INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Transkript

1 INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

2 KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE Involvering av brukerne er viktig i den spennende fasen arbeidet med Kongsvinger nye ungdomsskole er inne i. Etter ønske fra FAU-ene ved de ulike skolene er det utarbeidet en brosjyre som orienterer om hovedgrepene i den nye ungdomsskolen og hva det betyr for elevene skolehverdag. Brosjyren vil bli distribuert til alle foresatte ved barne- og ungdomsskolene i Kongsvinger. Mer informasjon om ungdomsskoleprosjektet finner du på En ny prosjekteringsgruppe skal hjelpe kommunen med å få fram et godt og framtidsrettet skoleprosjekt, og involvering av ulike brukergrupper vil bli videreført i den prosessen. Eventuelle spørsmål og forslag kan imidlertid også sendes brukerkoordinator, Jørgen Bo Gundersen: jorgen.bo.gundersen@kongsvinger.kommune.no Alle bilder i denne brosjyren er eksempler fra andre skoler tegnet av arkitektkontoret HLM arkitektur as. Dette er firmaet som nå er engasjert for å få fram et forprosjekt. På kan man lese mer om firmaet. Kongsvinger, august 2015

3

4 ELEVEN I SENTRUM VARIERT OG GODT LÆRINGSMILJØ Målet med ny ungdomsskole er å skape et funksjonelt skoleanlegg hvor lærere og elever får et optimalt læringsmiljø.

5 Det tradisjonelle klasserommet vil være elevens faste base det skaper tilhørighet og trygghet. Den nye skolen gir også helt andre muligheter for å jobbe utradisjonelt med digitale hjelpemidler, i grupperom, i sosiale soner, i skolebiblioteket, i gode spesialrom eller i uteområdet. Hele skolen skal tas i bruk som læringsarena. Det planlegges store og små rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og områder for aktivitet og utfoldelse. Dermed gis det mulighet for variert og persontilpasset undervisning som fanger opp elevenes ulike lærings-ønsker og -behov.

6 ELEVEN I SENTRUM FOKUS PÅ ET GODT ELEVMILJØ Forskning og elevundersøkelser viser ingen sammenheng mellom skolestørrelse og mobbing. I utforming av skolen vil man likevel ta bevisste grep for å sikre at hele skoleområdet blir mobbefritt. Det skal skapes oversiktlige arealer ute og inne kroker, kriker og andre «gjemmesteder» skal unngås. Det bygges flere innganger for å unngå at alle elevene må bruke samme hoveddør, med de konflikter det kan skape. Man legger ikke opp til egne garderobe- eller toalettområder der elevene kan hjemme seg bort. Disse spres i stedet rundt i de ulike områdene lett synlige. Lærernes arbeidsplasser etableres der elevene ferdes, noe som vil gi lærerne god oversikt. Utearealet gjøres oversiktlig samtidig som det gir mulighet for at mindre grupper kan samles i friminuttene.

7

8 ELEVEN I SENTRUM SAMSPILLET MELLOM LÆRER OG ELEV Hver elev vil ha det samme antallet faglærere å forholde seg til som i dag. Dette er et system elevene i dagens ungdomsskole kjenner godt. I tillegg fortsetter ordningen med kontaktlærere. Erfaringen viser at den enkelte elev dermed får best mulig oppfølging. Ordningen er en styrke for et godt samarbeid mellom skole og hjem.

9 ELEVEN I SENTRUM PEDAGOGISKE PRINSIPPER Ved utforming av den nye skolen legges det til rette for at eleven skal medvirke aktivt i skolehverdagen, og at lærere og elever skal jobbe sammen for å skape et positivt læringsmiljø og gode læringsresultater. Den nye skolen skal legge til rette for at eleven i større grad: kan fordype seg i fagtemaer blir bevisst på hvordan de foretrekker å lære lærer å kommunisere, samhandle og delta aktivt får erfaring med å utforske og skape med større vekt på praktiske fag Dette er et godt utgangspunkt for trygghet og trivsel.

10 ELEVEN I SENTRUM LIKEVERD I en felles ungdomsskole får alle elevene et likeverdig skoletilbud. For den enkelte elev betyr det: tilgang på gode faglærere omgivelser og utstyr som gir positive opplevelser og inspirerer til kreativitet og utforskertrang tilrettelagte lokaler for elever med spesielle behov

11 moderne IKT-tilgang der alle elevene får sitt eget digitale læringsverktøy gode spesialrom for mat og helse, kunst og håndverk, musikk, naturfag og kroppsøving større bredde i valgfagtilbudet tilgang på helsesøster og andre hjelpere hver dag bedre integrering av flerkulturelle elever, fordi en innføringsklasse får eget lokale i den nye skolen en skole som er universelt utformet og tilpasset mennesker med ulike fysiske utfordringer rullestolbrukere, synshemmede o.a Til sammen vil dette gi elevene økt læringslyst og trivsel.

12 ELEVEN I SENTRUM FOKUS PÅ OVERSIKT OG TRYGGHET Det legges stor vekt på løsninger som gir oversikt og trygghet for elevene. Hver klasse vil bestå av maksimalt 30 elever. Hvert trinn deles inn i to hjemmeområder. Hvert hjemme område blir tilrettelagt for maksimalt 120 elever. Dette gjør at elever og lærere beholder oversikten. I hvert hjemmeområde blir det etablert klasserom, grupperom, sosiale møteplasser, toaletter og garderober. Det er her eleven vil oppholde seg mesteparten av dagen og «føle seg mest hjemme». Etablering av garderober og toaletter inne på hvert hjemmeområde skaper trygghet og ro for elevene. I hjemmeområdet vil lærerne også ha sine arbeidsplasser i umiddelbar nærhet til klassene de underviser i. Til sammen vil en slik organisering gi eleven og læreren et godt utgangspunkt for en trygg og god skolehverdag, der vennskap, samhold og respekt står sentralt.

13 Sjakt Klasserom Toaletter Garderobe Lærerarbeidsplasser Kopi El Kjøkken Møterom/ stillerom Grupperom Gruppesone Klasserom Grupperom Elevtorg Klasserom Toaletter Grupperom Elevtorg Gruppesone Grupperom Grupperom Benk/ ekstra skap Klasserom Garderobe VF Eksempel på et hjemmeområde som gir rom for et halvt trinn. Arkitema Architects/Betonmast.

14 ELEVEN I SENTRUM GODE OG SYNLIGE SPESIALROM Den nye skolen får gode spesialrom som er tilrettelagt for de praktiske/estetiske fagene og mange av valgfagene. Dette vil gi et stort løft i forhold til dagens situasjon. Skolen vil få førsteklasses lokaler for kreativitet og innovasjon innen: Mat og helse, med rom for både teori og praktisk matlaging Naturfag, med fokus på både formidling og utforskning Kunst og håndverk, med arealer der elevene kan tegne, male, forme, sy og designe, samt arbeide med tre og metall og leire Musikk, med formidlingsrom og øvingsrom Kroppsøving, med Tråstadhallen, ny basishall og gode utearealer tilrettelagt for fysisk aktivitet

15

16 ELEVEN I SENTRUM «ET PULSERENDE HJERTE» Ved hovedinngangen bygger vi skolens «pulserende hjerte». Dette blir et knutepunkt der man kan få innblikk i elevenes aktiviteter på spesialrommene eller møte dem på vei til og fra undervisning. Kantine, administrasjon og skole bibliotek vil ligge i nærheten. Sentralt i det pulserende hjertet står «kunnskapstrappa» et trappeamfi som kan brukes til felles samlinger og fungere som en uformell møteplass. Ved store arrangement og stevner i idrettshallen kan «det pulserende hjertet» brukes til ulike sosiale aktiviteter. Det store auditoriet i 1. etasje vil kunne fungere som en liten kulturarena utenom skoletid.

17

18 ELEVEN I SENTRUM TRYGG SKOLEVEG I et folkehelse- og miljøperspektiv er det et mål at så mange som mulig skal kunne sykle eller gå til skolen. Det jobbes med følgende punkter for at eleven skal ha en trygg og sikker skoleveg:

19 Vurdere de ulike skolevegene sammen med elevene for å se om det er spesielle punkter som bør utbedres for å øke trafikksikkerheten. Ombygging av krysset Brugata/Storgata i 2017 for å sikre en trafikksikker kryssing ved nordenden av brua. Det vil gjøre det enklere å benytte fortauene på begge sider. Prosjektet gjøres i regi av Statens vegvesen. Dialog med Hedmark trafikk for å styrke bybusstilbudet slik at bussen enklere kan brukes til/fra skolen. Etablere nok sykkelstativer på den nye skolen slik at elever og lærere får låst syklene sine trygt. Videreføre arbeidet med å få realisert en ny gang- og sykkelbru over Glomma sammen med Statens vegvesen og Hedmark fylkeskommune. Partene har satt av midler for å utarbeide et forprosjekt.

20