Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Transkript

1 * Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU 1

2 *

3 Skoleanleggets arkitektur består både av skolebygget og skolegården. Skoleanleggets fysiske utforming rammer inn skolehverdagen og virker inn på hvordan undervisningen og andre aktiviteter kan organiseres, gjennomføres og oppleves. 3

4 *Aktivitetene i skolen finner sted i bestemte materielle omgivelser: Klasserom, skolegårder, bøker og læremidler (jf. Burke and Grosvenor, 2008). *Det fysiske skolemiljøet virker inn på det sosiale liv og opplevelsene i skolen * Det fysiske skolemiljøet er del i et samspill, der relasjoner mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser har betydning for elevens danning, sosialisering og læring på skolen. * 4

5 Med bakgrunn i et begrep fra sosiologen Dag Østerberg (1993) er det mulig å betegne skoleanlegget som en sosiomateriell omgivelse: Den fysiske omverden kan være med på å strukturere hvordan vi kan oppføre oss, anvende eller bruke ting på riktig måte Arkitekturen og de fysiske omgivelser virker inn på det sosiale liv og vår væremåte og våre relasjoner. * 5

6 Tilhørighet, identitet, trivsel: et bra sted å være barn og elev på Muligheter for lek og aktiviteter, grad av barnevennlighet Arbeidsmiljø, tilrettelegging, imøtekomme ulike behov Fremme inkludering og sosialt samspill * 6

7 *Skolebyggenes arkitektoniske uttrykk endres i takt med samfunnets, kunnskapens og vitenskapens utvikling. *Skolens oppgave og innhold endrer seg historisk sett over tid, og det spiller inn når skolebygg planlegges og bygges. *Speiler skoleanleggene de pedagogiske ideer og oppfatninger av god pedagogisk praksis som preger tiden byggene ble skapt i? (Figenbaum og Nielsen, 2005; Ulleberg, 2009; Ulleberg, 2006). *Er skolebygg og skolegårder kulturelle produkter og symbolske uttrykk for (historisk gitte) pedagogiske relasjoner i opplæringen (Fuglestad 1992)? * 7

8 *Skolebygget som historisk kilde som forteller noe om skolen som organisasjon, om verdisyn, prioriteringer og skolens plass i samfunnet og kulturen. * 8

9 Skåterudmoen skole ble bygd i "Et hus med fire vegge, 10 alen på hver kant". Huset ble benyttet som skole inntil

10 En typisk skolestue på landet 10

11 Vollan skole på Oppdal fra

12 Ila skole, Oslo 12

13 Bispehaugen skole i Trondheim. Bispehaugen ble grunnlagt i 1898 og først oppført som fire paviljonger i tre. Dens monumentale murbygning ble reist i og er fremdeles i bruk. Bildet er fra

14 * Myndighetene ønsket tidlig at skolen skulle være signalbygg i det norske samfunnet * De første skolebygg la stor vekt på formidling gjennom sin fysiske utforming * Skoler, små som store, fikk en utforming som fremmet kateterundervisning ut fra modellen en lærer en klasse. * Til skolens arbeidsform var klasserommets fire vegger betydningsfulle som ramme og grense mot omgivelsene. * 14

15

16

17 *Nye arbeidsformer utover 1930 tallet: erfaringslæring, prosjektarbeid og medbestemmelse/demokrati. *De tidligere romlige løsningene blir ikke like formålstjenlige lenger. Nå trengte skolene *Grupperom *Bibliotek *Spesialrom *Mediatek * og det ble bygd åpne skoler *Elevaktivitet: Endringer i skolebygg og i 17 pedagogikk

18 Ideen om åpne skolelandskap får gjennomslag i norsk skolebyggeri på 1970-tallet, men ideen var inspirert av datiden internasjonale trender. Bildet er fra Quail Hallow Elementary School i USA, bygget i

19 På og 1970-tallet bygget man åpne skoler Fysisk læringsmiljø skulle fremme: *Aktivitetspedagogikk *Nye elev- og lærerroller og -relasjoner *Tverrfaglighet og samarbeid *Muligheter til variasjon i arbeidsmåter og differensiering *Utforskende og eksperimentell læring lære ved å gjøre *Arbeid i aldersblandede grupper på tvers av klasser og trinn *Samarbeid mellom elever og personalet Vi har fortsatt i dag mange av disse pedagogiske motivene med oss *Åpen skole - noen pedagogiske argumenter 19

20 *Vi ser i tillegg i dag begrunnelser for utforming knyttet til * behov for variert, tilpasset opplæring * behov for frihet og fleksibilitet i organiseringen av læring og læringsareal *Effektiv arealutnyttelse *God arkitektur som skaper trivsel, identitet og tilhørighet (lys, luft, farger, romfølelse, materialbruk) *Innovativ materialbruk og nyskapende arkitektur i skoler Argument ved bygging av dagens åpne/fleksible skoler: 20

21 Byåsen barneskole, Trondheim

22 Stokksund oppvekstsenter,

23 Søreide skole i Bergen åpnet i Skolen har energiklasse Passivhus og er bygget i tre, bortsett fra underetasjen som er i miljøbetong. Skolen har integrert flerbrukshall og har en rolle som lokalsenter og nærmiljøanlegg. 23 Læringsarealene i Søreide skole er fleksibelt utformet for å møte kravet om varierte undervisningsformer.

24 24

25 *Mye av dagens skolebyggeri bærer i stor grad preg av skoleanlegg med fleksible, åpne og ikke minst transparente løsninger med blant annet utstakt bruk av glassvegger i undervisningsrommene (Lefdal, 2013). *Bruk av glassvegger ute- og innendørs vil i stor grad gjøre lokalene lyse og luftige, og synligjør aktivitetene i læringsmiljøet og bidrar til kommunikasjon og oversikt. * 25

26 *Lærere ikke alltid er helt komfortable med denne synlighet (Lefdal, 2013). *Meland (2015): det gjennomsiktige muliggjør kontroll og disiplin av lærere og elev, og legger til rette for at alle kan se alt. *Lærere opplever at transparensen setter dem i fokus, noe som kan være slitsomt over tid. * Lefdal (2013:17): Det transparente fysiske miljøet blir mindre privat, og både elever og lærere kan oppleve all synligheten som negativt. *På den annen side kan negativ atferd som «( ) mobbing og hærverk mer effektivt forhindres når alle er mer synlige for hverandre» (Ibid.). * 26

27

28 *Skolens formål 1.1 har mange forventinger. Er de med når det reflekteres det rundt hva et mangfoldig fysisk læringsmiljø er eller skal være? *Hvilken pedagogisk praksis fremmes ved hjelp av de fysiske omgivelser i skolen? Hva prioriteres? *Hvilke opplevelser og erfaringer for elevene tilrettelegges det for? *Læring Dannelse - Lek Aktivitet *Kunnskap Erfaring Opplevelse - variasjon *Tilhørighet samhold - Trygghet og sikkerhet (på flere nivå) *Vårt syn på læring, undervisning og relasjoner spiller inn 28

29 *

30 * Burke, Catherine and Grosvenor, Ian (2008): School. Reaction Book. London * Figenbaum, Peder og Nielsen, Marianne L. (2005): Skole: med kunnskap skal landet bygges. I: Grønvold, Ulf (Red.): Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn Pax forlag AS. Oslo * Fuglestad, Otto Laurits (1992): Samspel og motspel i klasserommet. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Høgskolesenteret i Rogaland. Skrifter nr. 4/1992. Stavanger * Gulløv, Eva og Højlund, Susanne (2003): Feltarbeide blant børn. Gyldendal. København. * Lefdal, Else Margrethe (2013): Innsikt, utsikt og oversikt. Transparens og glassvegger i nye skoleanlegg. FORMakademisk, Vol 6(1), pp Høgskolen i Oslo og Akershus * Markus, Thomas A. (1993): Buildings and Power. Freedom and control in the origin of modern building types. Routledge. London * Meland, Aud Torill (2015): Læreres erfaringer med transparent arkitektur. Norsk Pedagogisk tidsskrift 5/2015 pp Universitetsforlaget. Oslo * Ulleberg, Hans Petter (2016): Skolens arkitektur. I: Volckmar, N. (red): Utdanningshistorie. Grunnskolen som samfunnsintegrerende institusjon. Gyldendal Akademisk. s * Ulleberg, Hans Petter (2009): Skolegården - et diskursivt rom. I: Verden satt ut av spill. Postmoderne pedagogiske perspektiver. Tapir Akademisk Forlag * Ulleberg, Hans Petter (2006): Et vidløftig sted. Doktoravhandling i pedagogikk, NTNU. * Østerberg, Dag (1993): Fortolkende sosiologi I. Universitetsforlaget AS. Oslo * 30