Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
|
|
- Claus Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus
2 Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva skyldes det Hvordan diagnostiseres AS Hva bestemmer prognosen ved AS Kjenne oppfølging og behandling av AS
3 Årsaker til aortaklaffesykdom
4
5 Aortastenose epidemiologi AS vanligste årsak til klaffekirurgi i Europa og USA Sykdomsspekter fra aortasklerose (21-26% hos voksne > 65år) til alvorlig AS (2-7%) (Lindroos M. JACC 1993, Stewart BF. JACC 1997) I autopsimateriale er > 50% av isolert AS forårsaket av medfødt bikuspid klaff (Roberts WC. Circ 2005)
6 Patogenese for degenerativ aortastenose Otto C. NEJM 2008
7 Subklinisk progresjon av AS Otto C. NEJM 2008
8 Diagnostikk Klinisk undersøkelse Systolisk ejeksjonspreget bilyd over basis cordis Utstråling til karotider/apex A2 svekket/opphørt hos eldre med alvorlig AS Har pasienten symptomer? Dyspne Brystsmerter Anstrengelsesrelatert synkope Henvises til ekkokardiografi
9 Diagnostikk hos hjertespesialist Vurdere alvorlighetsgrad, om det foreligger annen hjertesykdom og pasientens totale helsetilstand Undersøkelsesmetoder EKG Ekkokardiografi - hovedverktøy Ved alvorlig AS preoperativ vurdering: Koronar angiografi Rtg toraks Kjevekirurg Spirometri Evt. Doppler halskar
10 Ekkokardiografi Påvise om bilyden skyldes aortastenose Graderer aortastenosen Måle transvalvulær blodstrømshastighet Beregne trykkforskjell (gradient) over klaffen Beregne aortaklaffeareal (AVA) Vurderer venstre ventrikkels funksjon Påvise eventuell annen hjertesykdom Koronarsykdom Mitralinsuffisiens
11 Ekkokardiografi er hovedmetode for gradering av AS og oppfølging V 1 A 1 A V Beregner aortaklaffens åpningsareal med Kontinuitetslikningen A*v = A 1 *v 1
12 Vurdering av alvorlighetsgrad av AS med ekko Mild AS Moderat AS Alvorlig AS Blodstrømshastighet (m/s) >4.0 Middelgradient (mmhg) < >40 Aortaklaffeareal (cm 2 ) > <1.0 Aortaklaffeareal indeks (cm 2 /m 2 ) > <0.60 Baumgartner H. EAE/ASE recommendations EHJ 2009
13 Ved asymptomatisk aortastenose bestemmer alvorlighetsgraden prognose og oppfølging CM Otto, Circulation 1997
14 Progresjon av AS Progresjon hos asymptomatiske pasienter AVA reduseres 0,12 cm 2 /år Middelgradient øker 7 mmhg/år Maks blodstrømshastighet øker 0,32 m/s/år Raskere progresjon ved DM, nyresvikt, hyperkolesterolemi, koronarsykdom, gamle, VV dysfunksjon CM Otto, Circulation 1997
15 Symptomer Kommer sent i forløpet Tre kardinalsymptomer Angina pectoris Hos 2/3, hvorav 50 % har koronarsykdom Gj.snittlig 5 års overlevelse etter debut Syncope Anstrengelsesrelatert, evt. sekundær til arytmi Gj.snittlig 3 års overlevelse etter debut Hjertesvikt Gj.snittlig 1 ½ - 2 års overlevelse etter debut
16 Prognose ved aortaklaffestenose E. Braunwald, Circulation 1968
17 Behandling av alvorlig AS Hjertekirurgisk Mekanisk hjerteventil Biologisk hjerteventil Transkutan aortaventil implantasjon (TAVI) Biologisk hjerteventil som settes inn med kateterbasert system via arteriesystemet eller gjennom apeks
18 Kontroll av pasienter med AS Suspekt bilyd - henvises kardiolog for ekko Alvorlig AS med symptomer eller red. systolisk funksjon i venstre ventrikkel henvises hjertekirurgisk senter Asymptomatisk alvorlig AS kontroll hvert ½ år Moderat AS årlig kontroll Mild AS kontroll hvert 2. år 60-80% har behandlingstrengende HT 2 ganger øket mortalitet Øket forekomst av koronarsykdom Mer venstre ventrikkel hypertrofi
19 Indikasjon for operativ behandling av AS Aortaklaffeareal < 0,6 cm 2 /m 2 bsa Og symptomer Eller økende VV dysfunksjon Moderat AS hos pas. som skal opereres for koronarsykdom eller annen hjertesykdom Pasienter med høy operasjonsrisiko får tilbud om TAVI
20 Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva skyldes det Degenerasjon, bikuspid klaff, giktfeber Hvordan diagnostiseres AS Systolisk ejeksjonspreget bilyd basis cordis utstrålende til halskar Ekkokardiografi Hva bestemmer prognosen ved AS Symptomer og alvorlighetsgrad av stenosen Kjenne oppfølging av pasienter med AS Regelmessig kontroll hos hjertespesialist Når er det indikasjon for klaffeskifte Alvorlig AS med symptomer eller nedsatt EF
Ergometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerAortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerHemodynamikk. Stein Samstad. Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Hemodynamikk Stein Samstad Avdeling for hjertemedisin Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Gustava Apelfjær, 78 år Brystsmerter Nitroglycerin Syncope Systolisk bilyd Venstre ventrikkel hypertrofi
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerPrioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerHypertensiv hjertesykdom
Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse
DetaljerInnehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland
Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland Universitetssjukhus, Bergen, Norge Oppfölgningsstrategier
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerOppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi
Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi Reidar Bjørnerheim, Ekkosenteret, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Utredning og behandling av klaffefeil
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerDet akutte hjertet på legevakten
Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no
DetaljerHjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand
Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
DetaljerZiaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011
Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.
DetaljerVenstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB
Venstre ventrikkelhypertrofi LVH Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB Oversikt Hvordan måle og beregne LV masse Hvordan diagnostisere LVH Typer LVH/ Venstre
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerDiagnose av klaffefeil på primærlegenivå
24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerFunksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB
Funksjonstesting ved hjertesykdom Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB Læringsmål Funksjonstest Når Hvilken test Hva Arbeids-EKG Protokoll Tolkning www.hjerte.no:
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerMålt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken
Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hva er intensivmedisin? «når det foreligger
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016
6.9.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106 2018/EØS/60/34 av 7. juli 2016 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerBasiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud
Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerStandardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerHvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
DetaljerDE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER
DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerKontinuasjonseksamen i medisin 21. februar 2007 (høstsemesteret 2006) - 5. semester - kull H04 Eksamenstid 0900-1400. 4 sider i alt.
Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Kontinuasjonseksamen i medisin 21. februar 2007 (høstsemesteret 2006) - 5. semester - kull H04 Eksamenstid 0900-1400. 4 sider i alt. Hjerte og kar En 86 år
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerHjertekirurgi Norge 2014
Hjertekirurgi Norge 214 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister hjemlet i «Hjerte- Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerSTABIL ANGINA PECTORIS SAP
STABIL ANGINA PECTORIS SAP Eva Ringdal Pedersen PhD / lege i spesialisering Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 19.04.16 Tema Etiologi Diagnostikk Behandling Prognose Risikovurdering Oppsummering
DetaljerHilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud
Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering 26.09.2012 v/assistentlege Ellen Julsrud Disposisjon Normal anatomi/fysiologi Klaffesykdom, hjertesvikt Koronarsykdom Aterosklerose Symptomer Årsaker/risikofaktorer
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerArteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt
Arteriosklerose og nyretransplantasjon 1 Terminal nyresvikt Kronisk nyresvikt er assosiert med: øket kardiovaskulær morbiditet og mortalitet mange i ASA gruppe 3 eller 4. Dette stiller spesielle krav til
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
DetaljerHjertekirurgi Norge 2016
Hjertekirurgi Norge 216 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening Bakgrunn (NHKiR) er et nasjonalt kvalitetsregister med hjemmel i «Hjerte-Kar forskriften» og finansiert av Helse og Omsorgsdept. via Helse
DetaljerMedfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger
Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger Interessekonflikter Finansiell: Jeg har ingen penger Konsulentvirksomhet: Ingen spør meg om
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerDiagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014
Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerFørerkortforskriftene
Førerkortforskriftene Nye regler Førerkort veileder til helsekrav (gjeldende fra 1. oktober 2016) Hjerte- og karsykdommer ( 25-29 helsekrav til førerkort) https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen/seksjon?tittel=hjerte-ogkarsykdommer-10664
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
Detaljerkardiovaskulær sykdom og død
978 HT millioner er den viktigste WHO anslår at det årlig dør 7.5 millioner mennesker modifiserbare mennesker i verden grunnet har risikofaktoren HT HT (28% (13.5%) - 2008) for kardiovaskulær sykdom og
DetaljerICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd
DetaljerPOSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til
DetaljerSTABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK
STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK Bjørn Arild Halvorsen, hjerteseksjonen, Sykehuset Østfold, 2013 Escardio.org Tverrsnittsareal Tonus 3 typer koronar arterier Funksjonell anatomi Mekanismer
DetaljerCFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)
CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS) Diagnostisering, behandling og videre forløp Prosedyre ved Barne- og Ungdomsklinikken, SUS, Høsten 2016 Dr. Inger K. L. Vestergaard DIAGNOSER
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerLast ned Kardiologi. Last ned. ISBN: Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Kardiologi Last ned ISBN: 9788205484580 Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse: 28.53 Mb Fagområdet kardiologi (hjertesykdommer) har de senere år gjennomgått store endringer både når det gjelder
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerLast ned Kardiologi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kardiologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kardiologi Last ned ISBN: 9788205484580 Antall sider: 399 Format: PDF Filstørrelse:35.16 Mb Fagområdet kardiologi (hjertesykdommer) har de senere år gjennomgått store endringer både når det gjelder
DetaljerHypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15
Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt
DetaljerDiagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller
Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
Detaljer