Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 31/

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Særutskrift Arkivsaksnr: 2014/3115 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 31/ Øyungen landskapsvernområde - søknad om istandsetting og bruksendring av seterfjøs, gjenoppføring og bruksendring av løe Søker: Stig H. Morken Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad datert til Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde, av Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Stig H. Morken søker om å restaurere seterfjøs og gjenoppføre løe på Raudåvollen gnr. 124, bruksnr. 6 i Øyungen landskapsvernområde. Det søkes samtidig om bruksendring av begge bygningene. Setervollen er privateid. Setra tilhører gården Klevan i Holtålen kommune. Jorda på garden blir slått av naboen som også bruker det til beite. Setervollen blir slått og den blir stengt rundt hvert år. Når det gjelder fjøset, søkes det om en bruksendring av deler av fjøset ca. 50 % lager som før og 50 % overnatting. Det søkes om å restaurere seterfjøs inklusive skifte av tak (fra blekk til torv), samt restaurere/gjenoppføre løe til overnattingsrom/utleie. Seterfjøset; Dagens situasjon: Seterfjøset er nedslitt og har mye råteskader. Grunnmuren (steinmuren) er på flere plasser svært dårlig og må rettes opp/utbedres. Store deler av "nordveggen" må skiftes ut, der en regner med at panelen flere plasser er dårlig. Bunnsvilla har råteskader, samt at noe av reisverket er dårlig. Deler av takåsene må også skiftes. Nåværende tak består av bølgeblikk - som er spikret direkte på taktroa. En vil gjøre oppmerksom på at det tidligere har vært torvtak på seterfjøset (se bilde). På grunn av lekkasjer ble torvtaket byttet ut til fordel for bølgeblikktak. Det var en helt vanlig måte å gjøre det på, bl.a på grunn av trang økonomi. Det var billigere med bølgeblikktak enn å restaurere torvtaket.

2 Flesteparten av husene på Røavollen har torv som tak, og sett utenfra har det blitt en helhet ut av det. På denne bakgrunn må noe gjøres slik at en kan ta vare på seterfjøset. Følgende utbedring ønskes utført: Grunnmuren beholdes, men rettes opp/restaureres. Bunnsvillene skiftes ut i sin helhet. Når det gjelder taket så ønsker en å tilbakeføre det til torvtak, slik som det opprinnelig var. I tillegg er det en svakhet at bølgeblikktaket er spikret direkte på taktroa. Ved sterk vind kan bølgeblikktaket løsne slik som bl.a i julen 1989 da 7 bølgeblikkplater løsnet og blåste bort. Torvtaket er relativt tungt og da må reisverk og annet bindingsverk tilpasses etter torvtakets tyngde. Videre søkes det om å få sette inn 4 glass på seterfjøset. Disse ønskes satt inn slik: Et på nordveggen, to på vestre vegg og en på østre vegg. Størrelsen på glassene tilpasses fjøset. Innvendig bruk: En vil følge lokal forvaltningsplan med verneforskrift for Øyungen landskapsområde kap Alle materialene i dagens seterfjøs beholdes såfremt de er uten råteskader. En restaurering av dette byggeprosjektet er såpass kostnadskrevende. Da må det, etter mitt skjønn, legges tilrette for muligheter for å oppgradere seterfjøset til dagens nivå, men at den utvendige fasaden beholdes. Alternativet blir at hus vil råtne ned og bli liggende brakk. Fjøsets alder er en ikke sikker på, men seterstua ble bygd ny i Side 2 av 6

3 Løa: Dagens situasjon: Grunnmuren består av steinmur og kan kanskje benyttes. Bunnsvilla må skiftes ut. Den er råtten. Taket består av taktro med papp. Ellers enkel bordbekledning. Under stormen «Ivar» den 12. desember, ble hele løa blåst ned til pinneved (se vedlagte bilder). Bildene er tatt den 15.desember. En ønsker da å bygge opp igjen løa, med samme størrelse som den var før den blåste ned. Henviser til verneforskriften 4, punkt 2: Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade med samme størrelse og funksjon som tidligere. Søker er usikker på hvor gammel løa er, kanskje rundt siste verdenskrig. Samtidig ønskes følgende utbedring utført; En ønsker å gjøre om løa til overnattingsrom/utleie. For å få til det beholdes grunnmuren. Ellers full restaurering. Vindu mot vest, som tilpasses løa's størrelse. En vil også her henvise til lokal forvaltningsplan med verneforskrift for Øyungen landskapsvernområde kap Retningslinjer for omdisponering av bygninger Ei restaurering av dette byggeprosjektet er såpass krevende. Da må det etter mitt skjønn legges til rette for muligheter for å oppgradere løa til overnattingsrom/utleie, men at den utvendige fasaden beholdes. I tillegg søkes det herved om å sette opp ei stålpipe, for å få full utnyttelse av løa til utleie hele året. Alternativet blir at hus vil råtne ned og bli liggende brakk. Alle materialene i dagens løe beholdes, såfremt de er uten råteskader. En restaurering av løa vil koste en god del penger. Da må det, etter mitt skjønn, legges tilrette for muligheter for å oppgradere løa til overnattingsrom/utleie etter dagens standard, men at den utvendige fasaden beholdes. Alternativet blir at løa vil råtne ned og bli liggende brakk. Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med vern av Øyungen landskapsvernområde er «å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger. Etter verneforskriftens 4, punkt 2 kan gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade utføres uten søknad når de gjenoppføres med samme størrelse og funksjon som tidligere. Forvaltningsmyndigheten, eller andre som blir tillagt myndighet, skal i slike tilfeller varsles på forhånd og det kan settes vilkår for utforming og plassering av bygningene. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlig grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: «Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger for jordbruksformål eller med tanke på bruksendringer». ( 5, punkt 2). Vurdering Kunnskapsgrunnlaget Setra er i privat eie og tilhører gardsbruket Klevan i Holtålen kommune. Setra er ikke i drift, heller ikke garden. Arealene på setra utgjør 2,7 dekar fulldyrka jord og 0.9 dekar jorddekt fastmark. Setra består av fjøs, seterstue og løe. Forvaltningsplanen for Øyungen og Ledalen (kap )- utdrag: I et område med mange ubenyttede bygninger, vil det være fare for at mange bygninger kan gå tapt dersom de ikke kan tilpasses ny bruk. Å gi ubenyttede bygninger som f.eks løer, slåttebuer og fjøs ny bruk, kan også forsvares som videreføring av en lokal gjenbrukstradisjon. Side 3 av 6

4 En bruksendring av bygninger vil derfor kunne være akseptabel. En bruksendring må imidlertid skje på bygningens premisser. Den må ikke medføre inngrep som endrer bygningens ytre karakter i vesentlig grad. Normalt vil det ikke tillates bruksendringer som medfører at et bygg blir en ny selvstendig fritidsbolig. I helt spesielle tilfeller/unntaksvis gjelder følgende: - Ubenyttede bygninger som tidligere er brukt i forbindelse med seterdrift på eiendommen (uthus som løer, slåttebuer etc) kan innredes til enkle overnattingsformål ut over maksimal arealgrense. Forutsetningen for dette er at bygningen beholder opprinnelig lokalisering og preg iht. til verneforskriften. - Innvendig etterisolering av panelt bindingsverk kan aksepteres Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 ) anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. Temaet er tilstrekkelig utredet i forvaltningsplanen. Løa Løa søkes gjenoppbygd etter at den blåste ned av en storm høsten Søker var flere ganger i kontakt med kommunen og nasjonalparkforvalter i forkant av stormen for å søke om istandsetting av løa, da dette arbeidet hastet pga løas tilstand. Løa var plassert ute på jordet, og var ei plankeløe. Oppføring av ny løe (gjenoppføring) med samme mål, materialer, utseende og formål er hjemlet i verneforskriften når denne er gått tapt ved naturskade. Løas utforming må kunne dokumenteres og tilstand før og tidspunkt for naturskade. Spørsmålet er om man skal kunne tillate bruksendring av løa til overnattingsformål med tilhørende fasadeendringer (vinduer og pipe). Generelt er det ikke ønskelig at løer omdisponeres og endres. Dette gjelder særlig løer i utmarka i tilknytning til tradisjonelle slåtteområder. I dette tilfellet er det snakk om ei løe på dyrka mark i nær tilknytning til seterhusene, som kan ses på som en ressurs for garden. Samtidig ligger løa et stykke fra seterhusene ute på jordet. I og med at bygningen er tapt i stormen vil dette bli en gjenoppføring/rekonstruksjon av tidligere bygg. Ved innsetting av vinduer og pipe vil dette bli ei helt ny bu og ikke ei løe, slik det opprinnelig var. Bruksendring kan tillates der dette er med på å bidra til å ta vare på gamle bygg som er viktige i kulturlandskapet. Slik situasjonen er nå vil dette være oppføring av et helt nytt bygg på gammel tomt. Nasjonalparkforvalter synes derfor det er vanskelig å tillate en gjenoppføring med bruksendring. Samtidig er det grunn til å legge vekt på at situasjonen hadde vært annerledes dersom søknaden kom til behandling før stormen «Ivar», noe som er forhold som søker ikke rår over. Behov for ekstra soveromsplass bør ses i sammenheng med søknad om bruksendring av fjøset. Side 4 av 6

5 Seterfjøs Seterfjøsene er en viktig del av seterlandskapet. Mange av fjøsene er gått ut av bruk, og det er viktig å legge til rette for fortsatt bruk og istandsetting. Det er ikke ønskelig at seterfjøsene blir selvstendige hytter, men en bruksendring av deler av fjøsene til overnattingsformål (som supplement til seterstua) er en god løsning for å ta vare på bygningene. Forutsetningene for dette er at arbeidet utføres på en slik måte, at bygningen opprettholder sin karakter som seterfjøs. En deling av fjøset der deler brukes til oppbevaring, do og lager i tillegg til noe areal for overnatting synes å være en god løsning. Det må derfor stilles klare krav til utforming og plassering av vinduer. Å endre tak fra blekk til torv er en kurant sak der torvtak har vært vanlig. Naturmangfoldlovens 10, samlet belastning I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I dette tilfellet vurderes bruksendring av seterfjøs med 50 % av arealet å være en god løsning for å ta vare på fjøset som en del av et helhetlig setermiljø. Gjenoppføring av løe med bruksendring tilrås ikke, da dette kan føre til presedens for mange andre saker. En kan ikke se at denne saken (bruksendring av fjøs) sammen med de øvrige dispensasjonene som er gitt i dette området samlet sett vil føre til en uheldig belastning forutsatt at bygningsarbeidene utføres i henhold til retningslinjene i forvaltningsplanen og etter råd fra fylkeskommunen, jf. ovenfor. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Innstilling til vedtak 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Stig H. Morken, Holtålen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for istandsetting og bruksendring av seterfjøs på Raudåvollen GID 124/6 i Øyungen landskapsvernområde. Det gis tillatelse til å omdisponere 50 % av fjøset til overnattingsformål, samt legge torvtak på fjøset som tidligere. Vilkår for tillatelsen: o Restaurering-, vedlikehold og ombyggingsarbeid skal skje i tråd med de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen for Øyungen landskapsvernområde. o Det gis tillatelse til å sette inn inntil 4 vinduer i fjøset. Antall, utforming og plassering av vinduene avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling. o Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt Gjenoppføring av løe som har gått tapt ved naturskade tillates med samme størrelse, funksjon og plassering som tidligere. Det gis imidlertid avslag på søknad om bruksendring av løa til overnatting, da dette blir å regne som et helt nytt bygg, der tiltaket (bruksendring) ikke bidrar til å ta vare på eldre bygninger på stedet. Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 4, pkt. 2. Side 5 av 6

6 Behandling: Tilleggsopplysninger til saken gitt i møtet: Søker har også behov for oppføring av pipe for å kunne benytte deler av fjøset til overnatting. Det ble også drøftet tekniske krav til rømningsveger i forbindelse med omdisponering av driftsbygninger til overnatting. Følgende endring/tillegg (i kursiv) ble foreslått i innstillingens punkt 1, andre setning: Det gis tillatelse til å omdisponere 50 % av fjøset til overnattingsformål, oppføre pipe, samt legge torvtak på fjøset som tidligere. Følgende endring/tillegg (i kursiv) ble foreslått tatt inn i innstillingens punkt 1, andre kulepunkt: Det gis tillatelse til å sette inn inntil 4 vinduer i fjøset. Antall, utforming og plassering av vinduene, samt utforming av pipe avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling. Vedtak: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Stig H. Morken, Holtålen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for istandsetting og bruksendring av seterfjøs på Raudåvollen GID 124/6 i Øyungen landskapsvernområde. Det gis tillatelse til å omdisponere 50 % av fjøset til overnattingsformål, oppføre pipe, samt legge torvtak på fjøset som tidligere. Vilkår for tillatelsen: o Restaurering-, vedlikehold og ombyggingsarbeid skal skje i tråd med de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen for Øyungen landskapsvernområde. o Det gis tillatelse til å sette inn inntil 4 vinduer i fjøset. Antall, utforming og plassering av vinduene, samt utforming av pipe avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling. o Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt Gjenoppføring av løe som har gått tapt ved naturskade tillates med samme størrelse, funksjon og plassering som tidligere. Det gis imidlertid avslag på søknad om bruksendring av løa til overnatting, da dette blir å regne som et helt nytt bygg, der tiltaket (bruksendring) ikke bidrar til å ta vare på eldre bygninger på stedet. Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 4, pkt. 2.» Side 6 av 6