Byggeskikkveileder for Forollhogna nasjonalpark med 8 landskapsvernområder

Transkript

1 Byggeskikkveileder for Forollhogna nasjonalpark med 8 landskapsvernområder Forollhognakonferansen 2019 Birgit Wikan Berg Sivilarkitekt, Norconsult As

2 Hvorfor felles byggeskikkveiler? Små forskjeller (naturgitt forhold, historiske) Verneformålene er relativt like Felles forvaltning Skape forståelse for helheten innen området Skape forståelse for ulikheter og særpreg

3 Hva er byggeskikk? I denne sammenheng brukes ordet byggeskikk om en byggemåte som har utviklet seg over tid på en slik måte at vi klart ser sterke fellestrekk i bebyggelsen innen et geografisk område Variasjoner er en del av byggeskikken Byggeskikken er ikke statisk

4 Håndtverkstradisjoner Materialkunnskap Gjenbrukstradisjoner Lange tradisjoner

5 Å tilrettelegge for fortsatt bruk av området og bygningene, basert på god innsikt i tradisjonene, er det viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå formålet med vernet. Fortsatt bruk

6 Nøkternhet preget fjellbonden, og det han bygda! Små og lave bygg Enkle bygningskropper Enkel detaljering Arealeffektive bygg Ulike bygg ulike funksjoner Stor grad av gjenbruk

7 Bygninger i landskapet Det er ikke åpenbare forskjeller mellom landskapsvernområdene når det gjelder hvordan bygningene er plassert i landskapet. Alle områdene preges av setrer med åpne tunformer hvor bygningene er plassert mer uavhengig av hverandre.

8 Seterstua (bua) Typiske trekk Smal og rektangulær bygningskropp Tredelt planløsning Mastu og seteret i tømmer Skjælet i panelt bindingsverk Korte takutstikk Enkel detaljering

9 Ørvilldalen og Londalen Store seterstuer Grovt, ubehandlet tømmer Mange bakstuer Hvitmalte vinduer og omramminger Vedtekjer

10 Vangrøftdalen og Kjurrudalen Relativt smale seterstuer Synlig tømmer i mastu og setret Vedtekje og båsmur Bordfjøs i grovt bindingsverk Bjørkløer

11 Øyungen og Ledalen Lange, smale seterstuer Lite synlig tømmer Mye rødmalt panel Hvite detaljer Preges av hyttifisering

12 Budalen og Endalen Små seterstuer Synlig tømmer Mørke farger Furuløer med langt takutstikk

13 Magnilldalen og Busjødalen Store seterstuer Synlig tømmer Utbredt bruk av stein i fjøs Fjøs med høylem

14 Bygningsdeler Tørrmur Holdsteinsmur

15 Dører Ytterdører slår ofte innover Mye gjenbrukte dører Labankdører Fyllingsdører Todelt skjælport

16 Vinduer Små og få vinduer Variasjon i størrelse Enkle omramminger Innslag av sveitserstil Mye gjenbruk

17 Panel Lektepanel Låvepanel Tømmermannspanel Vekselpanel

18 Tak og tekking Små takutstikk Uten vindskier Enkle vindskier Lite dekor Torv Bordtekking Utbankete tønner Bølgeblikk Platekledning

19 Noen utfordringer Bygninger og landskap ute av bruk Tap av bygningstyper Tap av lokal byggeskikk Tap av kulturlandskap Tap av verneverdier Hyttifisering Seterbebyggelsen endrer karakter til å likne mer på fritidsbebyggelse Nytt og gammelt Dimensjoner Materialbruk

20 Hvordan utvikle seterdalene videre? Legge til rette for fortsatt seterdrift Legge til rette for bruk Ha respekt for ulike bygningstyper (innhus, uthus) Øke forståelsen for lokal byggeskikk Ta vare på lokale håndtverktradisjoner Nytt formspråk bygd på tradisjoner

21 Takk for oppmerksomheten!