Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Transkript

1 MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn Klasse- Trinn Alders- Trinn Antall Paralleller Antall Klasser Ca. elev- Antall Småtrinnet parallell 4 klasser 80 elever Mellomtrinnet paralleller 6 klasser 120 elever Ungdomstrinnet paralleller 6 klasser 120 elever Kulturskolen er en integrert del av Honningsvåg skole. Valgt dimensjoneringsgrunnlag er ca. 25 elever pr. klasse. Hovedmål for tilrettelegging til L 97 og rehabilitering Hovedmålet er å tilrettelegge eksisterende skolebygning for en fremtidsrettet læringsprosess i tråd med målene i læreplan L97. Innledningen til den generelle delen av læreplanen sier dette: " opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse," Skolen skal gi et trygt og stimulerende oppvekstmiljø. Utformingen av læringsarealene skal avspeile små-, mellom- og ungdomstrinnets forskjellige behov, dvs. at den fysiske utformingen tar hensyn til de forskjellige aldersgrupper. Det skal skapes trygge og gode arbeidsforhold for alle brukere, dvs. elever, pedagogisk personale og andre tilsatte. Skolen tilrettelegges for funksjonshemmede. Skolen skal fungere som et lokalt kultursenter og skal derfor gi plass til folkebiblioteket, kulturskolens og det frivillige kulturlivs aktiviteter samt deler av det planlagte regionale kulturbygget 3 scener rundt et torg. Ny planløsning. Arealer med farge blir renovert/ ombygd i 1. byggetrinn Utforming av læringsarealene Utformingen av læringsarealene må generelt ta utgangspunkt i L 97, men skal også være tilpasset de lokale forhold. Viktige faktorer i denne sammenheng er: Temaorganisering av fagenes innhold

2 I temaorganiseringen av fagenes innhold samordner en hovedmoment fra flere meningsbærende emner (tema). Temaorganisering skal ta vare på mål i læreplanene for fag. Tema-organiseringen skal ta hensyn til: elevens erfaringer og interesse tilknytning til nærmiljøet aktualiteten Kunnskapsområder på tvers av fag I læreplanene for fag er sentrale kunnskapsområder en del av innholdet i flere fag. De bør behandles på tvers av fagene slik at en får fram helheten og bredden i problemområdene. Arbeidsmåter Læreplaner for fagene legger vekt på at elvene skal være aktive, handlende og selvstendige. De skal lære ved å gjøre, utforske og prøve ut i aktivt arbeid som fører fram til ny kunnskap og erkjennelse. Arbeidsmåtene skal gjøre sitt til at elevene utvikler nye perspektiv, at de får impulser og møter utfordringer som sammen med aktivt arbeid og egen innsats kan medvirke til økt kompetanse og selvrespekt. Tilpasset opplæring forutsetter variasjon i arbeidsmåter for å ta hensyn til at elevene har ulike evner og forutsetninger. Dette gjøres ved: Skapende virksomhet og kreative uttrykksformer Lek Praktisk arbeid Selvstendig arbeid og fordyping Prosjektarbeid Krav til læringsarealer på bakgrunn av foranstående momenter Arbeidsmåtene i en skole basert på en pedagogikk tuftet på L97 er mange, noe som må gjenspeiles i utformingen av læringsarealene. Temaorganisering av fagenes innhold og tverrfaglighet krever andre typer arealer enn tidligere. Basisarealene (hjemmearealene) må gi mulighet for variert aktivitet og differensiert læring Tverrfaglighet betyr at basisarealene (hjemmearealene) må gi rom for aktiviteter som tidligere foregikk i spesialrom, noe som medfører mindre og andre typer spesialrom. Samfunnet vårt preges av dyptgående strukturendringer og en akselererende utvikling. Læringsarealene må derfor være tilpasningsdyktige til morgendagens pedagogikk uten at en må ty til større ombygninger.

3 PLANLØSNING Orienteringskart Kartet viser plassering av funksjonene i henhold til foreslått planløsning Fløy A B C D Type areal Arealer for skolen, kulturskolen og regionalt kulturbygg, 3 scener rundt et torg, så som kunst- og håndverk, musikk, dans, drama, øvingsrom og aula/aktivitets rom. (Planlagt i 3. byggetrinn) Deler av læringsarealer for ungdomstrinnet. (Gjennomføres i 1. byggetrinn) Nytt hovedinngangsparti, vestibyle/elevkantine kombinert folke- og skolebibliotek, auditorium, deler av læringsarealer for ungdomstrinnet med tilhørende møte-/arbeidsrom for det pedagogiske arbeidslag ansvarlig for ungdomstrinnet. ( 1. byggetrinn) Kombinert kantinekjøkken og heimkunnskapsrom (1. byggetrinn), base for funksjons-hemmede, verksted for ungdoms- og mellomtrinnet, naturfaglaboratorium, elevråd, møte-/arbeidsrom for de pedagogiske arbeidslag ansvarlig for små- og mellomtrinnet, personalrom, skolens-/kulturskolens administrasjon (4. byggetrinn), disponibelt areal Små- og mellomtrinnet, skolefritidsordning, møterom for de pedagogiske arbeidslag ansvarlig for små og mellomtrinnet. (2. byggetrinn)

4 Valg av modell for arealutnyttelse og utforming av læringsarealene Med bakgrunn i målene beskrevet ovenfor har en, vesentlig innenfor rammen av eksisterende bygning, vektlagt å utforme arealene i samsvar med en fremtidsrettet pedagogikk basert på målene i L 97. Det gamle klasserommet vil bli erstattet av læringsarealer som gir rom for differensiert opplæring, gruppe og individuelt arbeid.. En regner med at den tradisjonelle timeplanen etter hvert blir erstattet av arbeidsøkter. Fagene vil bli mer integrert og dermed vil en få behov for mindre og en annen type spesialrom. Med bakgrunn i dette vil lærerens rolle forandre seg, dvs. fra undervisning til veiledning. I den foreslåtte planløsning har en tatt hensyn til dette. Både på nasjonal konferanse gidder gidder ikke, skolebygg på ungdomstrinnet og i samtaler med pedagoger fra Hå kommune ble det understreket at en ønsker en skole der funksjon, estetikk og trivsel er vektlagt. Skolens bærende konstruksjoner er en kombinasjon av betong og tegl. Flytting av vegger er teknisk mulig, men sett fra et økonomisk perspektiv har en forsøkt å begrense slike inngrep. Derfor har en som hovedregel fastlagt at bærevegger kun rives i områder der dette bidrar til økt funksjonalitet. I dag mangler skolen en markert hovedinngang med tilliggende arealer for sosialt samvær og kunnskapsbase (bibliotek). Derfor foreslås det at skolens adkomst til sentrale funksjoner tilrettelegges via hovedinngang i fløy B, mens inngang for elever til deres respektive læringsarealer desentraliseres. I planene er det innarbeidet ny hovedinngang med følgende tilliggende funksjoner: elevkantine kjøkken tilknyttet elevkantine, kjøkken til kantine tilrettelegges også for heimkunnskap bibliotek/kunnskapsbase nødvendig trafikkareal/vrimleareal heis for å tilrettelegge fløy B, D og E for orienterings- og bevegelseshemmede Utforming av læringsarealer og arealene for personalet samt administrasjon har tatt form etter hvert i løpet av planleggingsprosessen. Valgt areal og utforming av læringsarealene kan beskrives slik: Barnetrinnet Hvert baseareal (hjemmeareal) er på ca. 85 m2. Basearealene er forutsatt oppdelt ved hjelp av mobile reoler, tavler med mer. I tillegg disponerer barnetrinnet et verkstedareal på ca. 88 m2. Mellomtrinnet 2 klasser på alderstrinnet disponerer et studio på ca. 85 m2. Dette arealet er tilrettelagt for stille individuelt- og gruppearbeid. Arealet er også stort nok til å samle alle elever og gi plass for 2 lærerarbeidsplasser. Hvert studio disponerer 2 grupperom på ca. 20 m2. Rommene brukes til samtaler, møter mellom elever og lærer, prosjektarbeid mm.

5 Ungdomstrinnet Disponerer samme type arealer som er avsatt for mellomtrinnet, men innredningen vil være forskjellig fra mellomtrinnet. Auditorium I dette arealet kan ca 90 elever samles til felles innføring, felles morgensamling, audiovisuell fremføring mm. Det legges til rette for at elevene skal kunne framføre resultater av prosjektarbeid, kulturinnslag og lignende for en større gruppe medelever. Arealet kan også brukes til f.eks kurs for lærere fra hele kommunen. Følgende arealer må sees i sammenheng med de forannevnte arealer: Møte-/arbeidsrom De pedagogiske arbeidslag, dvs. de lærere som er ansvarlig for et trinn, f. eks. mellomtrinnet, har et møterom/arbeidsrom. Noen av disse rom er kun møterom, mens andre er kombinerte møte- og arbeidsrom. Lærerens arbeidsplass vil hovedsakelig bli i læringsarealene og derfor er det behov for andre typer lærerarbeidsplasser. Det foreslås at hvert arbeidslag skal ha tilgang til velutstyrte arbeidsplasser med IKT, og at hver lærer disponerer et trillbart skap Personalrom I den nye arbeidsformen er det viktig at det pedagogiske personalet kan samles, f. eks. mellom kl. 11 og 12, dvs. mellom skolens arbeidsøkter. Dette bidrar til erfaringsutveksling og samhold i kollegiet. Rommet må også kunne fungere som møterom for hele kollegiet, f. eks. til planlegging og kurs. Myndighetskrav I foreslått planløsning er det tatt hensyn til krav i plan- og bygningsloven av 1997 og arbeidsmiljøloven. Samtlige arealer, bortsett fra en del lager i kjelleretasjen og driftstekniske arealer uten brukertilgang, er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Plan sokkeletasje Som i dag foreslås denne etasjen i all hovedsak brukt til kunst og håndverk. Disse arealer brukes også av kulturskolen og det frivillige kulturlivet. Videre utgjør arealene en del av det planlagte regionale kulturbygget 3 scener rundt et torg, for eksempel revyverksted. Arealene er tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede ned ny heis i fløy B. Heisen er også beregnet brukt til transport av bøker til og fra bokmagasinet, kulisser og kostymer mellom arealene i denne etasjen og aula, musikk/dans/drama. Sokkeletasjen gir plass til arealer for kunst og håndverk, øvingsrom for musikk og lager for bibliotek, kunst og håndverk samt kulturskolen. Øvingsrommene er bygd som rom i rom for å hindre spredning av lyd til de omkringliggende konstruksjoner.

6 Plan kjeller- og 1. etasje I fløy B foreslås nytt hovedinngangsparti plassert. Fra inngangen fordeles trafikken til biblioteket, elevkantine, kantinekjøkken/heimkunnskap, base for funksjonshemmede og administrasjon i 2. etasje i fløy C. Biblioteket er sentralt plassert i anlegget og har grei adkomst for publikum. L 97 gir biblioteket en sentral plass i opplæringen og biblioteket tjener som senter for kulturell virksomhet, informasjon og materiell. Det skal stimulere til egeninnsats og fremme gode arbeidsvaner. Biblioteket skal fremme leseglede, stimulere til fritidslesing, faglig fordyping og være et sted der elevene aktivt kan lære å søke informasjon gjennom ulike kilder. Arealbehovet er i henhold til gjeldende normer for biblioteker ca 330 m2. Hertil kommer magasin lager på ca. 30 m2. Biblioteket har et nettoareal på ca. 325 m2 i 1. etasje fløy B. For å knytte sammen fløy A og B og samtidig sørge for heisforbindelse mellom etasjene i disse fløyer er det anordnet gang på yttersiden av dagens yttervegg mot gårdsrommet. Elevkantine er dimensjonert for 1/3 av elevene, noe som er vanlig i tilsvarende anlegg. Arealet tjener som oppholds- og spiserom, både for elevene i pausen mellom skole-dagens 2 arbeidsøkter. I tillegg kan kantina fungere som kafé i forbindelse med biblioteket, etter endt musikk- eller dramaøvelse mm. Ny heis som forbinder alle etasjer i fløy C og D er plassert i vestibylen.. I fløy C er kombinert kantine-/heimkunnskapskjøkken, vaktmester/renholdere, base for funksjonshemmede, skolehelsetjenesten og kantinens toalettanlegg plassert. I fløy A planlegges dagens gymnastikksal ominnredet til skolens aula. Endelig plan for dette arealet er ikke ferdig. Aulaen tenkes benyttet som skolens forsamlingslokale, aktivitets-/kroppsøvingsareal for småtrinnet og i avdelt tilstand til musikk, dans og drama. Dagens scene erstattes av en mobil scene som øker brukervennligheten. Arealet benyttes også av kulturskolen og utenom skoletiden benyttes det til kulturformål, så som korøvelser, korpsøvelser aerobic mm. I tilknytning til aula er det i skisseprosjektet planlagt 2 garderobeenheter med dusj og rullestoltoaletter, instrumentlager, instrumentverksted og publikumstoaletter. Publikum har direkte adkomst fra Kirkebakken. Kjellerarealene i fløy C og D er ikke gjenstand for ombygging/oppussing. Arealene kan brukes til lager.

7 Plan 1.- og 2. etasje Denne etasjen gir plass til følgende funksjoner: Læringsarealene for ungdomstrinnet, fløy A og B møte-/arbeidsrom for pedagogiske arbeidslag ansvarlig for ungdomstrinnet, fløy B Auditorium, fløy B Verksted med kjøkken for mellom- og ungdomstrinnet, fløy C Naturfaglaboratorium, fløy C Elevråd, fløy C møte-/arbeidsrom for pedagogiske arbeidslag ansvarlig for barneog mellomtrinnet, fløy C Disponibelt areal, fløy C Læringsarealene for barnetrinnet og SFO, fløy D I læringsarealene er eksisterende korridorer opprettholdt og disse foreslås benyttet til elevgarderober, dvs. at en plasserer skap til hver elev og benker i disse arealer. Yttertøyet kan dermed trygt plasseres utenfor læringsarealene, noe som fører til en vesentlig bedre inneklima. Nåværende garderobeanlegg for 1.- og 2. klasse i fløy D opprettholdes. Toalettanlegget flyttes, toalett for orienterings- og bevegelseshemmede etableres, inngangspartiet overdekkes og forgang anordnes. Barnehagens arealer er ikke forutsatt ominnredet og er disponible. Plan 2. etasje Denne etasjen gir plass til følgende funksjoner: Personalrom med tekjøkken, fløy C møterom, fløy C Data-/kursrom, fløy C Skolens- og kulturskolens administrasjon Fagforeningskontor Læringsarealene for mellomtrinnet, fløy D