MK-06 Veileder: Pål Øian, Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE [Version 8.1, 01/2017] VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Vetmedin vet. 1,25 mg tyggetabletter til hund. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En tablett inneholder: Virkestoff:

Detaljer

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12.

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12. 28.12.13 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk

Detaljer

Hjerte-MR ved hjertesvikt

Hjerte-MR ved hjertesvikt Hjerte-MR ved hjertesvikt Brage H. Amundsen Lege/phd, post. doc Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU & Klinikk for hjertemedisin, St.Olavs Hospital, Trondheim Universitetssykehus & Klinikk for

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Pimobendan Boehringer Ingelheim Vetmedica 1, 25 mg tyggetabletter til hund. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Virkestoff:

Detaljer

Diastolisk hjertesvikt

Diastolisk hjertesvikt Ekkokardiografi - det moderne stetoskop. Symposium for Halfdan Ihlen 2009 Diastolisk hjertesvikt Otto Smiseth, Hjerte- og Lungeklinikken, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus Definisjon og epidemiologi

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Koronarsirkulasjonen

Koronarsirkulasjonen 1 Koronarsirkulasjonen Av Harald Vik-Mo, NTNU / Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim Koronarsirkulasjonen har blodårer som fører oksygenrikt blod til hjarta (koronararterier) og som fjerner

Detaljer

Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk

Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk Trondheim 11. oktober 2016 Mekaniske komplikasjoner etter hjerteinfarkt & Behandlingsstrategier ved kardiogent sjokk Lars Aaberge Kardiologisk avd - Rikshospitalet Mortalitet: 80-90% 45-70% Tiltak som

Detaljer

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår

Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Sirkulasjonsundersøkelser Det kompresjonstrengende sår Brit Morken Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Leggsår Ca 70 % venøs årsak 30-50% posttrombotisk

Detaljer