Trender i nye grunnskolebygg

Transkript

1 Trender i nye grunnskolebygg Artikkel av Espen Storstrand, Norconsult avd. skoleplanlegging I 2007 skrev Karin Buvik (SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk) artikkelen «Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler». Denne ble publisert på nettsidene til rådgivingstjenesten for barnehageog skolebygg i april Noe av det Buvik beskriver er fortsatt gjeldende, mens utviklingen har gått videre på andre punkt. Denne artikkelen tar opp noen av de samme tema, men beskriver trenden slik den er i De tradisjonelle klasseromskolene utfordres av behovet for økt mangfold når det gjelder ulike læringsmiljøer og pedagogisk funksjonalitet. De siste tiårene har krav om fornying og endring gitt seg utslag i en langt større variasjon i utforming av skolebygg enn tidligere. Denne artikkelen beskriver hva er det som kjennetegner de «framtidsrettede» skoleanleggene og hvilke trender som er rådende innen planlegging og utforming av skoleanlegg. Et historisk tilbakeblikk viser at skolen i tidligere tider var preget av et relativt stabilt syn på læring og utforming av skolebygg. De progressive kreftene som preget samfunnsdebatten på 1970-tallet ble også startskuddet for en rekke skole- og utdanningsreformer her til lands. Både pedagogikk og arkitektonisk utforming ble utfordret. De åpne landskapsskolene skulle gi rom for variert pedagogisk virksomhet og økt elevaktivitet. Frem til slutten av det 20. århundre skulle likevel den tradisjonelle klasseromsskolen være dominerende trend innen skolebygg. Med L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) kom den såkalte 6-årsreformen som innebar at pliktig skolestart ble flyttet fra 7 til 6 år. Førskolepedagogikken ble trukket inn i skolen, bl.a. ved at lek skulle ha en sentral plass som pedagogisk metode de første skoleårene. Videre skulle samfunnets arbeidsprosesser gjenspeiles i skolen i form av tema- og prosjektarbeid som læringsmetodikk. Med innføringen av Kunnskapsløftet (K06) er det lite igjen av førskolepedagogikken og den prosjektbaserte undervisningen i skolen. Rom for lekbaserte aktiviteter er erstattet med fleksible læringsarealer som støtter varierte læringsformer alt fra første skoleår. Kunnskapsløftet stiller ingen krav til bestemt pedagogisk metodikk eller hvordan skolebyggene skal utformes, men det synes likevel klart at ulike føringer i læreplanverket, som vektlegging av tilpasset opplæring og elevaktivitet/elevinvolvering, i større eller mindre grad har påvirket det som kan sammenfattes som vår tids trender innenfor skolebygg. Utforming av generelle læringsarealer Når nye skolebygg planlegges i våre dager blir det gjerne snakket om å legge til rette for «fremtidens skole», og begrep som fleksibilitet, sambruk og åpenhet går ofte igjen i beskrivelsene. Eksempler på slike beskrivelser finner man blant annet i standardbeskrivelser for nye skolebygg i både Oslo kommune og Bergen kommune. Klasserommene er ikke på vei ut av skolebyggene, men de organiseres nå ofte annerledes enn i den tradisjonelle klasseromsskolen som hadde rekker av klasserom på hver side av lange korridorer. I dag er klasserommene, eller baserommene som de også kalles, ofte knyttet til hjemmeområdet for et helt trinn. I standardprogram for nye skolebygg i Oslo kommune, beskrives hjemmeområder på følgende måte:

2 «Hjemmeområdet er der eleven oppholder seg mest og har tilhørighet. Hjemmeområdet er en "skole i skolen" og består av et sett av rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner; grupperom, lærerarbeidsplasser, toaletter og med garderober tilknyttet. Hvert trinn kan ha sitt hjemmeområde, evt. sammen med årstrinnet over/under. (..) I hjemmeområdet skal det tilrettelegges for et mangfold av læringssituasjoner». (Utdrag fra Standardprogram for nye grunnskoler i Oslo kommune, vedtatt i Bystyret ). Hjemmeområdene skal dekke langt flere funksjoner enn det tradisjonelle klasserom kan dekke. Alle elevene har tilhørighet til en klasse eller basisgruppe, og de har sin faste arbeidsplass i hjemmeområdet. Arealet i hjemmeområdet er imidlertid delt inn i ulike rom som dekker ulike funksjoner. Et større rom kan gi mulighet for å samle flere elever til felles undervisning. Her kan det gjennomføres felles gjennomgang av lærestoff, informasjonsmøter, diskusjon og samtaler. Storrommet kan i tillegg fungere som klasserom for en av klassene/gruppene på trinnet. I hjemmeområdet er det også vanlig å finne mer tradisjonelle klasserom. Her kan det foregå mange ulike aktiviteter, men i hovedsak foregår der èn felles aktivitet om gangen. Gruppearbeid, elevsamtaler og lignende foregår gjerne i ulike grupperom med plass til fire til ti elever. Andre rom og funksjoner som gjerne knyttes til hjemmeområdene er f.eks. «læringstrapp» eller «mini-auditorium», kjøkkenkrok, grovverksted og ikt-krok. Hensiktsmessige lagringsmøbler prioriteres både for elever og lærere slik at lokalene kan holdes ryddige og pene og brukes av ulike grupper. En viktig egenskap ved et godt tilrettelagt hjemmeområde er at det skal gi rom for varierte aktiviteter og læringsformer, både for enkeltelever og grupper i ulike størrelser. Bildet; Hjemmeområde med foldevegg mellom to klasserom, grupperom midt i arealet og transparent glassvegg mellom undervisningsrom. Her har rommet vært i bruk til formingsaktiviteter. Moster skole, Bømlo (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

3 Elevgarderober og toaletter ligger i umiddelbar tilknytning til hjemmeområdene, og fra garderobene er det direkte tilgang til uteområdet. Elevtoalettene bygges i hovedsak med hele vegger og dører, dvs. at man går bort fra «spanskvegger» som er åpen i over- og underkant. Lærerarbeidsplassene organiseres gjerne trinnvis og i nærheten av trinnets hjemmeområde. Spesialrom Det legges i dag stor vekt på flerfunksjonalitet og gode kombinasjonsløsninger i forhold til spesialrom. Det er for eksempel ikke uvanlig at verkstedsrom tilpasset flere fagområdet etableres i stedet for egne spesialrom for hvert enkelt fag. Kantine i tilknytning til skolekjøkken, eller med musikkrom og scene er heller ikke uvanlig i nyere skoler. På en del 1-7 skoler er det også vanlig at skolekjøkken kantine musikkrom knyttes opp mot SFObase og aktiviteter i SFO. Bildet: Kantineområde ved Nordbygdo ungdomsskule, Stord kommune (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult) Sambruk Sambruk er et annet sentralt begrep som knyttes til dagens skolebygg. I hjemmeområdene legges det til rette for stor grad av sambruk og samarbeid mellom elever, klasser/basisgrupper og lærere. Det er ikke lenge siden det ble planlagt og etablert både kjøkkenkroker, datastasjoner, lekekroker på småtrinnet og samlingskroker i de fleste klasserom. Ved flere skoler erfarte man imidlertid at mange av de nye funksjonene ble lite brukt og at de stjal plass fra primæraktivitetene som skulle foregå i klasserommene. I dag ser vi mer en tendens til at man sikrer tilgang til utstyr og funksjoner gjennom sambruk i hjemmeområdene. Lokaler for SFO/AKS baseres i dag i langt større grad på sambruk enn tidligere. I forbindelse med 6- årsreformen i 1997 ble det bygget mange nye SFO-paviljonger i tilknytning til eksisterende

4 skolebygg. Man opplevde snart at det var lite hensiktsmessig med egne SFO-lokaler som ofte lå ubrukt hele skoledagen, for så å åpne noen få timer på ettermiddagen. I dag etableres oftest en mindre SFO-base i tilknytning til hjemmeområde for trinn. I SFObasene oppbevares materiell og utstyr som i hovedsak blir brukt av SFO. Utover dette arealet benytter SFO arealet i hjemmebasene for de laveste trinnene, samt skolens spesialrom. Elevene benytter de samme garderober og toaletter i skoletiden og på SFO. I undervisningstiden benyttes gjerne SFO-basen som støtteareal for undervisningen på trinn. På noen skoler blir det lagt opp til at kjøkken på SFO-basen dekker behovet for kjøkkentilgang på de laveste trinnene i skolen. Mange skolebygg er i bruk også etter at undervisningen er ferdig og SFO-barna har gått hjem. Lag og organisasjoner, musikkorps og kulturskole er eksempler på ulike aktører som nyter godt av tilgjengelige lokaler i skolene på ettermiddags- og kveldstid. På enkelte skoler legges det også til rette for at skolebygget kan brukes av nærmiljøet i forbindelse med både kurs, konferanser, konserter og forestillinger med dans og drama. Åpnere skoler Transparens, glassvegger og åpne løsninger er tidstypiske trekk i nye skoleanlegg. Trenden er at skolen åpner seg opp mot verden utenfor, og gir med et lite innblikk i aktivitetene som foregår inne i skolen. Glassvegger mellom verksteder og vestibyle eller mellom bibliotek og vestibyle er blitt ganske vanlig. Tanken bak er blant annet at det å se andre mennesker i aktivitet virker inspirerende i forhold til egen aktivitet. Åpenhet i skoleanlegg betyr ikke nødvendigvis helt åpne løsninger, og transparens omfatter mer enn gjennomsiktige glassvegger. I hjemmeområdene vektlegges gjerne transparente dører og vegger mellom rommene. Dette gjør at læreren kan ha oversikt over ulike elevaktiviteter som foregår i flere rom samtidig, det slipper inn mer lys i rommene og det gir en god følelse av åpenhet. Transparente vegger bidrar samtidig til å redusere eller hindre gjennomgangstrafikk og støy i undervisningsarealene. I enkelte rom kan det være ønskelig å begrense innsyn selv om man har behov for rikelig dagslys. Skyggefelt over hele eller deler av vindusfelt blir gjerne brukt for å begrense eller hindre innsyn. Bildet: Transparent løsning for skolebiblioteket ved Hatlane skole i Ålesund (Foto: Beate Aske Løtveit, Norconsult)

5 Estetisk utforming. De estetiske omgivelsene i et skoleanlegg er viktig i forhold til hvilke følelser brukerne får for bygget og hvordan de opplever å være og virke i skolemiljøet. Gode estetiske kvaliteter i et skoleanlegg vil påvirke brukerne positivt i forhold til både helse, trivsel og læring. Naturlig lys og god akustikk høy prioritet. Videre blir også aktiv og bevisst bruk av farger, åpenhet og design vektlagt i forhold til skolebyggenes estetiske kvaliteter. Mange skoler blir utsmykket med ulike former for kunst, - både fra profesjonelle kunstnere og fra skolens egne elever. Utsmykningen her gjerne en funksjon utover det rent estetiske. Ofte kan man oppleve at et eller flere tema går igjen som en rød tråd gjennom skoleanlegget, og tema er oftest knyttet opp mot skolefaglige emner som f.eks. realfag, litteratur eller teknologi. På denne måten får den kunstneriske utsmykningen en funksjon utover det rent estetiske ved at den i tillegg bidrar til å inspirere og motivere brukerne av bygget i skolehverdagen. Bildet: Kunstnerisk installasjon i fellesarealet på Hokksund ungdomsskole (Foto: Harald Høgh, Norconsult) IKT i skolen Bruk av digitale verktøy og installasjoner gjør seg stadig mer gjeldende i skolen og i samfunnet ellers. Endringene innenfor den digitale verden skjer fort, og en løsning som på et gitt tidspunkt kan synes fremtidsrettet, viser seg fort å være gammeldags og lite hensiktsmessig. Det er f.eks. ikke mange år siden etablering av datarom med fast kabling til minst et klassesett med

6 stasjonære pcer var sett på som både fremtidsrettet og veien gå for de fleste skoler. I dag er det få eller ingen skoler som planlegges med datarom og løsninger basert på stasjonære pcer. I stedet satses det på trådløse pcer eller nettbrett som transporteres i dataskap mellom undervisningsrommene. Ønsket er at datautstyret må være mer tilgjengelig, slik at det kan brukes som verktøy i alle fag. Fremtidens skoleanlegg Tidlig på 2000-tallet var det mange som mente at de såkalte «baseskolene» var svaret på hvordan fremtidens skole skulle utformes. Et kjennetegn ved disse skolene var blant annet at det ble etablert store åpne felles læringsareal, mens de tradisjonelle klasserommene forsvant. Kritiske røster pekte blant annet på støyproblemer og manglende struktur for elever og lærere som noen av problemområdene knyttet til baseskolene. I dag synes det å være en tendens at klasserommene danner et viktig utgangspunkt for organisering og tilhørighet i skolehverdagen. Klasserommene har gjerne ulike størrelser og ligger i tilknytning til hjemmeområdet der flere støtte- og fellesfunksjoner for flere klasser eller et helt trinn er samlet. Åpenhet i skoleanleggene er fremdeles viktig, men støyproblemer og behov for egne klassebaser blir gjerne løst ved at det settes opp vegger med ulik grad av transparens. I utformingen av dagens skoleanlegg blir det i stor grad vektlagt at de fysiske omgivelsene skal spille på lag med gjeldende pedagogiske føringer. Samtidig er det et kjennetegn for vår tid at nye behov og endringer kommer fort i både skolen og samfunnet ellers. I byrådssak for behandling av skolebruksplan i Bergen kommune heter det bl.a. om skoleanleggene: «Skoleanlegget skal og være fleksibelt i den forstand at ulike arbeidsformer, nye reformer i skolen, endrede elevtall og nye former for sambruk ikke medfører behov for omfattende bygningsmessige endringer». (Byrådssak /10, 5. oktober 2010, Bergen kommune) For å oppnå et slikt mål må man tilstrebe fleksible løsninger, muligheter for bygningsmessige tilpasninger og elastisitet som sentrale egenskaper ved nye skolebygg.