Arealbruk i Oslo-skolene

Transkript

1 Arealbruk i Oslo-skolene Konferanse om rehabilitering av skoleanlegg Lillestrøm, Sivilarkitekt Sidsel Jerkø, Byggforsk

2 Disposisjon Bakgrunn for prosjektet / hensikten Om kildemateriale og metode Hovedtall og arealer i skolene Rammefaktorer som påvirker dette Intern fordeling av areal Areal og planløsninger Om bruk av denne type nøkkeltall i programmering Om bruk av dette i eksisterende bygningsmasse

3 Bakgrunn for prosjektet Arealbruk i Osloskolene et forprosjekt Byggforsk 2005, Jerkøog Gulbrandsen Tenkt som et større forskningsprosjekt, men arealbruk i skolen faller litt utenom kjernefeltene til aktuelle finansieringskilder, og prosjektet måtte reduseres sterkt i forhold til intensjoner Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver alene Strategisk valg: komplett kildegrunnlag fra en kommune framfor selektivt utvalg fra flere Må betraktes som et forprosjekt et faktagrunnlag

4 Hensikten med prosjektet Hva påvirker brutto areal pr. elev mest? Skolestrukturen eller type skole? Bygningsform eller planløsningsprinsipp? Annet? Arealeffektivisering setter fokus på lavt m2/elev men hva er optimalt tall for m2/elev? Hva skjuler seg bak et nøkkeltall? Faktagrunnlag for å kunne se på arealbruk og egnethet for aktuell bruk / pedagogikk

5 Om kildematerialet og bruken av det Kildegrunnlaget er fra Undervisningsbygg Oslo, og omfatter (nesten) alle grunnskolene der (118 skoler) Tallmaterialet er fra 2003, og dermed fra perioden før de korrigerte tallmaterialet i hht. måleregler i NS 3940 Tallene kan da ikke brukes direkte til programmering av andre bygg men de viser variasjoner / ulikheter som er et hovedpoeng ved denne undersøkelsen Tallene gjelder grunnskolebygg uten areal for kroppsøving. Tegninger fra samtlige skoler er analysert Det er ikke foretatt intervjuer eller befaringer

6 Elevtall - barneskoler: snitt 378 elever

7 Brutto areal barneskoler: snitt m

8 Brutto areal pr. elev barneskoler: snitt 16,4 m2/elev 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,

9 Brutto areal pr. elev Ungdomsskoler: snitt: 16,4 m2/elev Kombinerte skoler: snitt: 16,7 m2/elev 45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 25,0 30,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5,

10 Hovedtall for m2 pr. elev: Nokså jevn og meget stor spredning for alle faktorer, både elevtall, brutto areal og m2/elev -for alle skoleslag! Likevel: Overraskende likt gjennomsnitt på de tre skoleslagene Kombinerte skoler litt høyere m2/elev enn de øvrige skoleslagene (men vi vet ikke hvorfor)

11 Mer om hovedtallene: Har store skoler (i m2) flest elever? Barneskoler

12 Ungdomsskoler Kombinerte skoler

13 Varierer antall m2/elev med antall elever? 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5, Barneskoler

14 45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5, Ungdomsskoler Kombinerte skoler

15 Sammenheng mellom m2/elev og brutto areal? 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5, Barneskoler

16 45,0 35,0 40,0 30,0 35,0 30,0 25,0 25,0 20,0 20,0 15,0 15,0 10,0 10,0 5,0 5, Ungdomsskoler Kombinerte skoler

17 mer om hovedtallene (konklusjoner) Den direkte sammenhengen mellom elevtall og skolestørrelser som vi kunne forvente, er enten ikke tilstede (U og K), eller svakere enn ventet (B) M2 pr. elev synker når elevtallet øker (det ser mao. ut til å være mer arealeffektivt å ha mange elever) Dette er i tråd med forventninger De største skolene (i m2 BTA) er også størst i m2/elev. Dette er stikk i strid med forventninger

18 Har m2/elev noe med hovedform å gjøre? m2/elev og antall bygninger Antall bygninger m2 BTA/elev Barneskoler

19 M2/elev og prinsipporganisering på tomta Kategori for fordeling av bygninger på tomta m2 BTA/elev Barneskoler

20 ... Hovedform og m2/elev (konklusjoner) M2/elev ser ikke ut til å påvirkes av antall bygg M2/elev ser ikke ut til å påvirkes av konsept for hvordan bygningene er organisert på tomta Det er heller ikke sammenheng mellom slikt konsept og antall bygg uavhengig av m2/elev Overordnet grep for skolebygget ser ikke ut til å påvirke m2/elev

21 Intern fordeling av arealer Skolenes arealer ble inndelt i 4 grupper: 1. Blå: Undervisningsareal 2. Rød: Personalareal 3. Gul: Samlingsareal 4. Lysegrønn: Annet (trafikkareal, lager osv.)

22 Barneskoler Lavest % "annet areal" Barneskoler Høyest % "annet areal" 33 % 28 % 53 % 0 % 14 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal 65 % 6 % 1 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Annet Barneskoler Barneskoler Gjennomsnittlig andel % "annet areal" Annet fra 33% til 65% Snitt: 50% 50 % 2 % 9 % 39 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet

23 Ungdomsskoler Lavest % "annet areal" Ungdomsskoler Høyest % "annet areal" 27 % 24 % 4 % 14 % 55 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal 69 % 7 % 0 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Annet Ungdomsskoler Ungdomsskoler Gjennomsnittlig % "annet areal" Annet fra 27% til 69% 50 % 38 % Snitt: 50% 3 % 9 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet

24 Kombinerte skoler Lavest % "annet areal" Kombinerte skoler Høyest % "annet areal" 36 % 30 % 49 % 4 % 11 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet 61 % 1 % 8 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet Kombinerte skoler Kombinerte skoler Gjennomsnittlig % "annet areal" Annet fra 36% til 61% 53 % 36 % Snitt: 53% 3 % 8 % Undervisningsareal Personalareal Samlingsareal Annet

25 Brutto m2/elev - und.areal/elev, pers -areal/elev 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 m2 BTA / elev m2 und.areal / elev m2 pers.-areal / elev 15,0 10,0 5, Barneskoler

26 Kommentarer til intern arealbruk Når brutto m2/elev øker, er det Annet som øker. Undervisningsareal/elev eller personalareal/elev øker svært lite! Det er likevel (uavhengig av brutto m2/elev) en stor variasjon også for disse typer areal: Undervisningsareal spenner fra ca 4 m2/elev til ca 12 m2/elev (snitt: ca 6,2 m2/elev) Personalareal spenner fra ca 0,8 m2/elev til ca 3,5 m2/elev (snitt: ca 1,5 m2/elev)

27 . forts. intern arealbruk De romslige skolene har omtrent 3 ganger så mye areal/elev som de minste både for totalen, for undervisningsarealer og for personalareal Det er likevel ikke slik at de romslige skolene totalt sett nødvendigvis har romsligere arealer for skolens primære funksjoner Disse tallene sier uansett ingenting om hva som er funksjonelle eller egnede arealer eller hva som er de optimale verdiene (. det bør det forskes videre på )

28 Arealer og bygningsform fra rektangulær via vinkel til kompleks Barneskoler

29 Arealer og planløsningsprinsipp for undervisningsrom Fra klasserom via litt grupperom til varierte rom Barneskoler

30 Arealer og prinsippløsning for trafikk fra desentraliserte innganger via korridor til clustere Barneskoler

31 Areal og planløsninger m.m. Bygningenes form har liten / ingen betydning for brutto m2/elev Men en svak tendens til at samlet bygningskropp er mer arealeffektiv Valgt planløsningsprinsipp for undervisningsarealer har ingen betydning for brutto m2/elev Prinsippløsning for trafikkfordeling har betydning: Korridorsystem har høyest brutto areal/elev (men er ofte eldst) Desentraliserte innganger har lavest brutto areal/elev Torg / vestibyle / cluster o.l. har noe i mellom

32 Areal og skolenes alder før 1940, 45-69, 70-79, 80-89, Barneskoler

33 Areal og skolenes alder De fleste skolene som er eldre enn år er bygget om eller til osv., og ikke alle er tidstypiske lenger Skoler som er fra før siste verdenskrig har et noe høyere brutto areal/elev enn de øvrige For øvrig ikke særlige signifikante forskjeller mellom tidsepokene slik skolene fremstår idag. Likevel: en svak tendens til at de nyeste skolene har et noe lavere brutto areal/elev (mest tydelig for U-skoler) og tendensen er at brutto areal/elev er synkende

34 Hva forteller dette om bruk av nøkkeltall i programmering? Nøkkeltall skjuler en meget stor variasjon, og det er ikke en logisk sammenheng mellom tall for brutto areal/elev og tall for areal/elev for hver av de enkelte primærfunksjoner Denne type tall forteller ikke noe om bruken eller om byggets egnethet for virksomheten Denne type tall kan svært lett misbrukes Nøkkeltall kan være konserverende i forhold til nytenking eller for å fange opp trender

35 Arealeffektivitet kan likevel måles! men det har (minst) to dimensjoner, og noen forbehold Arealrelatert Bruksrelatert Arealeffektive planløsninger b/n-faktor m2/bruker, m2/funksjon Effektiv arealbruk av et rom Brukstid pr. dag, uke osv. Antall brukere / kapasitet + egnethet for aktuell bruk + rasjonell tidsbruk (brukere)

36 Funksjonsbasert programmering og arealeffektivitet Forutsetter at det også er vekt på de bruksrelaterte aspektene tid og kapasitet / gruppe Dersom nøkkeltall skal benyttes, bør de bare benyttes for areal til enkeltfunksjoner Selv da må nøkkeltall benyttes med varsomhet vi vet ikke hva som er optimale verdier!

37 men hva med eksisterende bygg? Nøkkeltall kan benyttes for benchmarking og analyser både på overordnet nivå og for enkeltfunksjoner En analyse av eget bygg i forhold til %-vis fordeling av arealet kan være nyttig! Dersom det er høy andel annet : Kan noen av disse utnyttes på en annen måte, eller slås sammen med undervisningsareal? Dersom det er lav andel undervisningsareal: Kan arealene utnyttes tidsmessig på en annen måte? Generelt: sette fokus på bruken av arealressursen