Hellerup Skole i Gentofte kommune i Danmark Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Transkript

1 Hellerup Skole i Gentofte kommune i Danmark Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk På jakt etter samspillet mellom virksomhet og fysisk utforming Hvordan bidrar den fysiske utformingen til å støtte opp under skolens mål og intensjoner? Mål skal oversettes til fysisk utforming. Dette gjelder alle nivå, fra overordnet konsept og organisering til romutforming og møblering. Den nye Hellerup Skole, som ligger utenfor København, har fått en svært åpen skolebygning. Planløsningen er utradisjonell, og den reflekterer ønsket om en friere organisering av barnegruppene sett i forhold til den tradisjonelle klassestrukturen. Skoleanlegget, fordi det er så utradisjonelt, kan brukes som et eksempel for å tydeliggjøre veivalg ved fysiske utforming av skoler. NØKKELINFORMASJON Skolebygget ble tatt i bruk i august Skolen er planlagt for tre paralleller, fra «børnehaveklasse» til niende klasse, til sammen 750 elever. Arealet er på 9,12 m 2 pr. elev. Fritidsordningen bruker de samme lokalene som skolen. Skoletomta er på m 2, og derfor var det nødvendig å bygge i høyden. Skolebygget har tre etasjer og deler av takflaten brukes som uteplass. Arkitekt: Arkitema KS (tidligere Arkitektgruppen Aarhus) PLANLEGGINGSPROSESSEN Om planleggingen skriver skoleinspektør Anker Mikkelsen: «Det stod os hurtigt klart, at det vi skulle lave var intet mindre end et paradigmeskift ikke blot i dansk skolebyggeri, men også i skolens pædagogiske indhold og struktur.» En konseptkonkurranse ble utskrevet i januar Konkurransedeltakerne skulle utvikle en samarbeidsform som integrerer brukere og et overordnet arkitektonisk konsept basert på de pedagogiske visjonene som allerede var definert av aktører i SKUB. SKUB er kommunens skoleutviklings- og utbygningsprosjekt. Byggeprogrammet ble senere utviklet i tett samarbeid mellom rådgivergruppen og aktørene i SKUB samt de mange brukergruppene. Brukermedvirkning «Interessen for den nye skole har været meget stor helt fra starten», forteller skoleinspektør Anker Foto: David Trood Mikkelsen i artikkelen Fremtidens skole: Bygget på visjoner. «Vi gik meget tidligt ud og indbød de kommende brugere til at være med til at definere, hvilken skole de kunne tænke sig. Sammen har vi tilrettet skitser, diskuteret pædagogiske idealer og tænkt os frem til, hvilke rum der skal til, for at den undersøgende pædagogik, vi vil køre, kan fungere bedst.» Og konklusjonen ble ønsket om et fleksibelt 1

2 bygg med god visuell kontakt mellom ulike deler av bygget, og store, åpne, multifunksjonelle rom med skillevegger som kan flyttes etter behov. Ny pedagogikk Når skolen skulle utformes, ønsket man å ta utgangspunkt i at det enkelte menneske er unikt og utvikler seg best når utgangspunktet er den enkeltes særlige kompetanser. Skoleinspektør Anker Mikkelsen skriver i artikkelen Et nyt og anderledes skoleprojekt: «Klasseværelse, tavle, kateder, taskebøger, skoleskema, ringeklokke, lektier, lærerværelse På Hellerup skole er vi i gang med at indskrive disse symboler i skolehistorien. Hjembaser, logbøger, IKT, fleksibel mødetid, kulinarium, univers, tagterasser, tutorbiks o.m.a. vil blive det skolebillede, de om 10 år tager med sig ud i verden.» MANGE INSPIRASJONSKILDER Skolens pedagogikk bygger på stikkordene prosjektarbeid, selvstendighet og samarbeid. «Vi har skelet til især fire pædagogiske retninger og lånt det bedste fra dem og så selv føjet lidt til», forteller skoleinspektør Anker Mikkelsen i artikkelen Fremtidens skole: Bygget på visjoner. «Det er tankerne fra Reggio Emilia om barnets 100 sprog, det er Dunn & Dunns teorier om Learning Styles og de fire arketyper af børn, det er Gardners om de mange intelligenser og kompetencer, og så er det det nye svenske Takterrasse over Forum Tutorbiks Åpent ned Åpent ned Tutorbiks Tutorbiks Plan av 3. etasje 2

3 skolekoncept Skola Tilsammen danner disse teorier det kludetæppe, vi har bygget vores nye skole på. Og skulle der dukke en femte teori op, som vi også synes om, tager vi gerne den ind under vores paraply hvis den vel at mærke kan integreres med de andre.» Byggeprogram Byggeprogrammet for Hellerup distrikt er bygd opp som en triologi. «Politik & Visioner» er et konsentrat av hele byggeprogrammet, mens «Fremtidens skole» og «Fremtidens undervisning» setter fokus på henholdsvis teknikk & forutsetninger og pedagogikk & læring. Byggeprogrammet kan lastes ned fra SKUBprojektets hjemmeside. PLANLØSNINGEN Det store trappeområdet i midten av bygget er kalt Colosseum og er skolens «hjerte». I tillegg til å være en kommunikasjonsåre er den en møteplass der det foregår mange forskjellige aktiviteter som gruppearbeid, presentasjoner og undervisning for større forsamlinger. Sentraltrappen fra andre til tredje etasje er delvis overdekket. Ved hjelp av gardiner dannes et mindre teaterrom. Her blir det vist film, og her gjør elevene sine egne presentasjoner ved hjelp av multimedier. Et mål har vært å minimere fysiske og psykiske avstander ved hjelp av enkle og oversiktlige kommunikasjonsveier. Hoveradkomst I inngangshallen ligger «base camp». Her skifter man over til innesko. Her kan man bli veiledet i forhold til sitt ærende. Det er også her Gentofte Fritidsordning har sitt administrasjonsområde. Fellesrom Lengre inn i bygningen, på bakkeplanet, ligger «Caféen», stedet der man møtes, både lærere og elever. Skolen har ikke et eget, stort rom bare for personalet. I umiddelbar nærhet ligger «Kulinarium» der undervisningen i heimkunnskap finner sted. Ved siden av kafeen ligger «Kulturium» med plass og fasiliteter til kreativ utfoldelse, både på det praktiske og musiske området. På bakkeplanet ligger også «Forum» et sted for Fasade mot vest Foto: David Trood Collosseum fysisk utfoldelse og større arrangementer. På andre etasje ligger «Univers», som er et sted for opplysning og arbeid, både for barn og voksne, med bøker og utstyr for IKT. Her blir det nyeste av utstyr stilt til rådighet for elevene, også om ettermiddagen. På tredje etasje ligger «Naturium» som rommer naturfagene fysikk, kjemi og biologi, tekniske fag samt skolens maritime senter. Utenfor «Naturium» er det en takterrasse med planter og værstasjon. Maritimt senter tegner sammen med skolens maritime plassering skolens miljøprofil. Skolen gir her elevene innsikt i Danmarks tilknytning til havet. Et mål, på sikt, er å gi elevene ferdigheter i å ferdes på havet. r Skolen har ni «hjemmeområder» som består av barnas basearealer og lærernes kontorarbeidsplasser. Seks av hjemmeområdene rommer 75 elever hver. De øvrige tre rommer 100 elever hver. ne varierer fra ca. 330 m 2 til ca. 400 m 2. Innredningen varierer etter elevenes alder og den enkelte klasse kan i høy grad selv prege «sitt» område. Elevene er inndelt i klasser, som et organiseringsprinsipp, men mye av opplæringen foregår i mindre 3

4 og større grupper på tvers av klasseinndelingen. ne består av små og store romsoner, som ved hjelp av skap, reoler og skjermvegger kan underdeles. nes fleksible oppdeling gjør dem anvendelige til både undervisning og fritidsaktiviteter, og de står da også i stor utstrekning til disposisjon for elevene etter skoletid. ALDERSBLANDING I hjemmeområdet er det barn fra flere årstrinn. Begrunnelsen er at det er store modenhetssprang i enhver klasse. I stedet for å samle eksempelvis alle andreklassinger sies det å være en stor fordel å kunne blande elever fra første, andre og tredje klasse i en gruppe der alle er omtrent på samme nivå i ulike fag og aktiviteter. Slik legger skolen opp til å realisere differensiert undervisning for hvert enkelt barn. HJEMMEOMRÅDETS FIRE SONER Hvert hjemmeområde inneholder fire hovedfunksjoner som kan brukes av hele klasser eller av større og mindre grupper. Treningssonen er plassert langs ytterveggen. Den er underdelt i tre områder ved hjelp av mobile skap, reoler og skillevegger. Her foregår klasse- og gruppeundervisning samt individuelt arbeid. Hjemmebasen er plassert mellom treningssonen og bygningens sentrum. I hvert hjemmeområde er det tre hjemmebaser, som er samlingspunktet for klassens sosiale aktiviteter. Møblementet er behagelig og egnet til aktiviteter som f.eks. lesing, framleggelser og diskusjoner. Fellesflaten er plassert lengst inne mod bygningens sentrum og er et sammenhengende areal som er underdelt med mobile lagringsmøbler. Her er rom for gruppearbeid og samvær i pauser. Det er blant annet her elevene møter kammerater fra andre hjemmeområder. Her har hver elev sitt eget låsbare skap. Det er ikke meningen at bøkene skal slepes med hjem hver dag. Miniauditoriet er plassert sentralt i hvert hjemmeområde. Det brukes til elevenes presentasjoner. Miniauditoriet er plassert i sammenheng med sittegruppene i fellesflaten og avgrenset av en bakgrunnsskjerm. Elevenes presentasjoner er vektlagt i skolens pedagogiske program. Presentasjonene foregår i miniauditoriet samt på sentraltrappen. Eksempel på hjemmeområde Lærernes kontorarbeidsplasser I tilknytning til hjemmeområdet ligger «tutorbiksen» som er et felles arbeidsrom for de 5 6 lærerne som er knyttet til en bestemt gruppe elever. De underviser forøvrig ikke andre elever. Denne plasseringen sikrer at den enkelte elev aldri har langt til en kjent voksen. «Tutorbiksen» er lærernes base, der møter, samtaler og en stor del av forberedelsene foregår. Hver av lærerne har sin egen «trolley», et skap på hjul, som trilles til undervisningsarealet og som parkeres under arbeidsbordet i «tutorbixen» når dagen er omme. Administrasjonens lokaler Skolens administrasjon er samlet i et stort felleskontor som har to tilstøtende samtalerom. Skoleinspektør Anker Mikkelsen sier at tanken bak denne løsningen er at «administration er en teamsag, hvor alle deles om opgaverne og det åbne rum sikrer maksimal vidensdeling». Skolegården Skolegården ligger på bygningens syd- og vestside. Her er bl.a. et «pukkellandskap» i livlige farger, et basseng med tredesteiner, en bane for sykler og månebiler, amfi med scene, sandkasser, svevebane, m.m. På taket av idrettshallen, «Forum», er det en takterrasse med utsikt over havnen og Øresund. Gentofte Fritidsordning Gentofte Fritidsordning er en integrert del av Hellerup 4

5 Skole. Barna tilbys fritidsaktiviteter fra «børnehaveklasse» til og med tredje årstrinn. Fritidsordningen og skolen er likeverdige samarbeidspartnere. ne er innredet med tanke på både skolen og fritidsordningen. Det legges stor vekt på samarbeidet mellom lærerne og de ansatte i fritidsordningen. REFERANSER Hellerup School by Arkitektgruppen Aarhus Brosjyre Hellerup skole den nye skole Hefte med fotografier av David Trood Arkitektur DK 2003/2. Tema: Folkeskoler Tidsskrift utgitt av Arkitektens Forlag. Gentofte kommunes hjemmeside SKUB-projektets hjemmeside Kommunens skoleutviklings- og utbygningsprosjekt, som går fra 1998 til Om Hellerup skole Artikkel: Fremtidens skole: Bygget på visioner Interview med skoleleder Anker Mikkelsen, Hellerup Skole Artikkel: Et nyt og anderledes skoleprojekt av Anker Mikkelsen, Skoleinspektør, MPM, Hellerup Skole PS Anker Mikkelsen er nå skoleinspektør på Hørsholm Skole, utenfor København. Tlf: E-post: ami@horsholm.dk Hellerup Skoles hjemmeside Designskabelon8/Rammeside.asp?Action Foto: Anker Mikkelsen 5

6 Hjemmebase «Caféen» Fellesflaten «Caféen» Sentraltrappen Fotos: Anker Mikkelsen 6