NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 10/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak:

2 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 11/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 38

3 Arkivsaksnr: 2014/1942 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 12/ Forddalen landskapsvernområde - søknad om tilbygg til hytte på Øyavollen Søker: Gjertrud og Arnt Heksem Vedlegg: Foto over området (Øyavollen) Dokumenter og opplysninger i saken: Søknad fra Gjertrud og Arnt Heksem, datert Oversendelse av søknad fra Holtålen kommune, datert Møtebok Ålen fjellstyre, sak nr. 18/2014 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forddalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Det søkes om tillatelse til å oppføre tilbygg til hytte på festetomt 300/1/150 på Øyavollen i Hesjedal statsalmenning. Tilbygget (ca. 35 m 2 ) blir en ren forlengelse av den eksisterende hytta som har torvtekt saltak og stående panel som utvendig kledning. Eksisterende hytte er på ca. 10 m * 5,5 m (55 m 2 ) utvendige mål (BYA), mens omsøkte tilbygg er på 35,75 m 2 (6,5 * 5,5 m). Totalt areal: 90,75 m 2. Søker opplyser pr. telefon at han primært ønsker å bygge på det omsøkte areal, men at det viktigste er å få mulighet til 2 ekstra soverom i hytta. For å få til dette er de avhengige av å bygge på minimum 2,5 m i lengderetning (dvs. ca. 14 m 2 ). Samla areal for hytte med tilbygg blir da på rundt 70 m 2. Hytta ligger på Øyavollen i Forddalen landskapsvernområde. Side 3 av 38

4 t.v.: Det er fire separate hytter/seterbuer på Øyavollen, der omsøkte tiltak er merket med runding på kartet (brun hytte lengst bak, se foto nedenfor) Opplysninger til saken fra Holtålen kommune (ref. Jens Erik Trøen) Omsøkte hytte er beregnet å ha bruksareal (BRA innvendige mål 45 m²). Bygningen er oppmålt og fotografert av kommunen i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt i Bygningen er arealberegnet ut fra utvendig besiktigelse/oppmåling, og det er nok lagt inn en sikkerhetsmargin i forhold til beregnet areal, slik at hytta kan nok ha noe større areal i virkeligheten. Ved måling av hytta i kartprogrammet er utvendige mål ca. 5,5 x 10 meter (BYA 55 m 2 ). Uttalelser til saken fra Ålen fjellstyre Saken ble behandlet av Ålen fjellstyre 13.mars 2014, som sak 18/2014. Dagens bygning er på totalt 45 m 2 (BRA) og det søkes om et tilbygg på knapt 36 m 2, slik at hytta blir på totalt 81 m 2. Det er i tillegg et mindre uthus på 13 m 2 i tilknytning til fritidshusværet. Huset er i sin tid oppført som hytte og festekontrakt er opprettet etter En utvidelse på vel 60 % kan vanskelig sees som mindre utvidelse. Det er i dag 2 fritidsfester på Øyavollen samt 2 seterhus som ikke brukes i næringsmessig sammenheng. En eventuell økt bruk av fritidshusværet etter utvidelsen vil derfor ikke komme i konflikt med næringsutøvelse. En utvidelse av bygget kan heller ikke sees å komme i konflikt med naturmangfoldlovens Anders Willmannsøien fikk festekontrakt i Kontrakten gir rett til at bebyggelsen maksimalt kan være 80 m 2 inklusive uthus på maksimalt 10 m 2. Statskog som grunneier antyder at søker kan gis mulighet til å utvide fritidshuset slik at maksimalt areal for bygningsmassen blir 80 m 2. Ålen fjellstyre anbefaler at det gis tillatelse til utvidelse av hytta i tråd med de muntlige signaler som Statskog har gitt. Side 4 av 38

5 Verneforskrift, verneformål og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forddalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap der seterbebyggelse og setervoller er sentrale elementer i landskapsbildet. Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger (verneforskriftens 3, punkt 1). Verneforskriftens 5, punkt 3 (unntak etter søknad) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Mindre tilbygg til eksisterende bygninger Tiltak som ikke kan defineres som mindre tilbygg må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9) Korte fakta om Øyavollen På Øyavollen har det vært 3 setervoller, der seterbua på den ene vollen er borte. I dag består bebyggelsen i hovedsak av 2 seterbuer/setereiendommer og 2 hytter utskilt fra den ene setervollen. Det er ingen fjøs igjen. Bruksarealet (BYA) på «boenhetene» (2 seterbuer og 2 hytter) er på 35 m 2, 38 m 2 og 43 m 2 og 45 m 2 (omsøkte hytte). Det er ikke bilveg fram til setrene. Det er traktorveg inn til Øyavollen fra Fjesetvollen i nord, en strekning på ca. 2 km. Tillatelse til motorisert transport inn til Øyavollen rammes ikke av verneforskriften for landskapsvernområdet, og nødvendig motorisert transport inn til Øyavollen behandles derfor kun av kommunene (Midtre Gauldal og Holtålen) etter motorferdselloven m/forskrifter. Forvaltningsplanen for Budalen, Endalen og Forddalen (utdrag) Innenfor verneområdet i Forddalen finnes følgende setrer: Fjesetvollen og Øyavollen ved Fora og Malumsvollen i Nekjådalen, samt fire setrer ved Hundåa ved foten av Nyhaugen. Ingen av setrene er i dag i tradisjonell drift med melkeproduksjon. Flere av seterbuene brukes som fritidshus, og flere er restaurert med nytt panel og nye vinduer. Enkelte setrer blir også brukt i forbindelse med tilsyn av dyr på beite, bortleie i forbindelse med utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv. Forddalen landskapsvernområde er relativt lite berørt av tekniske inngrep og karakteriseres derfor mer som et naturlandskap enn et kulturlandskap. Byggeskikkveileder for landskapsvernområder (utdrag) I tilknytning og som en del av forvaltningsplanen for Budalen, Endalen og Forddalen foreligger det en byggeskikkveileder. Retningslinjer for seterbebyggelsen er utarbeidet som en utdyping av verneforskriften og en forklaring av forskriftens praktiske betydning for forvaltning av bygningsmassen i området. Sett i forhold til bebyggelsen, er formålet med vernet å ikke endre bygningenes eller bygningsmiljøets karakter i vesentlig grad. Gjennom forvaltningsplan og byggeskikkveileder oppmuntres eierne til å utnytte det eksisterende bygningsmiljøet både som en økonomisk, bruksmessig og kunnskapsmessig ressurs. En fortsatt bruk av området og dets ressurser er det viktigste virkemidlet for å oppnå formålet med vernet. Side 5 av 38

6 Sett fra et bygningsvernstandpunkt vil bygningsmassen best kunne tas vare på og videreutvikles gjennom videreføring av gamle byggetradisjoner innen såvel reparasjon og vedlikehold som det å bygge nytt. Med "gamle" byggetradisjoner menes i denne sammenheng det som var vanlige i den tida området var dominert av seterdrift. De gamle seterbuene er smale, rektangulære bygningskropper i en etasje. Bredden på de eldste seterbuene er gjennomsnittlig på 3,5 til 4,5 m. Vanligvis er seterbua på ca m 2. Den vanligste byggeteknikken har vært lafting med bruk av gran eller furu. Seterbua er ofte bygd i en kombinasjon av laftet tømmer i de to endene med et midtparti av bindingsverk. Vanligvis er treverket ubehandlet, av og til rød- eller brunmalt. Retningslinjer/utdrag fra byggeskikkveileder: Tradisjonelt er seterbuene blitt utvidet ved forlengelse av eksisterende volum i lengderetningen. Retningslinjene i byggeskikkveilederen for Budalen, Endalen og Forddalen sier følgende: - Utvidelse av eksisterende bygning skal skje ved påbygging i lengderetningen. - Tilbygget skal ha samme bredde, takvinkel, mønehøyde og takutstikk som eksisterende volum. - For fritidsboliger av ulikt slag i verneområdene gjelder en maks boligareal grense på 60 m 2, og maks uthusareal på 20 m 2 (BYA utvendige mål, ref: Aril Røttum, Midtre Gauldal kommune). - Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nær bakken som mulig. Andre relevante planer og dokumenter: Kommuneplan for Holtålen, arealdelen og byggeskikkveileder Kommunen har en egen byggeskikkveileder for seter- og fritidsbebyggelse. Tiltak på forhenværende seterhus og hytter i nær tilknytning til øvrig seterbebyggelse vil sannsynligvis kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Regional plan for villrein i Forollhogna vedtatt juni Øyavollen inngår i nasjonalt villreinområde. Retningslinjer for fritidsbebyggelse i nasjonalt villreinområde, pkt. 9 c): Det kan gis tillatelse til ombygging og mindre tilbygg på eksisterende bygg, dersom tiltaket ikke berører villreininteressene. Forollhogna villreinområde arealbrukskart (NINA) Området er karakterisert som vinterbeiteområde for villrein, med viktig trekkområde litt sør-øst for Øyavollen. Med bakgrunn i faktaopplysninger fra stedet, forvaltningsplan, byggeskikkveileder og arealbrukskart for villrein anses kunnskapsgrunnlaget som godt nok for å behandle søknaden. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse (naturmangfoldlovens 9). Naturmangfoldlovens 11 vurderes ikke som relevant i denne sammenhengen. Side 6 av 38

7 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Det omsøkte tilbygget søkes oppført i lengderetningen av seterbua og i tråd med de retningslinjer som gjelder for utforming av bebyggelsen. Verneforskriften og regional plan for villrein åpner for å kunne oppføre mindre tilbygg til eksisterende hytter. En forlenging av eksisterende seterbu med 35 m 2 kan vanskelig regnes som et mindre tilbygg, både ut fra hyttas størrelse og ut fra seterbuenes størrelse i området. t.v.: flyfoto, t.h.: hytte med uthus øverst til høyre med omsøkt tilbygg i skravur Søker ønsker primært å få dekt sitt behov for 2 ekstra soverom, noe som er gjennomførbart med et tilbygg på ca. 14 m 2 (2,5 m * 5). Det enkeltstående tiltaket vil ikke virke negativt inn på seterlandskapet i området når bygging skjer i tråd med tradisjonell byggeskikk og de retningslinjer for utforming som er gitt i forvaltningsplanen. Bygningen har heller ingen særskilt verneverdi. Bygningen har opprinnelig vært mindre og smalere (se foto nedenfor), men er påbygd senere slik at bygningen er bredere enn vanlige seterbuer i området. Et tilbygg som omsøkt vil derfor gi bygningen et mer langsmalt preg. Nasjonalparkstyret har tidligere gitt signaler om at de ønsker å legge til rette for bruk av setrer slik at bygningsmiljø og seterhus vedlikeholdes og ivaretas. Dette vektlegges særskilt i forbindelse med aktiv bruk av setrer og utmarkshus i landbruksdrift, og der det er viktig at helhetlige setermiljø (med fjøs og uthus) ivaretas. Det er ikke ønskelig med en utvikling der bygningsmassen for ren fritidsbruk blir stadig større og større, og der områdets karakter som seterlandskap blir borte. t.v: foto mot sør-vest, tilbygg planlegges i lengderetning til venstre. t.h.: foto mot nord-øst, tilbygg planlegges mot høyre Samlet vurdering 10 i naturmangfoldloven En utbygging med inntil 14 m 2, vil gi et totalareal på hytta på rundt 69 m 2 (BYA), noe som er utenfor rammene som er gitt i byggeskikkveilederen (retningslinjer i forvaltningsplan). Det bør Side 7 av 38

8 foreligge særlige grunner dersom man skal fravike de retningslinjer som er gitt. Tillatelse til tilbygg på omsøkte hytte vil kunne skape presedens for utbygging av de øvrige bygningene på Øyavollen, og vil skape presedens for mange andre tilsvarende søknader. Det er tidligere gitt tillatelse fra nasjonalparkstyret til tilbygg til eksisterende seterbu ut over forvaltningsplanens rammer i Øyungen landskapsvernområde. Forvaltningsplanen for dette området oppgir maks areal til 45 m 2 bruksareal (BRA). Tillatelsen var i dette tilfellet knyttet til seterbu, og ikke hytte, der setereiendommen lå i tilknytning til bilveg. Argumentet var også i dette tilfellet behov for ekstra soveromsplass. Det ble gitt tillatelse til et tilbygg på 13,2 m 2 BYA til ei eksisterende seterbu på 46,2 m 2 BYA. Samlet areal etter utbygging: 59,4 m 2 BYA. Styret var opptatt av at det må gis noe rom for tilpasning til dagens behov, med noe økt soveromsplass spesielt for de mindre seterbuene, samtidig som hytter og seterbuer brukt kun til fritidsformål må underordne seg eksisterende seterbebyggelse og ikke bli for store. Det ble vist til Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV der maks areal for hytter er satt til 60 m 2 BYA. Det er generelt ikke gitt tillatelse til tilbygg til hytter eller seterbuer med kun fritidsbruk (i landskapsvernområdene rundt Forollhogna) ut over 60 m 2 (BYA). Dette lå derfor også til grunn for behandling av saken i Øyungen landskapsvernområde. Med bakgrunn i dagens forvaltningsplan med retningslinjer for byggeskikk (maks areal for hytter), beliggenheten på fjellet uten vegframføring i et opprinnelig setermiljø med mindre seterbuer, områdets nærheten til villreintrekk, og den presedens saken vil kunne medføre for andre søknader (både hytter og seterbuer) er det vanskelig å kunne tilrå utbygging ut over maks areal på 60 m 2. Eksisterende hytte kan imidlertid vurderes utvidet inntil 60 m 2 BYA, og det er mulig med en bedre utnytting av eksisterende bebygde areal (eks. overbygd inngangsparti). Dersom det er aktuelt med ombygging av hytta med tilbygg innenfor forvaltningsplanens rammer, bør søker utforme en ny søknad om dette. Slik søknad kan legges fram for arbeidsutvalget (AU) for behandling. Innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Forddalen landskapsvernområde, 3, punkt 1 gir nasjonalparkstyret avslag på søknad om tilbygg til hytte på GID 300/1/150 som omsøkt ut over 60 m 2 BYA. 2. En utvidelse og ombygging av eksisterende hytte inntil 60 m 2 BYA kan tillates når dette skjer innenfor de retningslinjer som er gitt for byggeskikk i forvaltningsplan og byggeskikkveileder. Dersom slik utvidelse og ombygging er aktuelt for tiltakshaver, kan ny søknad behandles av arbeidsutvalget (AU) for Forollhogna innenfor disse rammer. I avgjørelsen er det lagt avgjørende vekt på tidligere praksis og retningslinjer i forvaltningsplan for Budalen, Endalen og Forddalen landskapsvernområde der det er gitt en maks størrelse på areal for fritidsbygg i verneområdene på 60 m 2 BYA. En utvidelse ut over dette vil skape presedens for andre tilsvarende saker i hele Forollhogna-området. Det legges også vekt på at omsøkte hytte ligger i fjellet uten bilveg, og i et område som er karakterisert som viktig område for villrein (nasjonalt villreinområde). Side 8 av 38

9 Arkivsaksnr: 2014/2423 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 13/ Budalen landskapsvernområde - søknad om fremføring av veg til Bekkvollen i Synnerdalen Søker: John Tovmo Vedlegg: Kart med skisse til ny adkomstveg Dokumenter og opplysninger i saken: - Brev fra Statskog datert til Nasjonalparkstyret for Forollhogna med oversendelse av søknad fra John Tovmo - Brev fra Midtre Gauldal kommune, datert til John Tovmo - Søknad fra John Tovmo datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune v/hauke Haupts ad. bygninger datert Rapporten «Natur- og kulturminner i Budalen landskapsvernområde», Rapport botanisk serie , NTNU Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden John Tovmo og Berit Svardal søker om oppgradering av adkomstvei/setervei til Bekkvollen, sør for Krigsvollvollen i Synnerdalen. Tovmo og Svardal er eiere og drivere av gården Storbekk gnr. 169, bnr. 2 i Midtre Gauldal kommune med tilhørende seter Bekkvollen. De kjøpte gården i Da var hus og jordvei i dårlig forfatning, og det har tatt tid å bygge den opp igjen. Setra var i aktiv bruk frem til midten av 1950-årene. Veien til setra var på den tid tilfredsstillende etter den tids behov. Den er ikke blitt vedlikeholdt siden det var aktiv setring der, så i dag er det ikke mulig og komme dit med motorkjøretøy. På grunn av dårlig vei er Bekkvollen de senere åra bare blitt brukt til beite. Søkerne ønsker å slå gresset på setervollen for å unngå gjengroing og for å bruke fôret til dyra hjemme på gården. På dette grunnlag søker de om å få utbedre eksisterende vei fra Krigsvollvollveien og til Bekkvollen. Strekningen er på ca. 200 meter. Kart over området ligger vedlagt. Der er vegtrasèen inntegnet. Side 9 av 38

10 Kart: t.v. oversiktskart med plassering av Bekkvollen (rødt punkt) i Budalen landskapsvernområde. Mer detaljert kart til høyre. Uttalelser til saken Uttalelse fra Budal fjellstyre og Statskog SF Opprinnelig søknad fra John Tovmo er datert Budal fjellstyre oppfattet søknaden som mangelfull ved første gangs behandling, og søker ble bedt om mer utfyllende opplysninger. Søknaden ble så behandlet av Budal fjellstyre som sak 3/2013, og følgende enstemmige vedtak ble fattet: Med bakgrunn i opplysninger fra brukerne samt uttalelse fra Midtre Gauldal kommune, anser fjellstyret setervollen for å være i bruk. Fjellstyret ser behovet for utbedring av seterveien på ca. 200 meter som reelt, og har ikke innvendinger dersom det gis tillatelse til dette. En eventuell tillatelse må imidlertid gis Statskog, og ettersom setra ligger innenfor landskapsvernområde skal også vernemyndigheten behandle en søknad om utbedring av veien. Med bakgrunn i opplysningene som framkommer i fjellstyrets vedtak i sak 3/2013, er Statskog innstilt på å gi tillatelse til oppgradering av adkomstvegen til Bekkvollen i medhold av bestemmelsene i Fjellovens 12. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune I brev av ba Budal fjellstyre om en vurdering fra landbruksmyndigheten i kommunen i forhold til behovet for utbedring av seterveg til Bekkvollen. Eiendommen Storbekk 169/2 ble ervervet ved konsesjon i Bekkvollen har GID 402/1. Etter dette har de nye eierne restaurert og bygd ut bolighus, restaurert driftsbygning for husdyrhold, og er i gang med istandsetting av stabbur. De har oppgitt at de har planer om å restaurere setervollen. Eiendommen har totalt 718 dekar, herav 16 dekar innmark, 395 dekar produktiv skog, 250 dekar uproduktiv skog, 50 dekar myr og noen andre arealer. I dette inngår et større privat slåtteområde ved Nybuslette i seterdalen. Eiendommen er i jordbruksmessig drift med produksjon av fôr til egen hest og hester på fôr. Eieren oppgir at setervollen har vært i bruk til beite de siste 3 åra. I 2008 ble setervollen høstet med motorslåmaskin, og fôret hjemkjørt. Det kan dokumenteres via kommunens kart på nett, ved å klikke på de ulike flyfotoene fra 2004 til 2010 at det har skjedd en endring vedrørende inngjerdingen av vollen. Eieren har oppgitt at vollen ble inngjerdet på nytt i 2008 med sauenetting på toppen av jordutgard, som er i bra stand. Kommunen målte setervollen til å være 2,5 dekar i 2009 i forbindelse med tilskudd til skjøtsel av setervoller i tilskuddssystemet regionalt miljøprogram i Sør-Trøndelag, hvor det ytes tilskudd til setervoller under 3 dekar som høstes ved slått eller beiting. Side 10 av 38

11 Det er et krav at setervollene som mottar dette tilskuddet skal være inngjerdet med permanent gjerde. Dette betyr at kommunen har godkjent at setervollen ble brukt til beiting senest i Seterbua er registrert i SEFRAK-registeret. Bua er bygd omkring 1900 i tømmer, og har et relativt stort vedlikeholdsbehov. Adkomsten til Bekkvollen er dårlig i dag, og har ikke egnet veg for motorkjøretøy. Dersom det skal fraktes fôr fra vollen med dagens utstyr er det nødvendig at det gjøres enkle tiltak med adkomsten for å få til dette. Seterdalene i Budalen har spesiell status som utvalgte kulturlandskap. Kommunen er kjent med at setervollen brukes, og at den er en del av driftsopplegget på eiendommen. Med bakgrunn i at denne setervollen også representerer en del av seterlandskapet i dalen, har landbrukskontoret ingen merknader til at setra fortsatt kan brukes som en del av driftsopplegget på eiendommen. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, riving av gamle seterbygninger, vegbygging mv. (verneforskriftens 3, punkt 1) Verneforskriftens 5 (unntak etter søknad) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Framføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7) Naturmangfoldlovens 48 Fremføring av veg som ikke er knyttet til seterdrift må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Seterbua på Bekkvollen ligger høyt og fritt ca. 720 m.o.h. Selve setervollen er ca. 2,5-3 dekar i ei skrånende li som strekker seg fra ca. 707 m.o.h til 722 m.o.h, en høydeforskjell på 15 m på et relativt lite areal. Vollen har de siste åra vært i bruk enten som beite eller for høsting av fôr. Setervollen ligger ca. 17 km fra gardsbruket. Vegadkomst til setervollen Den planlagte vegen vil i hovedsak gå langs den gamle trasèen i kotehøyde m.o.h. Den planlagte vegen kan i hovedsak gå langs den eksisterende gamle vegleden til vollen. Denne vegleda ligger fint i terrenget og føler kotene i lisida, samtidig som det finnes bløte partier og stein som stikker opp. Hovedutfordringene med vegtraseen er knyttet til forbindelsen fra eksisterende seterveg (til Krigsvollvollen) og videre til den gamle setervegtrasèen, da trasèen må krysse en bekkedal. Aktuelt område for vegtrasè er sjekket ut i forhold til artskart, naturbase, askeladden og kulturminnesøk. Områdene mellom seterveg til Krigsvollvollen og Bekkvollen er karakterisert som engbjørkeskog med høgstauder, og tidligere slåtteland (rapport fra NTNU). Ingen kjente funn av kulturminner, sårbare eller sjeldne arter i området. Side 11 av 38

12 Flyfoto Bekkvollen Type veg Tiltaket kan vanskelig regnes som utbedring av setervei, men må vurderes som en ny veg. Seterdrifta ble avsluttet rundt Den gamle vegleden vises, men er i dag mer å regne som en enkel sti, spor etter gammel kjøreveg. I vurderingen av tiltaket er det også spørsmål hva slags veg det søkes om kjørespor, enkel driftsveg, traktorveg (klasse 7 eller 8) eller bilveg. Søker opplyser at han ønsker en adkomstveg for traktor (landbruksveg), gjerne standard som er lik som setervegen til Krigsvollvollen (landbruksveg klasse 7), eller en enklere standard (også med tillatelse til å kjøre bil). Landbruksveg Alle veger der mer en 50 % av vegen er knyttet til landbruk, defineres som landbruksveger og tiltak knyttet til disse vegene skal også behandles etter landbruksvegforskriften. Unntak er enkle driftsveger som medfører kun ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes fylling eller planering over korte strekninger som ikke fører til mer enn 1 m avvik fra opprinnelig terrengnivå ( 1-2, annet ledd i landbruksvegforskriften). I følge skogbrukssjef i kommunen kan vegen defineres som landbruksveg, dersom man ser på den totale betydningen av tiltaket for gardsbruket (setra som ressurs for garden). Mulige «avkjøringer» fra eksisterende seterveg vil avgjøre om det er mulig med framføring av vegen uten betydelig fylling i bekkedalen. Dette kan være mulig ved å legge avkjøring noe lenger opp enn foreslått, med en «sving» rundt bekkedalen. Side 12 av 38

13 Seter i drift Forvaltningsplan for Budalen, Endalen og Forddalen I forvaltningsplanens pkt. 5.4 c) fremgår følgende retningslinjer for bruk, vedlikehold og bygging av veger: Bygging av nye veger, både traktorveger og bilveger, og omfattende omlegging av eksisterende veger medfører store og varige inngrep i landskapet. Forvaltningsmyndigheten vil følge en restriktiv linje i forbindelse med søknader om slik bygging. I tilfeller der slike planer blir godkjent, vil det bli stilt svært strenge krav til landskapstilpasning, utforming og opprydding. Slik godkjenning vil bare være aktuelt i forbindelse med setre i drift. I følge forvaltningsplanen vil godkjenning av ny veg bare være aktuelt for setre i drift. Spørsmålet er da hva man mener med «setre i drift». Tradisjonell seterdrift har vært definert som seterdrift med melkeproduksjon. Høsting av setervollen gjennom slått eller beite kan slik sett ikke karakteriseres som seterdrift i tradisjonell forstand. De største utfordringene i seterdalene i dag er knyttet til gjengroing og bygningsforfall. Det er behov for å se på ulike former for drift på og i tilknytning til setrene, både av hensyn til verdiene i seterlandskapet og i forhold til nødvendig omlegginger av drifta i landbruket. I forhold til verdiene i seterlandskapet er det viktig at eksisterende setervoller blir høstet gjennom slått eller beite, og at det legges til rette for beite og skjøtsel også av de nærliggende arealene til setervollene. Dette for å utnytte de ressursene utmarka gir, hindre gjengroing, ivareta landskapsbildet, viktige naturtyper og arter som er betinget av slått eller beite. Det er også viktig at seterbebyggelsen tas vare på. Landbruksmessig betydning av tiltaket - landbruksdrift Det legges vekt på at setervollen er knyttet til gardsbruk i drift, og at setervollens formelle status ikke er knyttet til fritidsfeste. Søker mottar produksjonstilskudd for høsting av inntil 20 mål. Han har 1 hest selv, samt 2 hester på fôr, forøvrig ingen beitedyr. Setervollen er å regne som «i bruk» etter seterforskriftens bestemmelser, da vollen er inngjerdet og høstes/beites og tilhører gardsbruk i drift (mottar produksjonstillegg). Det er positivt for kulturlandskapet at arealene på Bekkvollen blir slått eller beitet. Fortsatt bruk av arealene til beite med hest er mulig uten vegframføring til setervollen, men arbeid knyttet til tilsyn av beitedyr, vedlikehold av gjerde etc. blir nødvendigvis noe mer tungvint uten mulighet for motorisert transport fram til setervollen. Hva er så nødvendig vegstandard for å få utført nødvendig arbeid på vollen? Vegens betydning for drift av arealene og arealenes betydning for landbruksdrifta må vektlegges i forhold til de konsekvenser vegen vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Landbruket (setring, beite, skjøtsel i utmark) i Forollhogna-området er viktig for ivaretagelse av verneverdiene. Tiltak som er viktige for drifta på garden, som bidrar til økt utnytting av utmarksressursene og som samtidig er positivt for verdier i kulturlandskapet vil derfor tillegges vekt i vurderingen av ulike typer tiltak. Det er viktig å skille klart på tiltak knyttet til i hovedsak fritidsbruk og tiltak som er viktig i landbruksdrifta. Dersom tiltak bidrar til flere beitedyr og besetninger i utmarka og istandsetting av setervoller er det naturlig å tillegge dette vekt. Framføring av veg til Bekkvollen må formelt behandles som en ny veg, og er å regne som et «tyngre inngrep» i et vernet område. Høsting av fôr på et areal på 2,5-3 dekar kan isolert vanskelig forsvare et inngrep av denne type. Det er ikke landbruksmessig økonomisk forsvarlig å bygge en veg for å høste fôr fra et så lite areal, med den store avstanden som er til gardsbruket Side 13 av 38

14 (17 km). For å forsvare bygging av veg ut fra et landbruksmessig perspektiv bør det foreligge en mer konkret plan for drift og aktivitet knyttet til setervollen, som er viktig for drifta av garden. Presedens I følge landbrukskontoret i Midtre Gauldal kommune er det veldig få som ikke har vegadkomst i dag. Noen få i Synnerdalsdalen og noen få i Endalen. Også setervoller som driver melkeproduksjon har ikke veg fram, her kjøres det i elva. Samlet vurdering - veg til jordbruksformål knyttet til seterdrift Med dagens driftsopplegg/driftsomfang (lite omfang av drift) kan tiltaket (ny veg) ikke regnes som veg for jordbruksformål knyttet til seterdrift. Det er derfor vanskelig å tillate ny veg etter verneforskriftens 5, punkt 7: «framføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift». Dersom drifta på garden blir av et annet omfang (eks. med økt antall beitedyr i området, setra som base for tilsyn etc.) vil saken stille seg noe annerledes. Vurdering av veg etter naturmangfoldlovens 48 (Kulturlandskapspleie og setra som ressurs for garden) Ser vi dermed på det totale bildet, der adkomstveg/driftsveg kan bidra til både høsting/beite av setervollen, skjøtsel/hogst i skogen og vedlikehold/ivaretagelse av bygninger, samtidig som setervollen er en ressurs for landbrukseiendommen totalt sett, vil bildet være noe annerledes. Det må også skilles klart mellom «setre i bruk» knyttet til garder, og setrer med status «fritidsbruk». Garden har også landbruksarealer på motsatt side av dalen, som lettere kan utnyttes dersom søker har lettere tilgang til seterbua. Fordelene må dermed veies opp mot ulempene som en vegframføring vil kunne medføre. Prinsipielt synes saksbehandler at det som grunnlag for å tillate veg bør foreligge mer konkrete og realistiske planer for istandsetting av seterbua og løa, samt en mer konkret plan for framtidig utnytting av eiendommens totale ressurser for å kunne tillate en vegadkomst til setervollen. Seterbua er i relativt dårlig stand, og det bør foretas en befaring sammen med fylkeskommunen og eier for å vurdere bygningenes tilstand og muligheter for istandsetting. Det bør foreligge en forpliktelse i istandsetting av eksisterende bygninger på vollen for å kunne tillate adkomstveg. Bygninger på setervollen Setervollen består i dag av ei seterbu og ei løe. Seterbua er på 10,4 m * 3,5 m (36,4 m 2 ) og er i nokså dårlig stand. Ved registrering i SEFRAK-registeret i 1981 er tilstanden på bygget beskrevet som «begynnende forfall», og senere i gjennom DYLAN-prosjektet er seterbua karakterisert med «framskredende forfall». I «Forvaltnings- og skjøtselsplan for seterdalene i Budalen, juni 1999» (før vernet) står det følgende om Bekkvollen. Det var setret til omkring Nye eiere fra 1999, som har planer om å restaurere seterbua. Retningslinjer for Bekkvollen (s. 53): «Vollen kan beites og slås, og seterbygningene kan restaureres i samsvar med planen, og det kan settes opp nytt gjerde rundt vollen og anlegges enkel driftsveg fram til vollen.» Side 14 av 38

15 t.v.: Seterbu på Bekkvollen, t.h.: løe Nasjonalparkforvalter og representant for Statskog har vært på befaring sammen med søker Det vises til vedlagte foto fra vegtrasè, setervoll og bygninger. Foreløpig uttalelse fra fylkeskommunen i e-post av : Budalen er et regionalt prioritert historisk seterkulturlandskap og er oppført i fylkeskommunens handlingsplan for kulturminner og nylig vedtatte regionalplan for kulturminner. Seterbua kan godt være oppført rundt 1900 men vi ser at tømmerkassen til venstre er gjenbrukt og kan være mye eldre. Tømmerkassen kan komme fra hovedgården. Seterbua er nok typisk og representativ og den kan være bygget i flere trinn. Den er autentisk så langt jeg kan se det på bildene. Det er brukt flere gjenbruksmaterialer, som vinduer og dør f. eks., ser det ut. Dette er karakteristisk for mange sene etableringer av seterbygg trolig i hele Norge mellom ca og ca Begge bygningene er bevaringsverdige. Det bør foretas en befaring for å tilstandsvurdere begge bygninger og se nærmere på bygningenes kulturhistorie. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Når det foreligger en konkret plan for ivaretagelse av bebyggelsen på setra, en vurdering av om slått og/eller beite er det beste for å ivareta kulturlandskapsverdiene bør behovet for vegstandard/vegadkomst vurderes ut fra dette. En adkomstveg bør da først og fremst være knyttet til drifta av vollen, dvs. en enkel driftsveg/adkomst for traktor som letter arbeidet med skjøtsel av setervollen og arbeidet med istandsetting og vedlikehold av bygningene. Samtidig er det fullt mulig å bidra til beite av setervollen og istandsetting av bygningene uten vegfremføring til setervollen. Det må i såfall stilles strenge krav til utforming og plassering av veg i tråd med forvaltningsplanens retningslinjer for å ivareta hensyn til landskap, terreng og vegetasjon. En eventuell veg må finne en naturlig og skånsom linje i terrenget. Plan for vegføring bør i såfall framlegges som grunnlag for å vurdere trasè, standard og bruk. Samlet vurdering Tillatelse til veg etter naturmangfoldlovens 48 vil «henge relativt høyt». I følge naturmangfoldlovens 48, første ledd «kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.» Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Landskapsvernområdenes seterlandskap består av to hovedkomponenter - setervollene og utmarka. Skal helheten i dette landskapet bevares er det av stor betydning at mange av de tradisjonelle driftsformene som er knyttet til utnyttelsen av setervollene og utmarka blir Side 15 av 38

16 videreført. Dette innebærer som et minimum at setervollene blir slått og at utmarka blir brukt til beite, både av storfe og sau. Et annet viktig element i seterlandskapet er bebyggelsen. For å ivareta kvalitetene i seterdalene er det viktig å legge til rette for at setervollene høstes og at bygningene blir ivaretatt og brukt. Gjennom dette er det også større sannsynlighet for annen positiv aktivitet i området som skjøtsel av setervoller, slåtter og skog. Ut fra et kulturlandskapsperspektiv (dersom bygningene istandsettes, og arealene høstes/beites) og ut fra setras betydning som ressurs for garden totalt sett vil man kunne vurdere å tillate fremføring av veg etter naturmangfoldlovens 48. Begrunnelsen for dette med dagens driftsopplegg vil da ikke være framkjøring av fôr til bygda, men at vollen høstes/beites på tradisjonelt vis, at bygningene ivaretas og der det legges vekt på disse tiltakenes betydning for kulturlandskapet og som ressurs for bruket totalt sett. Fremføring av en enkel driftsveg må i såfall være ut fra et perspektiv der man ser at sannsynligheten for at kulturlandskapspleie og aktiv landbruksdrift gjennomføres (skjøtsel, restaurering etc) er større dersom tiltakshaver har lettere tilgang til setervollen. Dersom en slik vurdering skal legges til grunn bør det være en forutsetning at følgende dokumentasjon ligger til grunn for en søknad: a. En tilstandsvurdering av bygningene på setra b. En konkret plan for istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av setervollen med påstående bygninger. Planen bør inngå som en del av miljøplan trinn II for garden (tiltaksplan for kulturminner, kulturmiljø og biologisk mangfold). Fremdriftsplan for tiltakene skal være en del av planen. Planen skal fremlegges samtidig med og som en del av grunnlaget for søknad om framføring av veg. c. Det bør foreligge en mer konkret plan for utforming og plassering av en enkel driftsveg/adkomstveg for traktor som grunnlag for søknaden. Det skal legges særlig vekt på skånsom plassering av veg i forhold til terreng og vegetasjon. Samlet belastning ( 10) Saken vil ikke skape presedens for mange andre søknader, da tiltaket er konkret knyttet til en eldre setervoll med påstående bebyggelse som er definert som «i bruk» etter seterforskriftens bestemmelser. Det legges vekt på at setra er en ressurs for landbrukseiendommen, at setra ligger i skogen der en vegadkomst kan legges skånsomt og ikke bli dominerende i landskapsbildet. Det legges også vekt på at den omsøkte vegstrekningen er relativt kort. Samtidig er det viktig at planene for istandsetting og bruk av setervollen er mer konkrete, og at hovedformålet med tiltaket er knyttet til landbruksdrift/ kulturlandskapspleie og ikke fritidsbruk. Konkrete planer om økt drift (eks. i form av beitedyr), og konkrete planer for istandsetting av den verneverdige bebyggelsen vil styrke søknaden. Her blir egentlig spørsmålet om planene kommer først før tillatelse til veg, eller motsatt (veg først og planer for ivaretagelse etterpå). Saken er av prinsipiell karakter, og må vurderes opp mot de setrer som i dag faktisk driver tradisjonell seterdrift uten vegframføring til vollen, og andre setervoller i verneområdene i Forollhogna som ikke har vegadkomst. Nasjonalparkstyret kan vurdere følgende løsninger: 1) Avslå søknaden med bakgrunn i nåværende driftsgrunnlag. Styret anser ikke at det er aktuelt å vurdere vegadkomst til setrer uten at dette er av vesentlig betydning for landbruksdrifta. Dersom drifta på garden endrer seg vil søker kunne komme tilbake med ny søknad. Side 16 av 38

17 2) Avslå søknaden. Styret kan vurdere ny søknad om enkel adkomstveg for traktor dersom søker frembringer mer konkrete planer for skjøtsel og istandsetting av bygningene (jf. punkt a, b og c ovenfor). Det legges da vekt på tiltakets betydning for kulturlandskapspleie og for setras betydning som en ressurs for gardsbruket samlet sett. 3) Utsette behandling av søknaden i påvente av et bedre beslutningsgrunnlag jfr. pkt. a-c. Styret bør i såfall vurdere en befaring på stedet. Styret gir i både alternativ 2 og 3 et signal til søker om at en vegframføring på dette grunnlag er mulig å vurdere etter naturmangfoldlovens 48. Innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt. 3.1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om fremføring av veg til Bekkvollen (GID 402/1) i Synnerdalen på nåværende grunnlag. 2. Nasjonalparkstyret viser til saksutredning og er villige til å vurdere framføring av en enkel driftsveg/adkomstveg for traktor til setra, dersom søker fremviser konkrete og realistiske planer for ivaretagelse av de verneverdige bygningene på setervollen. Ny søknad med nødvendig dokumentasjon jfr. saksutredning må i såfall fremmes for styret til behandling.» Side 17 av 38

18 Arkivsaksnr: 2014/119 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 14/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om drift av grustak og vedlikehold av veg Søker: Rabbliveien v/leif Olav Ryen Vedlegg: Kart over området Kart med oversikt over godkjente masseuttak Notat fra advokat Johs. Thallaug av Andre dokumenter i saken: Østeraas, Tore Masseforekomster til vedlikehold av seterveier i planområde Forelhogna. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, rapport nr. 7/95. Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykt 2010) Saksopplysninger Søknaden Styret for Rabbliveien v/leif Olav Ryen søker om frigivelse av område for grustak Rabbliveien. Det søkes samtidig om opprusting av vegen fra vernegrensa fram til grustaket for å komme fram med lastebil for transport av masse. Det søkes om å oppgradere vegen til vegklasse III. Rabbliveien forøvirg (utenfor vernegrensa) har fått formell godkjenning for å oppgradere vegen fra landbruksvegklasse 7 til vegklasse III. Tillatelse til å ta ut grus i området er en viktig forutsetning for denne oppgraderingen. Det vises til vedlagte kartutsnitt og befaring på stedet høsten Vegen brukes som landbruksveg og skogsvei og trenger i høy grad utbedring og vedlikehold. Det er søkt fylkesmannen i Hedmark om tilskudd til oppgradering av vegen. Dette er også innvilget på visse vilkår. Grunneierne til jord og skog synes at det, selv med et tilskudd blir for store personlige kostnader. Slik det er i dag må all masse kjøres fra Os. Ca. 15 km en vei. Det må derfor søkes andre løsninger. Hvis det kan kjøres masse fra eget grustak, og på dugnad, så kan utgiftene reduseres betraktelig og kunne gjennomføres med forsvarlige investeringer. Det vises til vedlagte utgreiing fra advokat Thallaug og rapport fra Uthushagen om gruskvalitet. Hvor stor forekomsten av grus er, er foreløpig ukjent. Det foreslås derfor et fornuftig område som kan frigis. Se vedlagte kartutsnitt. Styret for veien i samarbeid med grunneier er ansvarlig for å lage regler for uttak og vedlikehold, samt oppussing når det er tomt for grus. Side 18 av 38

19 Det er allerede gitt utsatt tidspunkt for ferdigstilling av veien en gang, slik at en snarets må komme i gang med arbeid hvis en skal oppnå noe tilskudd. Korte fakta Rabblivegen fra Daleng til Tjønnvollen Rabblivegen går fra Daleng og fram til Tjønnvollen. Dette er en strekning på 3,3 km. Til veganlegget hører også en stikkveg på ca. 800 m ned til Lersletta fellesbeite. Vegstrekningen fra Daleng til Tjønnvollen med stikkveg til fellesbeite utgjør 4,1 km. Kun den siste delen av Rabblivegen (ca. 180 m) før avkjøring til Tjønnvollan ligger innenfor landskapsvernområde (se kart nedenfor). Ved avkjøringa til Tjønnvollan er det anlagt snuplass. Rabbliveien er i aktiv bruk som driftsveg i jordbruket, både som driftsveg til seter i drift med melkeproduksjon, og som driftsveg til inngjerdet beiteområde ( dekar) og dyrka mark (280 dekar). Det er behov for masser til vedlikehold av denne vegstrekningen. Kart t.v.: rød sirkel er tiltakets plassering i verneområdet Veganlegg fra Tjønnvollen til Nils-Jobekken Veganlegget ble anlagt i 1963 og gikk da helt fram til Nils-Jobekken. Masse til vedlikehold av vegen har inntil vernet kom vært tatt fra det lokale masseuttaket ca. 300 meter langs vegen fra Tjønnvollen og i retning Nils-Jobekken. Det er behov for opprusting av veien fra vernegrensa fram til grustaket for å komme fram med lastebil for transport av masse. Dette er en total vegstrekning på ca. 480 m (180 m fra vernegrensa til snuplass, 300 m fra snuplass til grustak). Grusen ble sortert ved en rist som står der fortsatt. Massen har god kvalitet og er god som fyllmasse, til breddeutvidelse, filterlag og forsterkningslag. Grusen er ikke av god nok kvalitet til å brukes som toppdekke på vegen.vegen fra Tjønnvollen og fram til Nils-Jobekken ble bygd som traktorveg og fremstår også slik i dag og er delvis tilgrodd i kantene (se foto nedenfor). Side 19 av 38

20 t.v.: siste del av veg fram mot grustaket Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3.1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel vegbygging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, og annen form for gravearbeid. Opprusting av veg og uttak av løsmasser til vegvedlikehold behandles i dette tilfellet etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget Forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Som grunnlag for utarbeiding av forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde foreligger det en serie rapporter utarbeidet i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Rapporten «Masseforekomster til vedlikehold av seterveier i planområdet Forelhogna» (Rapport nr. 7/95 av Tore Østeraas) ligger til grunn for de retningslinjene som er gitt i forvaltningsplanens kap Eksisterende masseuttak ble vurdert ut fra kvalitet, volum, avstand til vei (beliggenhet), landskapsmessige virkninger mv. som igjen ga grunnlag for en videre prioritering i bruken av grustakene innenfor verneområdet. Med bakgrunn i denne rapporten er det i forvaltningsplanen skissert generelle retningslinjer for grusuttak og særskilte retningslinjer knyttet til det enkelte vegvedlikeholdsområde. Generelle retningslinjer for veger og massetak; - Det må avklares hvem som er ansvarlig for de enkelte eksisterende massetakene. - Nye grusuttak skal ikke åpnes før gamle er istandsatt; nye uttak krever tillatelse - Det bør ikke selges grus ut av området, massene bør kun brukes lokalt - Restaurering og istandsetting av tidligere massetak og massetak som skal nedlegges skal utføres i henhold til en tiltaksplan som forvaltningsmyndigheten tar initiativ til. Side 20 av 38

21 Grustaket i Rabblia inngår i det område som i rapport nr. 7/95 er definert som «Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde». For Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde er det i forvaltningsplanen definert og prioritert lokaliteter der videre uttak kan tillates. Forekomst nr. 6 (hovedgrustak i Vangrøftdalen) og massetaket på Henningsmoen (forekomst nr. 3) er prioritert, mens forekomst nr. 4 kan brukes lokalt i Skarvdalen. Alle andre massetak i området skal nedlegges og restaureres. I gjennomgangen av grustakene i området, ble vegen i Rabblia og grustaket i Rabblia uteglemt. Dette området er dermed ikke vurdert som grunnlag for utarbeiding av forvaltningsplanen. Det er derfor ikke tatt stilling til videre drift eller nedleggelse av dette uttaket. Det kreves derfor en konkret vurdering av uttaket i Rabblia på lik linje med øvrige uttak i området. Vurdering av Rabblivegen og grusuttak v/uthushagen plan Vegen (del av vegen innenfor verneområdet) og grustak/masseuttak i Rabblia er derfor vurdert av Uthushagen Plan i Vegtilstand/tiltak: - Nedkjørt vegbane/oppretting før grusing - Delvis mangelfulle grøfter/utbedring av grøfter samt rensk - Gamle stikkrenner/stikkrenner skiftes og suppleres med nye - Noe smal i enkelte kurver/breddeutvidelse - Grusdekke mangelfullt/trenger nytt toppdekke - Vegen er nå i slik forfatning at den vanskelig kan vedlikeholdes maskinelt Grustak til Rabblivegen ligger 300 meter innenfor snuplassen på vegen inne i verneområdet. Her er det tidligere tatt ut ca. 500 m 3 grusmasser til vegen, massen er harpet. Sørsiden av elva: Tjønnvollan lengst mot øst i bildet sør for elva, veg inn til grustak mot vest. Snuplass like vest for krysset til Tjønnvollan. Grustak synes på bildet. Grustak er på eiendommen 130/7, og veg på 130/7 og 130/16. Nordsiden av elva, flyfoto: Vangrøftdalsvegen Det er lokale variasjoner i taket fra god veigrus i søndre del til mer ren sandholdig masse i nordre del av forekomsten. Ryggen er stor og strekker seg ca. 100 meter oppover, bredden m så det er et betydelig volum. Det er fjell i bunnen av taket der uttaket har skjedd, tar forbehold om kvaliteten i massen innover i ryggen. Det er tatt grusprøver fra taket og gjennomført kornfordelingsanalyse. Det konkluderes med at grusmassene er relativt gode. Det er planlagt utbedring av vegen og taket med sin gunstige beliggenhet vil ha stor betydning for denne utbedringen samt framtidig vedlikehold av vegen. Dersom taket ikke kan benyttes må grusmassene hentes utenfra noe som vil fordyre utbedringen og framtidig vedlikehold vesentlig. Vurdering i forhold til naturmangfold Uttaket ligger i ei nordvendt skrånende li, der vegen ligger noe lavere ( m.o.h.) enn veg på motsatt side av dalen (Vangrøftdalsveien, m.o.h). Området for grusuttak med Side 21 av 38

22 tilførselsveg går i område med blåbærbjørkeskog, mens arealene på motsatt side av elva er en blanding av blåbærbjørkeskog og grasmyr (Kilde: vegetasjonskart). På motsatt side av dalen går den gamle Vangrøftdalsvegen (som også er driftsveg i landbruket). Vegstrekning og område for grusuttak er sjekket ut i forhold til kulturminnesøk, Askeladden, naturbase og artskart. Ingen kjente forekomster av trua eller sårbare arter, ingen kulturminnefunn. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i naturmangfoldloven) anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det vises til forvaltningsplanen, undersøkelser av Uthushagen, befaring på stedet og saksutredning. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse (naturmangfoldlovens 9). Samlet belastning ( 10) Innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde finnes det et omfattende nett av seterveger med tilhørende massetak for uttak av slitelagsgrus. Ut fra verneformålet er det ønskelig å styre bruk og utnytting av massetakene. Det er også ønskelig å satse på et fåtall gode forekomster. For Vangrøftdalen vegvedlikeholdsområde er det tidligere utpekt områder for uttak av grus som er knyttet til hovedvegen inn dalen, med sideveger. Det omsøkte grustaket ligger på motsatt side av dalen og er knyttet til et veganlegg (4,1 km) som i hovedsak ligger utenfor verneområdet, og som ikke er vurdert som en del av planen. Det er ikke naturlig å kjøre grus ut fra Vangrøftdalen (forekomst 6) for å forsyne dette området (Rabblivegen). Uttak her må i såfall vurderes opp mot krav om å bruke grustaket ved Henningsmoen. Det legges vekt på at dette er et eksisterende uttak der grusmassene er vurdert til å være relativt gode, og at grustaket ligger gunstig til i forhold til den vegstrekningen det skal forsyne. Det legges særskilt vekt på at formålet med tiltaket er knyttet til den aktuelle vegen er i aktiv bruk som jord- og skogbruksveg, der også fôrhøsting av et visst omfang og setring inngår. Saken vil ikke skape presedens for andre saker i området, da øvrige grustak er vurdert og avklart gjennom forvaltningsplanen. Det legges vekt på at grus kun skal brukes lokalt på Rabbliveien. Det er kun tilførselsvegen til grustaket fra snuplass (300 m) og en mindre del av veganlegget for øvrig som ligger innenfor verneområdet. Veg fram til snuplass (ca. 150 m) er kjørbar med vanlig bil. Det er en eksisterende driftsveg videre fram til grustaket, men vegen trenger opprusting dersom det skal tas ut grus fra området. Vegen ligger fint i terrenget og opprusting av denne vil ikke føre til nye inngrep som er skjemmende i landskapet. I forhold til grustaket må det stilles krav til en driftsplan som ivaretar hensyn til landskapstilpasning (nær- og fjernvirkning, innsyn fra motsatt side av elva), bestemmer uttaksretning, omfang av uttak og krav til istandsetting/rehabilitering. Gjennom en god driftsplan vil en kunne tilrettelegge for at uttaket ikke blir dominerende i landskapsbildet. En forsiktig videre drift vil derfor kunne tilrås. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det anses at tiltakene ikke vil forringe verneverdiene i området med de vilkår som skisseres i innstilling til vedtak. Kostnadene ved å utarbeide en driftsplan må dekkes av tiltakshaverne. Det samme gjelder eventuelle krav fra fylkeskommunen om ytterligere kulturminneregistreringer langs vegtrasèen. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Det kreves driftsplan for området der det skal tas ut grus, som skal godkjennes av nasjonalparkstyret (det foreslås at nasjonalparkstyret i dette tilfellet delegerer denne myndigheten til arbeidsutvalget). Detaljer i forhold til nødvendig opprusting av veg avklares med Os kommune gjennom behandling etter landbruksvegforskriften. Naturmangfoldlovens 48. Ut fra en samlet vurdering anses det at tiltakene ikke strider mot vernevedtakets formål og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig (naturmangfoldlovens 48). Side 22 av 38