Trender i nye grunnskolebygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trender i nye grunnskolebygg"

Transkript

1 Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler». Denne ble publisert på nettsidene til rådgivingstjenesten for barnehageog skolebygg i april Noe av det Buvik beskriver er fortsatt gjeldende, mens utviklingen har gått videre på andre punkt. Denne artikkelen tar opp noen av de samme tema, men beskriver trenden slik den er i De tradisjonelle klasseromskolene utfordres av behovet for økt mangfold når det gjelder ulike læringsmiljøer og pedagogisk funksjonalitet. De siste tiårene har krav om fornying og endring gitt seg utslag i en langt større variasjon i utforming av skolebygg enn tidligere. Denne artikkelen beskriver hva er det som kjennetegner de «framtidsrettede» skoleanleggene og hvilke trender som er rådende innen planlegging og utforming av skoleanlegg. Et historisk tilbakeblikk viser at skolen i tidligere tider var preget av et relativt stabilt syn på læring og utforming av skolebygg. De progressive kreftene som preget samfunnsdebatten på 1970-tallet ble også startskuddet for en rekke skole- og utdanningsreformer her til lands. Både pedagogikk og arkitektonisk utforming ble utfordret. De åpne landskapsskolene skulle gi rom for variert pedagogisk virksomhet og økt elevaktivitet. Frem til slutten av det 20. århundre skulle likevel den tradisjonelle klasseromsskolen være dominerende trend innen skolebygg. Med L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) kom den såkalte 6-årsreformen som innebar at pliktig skolestart ble flyttet fra 7 til 6 år. Førskolepedagogikken ble trukket inn i skolen, bl.a. ved at lek skulle ha en sentral plass som pedagogisk metode de første skoleårene. Videre skulle samfunnets arbeidsprosesser gjenspeiles i skolen i form av tema- og prosjektarbeid som læringsmetodikk. Med innføringen av Kunnskapsløftet (K06) er det lite igjen av førskolepedagogikken og den prosjektbaserte undervisningen i skolen. Rom for lekbaserte aktiviteter er erstattet med fleksible læringsarealer som støtter varierte læringsformer alt fra første skoleår. Kunnskapsløftet stiller ingen krav til bestemt pedagogisk metodikk eller hvordan skolebyggene skal utformes, men det synes likevel klart at ulike føringer i læreplanverket, som vektlegging av tilpasset opplæring og elevaktivitet/elevinvolvering, i større eller mindre grad har påvirket det som kan sammenfattes som vår tids trender innenfor skolebygg. Utforming av generelle læringsarealer Når nye skolebygg planlegges i våre dager blir det gjerne snakket om å legge til rette for «fremtidens skole», og begrep som fleksibilitet, sambruk og åpenhet går ofte igjen i beskrivelsene. Eksempler på slike beskrivelser finner man blant annet i standardbeskrivelser for nye skolebygg i både Oslo kommune og Bergen kommune. Klasserommene er ikke på vei ut av skolebyggene, men de organiseres nå ofte annerledes enn i den tradisjonelle klasseromsskolen som hadde rekker av klasserom på hver side av lange korridorer. I dag er klasserommene, eller baserommene som de også kalles, ofte knyttet til hjemmeområdet for et helt trinn. I standardprogram for nye skolebygg i Oslo kommune, beskrives hjemmeområder på følgende måte:

2 «Hjemmeområdet er der eleven oppholder seg mest og har tilhørighet. Hjemmeområdet er en "skole i skolen" og består av et sett av rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner; grupperom, lærerarbeidsplasser, toaletter og med garderober tilknyttet. Hvert trinn kan ha sitt hjemmeområde, evt. sammen med årstrinnet over/under. (..) I hjemmeområdet skal det tilrettelegges for et mangfold av læringssituasjoner». (Utdrag fra Standardprogram for nye grunnskoler i Oslo kommune, vedtatt i Bystyret ). Hjemmeområdene skal dekke langt flere funksjoner enn det tradisjonelle klasserom kan dekke. Alle elevene har tilhørighet til en klasse eller basisgruppe, og de har sin faste arbeidsplass i hjemmeområdet. Arealet i hjemmeområdet er imidlertid delt inn i ulike rom som dekker ulike funksjoner. Et større rom kan gi mulighet for å samle flere elever til felles undervisning. Her kan det gjennomføres felles gjennomgang av lærestoff, informasjonsmøter, diskusjon og samtaler. Storrommet kan i tillegg fungere som klasserom for en av klassene/gruppene på trinnet. I hjemmeområdet er det også vanlig å finne mer tradisjonelle klasserom. Her kan det foregå mange ulike aktiviteter, men i hovedsak foregår der èn felles aktivitet om gangen. Gruppearbeid, elevsamtaler og lignende foregår gjerne i ulike grupperom med plass til fire til ti elever. Andre rom og funksjoner som gjerne knyttes til hjemmeområdene er f.eks. «læringstrapp» eller «mini-auditorium», kjøkkenkrok, grovverksted og ikt-krok. Hensiktsmessige lagringsmøbler prioriteres både for elever og lærere slik at lokalene kan holdes ryddige og pene og brukes av ulike grupper. En viktig egenskap ved et godt tilrettelagt hjemmeområde er at det skal gi rom for varierte aktiviteter og læringsformer, både for enkeltelever og grupper i ulike størrelser. Bildet; Hjemmeområde med foldevegg mellom to klasserom, grupperom midt i arealet og transparent glassvegg mellom undervisningsrom. Her har rommet vært i bruk til formingsaktiviteter. Moster skole, Bømlo (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

3 Elevgarderober og toaletter ligger i umiddelbar tilknytning til hjemmeområdene, og fra garderobene er det direkte tilgang til uteområdet. Elevtoalettene bygges i hovedsak med hele vegger og dører, dvs. at man går bort fra «spanskvegger» som er åpen i over- og underkant. Lærerarbeidsplassene organiseres gjerne trinnvis og i nærheten av trinnets hjemmeområde. Spesialrom Det legges i dag stor vekt på flerfunksjonalitet og gode kombinasjonsløsninger i forhold til spesialrom. Det er for eksempel ikke uvanlig at verkstedsrom tilpasset flere fagområdet etableres i stedet for egne spesialrom for hvert enkelt fag. Kantine i tilknytning til skolekjøkken, eller med musikkrom og scene er heller ikke uvanlig i nyere skoler. På en del 1-7 skoler er det også vanlig at skolekjøkken kantine musikkrom knyttes opp mot SFObase og aktiviteter i SFO. Bildet: Kantineområde ved Nordbygdo ungdomsskule, Stord kommune (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult) Sambruk Sambruk er et annet sentralt begrep som knyttes til dagens skolebygg. I hjemmeområdene legges det til rette for stor grad av sambruk og samarbeid mellom elever, klasser/basisgrupper og lærere. Det er ikke lenge siden det ble planlagt og etablert både kjøkkenkroker, datastasjoner, lekekroker på småtrinnet og samlingskroker i de fleste klasserom. Ved flere skoler erfarte man imidlertid at mange av de nye funksjonene ble lite brukt og at de stjal plass fra primæraktivitetene som skulle foregå i klasserommene. I dag ser vi mer en tendens til at man sikrer tilgang til utstyr og funksjoner gjennom sambruk i hjemmeområdene. Lokaler for SFO/AKS baseres i dag i langt større grad på sambruk enn tidligere. I forbindelse med 6- årsreformen i 1997 ble det bygget mange nye SFO-paviljonger i tilknytning til eksisterende

4 skolebygg. Man opplevde snart at det var lite hensiktsmessig med egne SFO-lokaler som ofte lå ubrukt hele skoledagen, for så å åpne noen få timer på ettermiddagen. I dag etableres oftest en mindre SFO-base i tilknytning til hjemmeområde for trinn. I SFObasene oppbevares materiell og utstyr som i hovedsak blir brukt av SFO. Utover dette arealet benytter SFO arealet i hjemmebasene for de laveste trinnene, samt skolens spesialrom. Elevene benytter de samme garderober og toaletter i skoletiden og på SFO. I undervisningstiden benyttes gjerne SFO-basen som støtteareal for undervisningen på trinn. På noen skoler blir det lagt opp til at kjøkken på SFO-basen dekker behovet for kjøkkentilgang på de laveste trinnene i skolen. Mange skolebygg er i bruk også etter at undervisningen er ferdig og SFO-barna har gått hjem. Lag og organisasjoner, musikkorps og kulturskole er eksempler på ulike aktører som nyter godt av tilgjengelige lokaler i skolene på ettermiddags- og kveldstid. På enkelte skoler legges det også til rette for at skolebygget kan brukes av nærmiljøet i forbindelse med både kurs, konferanser, konserter og forestillinger med dans og drama. Åpnere skoler Transparens, glassvegger og åpne løsninger er tidstypiske trekk i nye skoleanlegg. Trenden er at skolen åpner seg opp mot verden utenfor, og gir med et lite innblikk i aktivitetene som foregår inne i skolen. Glassvegger mellom verksteder og vestibyle eller mellom bibliotek og vestibyle er blitt ganske vanlig. Tanken bak er blant annet at det å se andre mennesker i aktivitet virker inspirerende i forhold til egen aktivitet. Åpenhet i skoleanlegg betyr ikke nødvendigvis helt åpne løsninger, og transparens omfatter mer enn gjennomsiktige glassvegger. I hjemmeområdene vektlegges gjerne transparente dører og vegger mellom rommene. Dette gjør at læreren kan ha oversikt over ulike elevaktiviteter som foregår i flere rom samtidig, det slipper inn mer lys i rommene og det gir en god følelse av åpenhet. Transparente vegger bidrar samtidig til å redusere eller hindre gjennomgangstrafikk og støy i undervisningsarealene. I enkelte rom kan det være ønskelig å begrense innsyn selv om man har behov for rikelig dagslys. Skyggefelt over hele eller deler av vindusfelt blir gjerne brukt for å begrense eller hindre innsyn. Bildet: Transparent løsning for skolebiblioteket ved Hatlane skole i Ålesund (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

5 Estetisk utforming. De estetiske omgivelsene i et skoleanlegg er viktig i forhold til hvilke følelser brukerne får for bygget og hvordan de opplever å være og virke i skolemiljøet. Gode estetiske kvaliteter i et skoleanlegg vil påvirke brukerne positivt i forhold til både helse, trivsel og læring. Naturlig lys og god akustikk høy prioritet. Videre blir også aktiv og bevisst bruk av farger, åpenhet og design vektlagt i forhold til skolebyggenes estetiske kvaliteter. Mange skoler blir utsmykket med ulike former for kunst, - både fra profesjonelle kunstnere og fra skolens egne elever. Utsmykningen her gjerne en funksjon utover det rent estetiske. Ofte kan man oppleve at et eller flere tema går igjen som en rød tråd gjennom skoleanlegget, og tema er oftest knyttet opp mot skolefaglige emner som f.eks. realfag, litteratur eller teknologi. På denne måten får den kunstneriske utsmykningen en funksjon utover det rent estetiske ved at den i tillegg bidrar til å inspirere og motivere brukerne av bygget i skolehverdagen. Bildet: Kunstnerisk installasjon i fellesarealet på Hokksund ungdomsskole (Foto: Harald Høgh, Norconsult) IKT i skolen Bruk av digitale verktøy og installasjoner gjør seg stadig mer gjeldende i skolen og i samfunnet ellers. Endringene innenfor den digitale verden skjer fort, og en løsning som på et gitt tidspunkt kan synes fremtidsrettet, viser seg fort å være gammeldags og lite hensiktsmessig. Det er f.eks. ikke mange år siden etablering av datarom med fast kabling til minst et klassesett med

6 stasjonære pcer var sett på som både fremtidsrettet og veien gå for de fleste skoler. I dag er det få eller ingen skoler som planlegges med datarom og løsninger basert på stasjonære pcer. I stedet satses det på trådløse pcer eller nettbrett som transporteres i dataskap mellom undervisningsrommene. Ønsket er at datautstyret må være mer tilgjengelig, slik at det kan brukes som verktøy i alle fag. Fremtidens skoleanlegg Tidlig på 2000-tallet var det mange som mente at de såkalte «baseskolene» var svaret på hvordan fremtidens skole skulle utformes. Et kjennetegn ved disse skolene var blant annet at det ble etablert store åpne felles læringsareal, mens de tradisjonelle klasserommene forsvant. Kritiske røster pekte blant annet på støyproblemer og manglende struktur for elever og lærere som noen av problemområdene knyttet til baseskolene. I dag synes det å være en tendens at klasserommene danner et viktig utgangspunkt for organisering og tilhørighet i skolehverdagen. Klasserommene har gjerne ulike størrelser og ligger i tilknytning til hjemmeområdet der flere støtte- og fellesfunksjoner for flere klasser eller et helt trinn er samlet. Åpenhet i skoleanleggene er fremdeles viktig, men støyproblemer og behov for egne klassebaser blir gjerne løst ved at det settes opp vegger med ulik grad av transparens. I utformingen av dagens skoleanlegg blir det i stor grad vektlagt at de fysiske omgivelsene skal spille på lag med gjeldende pedagogiske føringer. Samtidig er det et kjennetegn for vår tid at nye behov og endringer kommer fort i både skolen og samfunnet ellers. I byrådssak for behandling av skolebruksplan i Bergen kommune heter det bl.a. om skoleanleggene: «Skoleanlegget skal og være fleksibelt i den forstand at ulike arbeidsformer, nye reformer i skolen, endrede elevtall og nye former for sambruk ikke medfører behov for omfattende bygningsmessige endringer». (Byrådssak /10, 5. oktober 2010, Bergen kommune) For å oppnå et slikt mål må man tilstrebe fleksible løsninger, muligheter for bygningsmessige tilpasninger og elastisitet som sentrale egenskaper ved nye skolebygg.

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg

Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg nytt navn i 2015: Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø Trond Storaker 17. september 2015 20.10.2015 1 Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE Involvering av brukerne er viktig i den spennende fasen arbeidet med Kongsvinger nye ungdomsskole

Detaljer

Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg

Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg nytt navn i 2015: Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø Trond Storaker 28. oktober 2015 30.10.2015 1 Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

KOMITÉMØTE

KOMITÉMØTE KOMITÉMØTE 07.06.2017 1. Brandengen flerbrukshall - status 2. Brandengen skole nybygg, nærmiljøsenter og bruk av eksisterende skolebygg 3. Aronsløkka skole - nybygg og rehabilitering ILLUSTRASJONER BRANDENGEN

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole Ytteren Barneskole Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole INNHOLD 1. OPPSUMMERING 2. ORGANISASJON 3. BARNE-VS UNGDOMSSKOLER 4. AREALNORMER 5. UNGDOMSSKOLEN (eksisterende

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU * Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU 1 * Skoleanleggets arkitektur består både av skolebygget og skolegården. Skoleanleggets fysiske

Detaljer

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Endrete undervisnings- og arbeidsformer har medført en rekke nye tiltak ved utforming av

Detaljer

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF)

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF) Behovsutredning fra kommunalsjef for Utdanning Paviljong for Fjellbovegen barnehage, Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole. Dato: 14.12.2012 Mona

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune kvart av oppvekstområda har nok barneskular og ungdomsskule Skulane er nærmiljøanlegg Rom for sambruk av kommunale tenester skuleanlegga vert utforma som:

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG Visjon for ferdigstilt skolebygg " skal være en fleksibel skole som er tilrettelagt for samarbeid mellom skole, skolefritidsordning, barnehage, kultur og

Detaljer

BRYNE UNGDOMSSKULE Rehabilitering - ja takk!

BRYNE UNGDOMSSKULE Rehabilitering - ja takk! Rehabilitering -ja takk! 270 elever i ungdomsskolen 10 voksne spesialelever 50 voksne grunnskoleelever Demonstrasjonsskole 2002-2005 Skolen kan vise til kritisk refleksjon over egen praksis, sammenheng

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGING OG REHABILITERING AV SKOLER

PRINSIPPER FOR BYGGING OG REHABILITERING AV SKOLER PRINSIPPER FOR BYGGING OG REHABILITERING AV SKOLER Innhold 1. Bakgrunn... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Arbeidsgruppas sammensetning og arbeid... 4 2. Statlige føringer for grunnskolen... 5 3. Kommunale føringer

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Andøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole

Andøy kommune. Risøyhamn skole. Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Andøy kommune Risøyhamn skole Behovsanalyse og romprogram for nybygg Risøyhamn skole Desember 2014 1. Innledning. Prosjektgruppa for ny skole i Risøyhamn har bedt skolen om å utarbeide en behovsanalyse

Detaljer

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1 Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1 Trinn 1-4 (småskolen) Antall elever (2009-10): 37 + 27 + 19 + 31 = 114 elever Plassering Raknes skule Skolen selv har pekt på dagens østfløy som et brukbart

Detaljer

Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg

Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg Foretatt av Beate Aske Løtveit, Norconsult AS, Kvalitetssikret av Gunnar Dale, Sivilarkitekt Gunnar Dale AS. Konsepter I samsvar med Opplæringsloven

Detaljer

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 7. november 2012 Illustrasjonsfoto på forsiden: Eirik Stavelin, www.flickr.com INNHOLD FORORD FRA BYRÅDSAVDELING

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag Det vises to alternativer knyttet til Nye Tofte Skole: Alternativet som ble sendt ut på anbud kalt «Grunnlag». Dette har forklarende

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Slattum skole Samarbeidsutvalg vedrørende skolebehovsplan Vennlig hilsen Fra: christian@christianlund.net Sendt: 29. februar 2016 19:28 Til: E-post Postmottak Kopi: Lisbeth Jørgensen; Karin Leon; ketil.eger@gmail.com; Marianne Mjelva; Frøydis Kleiven; Kristin Fossheim Emne:

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon

Bakgrunnsinformasjon Byafossen skole Bakgrunnsinformasjon Byafossen skole er ny skole som åpnet i august 2011. Skolen har i dag et elevtall på 130. Skolebygget er designet for å drive en moderne skole, med tradisjonelle klasserom,

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Ulsmåg skole

Felles pedagogisk praksis på Ulsmåg skole Felles pedagogisk praksis på Ulsmåg skole Trygge, motiverte elever med innsikt i egen læring Ulsmåg skole august 2015 Bakgrunn Nye Ulsmåg skole åpner i august 2015. Skolen har skoleåret 2015/16 ca. 460

Detaljer

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Vedtatt i Kommunestyret En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Vedtatt i Kommunestyret 7.04.17 En skole for fremtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 017-01 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Utviklingsmål

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske 1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Innhold 1. Virksomhetsplan... 3 2. Serviceerklæring... 5 1. Tilbudet bygger på:... 5

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Mål og retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2008/5069 - / Saksordfører:

Detaljer

INFORMASJON SKOLESTARTERE /6-17. Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim

INFORMASJON SKOLESTARTERE /6-17. Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim INFORMASJON SKOLESTARTERE 2017 14/6-17 Gi meg en sjanse til å skinne Kvalitetsutvikling i SFO Trondheim Hentet fra Kvalitetsmelding for SFO Etter en lang skoledag skal SFO ivareta barnas behov for frilek,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Innlegg på konferanse 24. september 2008

Innlegg på konferanse 24. september 2008 Vår dato: 24.09.2008 Innlegg på konferanse 24. september 2008 Dag Johnsen, Divisjonsdirektør for innhold og utvikling, UDIR Om sammenhengen mellom fysisk skolemiljø, skolens undervisning og elevenes læring

Detaljer

Levanger ungdomsskole

Levanger ungdomsskole Levanger ungdomsskole Vedtak 12.12.12.: Ny ungdomsskole på Røstad Nesset ungdomsskole og Frol sitt ungdomstrinn legges ned Begge skolene har vært under en administrativ ledelse med felles rektor og praktisk

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B Målformulering Vi har fått i oppgave av Rauma kommune å utrede forskjellige alternativer for skole- og barnehagestruktur på sørsida av kommunen.

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt

Detaljer

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Til: Haukedalen og Skinstø skole med rådsorgan og fagorganisasjonene. Fra: Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) Dato: 8.5.2014. 1. Bakgrunn Haukedalen

Detaljer

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

ORDFØREREN I ØVRE EIKER, ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 19.08.2015 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 612 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 612 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 612 Arkivsaksnr.: 01/07425-006 Dato: * SKALSTADSKOGEN SKOLE VALG AV SKOLETYPE SAK TIL : BYSTYREKOMITÉ 4 / BYSTYRET Saksordfører : Anne Kristin Aabo

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012".

1. Fra Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012. NOTAT Notat fra: Notat til: Elisabeth Jonassen Formannskapet Dato: 27.11.2013 Saksnr/løpenr: 2013/6195-38982/2013 Klassering: OGNDAL SKOLE 1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 17 Svarprosent: % BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Oppdrag: 528107 Søreide skole Del: Dato: 2012-01-04 Skrevet av: Johan Løvstedt REDEGJØRELSE ESTETIKK SØREIDE SKOLE Hovedinngangen til Søreide skole (illustrasjon fra konkurransen)

Detaljer

Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg

Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg Sauherad 1-10 skole Vurderingskriterier for konseptvalg Foretatt av Beate Aske Løtveit, Norconsult AS, Kvalitetssikret av Gunnar Dale, Sivilarkitekt Gunnar Dale AS. Dato: 2015-01-1 1 INNLEDNING Konseptalternativene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: Svarprosent: 6% BRUKERUNDERSØKELSEN 07 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 07 OM UNDERSØKELSEN 0 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære BYAFOSSEN SKOLE, Steinkjer, Nord-Trøndelag (17) Av Mari-Anne Mørk Biblioteket på Byafossen skole skal være en plass som inspirerer til læring, og som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Til Bergen Høringssvar skolebruksplanen i Bergen kommune , saksnummer

Til Bergen Høringssvar skolebruksplanen i Bergen kommune , saksnummer SLETTEBAKKEN SKOLE Vilhelm Bjerknes vei 15. 5081 Bergen Telefon 53 03 89 00 slettebakken.skole@bergen.kommune.no Til Bergen 26.02.2016 Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Høringssvar skolebruksplanen

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 29.08.2017, kl 12:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 23 Svarprosent: 56% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/13870-39 B10 &60 DRAMMEN 03.05.2010 MULIGHETER FOR UTVIDELSE AV DANVIK SKOLE Bakgrunn for

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Årsplan Trygghet og glede hver dag! Årsplan 2007-2008 Trygghet og glede hver dag! MANGELBERGET BARNEHAGE 2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE

Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE INNHOLD Alvimhaugen barneskole... 2 Borgen barneskole... 8 Grålum barneskole...15 Grålum ungdomsskole...22 Hafslund barneskole...28 Navestad barneskole...34

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

«Det gjemmer seg i deg»

«Det gjemmer seg i deg» TITTEL «DET GJEMMMER SEG I DEG» En DKS-produksjon for 1. trinn, med Visuelle kunstfag og Drama som fagområde. Laget av kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen Bakken,

Detaljer

Fullmaktsak 01/09. Dato: Diverse ombygginger på Kyrkjekrinsen skole. Finans, konkurranse og omstilling/bergen Kommunale Bygg

Fullmaktsak 01/09. Dato: Diverse ombygginger på Kyrkjekrinsen skole. Finans, konkurranse og omstilling/bergen Kommunale Bygg Dato: 17.12.08 Fullmaktsak 01/09 Diverse ombygginger 2008-2009 på Kyrkjekrinsen skole. Finans, konkurranse og omstilling/bergen Kommunale Bygg BAKL BBE-1632 200812959-3 Hva saken gjelder: Kyrkjekrinsen

Detaljer

Byggeprogram Skeie skole kapasitetsutvidelse Tilbygg/ombygging 2013

Byggeprogram Skeie skole kapasitetsutvidelse Tilbygg/ombygging 2013 Byggeprogram Skeie skole kapasitetsutvidelse Tilbygg/ombygging 2013 Råtræet 37 gnr 119/bnr 446 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Plangrunnlag 3. Organisering av prosjektet 4. Prosjektorientering 5.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: Svarprosent: 49% BRUKERUNDERSØKELSEN 7 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 7 OM UNDERSØKELSEN OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen

Detaljer

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole ligger vakkert til i et naturskjønt område sentralt i Gjerdrum kommune med kort avstand til Ask sentrum. Skolen er en 4-parallell skole med plass til vel 320

Detaljer

Skoleåret 2012/2013

Skoleåret 2012/2013 Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog

Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer