BRYNE UNGDOMSSKULE Rehabilitering - ja takk!

Transkript

1 Rehabilitering -ja takk!

2 270 elever i ungdomsskolen 10 voksne spesialelever 50 voksne grunnskoleelever

3 Demonstrasjonsskole Skolen kan vise til kritisk refleksjon over egen praksis, sammenheng mellom pedagogikk, organisering og rehabilitering av skolebygg.

4 Mål: Tilpassa opplæring for alle

5 Dette oppnår vi gjennom: BRYNE UNGDOMSSKULE Flerfaglig, emnebasert opplæring. Timeplanen erstattet av en fleksibel plan med emnebasert undervisning i passelige grupper. Individuelle arbeidsplanar. Medansvar for egen læring.

6 Lærerne er et team underviser bare på ett trinn sammen dekker de alle fagene på trinnet har totalansvar for alle elevene på trinnet, ikke bare et fagansvar er nødt til å samarbeide; kvalitetssikring

7 Elevene setter seg egne mål i hver undervisningsperiode på ca 4 uker velger vanskegrad, kurs og presentasjonsform innenfor de rammene som er gitt

8 Status 1999 Skolen var ferdig bygget i 1965 Tradisjonell skole, bygget for fire paralleller Stor slitasje i perioder med langt flere elever Dårlig vedlikehold over lang tid Ventilasjonssystemet virket ikke dersom et vindu ble åpnet Stort behov for rehabilitering og nye lokaler

9 Ikke gi opp! Vi maste og presset på i flere år Start rehabilitering etter skoleslutt 2001 Utvidet fra 6000 til 7000 kvadratmeter

10 Innflytting 8.mars 2003 BRYNE UNGDOMSSKULE

11 Gjennomføring Arbeid med pedagogisk plattform høsten 2000 Hele personalet med i utviklingsarbeidet Hvilke mål er viktigst? Hvordan skal vi arbeide for ånå målene?

12 Møter med politikerne Krav til skole og undervisningsmetoder i de nye læreplanene er annerledes enn da de gikk på skolen! Vi hadde ønsker om hvordan vi vil drive skole

13 Møter med teknisk etat Som Lyttet til behovene vi hadde Var aktivt med for å finne gode løsinger

14 Alle elever har rett til godt miljø Opplæringslova la også et grunnlag for det videre arbeidet: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

15 Arkitekten BRYNE UNGDOMSSKULE Utlyst arkitektkonkurranse Møte med fire aktuelle arkitekter om hvilken skole vi ville ha (vi hadde med L97) Bare ett av arkitektfirmaene leverte tegninger som svarte til det vi ba om! Planleggingsmøter og studietur sammen med arkitekt og teknisk etat Tett samarbeid mellom arkitekt, byggeleder og skole i hele plan- og byggeperioden. Godt samarbeidsklima med gjensidig respekt for hverandres fagkunnskap Byggemøte minst en gang i måneden der vi var med på alle møtene Kjenner oss privilegerte som kunne påvirke prosessen fra starten av

16 Dette la vi vekt på Sammenheng mellom pedagogiske ideer og utformingen av bygget Skolen skulle gi rom for ulike arbeidsmåter, individuelt arbeid og arbeid i store og små grupper Fleksibilitet Hvert årstrinn skulle ha en avdeling med store og små rom. Rommene skulle kunne være åpne eller lukket alt etter hva vi ønsket å drive på med God kvalitet Estetisk utforming

17 Total ombygging Alle innvendige vegger ble revet. Bare yttervegger og en trapp er igjen av det gamle Heilt ny rominndeling Litt utbygging Hadde skole på 1000 m 2 over et kjøpesenter i nesten tre år i byggeperioden Pris for ombygginga: 70 millioner kroner kroner pr kvadratmeter

18 Lyse rom - ingen ganger BRYNE UNGDOMSSKULE

19 Fysisk utforming tilpasset pedagogiske ideer BRYNE UNGDOMSSKULE

20 Planter og lyse farger gir bedre trivsel - og mer læring

21 Stort mediatek med bibliotekar

22 -men mediateket skulle ligget mer sentralt

23 Nye installasjoner: Nytt elektrisk anlegg Nytt røropplegg Nytt ventilasjonsanlegg BRYNE UNGDOMSSKULE

24 Stilte følgende krav til ventilasjonsløsning: God luftkvalitet i alle rom Ikke trekk Stillegående Fleksibelt. Skulle lett kunna endre romstørrelse Skulle kunne åpne vinduene uten at anlegget stoppet Tilpassing til de arkitektoniske løsningene

25 Vi har fått det meste av det vi ønsket oss

26 Avgjørende for resultatet at skolen var med helt fra starten av i planprosessen arkitekten var villig til å lytte nært samarbeid mellom skole, teknisk etat og arkitekt politikerne ville satse på skolen