Trender i nye grunnskolebygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trender i nye grunnskolebygg"

Transkript

1 Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler». Denne ble publisert på nettsidene til rådgivingstjenesten for barnehageog skolebygg i april Noe av det Buvik beskriver er fortsatt gjeldende, mens utviklingen har gått videre på andre punkt. Denne artikkelen tar opp noen av de samme tema, men beskriver trenden slik den er i De tradisjonelle klasseromskolene utfordres av behovet for økt mangfold når det gjelder ulike læringsmiljøer og pedagogisk funksjonalitet. De siste tiårene har krav om fornying og endring gitt seg utslag i en langt større variasjon i utforming av skolebygg enn tidligere. Denne artikkelen beskriver hva er det som kjennetegner de «framtidsrettede» skoleanleggene og hvilke trender som er rådende innen planlegging og utforming av skoleanlegg. Et historisk tilbakeblikk viser at skolen i tidligere tider var preget av et relativt stabilt syn på læring og utforming av skolebygg. De progressive kreftene som preget samfunnsdebatten på 1970-tallet ble også startskuddet for en rekke skole- og utdanningsreformer her til lands. Både pedagogikk og arkitektonisk utforming ble utfordret. De åpne landskapsskolene skulle gi rom for variert pedagogisk virksomhet og økt elevaktivitet. Frem til slutten av det 20. århundre skulle likevel den tradisjonelle klasseromsskolen være dominerende trend innen skolebygg. Med L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) kom den såkalte 6-årsreformen som innebar at pliktig skolestart ble flyttet fra 7 til 6 år. Førskolepedagogikken ble trukket inn i skolen, bl.a. ved at lek skulle ha en sentral plass som pedagogisk metode de første skoleårene. Videre skulle samfunnets arbeidsprosesser gjenspeiles i skolen i form av tema- og prosjektarbeid som læringsmetodikk. Med innføringen av Kunnskapsløftet (K06) er det lite igjen av førskolepedagogikken og den prosjektbaserte undervisningen i skolen. Rom for lekbaserte aktiviteter er erstattet med fleksible læringsarealer som støtter varierte læringsformer alt fra første skoleår. Kunnskapsløftet stiller ingen krav til bestemt pedagogisk metodikk eller hvordan skolebyggene skal utformes, men det synes likevel klart at ulike føringer i læreplanverket, som vektlegging av tilpasset opplæring og elevaktivitet/elevinvolvering, i større eller mindre grad har påvirket det som kan sammenfattes som vår tids trender innenfor skolebygg. Utforming av generelle læringsarealer Når nye skolebygg planlegges i våre dager blir det gjerne snakket om å legge til rette for «fremtidens skole», og begrep som fleksibilitet, sambruk og åpenhet går ofte igjen i beskrivelsene. Eksempler på slike beskrivelser finner man blant annet i standardbeskrivelser for nye skolebygg i både Oslo kommune og Bergen kommune. Klasserommene er ikke på vei ut av skolebyggene, men de organiseres nå ofte annerledes enn i den tradisjonelle klasseromsskolen som hadde rekker av klasserom på hver side av lange korridorer. I dag er klasserommene, eller baserommene som de også kalles, ofte knyttet til hjemmeområdet for et helt trinn. I standardprogram for nye skolebygg i Oslo kommune, beskrives hjemmeområder på følgende måte:

2 «Hjemmeområdet er der eleven oppholder seg mest og har tilhørighet. Hjemmeområdet er en "skole i skolen" og består av et sett av rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner; grupperom, lærerarbeidsplasser, toaletter og med garderober tilknyttet. Hvert trinn kan ha sitt hjemmeområde, evt. sammen med årstrinnet over/under. (..) I hjemmeområdet skal det tilrettelegges for et mangfold av læringssituasjoner». (Utdrag fra Standardprogram for nye grunnskoler i Oslo kommune, vedtatt i Bystyret ). Hjemmeområdene skal dekke langt flere funksjoner enn det tradisjonelle klasserom kan dekke. Alle elevene har tilhørighet til en klasse eller basisgruppe, og de har sin faste arbeidsplass i hjemmeområdet. Arealet i hjemmeområdet er imidlertid delt inn i ulike rom som dekker ulike funksjoner. Et større rom kan gi mulighet for å samle flere elever til felles undervisning. Her kan det gjennomføres felles gjennomgang av lærestoff, informasjonsmøter, diskusjon og samtaler. Storrommet kan i tillegg fungere som klasserom for en av klassene/gruppene på trinnet. I hjemmeområdet er det også vanlig å finne mer tradisjonelle klasserom. Her kan det foregå mange ulike aktiviteter, men i hovedsak foregår der èn felles aktivitet om gangen. Gruppearbeid, elevsamtaler og lignende foregår gjerne i ulike grupperom med plass til fire til ti elever. Andre rom og funksjoner som gjerne knyttes til hjemmeområdene er f.eks. «læringstrapp» eller «mini-auditorium», kjøkkenkrok, grovverksted og ikt-krok. Hensiktsmessige lagringsmøbler prioriteres både for elever og lærere slik at lokalene kan holdes ryddige og pene og brukes av ulike grupper. En viktig egenskap ved et godt tilrettelagt hjemmeområde er at det skal gi rom for varierte aktiviteter og læringsformer, både for enkeltelever og grupper i ulike størrelser. Bildet; Hjemmeområde med foldevegg mellom to klasserom, grupperom midt i arealet og transparent glassvegg mellom undervisningsrom. Her har rommet vært i bruk til formingsaktiviteter. Moster skole, Bømlo (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

3 Elevgarderober og toaletter ligger i umiddelbar tilknytning til hjemmeområdene, og fra garderobene er det direkte tilgang til uteområdet. Elevtoalettene bygges i hovedsak med hele vegger og dører, dvs. at man går bort fra «spanskvegger» som er åpen i over- og underkant. Lærerarbeidsplassene organiseres gjerne trinnvis og i nærheten av trinnets hjemmeområde. Spesialrom Det legges i dag stor vekt på flerfunksjonalitet og gode kombinasjonsløsninger i forhold til spesialrom. Det er for eksempel ikke uvanlig at verkstedsrom tilpasset flere fagområdet etableres i stedet for egne spesialrom for hvert enkelt fag. Kantine i tilknytning til skolekjøkken, eller med musikkrom og scene er heller ikke uvanlig i nyere skoler. På en del 1-7 skoler er det også vanlig at skolekjøkken kantine musikkrom knyttes opp mot SFObase og aktiviteter i SFO. Bildet: Kantineområde ved Nordbygdo ungdomsskule, Stord kommune (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult) Sambruk Sambruk er et annet sentralt begrep som knyttes til dagens skolebygg. I hjemmeområdene legges det til rette for stor grad av sambruk og samarbeid mellom elever, klasser/basisgrupper og lærere. Det er ikke lenge siden det ble planlagt og etablert både kjøkkenkroker, datastasjoner, lekekroker på småtrinnet og samlingskroker i de fleste klasserom. Ved flere skoler erfarte man imidlertid at mange av de nye funksjonene ble lite brukt og at de stjal plass fra primæraktivitetene som skulle foregå i klasserommene. I dag ser vi mer en tendens til at man sikrer tilgang til utstyr og funksjoner gjennom sambruk i hjemmeområdene. Lokaler for SFO/AKS baseres i dag i langt større grad på sambruk enn tidligere. I forbindelse med 6- årsreformen i 1997 ble det bygget mange nye SFO-paviljonger i tilknytning til eksisterende

4 skolebygg. Man opplevde snart at det var lite hensiktsmessig med egne SFO-lokaler som ofte lå ubrukt hele skoledagen, for så å åpne noen få timer på ettermiddagen. I dag etableres oftest en mindre SFO-base i tilknytning til hjemmeområde for trinn. I SFObasene oppbevares materiell og utstyr som i hovedsak blir brukt av SFO. Utover dette arealet benytter SFO arealet i hjemmebasene for de laveste trinnene, samt skolens spesialrom. Elevene benytter de samme garderober og toaletter i skoletiden og på SFO. I undervisningstiden benyttes gjerne SFO-basen som støtteareal for undervisningen på trinn. På noen skoler blir det lagt opp til at kjøkken på SFO-basen dekker behovet for kjøkkentilgang på de laveste trinnene i skolen. Mange skolebygg er i bruk også etter at undervisningen er ferdig og SFO-barna har gått hjem. Lag og organisasjoner, musikkorps og kulturskole er eksempler på ulike aktører som nyter godt av tilgjengelige lokaler i skolene på ettermiddags- og kveldstid. På enkelte skoler legges det også til rette for at skolebygget kan brukes av nærmiljøet i forbindelse med både kurs, konferanser, konserter og forestillinger med dans og drama. Åpnere skoler Transparens, glassvegger og åpne løsninger er tidstypiske trekk i nye skoleanlegg. Trenden er at skolen åpner seg opp mot verden utenfor, og gir med et lite innblikk i aktivitetene som foregår inne i skolen. Glassvegger mellom verksteder og vestibyle eller mellom bibliotek og vestibyle er blitt ganske vanlig. Tanken bak er blant annet at det å se andre mennesker i aktivitet virker inspirerende i forhold til egen aktivitet. Åpenhet i skoleanlegg betyr ikke nødvendigvis helt åpne løsninger, og transparens omfatter mer enn gjennomsiktige glassvegger. I hjemmeområdene vektlegges gjerne transparente dører og vegger mellom rommene. Dette gjør at læreren kan ha oversikt over ulike elevaktiviteter som foregår i flere rom samtidig, det slipper inn mer lys i rommene og det gir en god følelse av åpenhet. Transparente vegger bidrar samtidig til å redusere eller hindre gjennomgangstrafikk og støy i undervisningsarealene. I enkelte rom kan det være ønskelig å begrense innsyn selv om man har behov for rikelig dagslys. Skyggefelt over hele eller deler av vindusfelt blir gjerne brukt for å begrense eller hindre innsyn. Bildet: Transparent løsning for skolebiblioteket ved Hatlane skole i Ålesund (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

5 Estetisk utforming. De estetiske omgivelsene i et skoleanlegg er viktig i forhold til hvilke følelser brukerne får for bygget og hvordan de opplever å være og virke i skolemiljøet. Gode estetiske kvaliteter i et skoleanlegg vil påvirke brukerne positivt i forhold til både helse, trivsel og læring. Naturlig lys og god akustikk høy prioritet. Videre blir også aktiv og bevisst bruk av farger, åpenhet og design vektlagt i forhold til skolebyggenes estetiske kvaliteter. Mange skoler blir utsmykket med ulike former for kunst, - både fra profesjonelle kunstnere og fra skolens egne elever. Utsmykningen her gjerne en funksjon utover det rent estetiske. Ofte kan man oppleve at et eller flere tema går igjen som en rød tråd gjennom skoleanlegget, og tema er oftest knyttet opp mot skolefaglige emner som f.eks. realfag, litteratur eller teknologi. På denne måten får den kunstneriske utsmykningen en funksjon utover det rent estetiske ved at den i tillegg bidrar til å inspirere og motivere brukerne av bygget i skolehverdagen. Bildet: Kunstnerisk installasjon i fellesarealet på Hokksund ungdomsskole (Foto: Harald Høgh, Norconsult) IKT i skolen Bruk av digitale verktøy og installasjoner gjør seg stadig mer gjeldende i skolen og i samfunnet ellers. Endringene innenfor den digitale verden skjer fort, og en løsning som på et gitt tidspunkt kan synes fremtidsrettet, viser seg fort å være gammeldags og lite hensiktsmessig. Det er f.eks. ikke mange år siden etablering av datarom med fast kabling til minst et klassesett med

6 stasjonære pcer var sett på som både fremtidsrettet og veien gå for de fleste skoler. I dag er det få eller ingen skoler som planlegges med datarom og løsninger basert på stasjonære pcer. I stedet satses det på trådløse pcer eller nettbrett som transporteres i dataskap mellom undervisningsrommene. Ønsket er at datautstyret må være mer tilgjengelig, slik at det kan brukes som verktøy i alle fag. Fremtidens skoleanlegg Tidlig på 2000-tallet var det mange som mente at de såkalte «baseskolene» var svaret på hvordan fremtidens skole skulle utformes. Et kjennetegn ved disse skolene var blant annet at det ble etablert store åpne felles læringsareal, mens de tradisjonelle klasserommene forsvant. Kritiske røster pekte blant annet på støyproblemer og manglende struktur for elever og lærere som noen av problemområdene knyttet til baseskolene. I dag synes det å være en tendens at klasserommene danner et viktig utgangspunkt for organisering og tilhørighet i skolehverdagen. Klasserommene har gjerne ulike størrelser og ligger i tilknytning til hjemmeområdet der flere støtte- og fellesfunksjoner for flere klasser eller et helt trinn er samlet. Åpenhet i skoleanleggene er fremdeles viktig, men støyproblemer og behov for egne klassebaser blir gjerne løst ved at det settes opp vegger med ulik grad av transparens. I utformingen av dagens skoleanlegg blir det i stor grad vektlagt at de fysiske omgivelsene skal spille på lag med gjeldende pedagogiske føringer. Samtidig er det et kjennetegn for vår tid at nye behov og endringer kommer fort i både skolen og samfunnet ellers. I byrådssak for behandling av skolebruksplan i Bergen kommune heter det bl.a. om skoleanleggene: «Skoleanlegget skal og være fleksibelt i den forstand at ulike arbeidsformer, nye reformer i skolen, endrede elevtall og nye former for sambruk ikke medfører behov for omfattende bygningsmessige endringer». (Byrådssak /10, 5. oktober 2010, Bergen kommune) For å oppnå et slikt mål må man tilstrebe fleksible løsninger, muligheter for bygningsmessige tilpasninger og elastisitet som sentrale egenskaper ved nye skolebygg.

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG Visjon for ferdigstilt skolebygg " skal være en fleksibel skole som er tilrettelagt for samarbeid mellom skole, skolefritidsordning, barnehage, kultur og

Detaljer

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune

Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune Målsettingar i skulebruksplanen, Stord kommune kvart av oppvekstområda har nok barneskular og ungdomsskule Skulane er nærmiljøanlegg Rom for sambruk av kommunale tenester skuleanlegga vert utforma som:

Detaljer

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

Skolebygg og pedagogikk

Skolebygg og pedagogikk Skolebygg og pedagogikk Verdal kommunes retningslinjer (sak 02/05332): 1. Hovedmål for skoleutbygging: skolekapasiteten i kommunen skal være slik at alle klasser har sitt eget klasseareal, og alle elever

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Endrete undervisnings- og arbeidsformer har medført en rekke nye tiltak ved utforming av

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit

Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg. Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Organisering av opplæringen i fleksible og varierte skoleanlegg Knut Berge Trond Skutlaberg Beate Aske Løtveit Tema for sesjonene 1. Hvorfor kan det være aktuelt/klokt å tenke annerledes enn tradisjonelle

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Innlegg på konferanse 24. september 2008

Innlegg på konferanse 24. september 2008 Vår dato: 24.09.2008 Innlegg på konferanse 24. september 2008 Dag Johnsen, Divisjonsdirektør for innhold og utvikling, UDIR Om sammenhengen mellom fysisk skolemiljø, skolens undervisning og elevenes læring

Detaljer

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022

Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 Byråd for utdanning KUNNSKAPSSKOLEN Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 7. november 2012 Illustrasjonsfoto på forsiden: Eirik Stavelin, www.flickr.com INNHOLD FORORD FRA BYRÅDSAVDELING

Detaljer

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag Det vises to alternativer knyttet til Nye Tofte Skole: Alternativet som ble sendt ut på anbud kalt «Grunnlag». Dette har forklarende

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Oppdrag: 528107 Søreide skole Del: Dato: 2012-01-04 Skrevet av: Johan Løvstedt REDEGJØRELSE ESTETIKK SØREIDE SKOLE Hovedinngangen til Søreide skole (illustrasjon fra konkurransen)

Detaljer

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske 1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Innhold 1. Virksomhetsplan... 3 2. Serviceerklæring... 5 1. Tilbudet bygger på:... 5

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole

Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Høringsnotat Skoletilbudet ved Haukedalen skole Til: Haukedalen og Skinstø skole med rådsorgan og fagorganisasjonene. Fra: Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) Dato: 8.5.2014. 1. Bakgrunn Haukedalen

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025

Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025 Sak vedrørende Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 2012-2025 12.09.12 Referanse: 201101096 Høringsuttalelse fra Fagleder Ronny Vellesvik og kontaktlærer Alf Rosnes v/ avd. for Teknikk og Industriell

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009

Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk. Tone H. Sollien, Asplan Analyse 22.09.2009 Hva snakker vi om? Om begrepsbruk for skoleutforming, organisering og pedagogikk Tone H. Sollien, Asplan Analyse Spørsmål Er det klart hva som ligger i sentrale begreper som benyttes i debattene om nye

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne

Nøkkelinformasjon. Ferdigstilt: 2009. Bilde 1: Skolens fasade. Foto: Dan Lysne Gjerdrum ungdomsskole Gjerdrum ungdomsskole ligger vakkert til i et naturskjønt område sentralt i Gjerdrum kommune med kort avstand til Ask sentrum. Skolen er en 4-parallell skole med plass til vel 320

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av grunnskolene i Askøy kommunen

Beskrivelse og vurdering av grunnskolene i Askøy kommunen VEDLEGG 1: Beskrivelse og vurdering av grunnskolene i Askøy kommunen Innhold 1. Hetlevik skole (1-7)... 2 2. Follese skole (1-7)... 4 3. Kleppestø barneskole (1-7)... 12 4. Fauskanger barne- og ungdomsskole

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Rammeplan for Aktivitetsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Rammeplan for Aktivitetsskolen INNLEDNING Rammeplanen skal gi retning for innhold og organisering av aktivitetsskolen. Planen forutsetter at det utarbeides lokale planer for

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Arealbruk i Oslo-skolene

Arealbruk i Oslo-skolene Arealbruk i Oslo-skolene Konferanse om rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, 28.10.05 Sivilarkitekt Sidsel Jerkø, Byggforsk 01.11.2005 1 Disposisjon Bakgrunn for prosjektet / hensikten Om kildemateriale

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Innlandskonferansen 2008

Innlandskonferansen 2008 ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2008 Rica Hotel Hamar 19. og 20. november 2008 Hamar katedralskole Agoras årlige Innlandskonferanse om pedagogikk og arkitektur vil i år fokusere på erfaringer

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Kvadraturen skolesenter

Kvadraturen skolesenter Kvadraturen skolesenter 1400 elever og studenter 260 ansatte Videregående skole og Fagskole Nybygg tatt i bruk august 2003 (kombinert med gammelt bygg fra 1976) Qubus arkitekter, Bergen Oppdragsgiver:

Detaljer

Bergen kommune Del 1 Kompetente barn. Øystein Berentsen

Bergen kommune Del 1 Kompetente barn. Øystein Berentsen Bergen kommune Del 1 Kompetente barn Øystein Berentsen Uoppnåelig? Hva skal til for at skolen skal bli et godt sted for effektiv læring, ja kanskje også et trivelig sted å være for unge mennesker? Uoppnåelige.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013

ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013 ÅRSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN VED OTTA SKOLE, AVD. NYHUSOM 2012/2013 Aller først vil vi ønske deg velkommen til skolefritidsordningen ved Otta skole. Vi er glade for at du har meldt deg på, og håper

Detaljer

Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE

Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE Sarpsborg kommune VEDLEGG 1 BESKRIVELSE AV SKOLEANLEGGENE INNHOLD Alvimhaugen barneskole... 2 Borgen barneskole... 8 Grålum barneskole...15 Grålum ungdomsskole...22 Hafslund barneskole...28 Navestad barneskole...34

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole

24.06.2014 SELBU KOMMUNE. Virksomhetsplan for Bell Skole SFO. 2014-2016 Bell skole 24.06.2014 SELBU KOMMUNE Virksomhetsplan for Bell Skole SFO 2014-2016 Bell skole Innhold Innhold Innledning... 2 Visjon... 2 Mål for Bell skole og Bell SFO er å:... 2 Sosial kompetanse gjennom lek... 3

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg

Situasjon, utfordringer og statlig satsing på skoleanlegg Foredragsholder: Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet Arrangement: Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om skoleanlegg 2008. Tittel: Fleksible skoleanlegg Arrangør: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/13 12/651 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ELEVER VED UNGDOMSSKOLEN Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset Møtedato: 23.10.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015

Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Løren skole Velkommen til innskrivning ved Løren skole -informasjonsmøte 7. Desember 2015 Agenda Skolen slik den er nå, og hvordan den blir i fremtiden Pedagogikk - skolens satsningsområder Aktivitetsskolen

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer