Ny utforming av basearealer

Transkript

1 Utdrag Ny utforming av basearealer På jakt etter sammenhengen mellom innhold og utforming Karin Buvik Bergen SINTEF Byggforsk

2 Skolereformer Nytt innhold Faglig Pedagogisk Sosialt Ny utforming Forventning om at mer egnede fysiske rammer bidrar til å støtte opp om skolens mål Røråstoppen barneskole, Re kommune. Statens byggeskikkpris 2005 (Husbanken)

3 Ny innredning Før Etter Skole i Kristiansund. Da 6-åringene flyttet inn i klasserommet, ble det laget åpninger inn til naboklassene. Pultene ble tatt ut, og rommet ble innredet på nytt.

4 puter og spill Nye romtyper tegneserier datamaskiner bøker hodetelefoner sy hekle strikke bøker 40 elevskuffer Fellesareal for skole og SFO forming Svarttjern skole i Oslo. Reoler og skjermbrett med høyde 120 cm. Rolige aktiviteter. Aldersblanding. Allrom Grønnåsen skole i Bodø. Myk start på skoledagen. Lærerne er i allrommet. Koker kaffe, spiller og leker med barna før undervisningen starter opp.

5 Nytt utstyr «Skola 2000». Tegning fra brosjyre. Standard bordhøyde og stoler med flyttbar fotstøtte. Hvit tavle.

6 Glimt fra 3 skoler med tilknytning til FoU-programmet ØkoBygg Hensikten med programmet ØkoBygg var å bidra til en bærekraftig utvikling av byggebransjen. Grong skole og samfunnshus FoU-prosjekter ble etablert for å assistere kommuner og planleggingsteam. Forskere fra SINTEF og NTNU deltok i planlegging og tidlige prosjekteringsfaser. Borgen nærmiljøsenter Kvernhuset ungdomsskole

7 Grong skole og samfunnshus Letnes Arkitektkontor AS Renovering Utvidelse

8 Solfangerrom (plenum for avluft) Avkasttårn med vifte og varmegjenvinner Inntakstårn med vifte Grong skole og samfunnshus Ny fløy for barnetrinnet Fordelingskammer Varmeveksler Filter Kulvert Dagslysanalyser Ventilasjon basert på oppdrift og vind. Varmegjenvinning Solfangerrommet: gir solskinn i nordvendte rom gir varme til avtrekkslufta og derved ekstra drivkrefter til ventilasjon gir forvarming til inntakslufta via varmegjenvinningssystemet

9 Grong skole 1 7 årstrinn Fleksibilitet: Arealet kan deles opp enten i konvensjonelle klasserom, storklasserom eller skolelandskap. Samlinger kan arrangeres ved å åpne skyvevegger mellom klasseareal og fellesareal. Grupperom har nøytral atkomst.

10 Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad Avdeling GRØNN: Planter Skoleanlegget som læremiddel Avdeling GUL: Sol Avdeling BLÅ: Vann

11 Kvernhuset ungd.skole Utnyttelse av dagslys Utnyttelse av naturlige drivkrefter, oppdrift og vind, til ventilasjon Utnyttelse av geotermisk varme (varmepumpe) Naturlig rensing av gråvann og svartvann på stedet Pir II Arkitektkontor Granitt og trevirke fra tomta er brukt til bygningsmaterialer og dekorasjoner

12 Kvernhuset ungd.skole Elevbaser. Eksteriør

13 Elevbaser i Kvernhuset ungdomsskole Klasseareal «Ryggrad» Allmenning Hver fløy rommer elever. Mange muligheter for oppdeling av klassearealene. Konsept

14 Elevbaser i Kvernhuset ungdomsskole Møbleringseksempler

15 Borgen nærmiljøsenter i Asker Metamorfose Gamle Borgen ungdomsskole Ekstrem forvandling i løpet av 30 år Dagslysåpninger på taket og nye fasader Nye Borgen nærmiljøsenter Desentraliserte hybride ventilasjonssystemer

16 Borgen skole. Original plan 1970 Åpen plan (landskap). Desentraliserte innganger

17 Borgen skole. Plan Klasserom. Mangel på kommunikasjonsareal

18 Borgen skole. Plan 1997 Ikke realisert Klasserom og korridorer

19 Borgen nærmiljøsenter. Ny plan for hovedbygget «Elevkontorer», allmenninger og verksteder Gym. Ungdomsklubb Åpen barnehage Elevbaser Kantine Admin. og pers. Bibliotek Kunst og håndverk Helsestasjon Pers. Elevbaser Utvidelse Elevbaser Elevene er organisert i basisgrupper på 15

20 Inspirasjonskilde Skole i Minnesota, USA. Prosjekt «Elevkontorer»

21 Borgen skole Fellesarealer i det renoverte bygget Trafikkarealet i den gamle skolen Den gamle skolen hadde dårlig luft, og minimalt med dagslys. Den var ikke egnet for nye arbeidsformer eller kulturelle og sosiale begivenheter.

22 Studier av alternative dagslysløsninger HUS sivilarkitekter

23 Borgen nærmiljøsenter er én av ni demonstrasjonsbygg i EU-prosjektet «Bringing Retrofit Inovation to Aplication in Public Buildings». Acronym: «BRITA in PuBs» Målet er å forbedre energieffektiviteten og implementere bruk av fornybare energikilder.

24 Borgen nærmiljøsenter. «Allmenning»

25

26 Organisering og innredning Prooble stillinger: o m Sonedeling av basearealene Homogene avdelinger / Heterogene avdelinger Basearealer / Felles arealer Lærernes kontorarbeidsplasser Personalavdeling / Kontorplasser i elevbasene IKT Eget datarom / Datamaskiner spredt i arealene Spesialfunksjoner «Skreddersydde» rom / Flerfunksjonelle basearealer (Arnestad skole i Asker: forming, musikk, heimkunnskap) Elevenes basearealer «Private», faste arbeidsplasser / Mobile løsninger Multifunksjonelt møbel / variert møblering

27 Ulike modeller Ekstremt åpen løsning, f.eks. Hellerup skole i Gentofte utenfor København Åpen plan, med forskjellige typer områder, f.eks. Heinävaaran koulu i Finland Moderat åpen plan, f.eks. skoler i Trondheim. To til fire klasser deler et areal. Klassene har hvert sitt hjørne med felles sone i midten Inspirasjon fra Skola 2000, f.eks. i Håbo kommune i Sverige elever og 5 8 lærere er organisert i arbeidsenheter. Klasser og klasserom erstattes av fleksible arbeidsgrupper og rom av varierende størrelse. Inspirasjon fra kontormiljø, f.eks. Borgen ungdomsskole i Asker. «Elevkontorer» og allmenninger.

28 Hellerup skole utenfor København Ekstremt åpen, både horisontalt og vertikalt Arkitekt: Arkitema KS (tidligere Arkitektgruppen Aarhus)

29 Hjemmeområde Takterrasse over Forum Tutorbiks Hjemmeområde Åpent ned Åpent ned Tutorbiks Hjemmeområde Tutorbiks Hjemmeområde Hellerup skole

30 Hellerup skole

31 Heinävaaran koulu, Finland Åpen plan. Fleksibel og tilpasningsdyktig. Trematerialer Cuningham Group Architecture, Minneapolis

32 Heinävaaran koulu, Finland Åpen plan

33 Heinävaaran koulu, Finland

34 Grimstadby utenfor Stockholm Institusjoner og felleslokaler er integrert i boligstrukturen og plassert langs et hovedgangstrøk. Kan bli transformert til boliger og vise versa. Tegning av B. Cold

35 Grimstadby utenfor Stockholm 4 klasser spiserom gym vask hobby fritidshjem post butikk vask hobby fritidshjem håndverk vask hobby håndverk vask hobby bibliotek helsetjeneste vask hobby fritidsgård gym kafé verksted fritidshjem barnehage håndverk vask hobby 4 klasser spiserom sløyd vask hobby ungdomsskole spiserom administrasjon barnehage 9 klasser spiserom tegning sløyd musikk barnehage vask hobby vask hobby

36 Eberg skole i Trondheim Små landskap. Åpent bibliotek «Trondheimsmodellen» Arkitektene VIS-A-VIS AS

37 Eberg skole Små landskap. Åpent bibliotek SFO 7

38 På jakt etter sammenhengen mellom innhold og utforming Spørsmålet er: Hvordan kan fysisk utforming støtte opp under skolens mål; faglig, pedagogisk og sosialt? Mål og intensjoner skal «oversettes» til fysisk utforming. Ethvert skoleanlegg rommer en pedagogisk idé Steen Larsen, dansk pedagog

39 Mange ulike løsninger Få evalueringer Forslag om pilotstudie: Kartlegge nye modeller for romsammenhenger og utforming Artikkel: Trender innenfor fysisk utforming av grunnskoler direktoratet.no Finne fram til suksesskriterier for skoleanlegg Finne fram til metoder for å avdekke om den fysiske utformingen støtter eller hemmer elevenes læring og trivsel

40 Nye arbeidsformer i skolen Hvordan lærer barn og hva bør de lære? I forbindelse med PISA-undersøkelsene arbeider OECD med utvikling av metoder for å måle bløte kompetanser: Selvtillit Kommunikasjonsevner Engasjement Evne til samarbeid Utholdenhet Problemløsning (CCC = Cross Curricular Competences)

41 Suksesskriterier Skolen får stor søking av lærerkrefter Folk flytter for at barna skal få plass på skolen Skolen får søknader fra hele byen fra familier som ønsker at barna skal få plass på skolen Elever, lærere og annet personale uttrykker at de er oppriktig glad i og stolt av skolen sin Elever har stor kunnskap om skolebygget Hentet fra rapport om evaluering av planleggingsprosessen for Kvernhuset ungdomsskole

42 Metoder for evaluering Flere metoder anvendes, ofte i kombinasjon: Observasjoner. Arkitektur og pedagogikk Intervju av nøkkelpersoner på skolen Intervju av eksperter og inspiratorer som kan sette skolens miljø inn i en større kulturell sammenheng Brukervurderinger. «Gåturmetoden» (gruppeintervju) Brukervurderinger. Spørreskjemaer Elevers vurderinger. Fortellinger, tegninger, modeller * Innhenting av plankomiteens mål og intensjoner. Juryens uttalelser ved eventuelle arkitektkonkurranser. Noen skoler har selv utarbeidet en vurdering av sitt undervisningsmiljø i forbindelse med intern kontroll

43 FoU-prosjekter knyttet til byggesaker SINTEF / NTNU kan: Bidra til å styrke skoleetatenes bestillerkompetanse ved å gjøre utredninger, identifisere behov og foreslå målformuleringer og program Bidra til kvalitetssikring av byggeprosjekter ved å vurdere funksjonalitet og miljøkonsekvenser Inngå i tverrfaglige prosjektgrupper og gi innspill til løsninger Være spesialrådgivere for arkitekter og konsulenter

44 Eksempler på pilotprosjekter Grong skole og samfunnshus Kvernhuset ungdomsskole Borgen nærmiljøsenter Brueland barnehage (Husbanken) Universell utforming. Barneperspektiver