Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste. Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 21/

Transkript

1 asjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 21/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 35

2 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 22/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 35

3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 23/ Orienteringssaker Saksopplysninger: Det orienteres kort om følgende saker: 1. Møte med næringskomitèen i Oslo 2. Arbeid med revidering av bu-plan (Forollsjøen sør) 3. Brev om sykling og ridning i nasjonalpark Innstilling til vedtak: Sakene tas til orientering Side 3 av 35

4 Arkivsaksnr: 2015/1539 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 24/ Referatsak - Uttalelse til delingssak i Os kommune Vedlegg: Brev til Os kommune fra nasjonalparkforvalter datert uttalelse til delingssak (søknad om fradeling av seterstue til fritidsformål) Saksopplysninger Brev til Os kommune fra nasjonalparkforvalter er sendt som et foreløpig svar og uttalelse til en konkret delingssak i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde basert på praksis og politikk fra nasjonalparkstyret i perioden Kommunenes politikk (og sentral politikk) i forhold til delingssaker, jord- og konsesjonssaker har betydning for forvaltning av verneverdiene og for nasjonalparkstyrets politikk og praksis i området. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret støtter den faglige uttalelsen fra nasjonalparkforvalter fremmet i brev av og vil presisere at det ikke er ønskelig med en utvikling der presset øker på fradeling av setereiendommer og landbruksbygninger til fritidsformål. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der det er gitt dispensasjon fra verneforskriftens bestemmelser knyttet til byggetiltak for å ta vare på seterlandskapet og for å styrke seterdrift og gardens ressurser for verdiskaping på kort og lang sikt. Nasjonalparkstyret ber om at temaet tas opp til politisk drøfting i kommunene. Side 4 av 35

5 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 25/ Øyungen landskapsvernområde søknad om tilbygg til seterstue ved Meiåvollan på GID 239/4 (Holtålen) Søker: John Gjersvold Vedlegg: Kulturhistorisk vurdering av seterhus og forespørsel om tilbygg. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune datert Andre dokumenter i saken: Søknad datert , oversendt fra Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde, av Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger: Søknaden John Gjersvold søker om tillatelse til å restaurere seterstue, oppføre tilbygg til seterstue, samt mindre overbygg over inngangsparti. Søker har tidligere fremmet 3 ulike forslag til utbygging av seterstua, der fremlagte søknad (alternativ 3) er mest i tråd med dagens forvaltningsplan. Søker har primært ønsket mer plass enn det forvaltningsplanen åpner for. Omsøkte tiltak: 1. Reisverkdelen søkes revet og gjenoppbygges med en forlengelse på 2,2 m. Det vil bli erstattet med et bygg av 3 toms laftet plank. 2. Nye vinduer blir satt inn i hele huset og det er skissert størrelse på alle vinduene på tegningen 3. Hele bygningen skal utføres, isoleres og paneles med stående tømmermannspanel 4. På taket vil det bli lagt jordtak 5. Over trapp er det tenkt et overbygg med møne for å få en dør med normal størrelse Side 5 av 35

6 Seterstua er 4,4 m bred og søkes forlenget med 2,2 m fra 8,6 til10,2 m. Totalt areal på seterstue med tilbygg i lengderetning blir da ca. 45 m 2 BYA. I tillegg søkes det om et mindre overbygg over inngangsparti med 1,2 m (?) ut fra vegg. Side 6 av 35

7 Vurdering: Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. ( 2) I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, som for eksempel oppføring av bygninger, riving av bygninger mv. I 5, punkt 3 åpnes det for å vurdere tilbygg til eksisterende bygninger. Fasadeendringer vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Det foreligger en forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde der tema bygninger og byggeskikk er godt utredet i kapittel 4.2. Nasjonalparkforvalter har vært på befaring på eiendommen. Det samme har antikvar fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det foreligger skriftlig uttalelse fra antikvar i forhold til bygningens verneverdi og muligheter for tilbygg på seterstua. Det foreligger også en skjøtselsplan for området (Skjøtselsplan for Meiåvollan og Steinsvollan). Området er vegetasjonskartlagt, og det finnes både naturtypekart og vegetasjonskart for arealene. Arealet er karakterisert som beitevoll i vegetasjonskart. Beitevollen er omkranset av høgstaudeeng i nord-vest og av rishei i øst og sør. Det foreligger villreinkart for Forollhogna-området. Ingen kjente kulturminner eller funn av sjeldne arter. Kunnskapsgrunnlaget anses for godt nok til å vurdere søknaden. Søker har vært i dialog med nasjonalparkforvalter og kommunen i forhold til muligheter for oppføring av tilbygg. I utgangspunktet har det vært fremmet tre alternativ løsninger, der kun den ene er innenfor forvaltningsplanens retningslinjer mht. størrelse. Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen Vern er videreføring av lokale tradisjoner kap. 4.2 (utdrag): Sett i forhold til bebyggelsen, er formålet med vernet å ikke endre bygningenes eller bygningsmiljøets karakter i vesentlig grad. Forvaltningsmyndighetene vil derfor oppmuntre eiere til å utnytte det eksisterende bygningsmiljøet både som en økonomisk, bruksmessig og kunnskapsmessig ressurs. Sett fra et bygningsvernstandpunkt vil bygningsmassen best kunne tas vare på og videreutvikles gjennom videreføring av gamle byggetradisjoner innen så vel reparasjon og vedlikehold som det å bygge nytt. Med gamle byggetradisjoner menes i denne sammenheng det som var vanlig i den tida området var dominert av seterdrift. Seterstuene i området er smale, rektangulære bygningskropper i en etasje. Bredden er gjennomsnittlig på 3,5 til 4,5 m. Tradisjonelt er seterstuene blitt utvidet ved forlengelse av eksisterende volum i lengderetningen. Påbygg i vinkel har forekommet i liten grad, og er vanligvis av nyere dato. I minst ett tilfelle er seterstua tilbygd ei masstue i vinkel, men dette tolkes som et unntak fra den vanlige byggemåten i området. Synlige tømmervegger står ubehandlet. Utvendige panelte seterbuer er ofte malt. Den vanligste fargesettingen av seterbuer i dag er røde vegger med hvite vinduer, og hvite/røde detaljer (novkasser, vindskier, omramminger). Kap Retningslinjer for utvidelse og oppføring av seterbebyggelse (utdrag) Hensikten med retningslinjene er å motvirke at vår tids raske utvikling innenfor økonomi, materialbruk og byggeteknikk skal bryte ned det som i dag er et helhetlig, men sårbart Side 7 av 35

8 bygningsmiljø i seterdalene. Dette forutsetter at man forstår bakgrunnen for hvordan det tradisjonelle bygningsmiljøet er blitt til. Ved å ta utgangspunkt i den tradisjonelle byggemåten, vil også vår tids byggevirksomhet kunne være en naturlig fortsettelse av en århundrelang lokal byggetradisjon, uten at verdien ved det eksisterende kulturmiljøet svekkes eller går tapt. - utvidelse av eksisterende bygning skal eventuelt skje ved tilbygging i lengderetning. Utvidelse av eksisterende volum ved påbygging i vinkel tillates ikke. - seterstuggu kan ha bredde på maks 5,5 m og grunnflate på maks 45 m 2 BRA (bruksareal, innvendige mål) (tilsvarer noe mer i BYA) Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Det foreligger en kulturhistorisk vurdering av seterhuset og forespørselen om nytt tilbygg fra Sør-Trøndelag fylkeskommune datert Seterhuset består av to deler, en gammel tømmerkasse og en bindingsverksdel fra ca Tidligere har det vært en eldre bygningsdel som gikk helt til der rester etter grunnmuren ligger i dag. Det er litt utfordringer med å få tømmerkassen tett og det er ønske fra tiltakshaver om å fornye og samtidig forlenge bygningsdelen som ble reist på 1970-tallet. Bindingsverksdelen har ikke verneverdi. Det er av den grunn antikvarisk forsvarlig å tillate en fornyelse. Den bør likevel forholde seg til seterhusets historie når det gjelder grunnplan, høyde, takvinkel og utforming. Det er en eldre del dokumentert med bilder og flyfoto. Denne dokumentasjonen bør være grunnlag for en vurdering av en gjenreisning av denne delen av seterhuset. Forlengelsen bør ikke bli lenger enn der grunnmuren la opprinnelig og spor finnes i dag. Tømmerdelen bør tettes ved at mose dyttes inn i mellomrom der den mangler. Et novhode til en sylstokk er noe råteskadd. Det kan være en mulighet å kle inn novene for å tette og bevare konstruksjonen. Værsiden er fra før panelt. Taket bør tilbakeføres til torvtak som er dokumentert på eldre bilder. Konklusjon Seterhuset med omkringliggende tufter etter eldre bebyggelse på Meiåvollan har verneverdi. En utvidelse av seterhuset er antikvarisk forsvarlig hvis den baserer seg på en dokumentert tilbakeføring. Grunnlaget for et nytt tilbygg bør være eldre fotografier og rester etter grunnmuren. Det er viktig å få tegnet nøyaktige fasader og bruk av materialer og overflatebehandling bør beskrives nøye. Antikvarisk interessant er bruken av tradisjonelle byggemetoder. Målet bør være enkel hyttestandard i et sårbart setermiljø. Dette innebærer å unngå betong, moderne isolerglassvinduer og GLAVA. Vi vil derfor anbefale en tradisjonelt laftet konstruksjon, umalt låve- eller tømmermannspanel, koblet vindu med enkeltglass og torvtak. Samlet vurdering ( 10 naturmangfoldloven) Nasjonalparkforvalter tilrår at det ses på muligheter for å kunne utvide eksisterende seterstue innenfor de øvre rammene i forvaltningsplanen som er maks 45 m2 BRA. Tilbygg bør fortrinnsvis skje i lengderetning av bygget. Reisverkdelen kan rives da den ikke har særskilt verneverdi. Nasjonalparkstyret tar kun stilling til «det ytre» på bygningen, slik at løsninger innvendig ikke berører styrets myndighetsområde i dette tilfellet. Tradisjonelt vedlikehold av bygninger er tillatt, slik at utskiftning av eksisterende dører, panel, vinduer etc. med nytt av samme type er tillatt etter verneforskriftens bestemmelser. Side 8 av 35

9 Endring av fasade krever tillatelse fra vernemyndighet. Detaljer i krav til utformingen av bygningen avklares gjennom kommunens behandling av søknaden, og i dialog med fylkeskommunen. Detaljering skal være i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan og byggeskikkveileder. Ut fra verneforskriftens rammer, rammer i forvaltningsplan og råd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune vil nasjonalparkforvalter kunne tilrå følgende: - riving av eksisterende reisverkdel og oppføring av ny med en forlenging bort til eksisterende mur ca. 2.2m (tilbygg på ca. 10 m2 BYA) - torvtekking av tak - Endring av antall vinduer, størrelse og plassering, samt utforming av tilbygg/reisverkdel og enkelt overbygg over inngangsdør bør kunne tillates under forutsetning av at dette skjer i tråd med råd fra antikvarisk myndighet. Før søknaden behandles i kommunen etter plan- og bygningslovens bestemmelser må derfor uttalelse fra antikvarisk myndighet innhentes. Overbygd inngangsparti Takoverbygg på inntil 1 m uten stolper regnes ikke med i bebygd areal (BYA), mens takoverbygg med stolper regnes med i bebygd areal. I dette tilfellet er det nødvendig med et lite takoverbygg over dør, for å gi muligheter til å sette inn en noe større dør. Takoverbygget bør imidlertid ikke bli dominerende i forhold til bygningen. Endelig utforming av tilbygg skjer gjennom behandling i Holtålen kommune, men innenfor de rammer som nasjonalparkstyret fastsetter. En kan ikke se at denne saken (tilbygg til seterstue) sammen med de øvrige dispensasjonene som er gitt i dette området samlet sett vil føre til en uheldig belastning. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir John Gjersvold dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for byggetiltak på seterstue på Meiåvollen GID 239/4 i Øyungen landskapsvernområde. Det gis tillatelse til: 1. Riving av eksisterende reisverkdel og oppføring av ny med en forlenging bort til eksisterende mur med ca. 2.2m (tilbygg på ca. 10 m2 BYA). 2. Torvtekking av tak 3. Oppføring av mindre overbygg over inngangsdør Vilkår: Overflatebehandling/fargevalg, utforming, størrelse og plassering av vinduer, samt utforming på overbygg over inngangsdør skal skje i samsvar med råd fra antikvarisk myndighet. Side 9 av 35

10 Før søknaden behandles i kommunen etter plan- og bygningslovens bestemmelser må derfor uttalelse fra antikvarisk myndighet innhentes. Detaljer i utformingen avklares gjennom behandling av søknaden i kommunen etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt 3 (tilbygg) I avgjørelsen er det lagt vekt på å tilrettelegge for bruk av setra med noe ekstra soveromsplass, samtidig som man ivaretar hensyn til bygningens verdi som kulturminne og hensyn til terreng og landskapsbilde. Forlenging av seterstua i lengderetning er i tråd med forvaltningsplanens retningslinjer, og de øvre arealrammene for seterstuene. Med de vilkår som er skissert i vedtaket anses tiltakene for å ikke stride mot vernevedtakets formål, og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Side 10 av 35

11 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 26/ Øyungen landskapsvernområde søknad om gjenreising av løe på Bornesset, GID 300/1/178 (Holtålen) Søker: Hans Inge Vold Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Hans Inge Vold i 2010, med ny søknad av Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde, av Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger: Søknaden Hans Inge Vold søker om gjenreising av løe på eiendommen GID 300/1/178 på Bornesset i Øyungen landskapsvernområde. Daværende eier Kåre Vold søkte allerede i 2010 (søknad datert ) om restaurering av den samme løa som da sto til forfall. Løa ble oppgitt til å være 22 m2. Det foreligger egen uttalelse fra Statskog til søknaden fra Søknaden ble av ulike grunner ikke behandlet i Holtålen kommune. Dette skyldes blant annet at søknaden ble oversendt daværende fagutvalg for Forollhogna for uttalelse før saken skulle behandles i Holtålen kommune. Noen uttalelse kom ikke, og søknaden ble ikke behandlet i Holtålen kommune. Bilder i søknaden fra Side 11 av 35

12 Etter dette har løa falt ned/blitt nedtatt, men brukbare materialer er tatt vare på. Søker Hans Inge Vold ønsker på nytt å få tiltaket vurdert. Ut fra historien og situasjonen på stedet søkes det nå om å få gjenreist/rekonstruert løa som en viktig del av bygningsmiljøet på stedet. I søknaden er det påpekt følgende: «I tillegg gjøres det også oppmerksom på at byggverket i påvente av svar ble så dårlig at dagens eier ikke lenger ønsket å ha dette stående på sin eiendom. Dette med tanke på både estetikk og sikkerhet. Bygget ble derfor demontert og fjernet. Med bakgrunn i ønsket om restaurering ble spesielt utvendig kledning forsøkt ivaretatt, men også denne har fått hard medfart etter at bygget ble stående i flere år delvis uten tak.» t.v.: plassering av tiltak i verneområdet, t.h. Bornessvollan Søker Hans Inge Vold er nå i ferd med å overta eiendommen. Han synes det er trist at bygningsmasse forfaller/fjernes fra området da alle bygg er en del av historien fra den gamle seterdriften. Bevaring av eksisterende element oppfattes også som en viktig del av formålet med verneområdet. Basert på formålet med vernet, historien knyttet til søknaden om restaurering og dagens situasjon er det nå ønskelig å rekonstruere byggverket basert på den dokumentasjon som foreligger i form av bilder og skisser. Da behandlingstiden på søknaden må anses å være urimelig lang bes det om at situasjonen på søknadstidspunktet legges til grunn for behandlingen. Søker, representant for kommunen, fjellstyreforvaltningen og nasjonalparkforvalter var på befaring på eiendommen torsdag 2.juni. Det ble fremhevet i befaringen at man ønsket at tiltakshaver skulle beskrive tiltaket bedre med tegninger/skisser ut fra kunnskap om løa, kart og fotomateriale. Tiltakshaver ettersendte dette i e-post av jfr. skisser nedenfor. Side 12 av 35

13 Tegningene beskriver hvordan løa skal gjenreises med størrelse (6,5 * 3,2 m), paneltype (låvepanel), tørrmur, torvtak, luker med låvepanel plant med vegg mv. som også vises på tidligere foto. Eiendommen med GID 300/1/178 er ei tidligere seter nå med fritidsfeste. Omsøkte løe og et eldre fjøs øst for denne inngår også i festekontrakten med Statskog. Uttalelse fra Statskog, datert Statskog viser til at den bebyggelsen som sto på seteren den jfr. skisse nedenfor inngår i festekontrakten. Bebyggelsen kan ikke utvides, flyttes, endres eller tas i bruk til andre formål uten at Statskog gir sin tillatelse. Statskog har ingen merknader til søknaden, forutsatt at det ikke tas sikte på vesentlig bruksendring. Fra Statskog er løa oppgitt til å være 6,5 m lang * 3,2 m bred = 20,8 m2 Vurdering: Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. ( 2) I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, som for eksempel oppføring Side 13 av 35

14 av bygninger, riving av bygninger mv. Gjenreising av bygninger må vurderes etter naturmangfoldlovens 48, da de i prinsippet er å regne som et nytt bygg. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Det foreligger en forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde der tema bygninger og byggeskikk er godt utredet i kapittel 4.2. Nasjonalparkforvalter, byggesaksbehandler i kommunen og fjellstyreadministrasjonen har vært på befaring på eiendommen. Statskog har bekreftet at deres syn på saken er den samme som i De har ingen motforestillinger mot at bygningen gjenreises/rekonstrueres under forutsetning av at bruken ikke vesentlig endres, dvs at bygningen må defineres som en driftsbygning/løe. Kunnskapsgrunnlaget anses for godt nok til å vurdere søknaden. Samlet vurdering Forvaltningsmyndigheten ønsker generelt å oppmuntre eiere til å ta vare på bygningsmassen. Så lenge en bygning står med tak, og hoveddelen av bygningen kan bevares, kan tiltaket regnes som en restaurering eller istandsetting. I dette tilfellet er bygningen tatt ned for å bevare restene, i påvente av svar fra det offentlige. Slik sett er det naturlig å kunne legge noe vekt på situasjonen for bygningen ved søknadstidspunktet når man vurdere om det skal gi tillatelse til å sette opp/rekonstruere en tilsvarende bygning på samme sted. I prinsippet er det ikke ønskelig å bygge kopier av det gamle, men i noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å gjenreise bygninger når de er en del av et helhetlig miljø. Det er også prisverdig at eiere ønsker å både ta vare på bygninger som er gått ut av bruk, og gjenreise bygg som ikke kan benyttes til beboelse. I dette tilfellet kan det legges vekt på at løa er en del av et helhetlig og naturlig bygningsmiljø på stedet, der både seterstue, fjøs, løe og uthus inngår. Bygningene har i stor grad behold sitt preg som seterbebyggelse. Fjøset øst for løe er også ivaretatt og i god stand. Sammen vil disse bygningene gjøre at eiendommen fortsatt opprettholder sitt preg som en setereiendom i et åpent seterlandskap med flere bygninger på tilgrensende setereiendommer. Detaljer i utformingen bør avklares gjennom behandling av søknaden i Holtålen kommune. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Hans Inge Vold dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for å gjenoppføre/gjenreise tidligere løe på eiendommen Bornesset nordre med GID 300/1/178 i Øyungen landskapsvernområde. Vilkår for tillatelsen: - løa skal oppføres på samme tomt/grunnmur som tidligere og med samme størrelse (bredde, lengde og høyde), utforming, overflatebehandling og materialvalg. Løa er oppgitt til å være 6,5 * 3,2 m. Det vises til foto i saken som dokumentasjon på hvordan løa så ut, og beskrivelse fra tiltakshaver. - bygningen gjenreises som løe/bygning for uthusformål, og kan ikke omdisponeres til beboelse - detaljer i utformingen av bygningen avklares gjennom behandling av søknaden i Holtålen kommune. Begrunnelse for tillatelsen: I dette tilfellet kan det legges vekt på at løa er en del av et helhetlig bygningsmiljø på stedet, der både seterstue, fjøs, løe og uthus inngår. Bygningene har i stor grad behold sitt preg som seterbebyggelse. Fjøset øst for løe er også ivaretatt og i god stand. Sammen vil disse bygningene gjøre at eiendommen fortsatt opprettholder sitt preg som en setereiendom i et åpent seterland- Side 14 av 35

15 skap med flere bygninger på tilgrensende setereiendommer. Det er også lagt noe vekt på at det ble søkt om å restaurere løa mens den ennå sto, og at det finnes god dokumentasjon gjennom foto av hvordan bygningen så ut, samt bygningsrester som er tatt vare på. Tiltaket vil ikke være i strid med verneformålet, og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket vil heller ikke skape presedens for mange tilsvarende søknader. Side 15 av 35

16 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 27/ Forollhogna nasjonalpark søknad om riving av do og oppføring av nytt uthus for do og ved Søker/tiltakshaver: Dag Owe Løvø Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om riving av do og oppføring av nytt uthus for do og ved Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven, 2009 Verneforskrift for Forollhogna nasjonalpark av Forvaltningsplan for nasjonalparken Saksopplysninger Søknaden Dag Owe Løvø søker om å rive eksisterende utedo og sette opp et nytt bygg for ved og do ved egen hytte i Forollhogna nasjonalpark. På bakgrunn av økt trafikk i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken har behovet for avtrede og lagerplass for ved økt betraktelig. Den gamle utedassen er ugunstig plassert ved at den blir dekket av snø på vinteren og folk bruker alternative plasser å gjøre fra seg i stedet for å måke fram utedassen. Behovet for ved har også økt betraktelig og på det meste har forbruket vært opp mot 20 sekker pr. år. Side 16 av 35

17 Vi planlegger derfor å sette opp et lite vedskjul m/utedass m øst for bua rett over den første rabben slik at det blir blåst rent for snø rundt på vinteren. Størrelsen planlegges til 2*3 m ( 6 m2 BYA) og utføres som «stavlaft» og skråtak. Vurdering Verneforskrift og forvaltningsplan Formål med vernet Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - å bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Landskapet er vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger ( 3, punkt 1). Omsøkte byggetiltak må vurderes etter naturmangfoldlovens 48; Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Ved dispensasjon skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Kunnskapsgrunnlaget (Nmfl 8 og 9) Det foreligger forvaltningsplan for nasjonalparken, der temaet bygninger er utredet i forvaltningsplanens kapittel 4.2. Omsøkte tiltak er knyttet til bu benevnt som Stenfjellbua i tabell 6 s. 15. Bua benevnes som privat, men åpen. Det foreligger vegetasjonskart og villreinkart for området. Tiltaket er sjekket ut i forhold til mulige forekomster i Askeladden, kulturminnesøk, artskart. Ingen kjente funn av betydning for søknaden. Eksisterende bu/hytte ligger i snaufjellet, der lavhei er dominerende vegetasjonstype. Statskog som grunneier, og lokalt fjellstyre har ingen motforestillinger mot tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Samlet vurdering Tiltakshaver/søker viser til at ferdselen har økt i området etter vernet og at det er behov for ny do/kombinert med vedplass som følge av dette. Det er ønskelig å rive eksisterende do og oppføre nytt bygg for kombinert do og vedlager litt unna bua, av hensyn til værforhold. Side 17 av 35

18 Det er i senere tid gitt tillatelse til oppføring av do/vedskål sammen med Hognabua nord for Forollsjøen (Midtre Gauldal). Det er også gitt tillatelse til oppføring av kombinert do/vedskål ved Håkkårabb-bua i Os kommune. Disse sakene er sammenlignbare. I sistnevnte tilfellet ble også do/vedskål oppført på nytt sted, litt unna bua av hensyn til værforhold. Det er ikke opplyst i søknaden hva slags materialer som skal brukes til taktekking, eller farge på fasade. Det forutsettes at dette meldes inn særskilt for administrativ godkjenning i ettertid. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Dag Owe Løvø dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for riving av eksisterende do, og oppføring av nytt uthus på 6 m 2 BYA for kombinert do/vedlager tilknyttet Stenfjellbua i Forollhogna nasjonalpark. Tillatelsen gjelder: - oppføring av bygning på omsøkte lokalitet jfr. kart i søknad Vilkår: - Nytt bygg erstatter tidligere do, og det forutsettes at eksisterende do rives. - Det forutsettes at alle byggematerialer og avfall etter rive- og byggearbeidet fjernes fra området - Arbeidet skal skje skånsomt slik at det ikke fører til skade på terreng og vegetasjon - Det må søkes særskilt om bruk av snøscooter for nødvendig frakt av materialer og utstyr i forbindelse med byggearbeidet dersom transporten ikke kan samordnes med annen tillatt transport i området. - Farge/utvendig behandling av treverk og type taktekking meldes og avklares særskilt med nasjonalparkstyret v/nasjonalparkforvalter Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Oppføring av ny do, kombinert med rom for ved anses som et nødvendig tiltak. Det legges vekt på at ferdselen i området har økt som følge av vernet, og at tiltaket anses som nødvendig ut fra bruken av bua og doen. Tiltaket er av beskjeden art og knyttet til eksisterende bu. Tiltaket vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig.». Side 18 av 35

19 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 28/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om fremføring av enkel veg til Langeggvollen, GID 132/11 (Os) Søker/tiltakshaver: Tore Grue Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Tore Grue datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Tore Grue søker om å ruste opp/anlegge adkomst til Langeggvollen i Kjurrudalen. Etter at søker fikk konsesjon på eiendommen Langegga i Dalsbygda i 2015, ønsker han å restaurere seterhuset som fortsatt står på setervollen i Kjurrudalen. For å gjøre dette trengs en atkomst til vollen, da det gamle kjøresporet ikke kan benyttes til hverken bil eller traktorkjøring. Han ønsker i framtida å kjøre fram til setervollen både med bil og traktor, både for bruk i forbindelse med restaurering, landbruksdrift og fritidsformål/eventuell utleie. Ber med dette om tillatelse til å opparbeide nødvendig veg. Opplysninger om søkeren/gardsdrifta Tore Grue eier garden Klokkervangen GID 131/18 i Dalsbygda som er i drift med kyr (melkeproduksjon) og sau. De har utbyggingsplaner med økt satsing på mjølk og kjøtt. Garden har flere setrer og teiger både i Vangrøftdalen og i Kjurrudalen, og seter i drift med ku på Kløftåsen i Vangrøftdalen. Garden er på totalt 1480 dekar (jfr. gardskart), herav ca. 250 dekar fulldyrka jord. Eiendommen Langegga med Langeggvollen er nylig kjøpt og lagt til garden som tilleggsjord. Det omsøkte tiltaket er på en teig med GID 132/11 og er på 340 dekar. Os kommune Os kommune har sendt søknaden om fremføring av veg på høring til aktuelle instanser. Innen høringsfristen den 20.mai var det ikke innkommet særskilte merknader. Skogbrukskonsulent i kommunen foreslår at tiltaket klassifiseres som landbruksveg klasse 8, lett traktorveg, med slitedekke som muliggjør kjøring med bil. Side 19 av 35

20 Det har vært gjennomført befaring langs trasèen sammen med tiltakshaver, skogbrukskonsulent, nasjonalparkforvalter og grunneiere i området onsdag 8.juni (grunneiere langs trasèen fram til eiendommen). t.v.: plassering av tiltaket i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, t.h.: eiendommen med GID 132/11 med Langeggvollen Vurdering Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel vegbygging, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering mv. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - Fremføring av nye veger for jordbruksformål ( 5, punkt 5) Dersom en veg ikke kan regnes som til jordbruksformål/landbruksformål må den behandles etter naturmangfoldlovens 48. Etter samråd med Os kommune vurderes tiltaket å kunne regnes som et landbrukstiltak etter landbruksvegforskriften. Tiltaket vurderes derfor etter verneforskriftens 5, punkt 5. Landbruksvegforskriften Landbruksvegforskriften skal sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner, friluftsliv mm. Side 20 av 35

21 I forskriften forstås landbruksveier med bilveier og traktorveier som bygges i samsvar med normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, samt enklere veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet. Landbruksvirksomhet defineres som: jord- og skogbruk, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Det foreligger en forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, der fremføring av veg er eget tema. Vegtrasèen er sjekket ut i forhold til kulturminnesøk og Askeladden. Det foreligger naturtypekart, vegetasjonskart og beitekart for området. Ingen spesielle sårbare arter er registrert. Nasjonalparkforvalter har vært på befaring langs trasèen sammen med skogbrukskonsulent, tiltakshaver og grunneiere for vegtrasèen lenger fram. Bygningene på setervollen er SEFRAK-registrert. Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for å vurdere prinsippene i søknaden. Det er derfor ikke nødvendig å innhente ytterligere opplysninger for å vurdere søknaden i nasjonalparkstyret. Geografisk beskrivelse Langeggvollen ligger i Kjurrudalen. For å komme dit kjører man setervegen inn langs Kjurrudalens østside (Skårrveien), herfra går det en gammel vegtrasè/ferdselsveg sør-østover fra Johaugsvollen mot Haugsvollen ved Sætersjøen, se kart nedenfor. Trasèen fra Johaugsvollen til Østengvollen (Austengvollen) er kjørbar med vanlig bil. Denne delen av trasèen er oppgradert i forbindelse med Forsvarets virksomhet på Vardhøgda i nord. Den gamle trasèen mot Sætersjøen er merket et stykke videre av Forsvaret, før Forsvarets trasè svinger av nordover langs Fjellveien mot Vardhøgda. Side 21 av 35

22 Fra gammelt av gikk ferdselen til Austengvollen og Langeggvollen fra Sætersjø-sida, da disse vollene er gamle voller under Nordgarden i Dalsbygda. I dag er det ikke ønskelig å åpne for biltrafikk langs den gamle trasèen fra Haugsvollen ved Sætersjøen til Kjurrudalen. Dersom det skal være traktorveg/bilveg fram til Langeggvollen i dag bør dette skje fra Kjurrudalssiden. Den gamle trasèen mellom setergrendene (på kartet kalt Gamle Kjurrudalsveg) er i dag en fin ferdselsveg for gående og syklende. Omsøkte trasè som ønskes opparbeidet til traktorveg (kjørbar med bil) er på ca. 300 m. I praksis vil den ta av fra eksisterende merket trasè (Forsvaret) like sør-øst for Østengvollen og fortsette i sørlig retning etter gammel ferdselsveg mot Langeggvollen. Trasèen går gjennom områder som i vegetasjonskart er klassifisert som engbjørkeskog (mørk grønn) og beitevoll (orange). Skogområdene er karakterisert som godt beite (blåbærbjørkeskog) og svært godt beite (engbjørkeskog) for sau og storfe. Eksisterende ferdselstrasè (stiplet på kartet) til setervollen vises tydelig og går naturlig i terrenget. t.v.: østlig trasè fra Østengvollen er den trasèen Forsvaret bruker et stykke videre. Denne trasèen går videre til Haugsvollen ved Sætersjøen. Trase til Langeggvollen går nesten rett sør for Østengvollen Vegtrasèen går langs kanten av beiteområdet lengst nord, men på innsiden av «gjerdevoll» med trær. Denne gjerdevollen og trerekka bør bevares. Trasèen følger terrenget og vil slik sett være mest skånsom i forhold til terrenginngrep. Seterstua på Langeggvollen ligger på ca. 867 m.o.h, mens starten på trasèen fra Østengvollen ligger på ca. 863 m.o.h. Det er dermed liten høydeforskjell. Mindre justeringer av trasèen bør vurderes ved detaljplanlegging av hensyn til vegetasjon, landskap og kulturminner. Det er ikke registrert spesielt sårbare arter i området, men forut for detaljplanlegging av veg bør det foretas en botanisk kartlegging/sjekk av områdene langs trasèen. Der den gamle trasèen kommer inn mot Langeggvollen er det tufter etter det gamle fjøset. Vegframføring forbi tuftene bør skje skånsomt både av hensyn til historien på stedet, men også i forhold til terrenget. Selve ferdselsvegen er et kulturminne i seg selv, men skal det tillates enkel trasè fram mot setervollen, er det naturlig at den i hovedsak følger samme lei dersom det ikke kommer i konflikt med spesielt sårbare arter eller kulturlandskapsverdier. I utgangspunktet må vegfremføringen skje så skånsomt som mulig, og opparbeides på enkleste mulig måte for å dekke behovet for å komme fram til vollen med traktor og bil. Samlet vurdering (økosystemtilnærming og samlet belastning) I utgangspunktet har søker ingen jordbruksmessige planer for setervollen, og har ingen planer med det første om å ha beitedyr dit. Søker er imidlertid opptatt av å ta vare på bygningene på stedet, og ønsker å starte arbeidet med istandsetting av seterstua som en viktig del av kulturlandskapet. I tillegg er det flere bygninger på setra som trenger vedlikehold og restaurering. Side 22 av 35

23 Det er registrert 6 bygninger på eiendommen i SEFRAK, hvorav 5 av de fortsatt finnes i ulik forfatning (seterstue og 4 løer). SEFRAK-registreringer i 1988 (Amund Spangen) Vegfremføring vil lette arbeidet med å ivareta og restaurere bygningene. I verneområdet er det mange verdifulle bygninger som er i ferd med å gå tapt, da eierne/gardene har svært mange setrer, bygninger og setermiljø å ta vare på. Når seterstua er restaurert vil det gi større mulighet for å drive skjøtsel av området, eventuell utleie av seterstua til overnatting mv. Det går også en gammel seterveg fra Langeggvollen gjennom Skårra frem mot bygda, og dette området (Skårra) er et spesielt og spennende naturområde. I dette tilfellet vil nasjonalparkforvalter vurdere det slik at fordelene med tiltaket er større enn ulempene, da tiltaket vil lette arbeidet med å ta vare på eiendommens bygninger (seterstue og løer) og gi økte muligheter for å bruke eiendommen til skjøtsel, vedhogst og beite på sikt. Det legges vekt på at eiendommen er på 340 dekar, der hovedparten av arealene er karakterisert som godt og svært godt beite. Det legges vekt på at vegtraseen går naturlig i terrenget, følger en eksisterende ferdselstrase og ikke vil føre til betydelige skjæringer eller fyllinger. Det legges også vekt på at tiltaket er begrenset til ca. 300 m og ikke går i sårbart terreng i fjellet, eller sårbare naturtyper som våtmark og myr. Det er ikke registrert spesielle eller sjeldne arter som berøres av tiltaket. Tiltaket vil ikke være spesielt synlig i landskapsbildet. Det legges vekt på at gardsbruket er i aktiv drift, og at setra er en viktig ressurs for garden totalt sett. Det er ikke ønskelig at vegtraseen åpnes for allmenn motorisert ferdsel, kun motorisert ferdsel i forbindelse med bruk og utnyttelse av setereiendommen. Det anses at tiltaket ikke vil føre til presedens for mange andre saker, da de fleste setervollene med eksisterende seterstuer og øvrig bebyggelse i bjørkeskogbeltet har enkel vegframføring i dag. Kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker (Nmfl. 11 og 12) Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I dette tilfellet er det en forutsetning at det skal skje en skånsom opparbeiding av en enkel/lett traktorveg i klasse 8, der hjulsporene gruses for å muliggjøre kjøring med bil. Detaljplanlegging av traseen skjer gjennom kommunens behandling av tiltaket etter forskrift om Side 23 av 35

24 planlegging og godkjenning av landbruksveger. Her vil det legges inn detaljerte krav i forhold til gjennomføring av tiltaket. Kulturminnemyndigheten skal på befaring på eiendommen i begynnelsen av juli for å se på bygningene, og det anbefales at kommunen avventer sin behandling av tiltaket til etter dette (jfr. planlegging av trasè forbi grunnmur av fjøs). Det vil foretas en utsjekk av botaniker langs den foreslåtte vegtrasèen for å avdekke eventuelle sjeldne eller sårbare arter som ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Dette vil danne grunnlag for detaljplanlegging av trasèen. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Tore Grue dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for fremføring av lett traktorveg fra Østengvollen til Langeggvollen, GID 132/11 i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Tillatelsen gjelder fremføring av lett traktorveg (landbruksveg klasse 8) med slitedekke som muliggjør kjøring med bil frem til setervollen. Følgende vilkår gjelder for tillatelsen: 1. Tiltaket skal gjennomføres så skånsomt som mulig av hensyn til terreng, vegetasjon og kulturminner. Detaljplanlegging av trasè skal skje gjennom Os kommunes behandling av tiltaket etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger. Det vises til landbruksvegforskriftens 1-1, andre setning som skal ivareta hensynet til miljøverdier. 2. Tiltaket skal følge omsøkt trasè (gammel ferdselsveg vist på kart og i søknad), eventuelt med justeringer ved behandling i kommunen dersom det skulle fremkomme nye opplysninger om miljøverdier av betydning for søknaden jfr. punkt Endelig behandling av tiltaket i Os kommune med detaljplanlegging av trasèen må avventes inntil det er foretatt en botanisk utsjekk av trasèen 1 4. Tillatelsen gjelder for 3 år fra vedtaksdato Hjemmel for tiltaket: Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 5, punkt 5. Begrunnelse for tillatelsen: I avgjørelsen er det lagt vekt på at tiltaket vil gi økte muligheter/lette arbeidet med å ivareta/ restaurere bygningene på Langeggvollen, der det i dag finnes ei seterstue og flere løer som er mulig å bevare. Til sammen danner disse bygningene et verdifullt bygningsmiljø/setermiljø som bør ivaretas. Det legges også vekt på at økt tilgjengelighet til området vil øke mulighetene for å drive aktiv skjøtsel av kulturlandskapet (rydding, hogst, beite) rundt setra. Vegframføringen vil kunne skje skånsomt uten betydelige fyllinger og skjæringer, og vil ikke berøre åpne områder i fjellet. Tiltaket er begrenset til å gjelde ca. 300 m og vil ikke berøre sårbare naturtyper som eks. myr eller våtmark. Omsøkte tiltak er knyttet til eiendom i aktiv drift i landbruket, der omsøkte teig på ca. 340 dekar er en viktig del av ressursgrunnlaget til gardsbruket. Tiltaket vurderes å ikke føre til vesentlig endring av landskapets art eller karakter. 1 Gjennomføres av botaniker i juli 2016 i regi av nasjonalparkstyret Side 24 av 35

25 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 29/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde ombygging og bruksendring av seterfjøs og oppføring av tilbygg til seterfjøs på GID 131/67 (Os) Søker/tiltakshaver: Per Martin Rønningen Vedlegg: 1. Søknad fra Per Martin Rønningen datert Plantegning 3. Fasadetegning1 4. Fasadetegning2 5. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert Særutskrift NP-sak 49/ Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert Andre dokumenter i saken: Tidligere søknad datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Per Martin Rønningen søker om omdisponering av seterfjøs til utleiehus, samt tilbygg til seterfjøs på Rønningsvollen i Storbekkdalen med GID 131/67. Søker viser til første søknad datert og behandling av denne i NP-sak 49/2015. Det søkes nå om: - ombygging og restaurering av eksisterende reisverkfjøs med tanke på bruksendring jfr. verneforskriftens 5, punkt 2 og - tilbygg til eksisterende bygning jfr. verneforskriftens 5, punkt 3. Eksisterende fjøs er ca. 36 m2 (6*6 m), mens omsøkte tilbygg/mellom-bygg samlet er på ca.31 m2. Side 25 av 35

26 Geografisk plassering av tiltaket t.v. plassering av tiltak i verneområdet t.h.: fjøs lengst sør-vest på setervoll Rønningsvollen Rønningsvollen består av 5 bygninger: seterfjøs, løe, uthus og to boenheter, der den ene er oppført i 1997 som utleiehytte. De to seterstuene utgjør til sammen 82 m Fjøs, ca. 30 m 2 (SEFRAK.registrert) 2. Løe (SEFRAK-registrert) 3. Uthus 11 m 2 (SEFRAK-registrert) med tilbygg 4. Byggesak i 1997: Riving av seterstue, bygging av ny utleiehytte. 35 m Byggesak i Restaurering av seterhus, påbygg kjøkken, soverom. 47 m 2. På setervollen er det også oppført ei mindre grillhytte øst for seterstue nr. 5. Fjøset Fjøset ble bygd ca og er et reisverkbygg på en gråsteinsmur. Seterfjøset har i følge søker en størrelse på ca. 6 m* 6 m og er bratt røstet, noe som ikke er spesielt typisk for fjøs på andre setervoller i området. Fjøset står i dag til forfall, og har ingen praktisk nytte for dagens drift. Når fjøset faller ned vil dette være negativt for setervollen. Beskrivelse av tiltaket i søknad: - Ta ned fjøset og ta vare på utvendig panel og innvendig bindingskonstruksjon - Ta vare på steinmuren - Støpe nytt gulv og benytter steinmuren som forblending - Sette opp et nytt isolert bygg, der eksisterende panel utvendig og bindingskonstruksjonen innvendig gjenbrukes. Ingen bærende funksjon, men monteres slik at det ser ut som det er bindingsverket i bygget Side 26 av 35

27 - Vinduer iht. tilbakemelding. Vinduene i fjøsdelen lukkes bak panelskodder når bygget ikke er i bruk - Tretak - 2 stålpiper - Tydelig skille mellom tilbygg og fjøsdel, der vindusparti er inntegnet - Tømmermannspanel/smal rett panel på tilbygg, så det skiller seg tydelig fra fjøsdel Tilbakemelding om at det gamle vinduet bør stå på sin riktige plass og fjøsdøra tas vare på ble mottatt etter at nye skisser var ferdige. Å vise fram den gamle fjøsdøra er helt ok. Bruk og plassering av det gamle vinduet avklares sammen med arkitekt før byggestart. Søker mener at tilbakemeldingene fra Hedmark fylkeskommune er konstruktive og gjennomførbare og legger ikke begrensninger på bruken av bygget. Ombygging av fjøset vil etter søkers mening være med på å ivareta bygningsstrukturen på setervollen og samtidig bidra positivt til dagens driftsform av gården. Søker ser ingen alternativ bruk av fjøset slik det står i dag. Derfor mener de at det er det beste for helhetsinntrykket for setervollen at antall bygg opprettholdes, men at fjøset endres og får et annet bruksformål. Begrunnelse for søknaden Seterhusene på Rønningsvollen i Storbekkdalen inngår som en viktig del av utleie- /overnattingstilbudet knyttet til gårdsdriften. Etterspørselen etter leie av seterhusene er god, selv om det hittil har vært meget begrenset annonsert. Søker ønsker fortsatt å drive med sau og tilleggsnæring med selskapslokale og utleie, og det er derfor ønske å få aktivisert det gamle falleferdige fjøset på Rønningsvollen til et utleiebygg. Landbrukseiendommen Rønningen i Dalsbygda er en aktivt drevet eiendom med saueproduksjon. I tillegg til sauen er det etablert et selskapslokale på fjøslåven med plass til ca. 100 gjester for matservering. Selskapslokalet (Rønningslemmen) på gården er forholdsvis nytt etablert, og utleie av seterhus ønskes kombinert med denne virksomheten. Utleie av seterhusene til jegere har foregått i mange år. Søker ser for seg å drive utleie til firmaer i større grad enn de har gjort til nå med muligheter for overnatting til 20 personer. Med tiltak som omsøkt vil bygningsmassen kunne brukes samlet for større grupper, og deles opp for mindre grupper etter behov. Søker ser også at fjøset er en viktig del av setertunet og er innstilt på å ta vare på dette sammen med øvrig bebyggelse. Foto, fasadetegning og plantegning (jfr. vedlegg) Fjøs sett fra nord-vest Tilbygg til venstre på tegning, eksisterende fjøs til høyre. Skodder for vinduer som skal lukkes når det ikke er i bruk. Side 27 av 35

28 Fjøs sett fra øst Tilbygg mot nord (skisse viser østsiden av fjøset) sett fra setertun Eksisterende seterfjøs med gavl mot sør, med tilbygg på tvers i nord (som planskisse til venstre) Vinduer vendt ut mot jordet i sør. Planskisse for detaljer se vedlegg til sak. Nytt tilbygg sett fra vegen (fjøs i bakkant) Vurdering Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Side 28 av 35

29 - Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring ( 5, punkt 2) - tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3) Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Det foreligger en forvaltningsplan for området og to byggeskikkveiledere. Tema bygningsforvaltning er utredet gjennom forvaltningsplanens kapittel 4: aktuelle problemstillinger knyttet til bygninger. Mål og utfordringer for verneområdet er skissert i kapittel 3. Ivaretagelse av bygningsarven er fremhevet som viktig. Det foreligger SEFRAK-registreringer for eiendommen, der det omsøkte fjøset inngår. Det finnes både villreinkart, vegetasjonskart, naturtypekart, og beitekart for området. Ingen kjente funn av kulturminner eller sjeldne eller trua arter. Omsøkte bygning ligger inntil dyrka mark på setra. Nasjonalparkforvalter har vært på eiendommen på befaring (før behandling av NP-sak 49/2015) sammen med antikvar hos fylkeskommunen og grunneier. Det foreligger flere skriftlige vurderinger fra Hedmark fylkeskommune knyttet til søknaden jfr. vedlegg. Planskisser er drøftet med tiltakshaver, kommune og fylkeskommune. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke behov for å innhente nye opplysninger som grunnlag for vurderingen. Kort historikk Behandling av NP-sak 49/2015 Per Martin Rønningen søkte i 2015 om riving av fjøs og oppføring av nytt bygg for utleieformål/overnatting på Rønningsvollen i Storbekkdalen. Ny bygning ble søkt oppført med samme høyde og bredde som før og på gammel mur, men ble søkt forlenget 4 m mot nordvest (i lengderetning, dvs et tilbygg på rundt 24 m2). Søknaden ble behandlet av nasjonalparkstyret i møte som sak 49/2015. Styret fattet følgende vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om riving av seterfjøs og oppføring av nytt bygg på setra for utleie/tilleggsnæring i landbruket. 2. Nasjonalparkstyret er positive til å vurdere en ny søknad om omdisponering/ bruksendring av eksisterende seterfjøs (eller uthus) til utleieformål ut fra de muligheter og rammer Hedmark fylkeskommune skisserer i sitt brev datert I avgjørelsen er det lagt vekt på at nasjonalparkstyret ønsker å tilrettelegge for å ta vare på eksisterende bebyggelse fremfor å bygge nytt. Ivaretagelse av fjøs og uthus er særlig viktig for å ivareta helheten i seterlandskapet. Det er også lagt vekt på at søker har to bygninger for beboelse på setra fra før, og at oppføring av ny bygning til utleieformål/overnatting vil kunne skape presedens for mange andre søknader. Nasjonalparkstyret ønsker å legge til rette for at setrene kan brukes som en næringsmessig ressurs i landbruket, men vil samtidig legge avgjørende vekt på at bygningene skal tas vare på som en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet.» Kommentar: Forskrift og forvaltningsplan åpner for muligheten for å tillate riving av bygninger når forfallet har kommet for langt og bygningen ikke har særskilt verneverdi. Utgangspunktet for oppføring av nye bygg som erstatning for det gamle er at det oppføres bygg til samme formål som tidligere og innenfor forvaltningsplanens rammer og retningslinjer for byggeskikk. Det er ikke ønskelig å legge til rette for en praksis og en utvikling der fjøs og uthus (driftsbygninger) rives for oppføring av nye bygninger til beboelse. Styret har imidlertid vært positive til å tilrettelegge for noe endret bruk av driftsbygninger, når dette kan gjøres på en slik måte at man Side 29 av 35