Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Transkript

1 Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip

2 Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger som gir god anledning til innsyn og utsyn. Et transparent bygg med aktiv bruk av glass vil være miljøskapende. Det vil gi god mulighet til oversiktlighet og således virke dempende på negativ adferd. Å synliggjøre de ulike aktivitetene i en skole vil også kunne fremme fagenes likeverd og gi en opplevelse av å være en del av et aktivt og variert læringsmiljø.

3 Roller Bestiller Oslo kommune, Utdanningsetaten Utfører Oslo kommune, Undervisningsbygg

4 Statlige føringer Lovverk - Læreplaner Reformer (Kunnskapsløftet) tilpasset opplæring framtredende i læreplaner siden 30 - årene

5 Læringsstiler læringsstrategier Sosial Språklig Auditiv Visuell Kinestetisk/ kroppslig Musikalsk Alle individer er forskjellige og lærer på forskjellige måter

6 Tilpasset opplæring Skoleanleggene må tilrettelegges på en slik måte at: det avsettes plass til ulike læringsarenaer der behovet for individuelle arbeidsplasser, arbeid i grupper, fellesundervisning og opplevelser ivaretas. det avsettes areal til elevsamtaler / veiledning av enkeltelever og til grupper av elever. det etableres læringsarenaer basert på de ulike læringsstilene med høyde for at elevene er ulike og har behov for ulike fysiske rammer. det legges til rette for bevegelse, mobilitet.

7 Kommunale føringer Det skal legges til rette for funksjonelle og godt vedlikeholdte skolebygg gjennom å: sikre samspillet mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming og tilpasning. tilstrebe fleksible løsninger med generalitet effektivisere og begrense arealbruken gjennom sambruk og flerbruk legge til rette for utnyttelse av skolebygg som lokale kulturhus

8 Planløsninger skal kunne begrunnes pedagogisk Det er vesentlig at elevenes læringsutbytte styrkes ved valg av løsninger

9 UDE føringer (utdrag) Alle elever og lærlinger skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring Derfor skal det tas hensyn til de ulike læringsstiler og legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier og metoder basearealene dimensjoneres slik at de er egnet til flere typer aktiviteter og muliggjør ommøbleringer og omgruppering av læringsarealene på en enkel måte

10 Skoleanlegget skal ha en universell utforming. Derfor skal hele skoleanlegget inkludert uteområdene, planlegges i forhold til prinsippet om en universell utforming

11 Alle elever skal delta i kunst- og kulturaktiviteter som bidrar til deres helhetlige kompetanse Derfor skal det være avsatt areal til kunst- og kulturaktiviteter/ formidlinger være mulig å samle større grupper til fellesopplevelser skal det være tilrettelagt for utstillinger

12 Elever og lærlinger skal oppleve et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme Derfor skal det velges transparente løsninger som gir dagslys, innsyn, utsyn og oversiktlighet garderobearealer være oversiktlig toalettene desentraliseres lærerarbeidsplassene plasseres i nærheten av undervisningsarealene

13 Anlegget skal stimulere til et godt skole/hjem samarbeid. Derfor skal det legges til rette for gode møtesteder som fremmer samspill

14 Arealene deles inn i: Generelle læringsarealer basen (inkl. base for elever i tilrettelagte avdelinger) Spesialutstyrte arealer Skolebiblioteket Fellesareal Personalet Støtteareal Uteanlegget

15 Spesialutstyret arealer Som en hovedregel vil dette være arealer som krever ekstra installasjoner som er forbundet med støy, gift eller fare. Dette gjelder særlig arealer til aktiviteter knyttet til natur- og miljøfagene (laboratoriearbeid), kunst og håndverk, heimkunnskap, musikk og kroppsøving.

16 For videregående skole vil det i tillegg gjelde spesialutstyrte arealer knyttet til det spesifikke tilbudet som gis ved hver enkelt skole. Eksempler på dette kan være drama- og dansesaler, ulike typer vektstedshaller, produksjonshaller m.m.

17 For de spesialutstyrte arealene gjelder det at utformingen skal fremme fagenes egenart.

18 Basen Generelt: Basen er det området som betegnes som elevenes hjemmeområde. Der skal det tilrettelegges i første rekke for generelle læringssituasjoner. Det er viktig at det tas hensyn til ulike læringsstrategier og læringsstiler, slik at alle kan gis tilpasset opplæring og få tilfredsstilt sine behov for varierte læringsmetoder og varierte læringsarenaer.

19 Hjelpemiddel Utstyr Miljøfaktorer Individuelt arbeid Arbeid i grupper Formidling Basen - aktiviteter samtaler rekreasjon Veiledning Presentasjoner Bevegelse Praktisk arbeid Inventar Organisering Tid

20 Størrelsen på basen må sikre elevene en tilhørighet og oversiktlighet. Basens størrelse avhenger av hvor mange elever som skal høre til et baseområde og vil variere fra skole til skole, og fra skoleslag til skoleslag. En stor base gir flere sambruksmuligheter og større fleksibilitet enn en liten base.

21 Hva? Basen vil være et sett av rom av ulik størrelse og for ulike situasjoner. Noen arealer vil ha vegger og kan lukkes, og noen vil være åpne og fleksible. lukkede rom for formidling og samtaler åpnere og mer fleksible arealer for selvstudium og egenaktivitet auditorier for formidling og fellesopplevelser mindre arealer for kurs og diskusjoner arealer for samtaler og veiledning arealer for fordypning og refleksjon.

22 I basen skal elevene kunne møte sin kontaktlærer til veiledning og oppfølging både individuelt og i grupper.

23 I basen skal det legges til rette for at de ulike ressursene eleven har til rådighet skal være lett tilgjengelig. Dette betyr at det må være henteområder for felles læremidler og datastasjoner for bruk av pedagogiske programvare, internett eller produksjon av eget materiale.

24 For å møte de ulike elevenes behov må det tilrettelegges for elevaktive læringssituasjoner også i basene Det er derfor hensiktsmessig å legge til rette for verkstedsarbeid, forskning og eksperimentering avhengig av alder og skoleslag. Det må gis rom for lek og bevegelse og for musiske aktiviteter.

25 Basen er det stedet eleven oppholder seg aller mest. Det bør derfor legges til rette for at tilleggsfunksjoner som kjøkken, lager og tekniske hjelpemidler ligger i basen eller i basens nærhet.

26 I de fleste tilfeller vil basen også være det stedet der elevene spiser. Det bør derfor legges til rette slik at bespisningen kan gjøres til en sosial samlingsstund for hele gruppen.

27 Arealene og organiseringen Basens plassering i anlegget vil være avhengig av anleggets totale organisering, og vil være ulik i de ulike skoleslagene. For de aller minste elevene (1. 4. trinn) skal basen legges med lett tilgang til utearealene. Arealene vil i tillegg benyttes som sambruksarealer med SFO, og må derfor lett kunne avstenges fra øvrig skoleanlegg.

28 For øvrige årskull bør basen legges nær spesialutstyrte arealer. Sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid muliggjøres i større grad der det er tatt hensyn til nærheten av slike arealer. På skoler der det vil være aktuelt med flere baser for samme aldersgruppe bør disse legges i nærheten av hverandre. Dette øker fleksibiliteten og muligheten for ulike måter å organisere elevgruppen på. (aldersblanding)

29 Når korridorene minimeres må en større del av forflytningen skje innenfor basen. Det forutsetter en viss romslighet i basen, men er likevel totalt sett arealbesparende. Basen må planlegges og innredes slik at forflytning mellom de ulike sonene i basen kan foregå uten at arbeidet forstyrres.

30 Sambruk Internt i basen vil arealene kunne betegnes som sambruksarealer på den måten at alle elevene tilhørende i en base kan benytte disse. I spesielle tilfeller vil det være aktuelt å øremerke egne arbeidsplasser for enkelte elever.

31

32 Bestillingsbrev Beslutning om skisse/forprosjekt Bestilling Bestilling inkl. foreløpig husleieavtale Mulighetsstudie Programmering Byggeprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Gjennomføring Avslutning Lov og forskriftskrav UDE: Krav og forventninger U: Byggteknisk kravspek. Kostnadsramme Brukermedv.