Saksfremlegg. Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 33/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 48

2 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 34/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 48

3 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 35/ Referatsaker (RS) saker behandlet delegert Saksopplysninger Delegerte saker Delegerte saker blir referert i møtet. Innstilling til vedtak: Refererte saker tas til orientering Vedtak: Side 3 av 48

4 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 36/ Besøksstrategi og villrein og ferdsel-rapport Vedlegg: Det vises til mer informasjon på de linker som er gitt i møteinnkalling. Saksdokumenter (oppsummering av villrein og ferdsel-rapport, samt innstilling til vedtak) ettersendes og gjennomgås som en del av befaring mandag og tirsdag Saken er en oppfølging av tidligere vedtak av besøksstrategi i nasjonalparkstyret. Innstilling: Behandling: Side 4 av 48

5 Arkivsaksnr: 2017/3488 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 37/ Øyungen landskapsvernområde - søknad om tillatelse til riving og bygging av ny seterstue, fasadeendring og omdisponering av fjøs/uthus, samt omlegging av veg på Bakåsvollen med GID 123/10 (Holtålen kommune) Søker/tiltakshaver: Anders Bakås Vedlegg: Søknad om tiltak datert med vedlegg, saks nr. 17/0001 Foto fra stedet Fasadetegninger (Fasade Vest og Nord) Andre dokumenter i saken: Møtebok Ålen fjellstyre, sak 27/2017, møte 04/ Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområde Saksopplysninger: Søknaden Anders Bakås søker om følgende byggetiltak på Bakåsvollen ved Øyungen: 1. Bestående seterhus oppført i 1979 søkes revet og erstattet med ny seterstue. Tilstanden til dagens seterhus gjør at det ikke er teknisk mulig å rehabilitere bygningen. Eksisterende seter har areal 55 m2 BRA, mens den nye er tenkt oppført med 81 m2 BRA. 2. Bruksendring av eksisterende fjøs til utleiehytte. Bygningen har areal 52 m 2 BRA 3. Omlegging av vegen ned til setervollen Tiltakshaver driver aktivt med sauehold og har dyr på beite i området. Det har vært seterdrift siden setra ble bygd i slutten av 1930-årene. Det har ikke vært opphold i driften. De siste 40 årene er det blitt drevet med sau. De siste årene har søker hatt ca. 70 vinterfora sau og sluppet ca. 200 på beite. Vi begynner sanking i begynnelsen av september og da er vi 7 stk som bruker setra, altså hele familien. Side 5 av 48

6 Vi ønsker å bruke noe av bebyggelsen til utleiehytte og leie ut til turisme. Beliggenheten er i vakre omgivelser og kan brukes til rekreasjon, jakt, fiske og turer i området rundt. Vi sikter på langtidsutleie. I dag leier vi ut ei sommerstuggu som er på gården. Det er endel etterspørsel på utleiehytter. Del 1 riving av eksisterende seterstuggu og oppføring av ny Areal som skal rives (seterstue) er eksisterende seterstue på 55 m2 BRA med veranda og takoverbygg (samlet bebygd areal er oppgitt til 87 m2 BYA i søknadsskjema til kommunen). Areal ny bebyggelse (ny seterstue) er oppgitt til 89,20 m2 BYA. Ny seterstue som søkes oppført er på 12,5 m lang og 6,5 bred (81,25 m 2 ), samt et tilbygg over inngangsparti på 4* 2 m (8 m 2 ). Samlet areal: 89,25 m2 BYA. Foto av eksisterende seterstue samt nytt forslag til seterstue: Fasade nord Fasade mot vest Fasade Øst Side 6 av 48

7 Fasade sør Begrunnelse for tiltaket: Den eksisterende seterbygningen er oppført i Bygningen har til dels store setningsskader, råteskader i flere bygningskonstruksjoner og skader i taket. Det vil ikke være teknisk mulig å rehabilitere det eksisterende bygget og Bergstaden Bygg har derfor anbefalt at den eksisterende bygningen rives og at det oppføres en ny seterstuggu på samme sted. Takkonstruksjonen er svært underdimensjonert i forhold til snøforholdene i området og vil ikke ha tilstrekkelig bæreevne i forhold til kravene i TEK10. Det er også råteskader i takkonstruksjonen og lekkasjer. Seterstua skal legges noe lavere i terrenget, slik at man unngår høy mur mot vest slik det er i dag. Det skal graves og senke terrenget i overkant, mot øst. Der er det endel sten som telen løfter, som må fjernes. Disse skal brukes til veibygging. Masse fylles på mot vest. Setra blir da liggende lavere i terrenget, og ruver ikke like mye som den som står der nå. Del 2 Bruksendring av eksisterende fjøsbygning til utleiehytte Eksisterende seterfjøs ønskes omdisponert i sin helhet til utleiehytte. Bygningen er 6 m * 10 m = 60 m2 BYA. Fjøsbygningen skal pusses opp innvendig. Port erstattes med vindu og 3 nye vinduer i tillegg til de eksisterende, samt pipe, ellers uforandret. Bygningen skal brukes som en selvstendig enhet med stue/kjøkken, bod, 2 soverom, gang og vindfang Fasade øst t.v.: Fasade sør-vest vest, t.h.: fasade vest Side 7 av 48

8 Fasade nord Fasade sør Begrunnelse: Det eksisterende fjøset vil ikke bli brukt som fjøs i seterdriften. Sauene slippes ut tidlig sommer og hentes inn igjen på høsten, men det kreves kontinuerlig tilsyn. Setervollen blir benyttet både til tilsynet av sauene og sanking om høsten også av flere gårdbrukere i Holtålen og Midtre-Gauldal. Setra er et naturlig innsamlingssted for mange gårdbrukere i distriktet. Det er derfor lite bruk for fjøset og vi ønsker derfor å ta vare på bygget og utbedre dette til en utleiehytte. Bygget skal ikke endres i areal og det blir ikke vesentlige bygningstekniske endringer. Dette er for å styrke økonomien til gården gjennom naturbruk og turisme, jfr. Holtålen kommunes nye næringsplan. Del 3 Omlegging av vegen til setervollen Dagens veg ned til setra er svært bratt og delvis ufremkommelig i deler av året. Et vanlig kjøretøy kan ikke brukes ned til setervollen, noe som gjør driften mye vanskeligere. Det er et ønske om å legge om vegen slik at den får en større kurve og lavere stigningstall jfr. vedlagte situasjonsplan. Den nye vegen vil ikke bli vesentlig synlig i terrenget og vil ikke bli bredere enn den eksisterende vegen. Geografisk plassering av tiltaket Side 8 av 48

9 Bakåsvollen ligger som en av de innerste setervollene langs Båttjønndalsvegen ved Øyongen. Setervollen har tre påstående bygninger seterfjøs, mindre uthus for do og ved, samt seterstuggu. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjøre en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av gamle seterbygninger, uttak, oppfylling mv. Eventuelle unntak etter søknad Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1) - ombygging og restaurering av eksisterende bygninger for jordbruksformål eller med tanke på bruksendringer ( 5, punkt 2) - tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3) - riving av eksisterende seterbebyggelse ( 5, pkt. 4) - fremføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7) Det må vurderes om tiltakene kan hjemles i verneforskriftens 5 eller om de må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ( 48, første ledd). Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette ( 48, fjerde ledd). Side 9 av 48

10 Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i Nmfl.) Bygninger som tema er godt utredet gjennom forvaltningsplanen for Øyungen og Ledalen landskapsvernområde, kapittel 4. Det samme gjelder tiltak knyttet til jordbruk og seterdrift. De omsøkte tiltakene er knyttet til en eksisterende setereiendom med eksisterende vegadkomst helt frem til vollen. Omlegging av veg gjelder kun adkomsten inn mot selve vollen (ca m utenfor gjerdet rundt vollen). Området er vegetasjonskartlagt. Tiltaket berører ikke kjente kulturminner, verneverdig bebyggelse eller særskilt sårbare arter. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Vurdering av tiltakets del 1 riving og gjenoppføring av seterstuggu Retningslinjer for utvidelse og oppføring av seterbebyggelse (utdrag fra forvaltningsplanen) Seterstuene er smale, rektangulære bygningskropper i en etasje. Bredden er gjennomsnittlig på 3,5 til 4,5 m. Tradisjonelt er seterstuene blitt utvidet ved forlengelse av eksisterende volum i lengderetningen. Påbygg i vinkel har forekommet i liten grad, og er vanligvis av nyere dato. Husene har tradisjonelt hatt fundament av naturstein. Den vanligste fargesettingen av seterbuer i området i dag er røde vegger med hvite/røde omramminger rundt vinduer og dører. Hensikten med retningslinjene er å motvirke at vår tids raske utvikling innenfor økonomi, materialbruk og byggeteknikk skal bryte ned det som i dag er et helhetlig, men sårbart bygningsmiljø i seterdalene. Ved å ta utgangspunkt i den tradisjonelle byggemåten, vil også vår tids byggevirksomhet kunne være en naturlig fortsettelse av en århundrelang lokal byggetradisjon, uten at verdien ved det eksisterende kulturmiljøet svekkes eller går tapt. Helhetlige bygningsmiljøer kjennetegnes ved at overordnede trekk er felles for mange bygninger. Det kreves derfor at både reparasjon, vedlikehold, utvidelser og nybygging i seterområdene ikke medfører inngrep som svekker helheten ved det eksisterende bygningsmiljøet, eller innfører nye elementer som skiller seg sterkt fra eller blir dominerende i forhold til den tradisjonelle seterbebyggelsen. Konkrete retningslinjer (utdrag): - Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget kan aksepteres. - Fundamentet skal gis en utforming som visuelt knytter bygningsvolumet til bakken - Grunnmur kan være av naturstein eller støpt i betong. Grunnmur av betong bør forblendes med naturstein. - Nybygg skal være i en etasje og ha en enkel, rektangulær form. Nybygg med vinkelformet grunnplan skal unngås. - Utvidelse av eksisterende bygning skal eventuelt skje ved tilbygg i lengderetningen. Utvidelse av eksisterende bygning i bredden tillates ikke. Utvidelse ev eksisterende volum ved påbygging i vinkel tillates ikke. Unntak fra dette kan gjøres i forbindelse med åpent bislag ved inngang. Størrelsen på bislag skal ikke overskride 3 m 2. - Takflaten skal ikke brytes opp, men en mindre takark i forbindelse med inngang kan tillates. - Takutstikk skal være knapt (ca. 20 cm både ved raft og ved gavl). Takvinkel bør være mellom 22 og 20 grader. - for seterbuer og hytter anbefales både stående låvepanel og stående tømmermannspanel. Såkalt moderne villmarkspanel er ikke en tradisjonell paneltype i området, og bør derfor ikke benyttes. Ukantede bord i tradisjonelle dimensjoner kan aksepteres. - ved fargesetting av ny og eksisterende bebyggelse bør man ta utgangspunkt i hva som har vært vanlig på stedet. Side 10 av 48

11 Retningslinjer knyttet til ulik type bruk: Setre med både næringsdrift og fritidsbruk: Tradisjonell seterdrift/næringsmessig bruk er definert til: beiting, slått, tradisjonell melkedrift iht. seterforskrif, Fjelloven. Inkl. fritidsbruk på egen seter. - Totalt boligareal: maks 80 m 2, øvrig nytt uthusareal: maks 20 m 2 - Maks størrelse på seterstuggu: bredde maks 5,5 m, grunnflate maks 45 m 2 (BRA bruksareal). Mønehøyde maks 4,5 m Eksisterende bygninger kan ved forfall restaureres og settes opp igjen i tradisjonell form og byggestil dersom forfallet ikke har kommet for langt. Oppføring av nye fritidsboliger vil ikke bli tillatt. Ved behov for losji for arbeidsfolk tilknyttet tradisjonell seterdrift eller annen næringsvirksomhet kan det gis dispensasjon fra arealbegrensningen med inntil 20 m2 ekstra (seterbua). Vurdering av seterstue Retningslinjene i forvaltningsplanen er noe uklare. I følge retningslinjene er maks bolig-areal på seter i drift satt til 80 m2 innenfor Øyungen og Ledalen landskapsvernområde. Maks størrelse på seterstuggu er satt til 45 m2 BRA. I tillegg er det åpnet for at setrer i aktiv bruk kan gis dispensasjon fra arealbegrensningen med inntil 20 m2 ekstra (seterbua). Nasjonalparkforvalter har etterlyst eksakte ytre mål (BYA) for dagens seterstue fra søker. I følge tegningen fra tiltakshaver er bebygd areal på eksisterende seterstue: 12,70 * 4,5 + 4,2 * 2 + 6*2 = 77,55 m2 BYA. Nasjonalparkforvalter mener at terrassen/plattingen på sør-sida av bygningen ikke kan medregnes i bebygd areal. I utgangspunktet er det ønskelig at eksisterende bebyggelse i størst mulig grad opprett-holdes. Bygningen har ingen særskilt verneverdi (jfr. tidligere uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune). Ser man bort ifra tilbygg på vestsiden med tilhørende veranda med rekkverk og den høye muren under bygget på vestsiden, er bygget for øvrig nokså i tråd med lokal byggeskikk og tradisjoner. Det er en fordel at bygget legges bedre ned i terrenget og at veranda med rekkverk fjernes. Ut fra beskrivelse fra Bergstaden bygg om tilstanden til bygget, det forhold at bygget ikke er av eldre dato el har annen verneverdi, samt forholdene på stedet vurderes det slik at man kan tilrå riving av seterbygget og oppføre et nytt som erstatning for det eksisterende. Side 11 av 48

12 Når bygninger rives og erstattes med nye bør man som utgangspunkt holde seg til maks grense for det areal som er gitt i forvaltningsplanen, alternativt kunne oppføre nytt bygg med samme mål som det eksisterende når dette er større enn maks areal i forvaltnings-planen. I dette tilfellet er eksisterende bygg 78 m2 BYA. Det kan forsvares å oppføre et nytt bygg på inntil 78 m2 BYA innenfor forvaltningsplanens arealrammer, dersom retningslinjer for byggeskikk i området følges. Det legges vekt på at setra er å regne som i bruk og er knyttet til et gardsbruk i drift og med sau på beite i området. Nytt bygg vil legges bedre i terrenget enn det eksisterende. (jfr. Eksisterende bygninger kan ved forfall restaureres og settes opp igjen i tradisjonell form og byggestil dersom forfallet ikke har kommet for langt). Riving av eksisterende og oppføring av ny seterstue bør kunne skje under følgende forutsetninger: - at seterstue legges noe ned i terrenget slik at man unngår høy mur (som omsøkt). Nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget kan aksepteres for å få senket bygget. Terrenget må bearbeides på en slik måte at seterstua blir liggende naturlig i terrenget uten at det bygges opp en kunstig terrasse. - at bredden på seterstua reduseres til 5 m for å videreføre noe av den opprinnelige seterstuas uttrykk og tradisjonene i området (eksisterende hoveddel av seterstue er 4,5 m bred). Seterstuene har generelt et langsmalt preg (rektangulære bygg) - et mindre tilbygg/overbygd inngangsparti mot vest kan tillates. Som utgangspunkt skal disse ikke være over 3 m2. Nasjonalparkforvalter synes det er vanskelig å tillate nytt bygg ut over eksisterende mål og forvaltningsplanens øvre grense. Normalt sett skilles det mellom behovet for beboelsesareal for setrer i drift med slått/beite og setrer i tradisjonell drift med melkeproduksjon. Generelt er det mer behov for beboelsesareal på ei seter i tradisjonell drift med melkeproduksjon enn det er på ei seter med tilsyn av sau. Dette er et relativt stort seterhus både for dette området og for seterdalene rundt Forollhogna generelt. Det er heller ikke ønskelig at seterstuene blir for store og får mer preg som hytter. Alternativet kan være flere bygninger på samme setervoll dersom man kan begrunne dette i et landbruksmessig behov (inklusive landbruk +). Det anses at behovet for beboelsesareal for å drifte ei seter med sau er dekt innenfor det eksisterende areal som brukeren har. Side 12 av 48

13 Tradisjonell seterdrift defineres i forvaltningsplanene til seterdrift med melkeproduksjon (med levering av melk eller produkter av melk). Setrer som brukes til slått eller beite defineres som «seter i bruk til landbruksformål». Innenfor Øyungen landskapsvernområde og øvrige landskapsvernområder rundt Forollhogna har forvaltningsmyndigheten/nasjonalparkstyret forsøkt å holde seg på ei øvre grense på 60 m2 BYA for selve seterstua dersom setra ikke er i bruk/drift og med samme regel for fritidsbebyggelse/hytter. For setre i bruk til slått og beite der setra er knyttet til landbrukseiendom i drift (dvs. eier søker om produksjonstilskudd) gis det anledning til å søke om ytterligere bo-areal dersom det kan dokumenteres et behov for dette i drifta eller for kombinasjonen tilsyn med dyr på beite/skogskjøtsel/tilleggsnæring. Dette kan da skje i form av tilbygg til eksisterende seter, alternativt som et mindre tilleggshus/driftsbygning for overnatting (gjeterbu). Omfanget av drifta vil være viktig, setereiendommens ressurser og betydningen drift har for å pleie landskapet rundt setra. Uavhengig av arealgrenser er det viktig at bygningene tilpasser seg/underordner seg lokal byggeskikk. Der det drives aktivt med turisme/utleie og søker kan dokumentere at dette er en del av den samlede drifta på setra, kan man vurdere flere bygg. En viktig forutsetning for dette er at det totale miljøet på setra ivaretas der både fjøs og uthus inngår som en naturlig helhet. Vurdering av tiltakets del 2 bruksendring av eksisterende fjøsbygning til utleiehytte I forvaltningsplanens kapittel (s. 26) er det gitt retningslinjer for omdisponering av bygninger. Utdrag fra planen: «I et område med mange ubenyttede bygninger, vil det være fare for at mange bygninger kan gå tapt dersom de ikke kan tilpasses ny bruk. Å gi ubenyttede bygninger som f.eks. løer, slåttebuer og fjøs ny bruk, kan også forsvares som videreføring av en lokal gjenbruks-tradisjon. En bruksendring av bygninger vil derfor kunne være akseptabel. En bruksendring må imidlertid skje på bygningens premisser. Den må ikke medføre inngrep som endrer bygningens ytre karakter i vesentlig grad. Normalt vil det ikke tillates bruksendringer som medfører at et bygg blir en ny selvstendig fritidsbolig. I helt spesielle tilfeller/unntaksvis gjelder følgende: Ubenyttede bygninger som tidligere er brukt i forbindelse med seterdrift på eiendommen, kan innredes til enkle overnattingsformål ut over maksimal arealgrense. Forutsetningen for dette er at bygningen beholder opprinnelig lokalisering og preg iht. verneforskriften. Ved behov for losji for arbeidsfolk tilknyttet tradisjonell seterdrift eller annen næringsvirksomhet kan det gis dispensasjon fra arealbegrensningen med inntil 20 m 2 ekstra (seterbua). Kort historikk Anders Bakås søkte i 1997 om tillatelse til å rive og sette opp nytt fjøs på Bakåsvollen med bakgrunn i at det eksisterende fjøset var i dårlig stand. Det nye fjøset skulle stå på samme plass, med samme mål og oppsatt i samme stil som det eksisterende dvs. med reisverk og stående panel. Tegningene viser et areal på fjøset på 10 * 6 meter 60 m2 med 4 vinduer og en fjøsport på ca. 3 meter. Sør-Trøndelag fylkeskommune, kulturavdelingen befarte setervollen i forbindelse med søknaden om restaurering i 1997 (utdrag brev av ): Side 13 av 48

14 Holtålen kommune ga i sak 149/97 T tillatelse til å restaurere seterfjøset dvs. rive eksisterende seterfjøs og føre opp nytt fjøs på samme tomt i tråd med innsendte tegninger. I vedtaket står det at «byggherre må vurdere om fylkeskommunens merknad til byggeprosjektet kan innarbeides og hensyntas på en fornuftig måte». Fjøs: Bredde 6 m (port i henhold til tegning skal være 3 m bred) Det søkes nå om å omdisponere hele fjøset til utleiehytte. Dette for å styrke inntektsgrunnlaget til garden. Med omdisponering av hele fjøset til utleieformål vil søker kun ha en mindre bygning igjen til do, ved og lager. Side 14 av 48

15 t.v. Nyoppført fjøs i 1999, t.h.: uthus/do Fjøset søkes nå omdisponert i sin helhet til utleiehytte, der bygget ønskes endret på en slik måte at det fremstår som en selvstendig utleieenhet. Bygget slik det fremstår i dag er godkjent av kommunen. Nasjonalparkforvalter mener det er viktig at setereiendommene opprettholder sitt preg som seter, der fjøs og uthus er en viktig del av helheten. Helt eller delvis omdisponering av bygninger som er gått ut av bruk kan tillates når dette gjøres på en slik måte at man tar vare på bygningens historie og tradisjonelle uttrykk. Det vil i flere tilfeller være viktig å tilrettelegge for ny bruk av bygninger for å kunne ta vare på de ulike bygningstypene. Det er også viktig å opprettholde bygninger på setrene til uthusformål. Dersom man omdisponerer hele fjøset til utleiehytte, vil det være svært begrenset plass igjen til tradisjonelle uthusformål som lagring av ved og utstyr. Dette behovet vil være enda større dersom setra leies ut og brukes mer aktivt. Bygninger som omdisponeres i sin helhet til utleieformål, eller der man bygger nytt for utleieformål, blir det særlig viktig at dette blir et reelt tilbud som kan karakteriseres som turisme/tilleggsnæring til gården som faller inn under begrepet Landbruk+. Utleie på åremål der bygningen ikke brukes i landbruksdrift og heller ikke er en del av et tilbud som markedet kan etterspørre, er mer å regne som etablering av en ny fritidsbolig. Omdisponering av hele bygget vil også endre byggets karakter fra å være et fjøs til en ren hytte. Omdisponering av bygningen uten ytre endringer kan foretas uten nasjonalparkstyrets tillatelse, men krever tillatelse fra kommunen. Oppføring av pipe å fjøs krever imidlertid tillatelse etter verneforskriften. Nasjonalparkforvalter mener at det i dette tilfellet kan legges til rette for delvis omdisponering av fjøset til bo-formål, men innenfor de rammer som allerede er gitt mht antall vinduer. Dette for å styrke inntektsgrunnlaget til garden gjennom de muligheter dette gir for utleie. Bygningen bør ikke omdisponeres i sin helhet, da deler av den fortsatt bør kunne brukes til uthusformål. Bygningen bør ikke få betegnelsen «utleiehytte», men heller driftsbygning med kombinert formål uthus og seterbu/gjeterbu. Dersom bygningen også kan brukes i forbindelse med tilsyn av sau på beite, gir dette også muligheter for å leie ut selve seterstua i perioder, spesielle dager eller helger når eier selv ikke benytter denne. Det bør kunne gis tillatelse til oppføring av enkel pipe for omdisponering av deler av fjøset til overnattingsformål/opphold. Deler av fjøset kan omdisponeres til andre formål innenfor de Side 15 av 48

16 tillatelser som tidligere er gitt. Dersom det skal tillates ytterligere fasadeendringer bør dette være med på å styrke bygningens uttrykk som seterfjøs/uthus. Nasjonalparkforvalter anbefaler at inntil 50 % av bygget kan omdisponeres til overnattingsformål uten ytterligere endringer av fasade, bortsett fra enkel pipe. Mindre endringer for å tilrettelegge for omdisponeringen kan aksepteres dersom det er med på å styrke bygningens uttrykk som fjøs (eks. flytting av vindu på østvegg til sørvegg sammen med enkel fjøsdør, slik at langveggen mot tunet beholdes uten større vinduer). Som utgangs-punkt for søknad om omdisponering/bruksendring/fasadeendring av inntil 50% av bygningen anbefales det derfor utarbeidet nye byggetegninger med basis i de tillatelser som tidligere er gitt i forhold til fasadeendring, eventuelt med mindre endringer for å styrke byggets karakter som seterfjøs. Nåværende fjøs Eksempel Vurdering av tiltakets del 3 omlegging av eksisterende vegtrasè inn mot setervoll Søknad om omlegging av seterveg/adkomst til setra er av begrenset karakter. Omleggingen søkes fordi nåværende avkjørsel er bratt for tunge laster med traktor og henger. Ny avkjøring vil legges mer naturlig i terrrenget med svakere helning/stigning. Endringen gjelder kun seteradkomsten inn til selve vollen. Tiltaket regnes som omlegging av eksisterende landbruksveg/adkomst til seter i aktiv bruk. Tiltaket vil ikke være i konflikt med verneformålet, og vil være med på å styrke bruken av setra i næringsøyemed. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Med innstilling som foreslått vil tiltaket være innenfor retningslinjene i forvaltningsplan, og innenfor de rammer som styret tidligere har satt i tilsvarende saker. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant med innstilling som foreslått 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Riving av eksisterende bygg krever tillatelse fra kommunen, der det også må redegjøres for hvordan bygningsavfall/bygningsrester skal håndteres. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Anders Bakås dispensasjon fra 3, punkt 1 i verneforskriftens for Øyungen landskapsvernområde for følgende tiltak på Bakåsvollen GID 123/10 i Holtålen kommune: Side 16 av 48

17 1. Omlegging av eksisterende seterveg/adkomstveg til Bakåsvollen som omsøkt: Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt 7 2. Riving av eksisterende seterstue og oppføring av ny seterstue med inntil 78 m2 BYA (samme bebygd areal som eksisterende). Det gis samtidig tillatelse til nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget i tilknytning til seterstue slik at man unngår høy mur. Vilkår for riving og oppføring av nytt bygg: - Terrenget må bearbeides på en slik måte at seterstua blir liggende naturlig i terrenget uten at det bygges opp en kunstig terrasse. - at bredden på seterstua reduseres til 5 m for å videreføre noe av den opprinnelige seterstuas uttrykk og tradisjonene i området (langsmalt bygg) - et mindre tilbygg/overbygd inngangsparti mot vest kan tillates. Som utgangspunkt skal disse ikke være over 3 m2. Det forutsettes at tiltakshaver sender inn ny søknad med reviderte byggetegninger innenfor disse rammene som grunnlag for oppføring av ny seterstue. Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt 4 (riving), verneforskriftens 5, punkt 1 (oppføring av nytt bygg som erstatning for eksisterende) 3. Nasjonalparkstyret avslår søknad om full omdisponering av seterfjøs til utleiehytte. Nasjonalparkstyret er imidlertid innstilt på å kunne tillate mindre fasadeendringer (eks. pipe, flytting av eksisterende vinduer eller dør) som tilrettelegger for at 50% av bygningen kan disponeres til beboelse, samtidig med at bygningens uttrykk som seterfjøs ivaretas eller forbedres. Tillatelse til fasadeendring for bruksendring forutsetter at bygningen fortsatt har status som driftsbygning i landbruket, med kombinert formål uthus og seterbu/gjeterbu. Fasadeendring for omdisponering av deler av bygningen krever ny søknad til nasjonalparkstyret med reviderte bygge- og fasadetegninger. I avgjørelsen er det lagt vekt på at styret ønsker å tilrettelegge for bruk av eksisterende bygninger på setrene og særlig som virkemiddel for å ta vare på eldre seterbygninger. Styret ønsker også å tilrettelegge for muligheter til å drive tilleggsnæring i form av utleie av seterhus/turisme som en del av brukets samlede driftsgrunnlag. Styret legger vekt på å tiltak skal være med på å ta vare på helhetlige setermiljø der bygningenes hoveduttrykk bør bevares ved eventuell bruksendring, og der seterfjøs og uthus er en naturlig del av et samlet setermiljø. I dette tilfellet legges det vekt på at ei seter i bruk bør ha tilstrekkelig uthusareal, og at dette mest naturlig dekkes gjennom eksisterende seterfjøs. Hjemmel: verneforskriftens 3, punkt 1 Side 17 av 48

18 Arkivsaksnr: 2017/6249 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 38/ Budalen landskapsvernområde søknad om nydyrking i tilknytning til setervoll/seter i drift med melkeproduksjon (Midtre Gauldal) Tiltakshaver: Bjørn Marius Bjørkan Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om nydyrking datert med vedlegg Utvisning av areal til jordbruksformål av Budal fjellstyre, Sak nr. 32/14, dato for vedtak Klagen er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger: Søknaden Bjørn Marius Bjørkan søker om nydyrking i tilknytning til seter i drift med melkeproduksjon. Han har behov for spredeareal i tilknytning til setra når den er i drift om sommeren. Søker er eier og driver av eiendom med GID 168/2 i Midtre Gauldal. Gardens totale areal er på 1011,5 dekar, hvorav 105,5 dekar fulldyrka jord, 5,6 dekar innmarksbeite, 330,7 dekar produktiv skog, 34,9 dekar uproduktiv skog, 376,1 dekar myr og 158,3 dekar annet areal. Driftsform på eiendommen: Melkeproduksjon. Antall dyr: 22. Eierne har kua på seter om sommeren og driver tradisjonell seterdrift med melkeleveranse og kua på beite i utmarka. Bjørkan har ikke tilstrekkelig spredeareal for husdyrgjødsel på setra. Han har fått utvist areal to steder ved setra til jordbruksformål av Budal fjellstyre og Statskog. Deler av arealet sør for seterhusene/fjøset egner seg for oppdyrking (7 dekar). Etter nydyrkingsforskriften er det samme saksbehandling på fulldyrking og overflatedyrking. Hovedsaken er at arealet kan benyttes til husdyrgjødselspredning. I følge søker ønsker han å gjøre minst mulig, men gjennomføre tiltak slik at det er mulig å bruke arealene til spredning av husdyrgjødsel og til eventuelt nattbeite for kua. Side 18 av 48

19 Søker har i tillegg fått utvist Grytdalsvollen foruten bygningene. Han har planer om å rydde dette jordbruksarealet slik at dette også kan brukes til gjødselspredning. Her er det mulig å gå inn med midler fra ulike ordninger til restaurering av vollarealet. Rydding av denne vollen og oppsetting av gjerder etter eksisterende gjerdetrase oppfattes som restaurering og istandsetting, og er ikke søknadspliktig. t.v.: plassering av tiltaket i Budalen LV, t.h.: plassering av seterfjøs med tilliggende areal i setergrenda Seterfjøs med areal for spredning av husdyrgjødsel. Bjørn Bjørkan har drevet melkeseterdrift sammenhengende uten opphold, og har seterbu, løe og nytt seterfjøs i Synnerdalen, samt andel i fellesfjøs med nabo setervoll. Seterbua og løa står inn på setervollen til Kjersti M. og Ola Røttum. Denne vollen er privat. Bjørn sin del av setra ble ikke fradelt fra hovedbruket når gårdene ble delt. Fellesfjøset til begge vollene står på allmenningsgrunn. Det nye seterfjøset (fra slutten av 1990) til Bjørn står også på allmenningsgrunn, og ligger nå innenfor det arealet som fjellstyret og Statskog har vist ut til han. Verneforskrift og verneformål Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge vernebestemmelsenes 3, punkt 1 er området vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, som eks. oppdyrking av nye arealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering mv. Side 19 av 48

20 Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Oppdyrking av nye arealer i tilknytning til tidligere etablerte dyrkingsareal ( 5, punkt 5) Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Området er sjekket ut i forhold til ulike baser som Askeladden, naturbase, artskart mv. Ingen kjente forekomster av sårbare, truede arter eller kjente kulturminner. Området er godt kartlagt gjennom blant annet DYLAN-prosjektet (dynamiske landskap). Vegetasjonskart foreligger. Seterdrift med tilhørende tiltak er drøftet i forvaltningsplanens kapittel 5. Bruk av gjødsel - spredeareal for husdyrgjødsel er spesielt omtalt i kapittel Saksbehandler har vært på stedet på befaring sammen med søker, og styret foretar befaring før søknad behandles. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å behandle søknaden i nasjonalparkstyret. Det kreves i tillegg behandling av søknaden i kommunen etter forskrift om nydyrking med tilhørende høring til eksterne instanser. Utdrag fra forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen Som det framgår av verneformålet i forskriftens 2 er kvalitetene i kulturlandskapet et vesentlig grunnlag for opprettelsen av Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvem-områder. Dette er et resultat av en aktiv seterdrift, spesielt i Endalen og Budalen, gjennom år. Det spesielle landskapet som utformes i seterdalene byr på et stort mangfold som setter norsk seterkultur i en særstilling også internasjonalt. Det ligger en stor utfordring i å ivareta og videreutvikle det mangfold som ligger i denne seterkulturen. Med de krav som i dag stilles til håndtering av husdyrgjødsel, må det også i seterdalene være tilgang på tilstrekkelig spredeareal. Spredearealet regnes i utgangspunktet som fulldyrka jord, men også andre areal, f.eks. gjødslet beite kan etter søknad godkjennes. De setrene som har melkeproduksjon lar kyrne som oftest stå i fjøset om natten før de slippes på beite på dagtid. Dette skjer normalt i tidsperioden 1.juli august. Det forekommer også at dyra slippes ut igjen på såkalt nattbeite. I disse tilfeller reduseres behovet for spredeareal. Tar en utgangspunkt i dagens nivå for de setrene som driver tradisjonelt med melkeproduksjon er det totalt sett tilstrekkelig spredeareal i seterdalene. Det vil derfor være ønskelig at overskuddsgjødsel fra setre med for små areal kan transporteres til nabosetre med tilstrekkelig spredeareal. I tilfeller der en slik ordning medfører store transportavstander eller andre praktiske problemer, kan det etter søknad gis tillatelse til opparbeidelse av tilstrekkelig spredeareal på setervollen ( 5.5 i verneforskriften). Ved slik oppdyrking må det tas hensyn til at disse ikke skal komme i konflikt med registrerte vernekvaliteter. Det kan også vurderes mulighetene for å finne felles spredeareal for flere setere. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Side 20 av 48

21 I følge verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nydyrking i tilknytning til tidligere etablerte dyrkingsareal når dette ikke strider mot formålet med vernet og når særlige grunner taler for det. I dette tilfellet ligger det omsøkte arealet mellom to setervoller med dyrka mark se flyfoto. I tillegg drøfter forvaltningsplanen behovet for spredeareal eller areal for nattbeite, samt behovet for samordning bruk av ulike areal. Søker har behov for ytterligere spredeareal og har fått utvist to områder i nærheten av setra til slik bruk. Det omsøkte arealet som søkes nydyrket brukt for spredning av husdyrgjødsel ligger helt inntil fjøset og mellom to setervoller. Arealet kan dermed brukes både som spredeareal og som nattbeite dersom det skulle være behov for dette. Arealene er i vegetasjonskart kategorisert som godt beite for storfe. Søker ønsker å gjøre minst mulige fysiske inngrep, men foreta de tiltak som er nødvendig for å utnytte arealene i praksis. Nasjonalparkstyret har gjennom behandling av tidligere søknader lagt seg på en linje der de som utgangspunkt ikke ønsker nydyrking i seterdalene for høsting og hjemkjøring av fôr, men de har åpnet for begrenset oppdyrking i tilknytning til setre i drift når dette er nødvendig for drift og bruk av setrene og da særlig med tanke på å styrke setre i drift med melkeproduksjon. Det er derfor gitt tillatelse til noe utvidelse av dyrka areal i tilknytning til setre i drift med melkeproduksjon for bruk av arealene til nattbeite, avlastningsbeite ol og for ekstra fôring på setra i «kantene» av sommersesongen. Forutsetningen for dette er at arealene er av begrenset størrelse ses i sammenheng med reelt behov for arealene i drifta av setra, og at dyrkingen ikke kommer i konflikt med viktige verneverdier (naturmangfold, landskap, kulturminner etc.). Tilgrensende arealer nedenfor omsøkte areal er grasmyr/fuktige arealer. Disse arealene er i hovedsak holdt utenfor dyrkingsplanen. Som del av dyrkingsplanen er det viktig å legge til rette for «korridor» for kuas vandring ned til elva. I bløte områder blir det i dag svært opptrødd. Noe drenering i området er derfor viktig for å hindre dette. Dette må også ses i sammenheng med stien til Hogna som ligger kanten av omsøkte dyrking. Det er behov for tiltak som letter bruken av området både for dyr og folk på vandring. Opprettholdelse av setre i tradisjonell drift med melkeproduksjon og dyra på utmarksbeite er særdeles viktig for ivaretagelse av verneverdiene i seterdalene. Tiltaket anses i dette tilfellet å ikke komme i konflikt med verneformålet. Dette begrunnes med: - Det er ikke kjent spesielle forekomster av sårbare eller trua arter på det omsøkte areal. - Det er heller ikke registrert kulturminner på omsøkte areal. - Arealene er av begrenset størrelse og ligger i tilknytning til seterfjøs og mellom to setre med beitevoll/dyrka mark. Tiltaket vil komme som en naturlig del av det etablerte setermiljøet. - Tiltaket vil være viktig for den videre drifta av setra. Tiltaket vil ikke føre til presedens for mange tilsvarende søknader, da den er knyttet til seter i drift med melkeproduksjon. Antall setre i drift går stadig tilbake og det er viktig å tilrettelegge for fortsatt drift på de som er igjen (og for etablering av nye). Side 21 av 48

22 Side 22 av 48

23 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltaket forutsettes godt planlagt gjennom søknad om nydyrking og behandling av tiltaket etter forskrift om nydyrking. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det forutsettes at det tas hensyn til omkringliggende naturmiljø og terreng på stedet, slik at konkret avgrensing av dyrkingen med gjerder eller grøfter legges naturlig i terrenget og med minst mulig inngrep i forhold til det som er nødvendig for bruken av arealene. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bjørn Bjørkan, eier av GID 168/2 i Midtre Gauldal dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for dyrking som omsøkt på utvist areal i tilknytning til seter i drift. setervoll/eget seterfjøs i Synnerdalen. Tillatelsen gjelder dyrking av et areal på 9 dekar som vist på kart. Detaljer mht. behov for grøfting og inngjerding for avgrensing av arealene og for drenering avklares gjennom behandling av søknaden etter forskrift om nydyrking. Tiltakene skal gjennomføres så skånsomt som mulig i forhold til naturmiljø, terreng og vegetasjon på stedet. Hjemmel: 5, punkt 5. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at det omsøkte arealet ligger mellom og i tilknytning til to setervoller med dyrka mark/beitevoll. Tiltaket vil dermed ikke punktere et nytt område og arealene blir liggende naturlig i landskapet som en del av setermiljøet på stedet. Det legges vekt på at søknaden omfatter et begrenset areal på 9 dekar i tilknytning til søkers seterfjøs der søker driver aktiv tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon og dyr på beite i utmarka. Tiltaket er viktig for å opprettholde den aktive seterdriften. Side 23 av 48

24 Arkivsaksnr: 2017/6168 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 39/ Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde søknad om omlegging av veg på Ustuvollen med GID 17/11 (Tolga) Søker/tiltakshaver: Maren Hernes og Audun Tobro Vedlegg: Kart over eiendommen Ustuvollen 17/11/0 Andre dokumenter i saken: Søknad datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde Saksopplysninger: Søknaden Maren C. R. Hernes og Audun Tobro, eier av gården Usa i Vingelen med tilhørende seter søker om å legge om hovedsetervegen ved egen setervoll (Ustuvollen) i Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde. Side 24 av 48

25 Begrunnelse for søknad: Garden og setra har vært ute av drift i mange år. Søkerne kjøpte gården Usa i Vingelen med tilhørende seter i Eiendommen består av totalt ca dekar, herav 90 dekar fulldyrka jord og 28 dekar innmarksbeite. Eierne har tatt opp igjen drifta på garden og har nå 90 vinterfôra sau og ønsker å bygge opp garden med økt produksjon over tid. De fikk i 2017 tillatelse fra nasjonalparkstyret til inngjerding av 17 dekar utmarksareal rundt setra til beite for sau. Selve setereiendommen er på 400 dekar, herav 10 dekar fulldyrka jord i tilknytning til seterhusa. Søker ønsker å være mer på setra for tilsyn av dyr, for skjøtsel av skog og beite og for istandsetting av bygningene som en del av ressursgrunnlaget til garden. De opplever at trafikken gjennom setertunet og nært inntil bygningene er stor og til tider direkte farlig. Dette utgjør en stor fare for trafikkulykker og de kan pr. dags dato ikke ha med barna på vollen uten at det er med hjertet i halsen. Til tider er det særdeles høy fart, spesielt når trafikken kommer ned bakken fra øst. Her står det også et fjøs som hindrer sikten for de kjørende og gjør området uoversiktlig. Slik veien går i dag er det også utelukket å bruke og ruste opp vollen til en slik standard at det lar seg gjøre å bruke den, noe de ønsker å gjøre. Slik vollen ser ut nå, er det ikke akkurat et smykke av en setervoll som inngang til landskapsvernområdet. Vi ser også at mye ammeku holder til rundt vollen og på tunet og ønsker å kunne gjerde inn tunet for å unngå ku på trappa. I månedsskiftet september/oktober kommer det en bulldoser fra Ramlo til området som skal utføre arbeid i nærheten (utenfor verneområdet), og de håper derfor søknaden kan behandles raskt, slik at det er mulig å samordne arbeidet. Vingelen Utmarkslag har også fått tilsendt søknaden. Trasèen ønskes lagt nært inntil dyrka marka, sør og øst for det eksisterende jordet og skal krysse eksisterende grøft i kanten av myrdraget (nord-vest i myr) og deretter skråne opp lia i nærheten av eksisterende kraftledning. Eksisterende trasè i skoglia ønskes «resirkulert» dvs. noe masse fra eksisterende veg kan legges i ny trasè. Eksisterende veg skal «fjernes» og gå tilbake til naturen. Det kan være aktuelt å senke den omlagte trasèen noe ved starten av omleggingen i nord-øst for at trasèen skal gå mest mulig skånsomt i landskapet. Søkerne mener ny trasè vil bli mindre skjemmende enn dagens trasè. Avkjøring til setervollen skal skje fra sør ved bruk av eksisterende trasè frem til setertunet. Geografisk plassering av tiltaket Bygningene på setra og omsøkte vegomlegging/vegtrasè ligger like innenfor vernegrensen til Londalen og Ørvilldalen landskapsvernområde. Side 25 av 48

26 Verneformål og vernebestemmelser Formålet med opprettelsen av Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel vegbygging, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse mv. ( 3, punkt1). Uttak av løsmasser til vegvedlikehold er tillatt fra steder som er spesielt avsatt til formålet. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: fremføring av nye veger for jordbruksformål 5, punkt 5). I dette tilfellet gjelder søknaden flytting/omlegging av eksisterende landbruksveg/seterveg for å skjerme setertunet slik at det blir mulig å ta i bruk setervollen igjen til økt landbruksdrift, forenkle drift av dyrka marka og for istandsetting av bygninger for egen bruk og for eventuell tilleggsnæring. Setervegen benyttes av mange i næring (dyrebil, tankbil, generell næringskjøring) i tillegg til annen trafikk. Nasjonalparkforvalter anser at tiltaket er å regne som en søknad om omlegging av eksisterende landbruksveg/seterveg. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i Nmfl.) Området er vegetasjonskartlagt. Det foreligger både naturtypekart, vegetasjonskart og beitekart for arealene. Ingen kjente kulturminner eller særskilt sårbare eller sjeldne arter innenfor selve trasèen. Setra har flere verneverdige og SEFRAK-registrerte bygninger. Arealene langs elva (Jordvollen elveør) er registrert/kartlagt som svært viktig naturtype, verdi A se kart til venstre. Dette utgjør ei 10 m sone fra vassdraget øst for seterveg og nord for elva Ørvilla. Arealene under selve trasèen (start for omlegging i sør) er karakterisert som dyrka mark i vegetasjonskart. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområde (utdrag s. 25) Målsettinger - Å ta vare på verneverdiene i området samtidig som det opprettholdes et jordbruk med setring og Side 26 av 48

27 beitebruk. - Å legge til retter for ulike landbrukstiltak som bidrar til å hindre videre gjengroing uten å redusere verneverdiene. - Å legge til rette for fortsatt beite med sau og storfe fordi dyrene har en positiv effekt på kulturlandskapet, og er spesielt viktig for bevaring av de gode beiteressursene. - Å stimulere til ny drift på nedlagte setrer, det vil si setrer der alle bygninger som er nødvendige for driften er i en slik forfatning at vesentlige påkostninger er nødvendig. Retningslinjer: Dersom det skal etableres nye veier til jordbruksformål, må det ved trasévalg tas særlige hensyn til vegetasjon og landskap. Situasjon på stedet: Øverst t.v: seterveg gjennom tun fra øst mot vest, øverst t.h.: seterveg mellom kufjøs og kalvefjøs, nederst t.v.: seterveg fra toppen i øst mot vest (ny trasè skal gå til venstre), ny trasè søkes lagt rundt jordt og opp samme li fra sør. Seterstue og begge fjøsene ligger tett inntil vegen, seterstua ca. 7 m fra godt trafikkert seterveg, begge fjøsene ligger enda nærmere vegen. Vegen gjør en krapp kurve gjennom selve setertunet, og kalvefjøs ligger slik til at sikten også er dårlig når trafikken kommer fra øst mot vest. Setra ligger langs en «gjennomfartsveg» både for landbrukstrafikk og ferdsel i forbindelse med fritid. Setervegen danner en rundtur fra bygda og er samtidig en viktig innfartsveg til Side 27 av 48

28 Bratthødalen. Trafikken har økt samtidig med at drifta av garden og setra gjenopptas. Behovet for omlegging av vegen utenom selve setertunet er klart til stede. Arealoversikt: Lilla farge: Myr, mindre godt beite forsumpa areal. Grøn: lauvskog godt beite for sau Mørk grønn engbjørkeskog - svært godt beite, grasrik utforming Gul: jordbruksareal dyrka mark Orange: beitevoller og hagemarksskog, Mørk brun: høgstaudeeng svært godt beite. Eksisterende vegtrasè er på ca. 330 m, mens ny vegtrasè er beregnet til ca. 260 m (fra kart). Trasèen går ca m gjennom blåbærbjørkeskog, ca m over myr, ca lengdemeter dyrka mark (avhengig av detaljert trasèvalg). En eventuell ny trasè bør legges slik at den i størst mulig grad følger naturlige linjer i terrenget gjennom skogen for å unngå skjæringer og fyllinger, samt at man unngår at trasèen går over myr. I tillegg bør ei randsone på minst 10 m mot vassdrag ivaretas. I følge søker er skissen en grov inntegning av ønsket trasè, for å få vurdert muligheten for omleggingen. Trasèen er tenkt å gå i kanten av dyrka marka i sør og øst. Ny trasè bør legges på fast mark og gå i østlig kant av jordet før den svinger seg naturlig opp gjennom skogen. Det må også avklares hva som skal skje med eksisterende kraftledning som går i samme område. Alternativ omlegging kan være å legge ny trasè rett øst for kalvehus. Slik omlegging vil i større grad berøre dyrka marka. I følge søker vil farten på kjøretøyene inn mot setervollen fra øst fortsatt være stor med et slikt alternativ. De ønsker derfor å legge trasèen helt utenom setervollen for bedre utnyttingen av eiendommens ressurser totalt og for trygghet i forhold til drift og bruk av eiendommen. Søker har sendt det ønskede tiltaket til Vingelen Utmarkslag for uttalelse/vurdering, da det er utmarkslaget ved veistyret som drifter og forvalter vegnettet inklusive omsøkte vegstrekning. Dersom tiltaket skal gjennomføres forutsettes det at partene (eier av setereiendom, eiere og rettighetshavere til eksisterende veg) blir enige om omleggingen, slik at ny veg erstatter eksisterende vegtrasè. Slik avklaring må skje før tiltaket settes i verk. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 og naturmangfoldlovens 48 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Etter en samlet vurdering kan omlegging av seterveg forbi setertun på Utstuvollen anbefales. Tiltaket ses på som omlegging av eksisterende landbruksveg (mest sannsynlig veiklasse 3 landbruksbilveg). Veiklasse 3 er standarden for skogsbilveier, gards- og seterveier med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veibredden skal være minimum 4,0 m. Med veibredde menes kjørebane pluss skulder på hver side. Kjørebanen skal være minimum 3,5 m. Side 28 av 48

29 Det legges vekt på at eiendommen er tatt i bruk igjen til landbruksformål med beite av sau og skjøtsel av skog, og har flere verneverdige bygninger som bør tas vare på. Selve setertunet med seterstue og fjøs ligger tett inntil vegen. Det legges vekt på at trafikken på denne strekningen er relativt stor både mht. næringskjøring og annen kjøring, og at trafikken også oppleves som farlig særlig fordi vegen er uoversiktlig gjennom tunet. Tilrettelegging for bruk av setervollen med bygninger, jord, skog og beiteressurser er viktig for å ivareta formålet med vernet. Eieren trenger de dyrka arealene i drifta, og omlegging som omsøkt vil gi en bedre arrondering av eiendommen enn om vegen ble lagt over eksisterende jorde. Det kan også aksepteres en omlegging av vegtrasèen over eksisterende jorde, men dette er ikke søkers primære ønske. Det er generelt ønskelig med økt bruk av utmarka til beite, og særlig de nærliggende arealene til setrene. Dette for å opprettholde både seterlandskap og artsmangfold, og samtidig ivareta og utnytte beiteressursene. Tiltaket anses for å være positivt i forhold til verneformålet, og vil ikke påvirke verneverdiene negativt dersom det tas hensyn til landskap og terrengforhold ved gjennomføring av tiltaket. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det forutsettes at ny trasè legges mest mulig naturlig i terrenget for å unngå unødvendige skjæringer og fyllinger, og at man unngår kryssing av myra øst for dyrka marka. Trasèen må stikkes i terrenget før tiltak gjennomføres. Endelig forslag til trasè og beskrivelse av tiltaket (inklusive hvor masser skal tas fra, hvordan tiltaket skal gjennomføres, eventuell forflytting av masse) må godkjennes av nasjonalparkstyret v/nasjonalparkforvalter før tiltak settes i verk. Det forutsettes at det avsettes ei randsone på minimum 10 meter mot elva Ørvilla. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det forutsettes at arbeidet gjennomføres skånsomt av hensyn til terreng, vegetasjon og landskapsbilde. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Maren Hernes og Audun Tobro dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde for omlegging av seterveg over setereiendommen Ustuvollen med GID 17/11 i Tolga kommune. Tillatelsen gjelder: Omlegging av seterveg/landbruksveg for allmenn trafikk slik at denne ikke går gjennom selve setervollen. Søker opprettholder egen avkjøring til setereiendommen fra sør. Tidligere adkomst til setervollen fra øst skal legges ned. Seterveg/landbruksveg kan legges om sør og øst for dyrka marka på setra under følgende forutsetninger: 1. Det forutsettes at ny trasè legges mest mulig naturlig i terrenget for å unngå unødvendige skjæringer og fyllinger, og at man unngår kryssing av myra øst for dyrka marka dvs. trasè må justeres noe i forhold til skisse i søknad og legges i østlig kant av dyrka marka. Side 29 av 48

30 2. Det forutsettes at det avsettes ei randsone på minimum 10 meter mot elva Ørvilla langs trasèen i sør. 3. Endelig trasèvalg må stikkes i terrenget og godkjennes før tiltak gjennomføres. Endelig forslag til trasè og beskrivelse av tiltaket (inklusive vegbredde, skjæringer og fyllinger, hvor masser skal tas fra, hvordan tiltaket skal gjennomføres for å ivareta hensyn til vegetasjon, terreng og landskapsbilde) må sendes til og godkjennes av nasjonalparkstyret v/leder eller nasjonalparkforvalter før tiltak settes i verk. Alternativt kan disse hensyn ivaretas gjennom eventuell behandling av tiltaket etter landbruksvegforskriften. 4. Det forutsettes at tiltaket avklares med grunneiere og rettighetshavere til den eksisterende setervegen før omleggingen av vegen iverksettes. Begrunnelse: I avgjørelsen er det lagt vekt på at tiltaket gjelder omlegging av eksisterende veg, der omleggingen av vegtrasèen er viktig for å ivareta seter som er i bruk til slått, skogskjøtsel og beite. Det legges vekt på at tiltaket vil ha betydning for bruk av setras samlede ressurser inklusive muligheter for bruk og ivaretagelse av flere verneverdige bygninger. Setras ressurser vil kunne utnyttes på en bedre måte ved omlegging av vegen utenom setertunet. Det er også lagt vekt på at trafikken gjennom setervollen er relativt stor og at dagens seterveg går tett inntil bygningene og gjennom selve setertunet. Samlet sett vil fordelene med tiltaket være større enn ulempene ved å legge om vegen. Med de vilkår som gis i vedtaket vil omleggingen ikke føre til forringelse av verneverdiene. Hjemmel for tillatelsen: 5, punkt 5 i verneforskriften for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde» Side 30 av 48

31 Arkivsaksnr: 2017/1878 Saksbehandler: Jan Erik Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 40/ Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde søknad om tilbygg til Storgjeltbua ved Bjøntjønnan (Tolga) Søker/tiltakshaver: Vingelen Sameie v/jakob Trøan Vedlegg: 1. Søknad om endring av bua datert Delegert vedtak 31/2017 der det blir gitt dispensasjon til arbeider ut fra dokument 1-3. Andre dokumenter i saken: 1. Søknad fra Vingelen sameie v/jakob Trøan, datert Bilder av bua 3. Korrespondanse med Tolga kommune om søknadsplikt i henhold til plan- og bygningsloven, datert Utfyllende søknad fra søker datert Delegert vedtak 31/2017 der det blir gitt dispensasjon til arbeider ut fra dokument Epost fra Jan Erik Andersen til Hedmark fylkeskommune v/tore Lahn med anmodning om kulturvernfaglig vurdering av tiltaket, med svarfrist Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde av 2003 Saksopplysninger: Søknaden I delegert vedtak i sak 31/2017 ble det gitt dispensasjon til å ta ned og restaurere Storgjeltbua på visse vilkår. Bua ble plukket ned og arbeider igangsatt iht. dispensasjonen. Det søkes nå om å trekke ut taket med 1,2 meter ettersom åsene uansett må skiftes. På den ene sida av takutstikket søkes det om å bygge en utedo på 1,2 x 1,0 meter med utvendig dør og vindu. På motsatt side er det ønskelig å ha et lite åpent rom for lagring av ved. I telefonsamtale den opplyser Jakob Trøan at bua skal stå åpen for allmenn bruk. I tillegg har den funksjon som tilsynsbu for dyr på beite. Den brukes også noe i forbindelse med jakt. Side 31 av 48

32 Verneformål og vernebestemmelser Formålet med opprettelsen av Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Etter forskrift om vern av Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde 3 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, oppfylling, planering og lagring av masse mv. Etter forskriften 4 punkt 1 er alminnelig vedlikehold av bygninger tillatt. Etter forskriften 5 punkt 3 kan det etter søknad gis dispensasjon til tilbygg til eksisterende bygninger når virksomheten kan skje uten at det strider mot vernet, og når særlige grunner taler for det. Vurdering Det er gitt vilkår for den opprinnelige søknaden i delegert vedtak sak 31/2017, og disse vil fortsatt gjelde. Denne saken gjelder dermed kun søknaden om å trekke ut taket med 1,2 meter. På den ene sida søkes det om å bygge en utedo på 1,2 x 1,0 meter med utvendig dør og vindu. På motsatt side er det ønskelig å ha et lite åpent rom for lagring av ved. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var prinsippet Tilleggssøknaden er sendt Hedmark fylkeskommune for en kulturvernfaglig vurdering. Idet det ikke er kommet noe svar innen gitt frist på denne henvendelsen, går en ut fra at det ikke er kulturvernfaglige merknader til søknaden. Bygningen er ikke SEFRAK-registrert. Tomta til bygningen står på et område som er registrert som kalkrike områder i fjellet, men idet bygningen skal settes opp på den samme tomta, bare med et svært beskjedent tilbygg, anses ikke denne kvaliteten å bli berørt. Tomta er innenfor reinens leveområde i Forollhogna. Flere fuglearter av særlig stor forvaltningsinteresse er registrert i nærområdet til bua. Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for å behandle søknaden. Føre-var-prinsippet ( 9) kommer derfor ikke til anvendelse. Økosystemtilnærming og samlet belastning Et beskjedent tilbygg på 1,2 x 3,5 meter for å huse utedo og vedlager anses som en mindre endring av bygningen. Det er generelt ønskelig at hytter/buer har en do-funksjon, for å ha ordnete forhold på denne funksjonen. Bygningens eksteriørmessige uttrykk vil heller ikke endres nevneverdig som følge av dette tilbygget. En kan heller ikke se at bruksmåte eller bruksomfang vil påvirkes nevneverdig av denne påbyggingen. Det er også positivt for søknaden at bua skal stå åpen for allmenn bruk og at den har funksjon som tilsynsbu i beitebruk. Tomta er innenfor reinens leveområde i Forollhogna, men idet bruk av bua neppe vil bli nevneverdig endret som følge av tilbygget, vil ikke reinens bruk av området bli påvirket i nevneverdig grad. Flere fuglearter av særlig stor forvaltningsinteresse er registrert i nærområdet til bua, men heller ikke her kan en se at påvirkning/forstyrrelse av disse vil bli nevneverdig større som følge av tilbygget Side 32 av 48

33 Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) kommer ikke til anvendelse i denne saken. Samlet vurdering Det omsøkte tilbygget anses ikke å stride mot vernevedtakets formål og en kan ikke se at det vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er også positivt at bygningen får en do-funksjon, samt at bua står åpen for allmenn bruk og at den har funksjon som tilsynsbu i beitebruket. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Vingelen Sameie v/jakob Trøan dispensasjon fra Forskrift om Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde 3 punkt 1 for å bygge på Storgjeltbua med 1,2 meter i lengderetningen som omsøkt for å huse funksjoner som utedo og vedlager. Vilkår for dispensasjonen: 1. Vilkår gitt i delegert vedtak i sak 31/2017 om byggeskikk og bilder av bua gjelder også for tilbygget. 2. Dispensasjonen er gyldig i 3 år fra vedtaksdato, bua skal tilbakeføres til opprinnelig tomt innen Dersom det fremkommer behov for andre endringer i buas eksteriør enn det som er beskrevet i søknaden, undervegs i istandsettingsprosessen, skal dette meldes til nasjonalparkstyret før varig endring utføres. Hjemmel: Dispensasjonen er gitt med hjemmel i forskrift om vern av Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde 5 punkt 3». Side 33 av 48

34 Arkivsaksnr: 2017/2353 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 41/ Forollhogna nasjonalpark klage på deler av vedtak i NP-sak 26/ prinsipiell avklaring av motorisert transport til buer ved Forollsjøens sørside; bruk, reparasjon og vedlikehold av kjørespor (Os) Tiltakshaver/klager: Forelsjøen fiskeforening v/inge Eggen Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: 1. E-post av , kommentarer til vedtak og klage på deler av vedtak i NP-sak 26/ E-post datert fra nasjonalparkforvalter om utsatt klagefrist 3. Telefon, og e-post datert fra Forelsjøen fiskeforening med spørsmål om muligheter for utsatt klagefrist 4. Utgående brev datert med orientering om vedtak i NP-sak 26/2017 med særutskrift i NP-sak 26/2017 Klagen er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Vedtak i NP-sak 26/2017 Nasjonalparkstyret diskuterte og behandlet i møte viktige prinsipper for framtidig bruk av veg og kjørespor inn til buene ved Forollsjøens sørside (Os kommune). Nødvendige tiltak og prinsipper ble nedfelt gjennom behandling av NP-sak 26/2017. Deler av vedtaket er gjenstand for klagerett. Forelsjøen fiskeforening har i brev av kommentert og påklaget deler av vedtaket. Det vises til fiskeforeningens kommentarer til de enkelte punkter i vedtaket nedenfor. Forespørsel om utsatt klagefrist Innen klagefristens utløp kom det henvendelse (først pr. telefon og så på e-post) fra Forelsjøen fiskeforening v/leder Inge Eggen om muligheter for utsatt klagefrist: Side 34 av 48

35 «Forelsjøen fiskeforening skal innkalle medlemmene til møte for å drøfte dette vedtaket som nasjonalparkstyret har vedtatt. Vi mottok brevet på et tidspunkt hvor det er vanskelig å samle folk. Medlemmene er opptatt med slåttonn eller de er på ferie. Leder i Fjellveien Odd Myrtrøen og undertegnede tar ansvar for å kalle inn rettighetshavere og grunneiere til felles møte ang. saken. Vi ber om utsatt frist for innspill/evt. anke til 30.august 2017». E-post fra nasjonalparkforvalter til fiskeforeningen: «Med bakgrunn i tidspunkt for vedtak rett før sommeren, antall involverte parter og utfordringer med å samle disse til et felles møte anser undertegnede det for greit å forlenge klagefristen som omsøkt». Brev av fra Forelsjøen fiskeforening med kommentarer til de enkelte punkter i vedtaket (vedtaket I NP-sak 26/2017 i grønt, kommentarer/klage i kursiv) «Ang. utvalgssak NP 26/2017. Forelsjøen fiskeforening avholdt møte 21/8-17 hvor vi drøftet vedtak i np-sak 26/2017. Astrid A Haug og Otto Klykken var tilstede under første del av møtet, de svarte på spørsmål ang.motorferdsel inn til Forelsjøen for de fiskeberettigede. Vi fikk opplyst at det er mulig for NP-styret å ta opp igjen saken til ny behandling om vi har nye mulige løsninger for nødvendig motorisert ferdsel mellom buene i det "ytre området". Vedtak: «Med bakgrunn i verneformål, vernebestemmelser og forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark vedtar Nasjonalparkstyret for Forollhogna følgende overordnede prinsipper for søknader om transport inn til buene ved Forollsjøen i Os kommune: 1. Mest mulig av nødvendig nyttetransport bør utføres på vinterføre. Aktiviteter som krever motortransport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi dispensasjon for transport med snøscooter for frakt av ved, utstyr, materialer mv. til den enkelte bu i tråd med de retningslinjer som er gitt for denne type søknader i Forollhogna nasjonalpark. Søknad fremmes og behandles særskilt for den enkelte bu. Kommentar fra fiskeforeningen Vedtaket punkt 1. Dette er greit. Vi er enige i at en del transport av ved/utstyr kan foregå om vinteren med hjelp av snøscooter. 2. Ordningen med muligheter for bruk av bil på Fjellveien frem til Skalltjønna for nødvendig frakt av ved, utstyr mm videreføres. Forelsjøen fiskeforeningen kan på vegne av rettighetshaverne fremme felles flerårig søknad om denne transporten. Transporten begrenses til maks 3 turer pr. bu pr. år. En videreføring av ordningen med muligheter for biltransport til Skalltjønna forutsetter at motorisert transport mellom buene sommerstid i det ytre området opphører, og at man begrenser den allmenne trafikken i fjellet fra parkeringsplass ved skoggrensa ved bruk av bom, grind eller skilting. Kommentar fra fiskeforeningen: Punkt 2. Vi er fornøyd med at muligheten for bruk av bil til å frakte nødvendig utstyr inn til Skalltjønna om sommeren videreføres, og 3 turer pr. bu er tilstrekkelig. Side 35 av 48

36 Styret for Fjellveien v/odd Myrtrøen vil gjøre nødvendige tiltak for å begrense den allmenne biltrafikken i fjellet. I første omgang vil det settes opp skilt på parkeringsplassen inne på Fjellveien. 3. Kjørespor fra Skalltjønna til sjøen: Kjørespor (hovedspor) fra Skalltjønna frem mot sjøen repareres for å tåle begrenset transport i helt spesielle tilfeller etter særskilt søknad. Reparasjonstiltak foretas i tråd med Uthushagens rapport. Som grunnlag for reparasjonstiltakene forutsettes det at Forelsjøen fiskeforening på vegne av alle rettighetshaverne i området påtar seg det formelle ansvaret for reparasjon, tilsyn og vedlikehold av kjøresporet, og at det lages en skriftlig avtale om bruk og tiltak med grunneier. Kjøresporet repareres før det gis tillatelse til ytterligere transport på strekningen. Kommentar fra fiskeforeningen Punkt 3. Kjørespor fra Skalltjønna til sjøen. Nødvendige reparasjonstiltak gjennomføres. Forelsjøen fiskeforening tar ansvaret for reparasjon og vedlikehold. All kjøring med traktortransport fra Skalltjønna er søknadspliktig og kan bare gies i spesielle tilfeller. De som får tillatelse er ansvarlige for de skader som måtte oppstå på kjøresporet og må koste reparasjoner. 4. Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for «ingen fremtidig kjøring». Motorisert transport sommerstid mellom buene i det ytre området skal opphøre. Nødvendig transport skal dekkes av de muligheter som er gitt i punkt 1-3. Kommentar/klage/nytt forslag fra fiskeforeningen Punkt 4. Uthushagens rapport beskriver en mulig omlegging av traseen mellom punkt Vi søker om å få lage en smal enkel veisti (for smal for traktor) etter denne traseen som vil kunne gi mulighet til å bruke elgtrekk, ATV evt. tilsvarende transportmiddel, til å frakte materialer og tyngere ting til vedlikehold/bygging av bu/nøster i det ytre området. Dispensasjon kan gis bare i spesielle tilfeller. Denne veistien vil også bli nyttig for fotturister og syklende som ferdes over dette myrområdet. Dersom slik tilrettelegging ikke blir gjort, ser vi for oss at området får mye spor etter sykkel etc, og det er i dag i all hovedsak allmenheten som trafikkerer strekningen. Vi vil lage en plan for hvordan denne traseen kan bygges. Samtidig et budsjett for hele tiltaket, der vi ser for oss å finansiere deler med egne midler. Grunneier og de fiskeberettigede er enige om denne løsningen. Forelsjøen fiskeforening blir ansvarlig for bygging og vedlikehold. Arbeidet bør utføres samtidig med at dagens trase mellom punkt repareres for "ingen framtidig kjøring". All motorferdsel med traktor i det" ytre området" forbys. De som får tillatelse til transport etter traseen er ansvarlige for evt. skade på veistien og må koste reparasjon. Tillatelser til motorferdsel fra Skalltjønna må godkjennes av NP-styret, Os kommune og grunneier. Vurdering Det vises til saksutredning i NP-sak 26/2017 som grunnlag for vedtak i samme sak. Side 36 av 48

37 Forelsjøen fiskeforening har drøftet vedtaket og støtter vedtakets punkt 1-3, og deler av punkt 4. Fiskeforeningen (rettighetshaverne til buene) aksepterer styrets vedtak om at traktorspor mellom pkt repareres for ingen fremtidig kjøring med traktor og annet større fremkomstmiddel som krever «vegbredde». Partene ønsker imidlertid at det skal legges til rette for en adkomst til buene vestover gjennom etablering av en stitrasè som gir mulighet for sykling, bruk av ATV, elgtrekk o.l. Dette foreslås løst ved å etablere en ny smalere trasè/sti langs alternativ trasè mellom pkt som skissert i Uthushagens rapport. Det forutsettes at denne trasèen ikke skal brukes av brede og/eller tunge kjøretøy. En slik trasè ble ikke vurdert som grunnlag for behandling av prinsippene i NP-sak 26/2017, da dette ikke fremkom som et aktuelt alternativ i samtale med partene. Nasjonalparkforvalter ser positivt på at en slik trasè/sti kan etableres i området etter særskilt søknad fra fiskeforeningen. Det forutsettes i såfall at grunneier gir sin tillatelse til slik etablering før søknad fremmes. Nasjonalparkforvalter tilrår derfor at vedtakets punkt 4 endres i tråd med innspill/klage fra fiskeforeningen. Forslag til endring i punkt 4: 4. Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for «ingen fremtidig kjøring med traktor og andre større/tyngre kjøretøy. All motorferdsel med traktor i det" ytre området" (mellom buene) skal opphøre. Forslag til nytt punkt 5: 5. Nasjonalparkstyret er innstilt på å kunne gi tillatelse til å få lage en smal enkel veisti (for smal for traktor) etter alternative trase (som beskrevet i Uthushagens rapport) mellom punkt som vil kunne gi mulighet til å bruke elgtrekk, ATV evt. tilsvarende transportmiddel, til å frakte materialer og tyngre ting til vedlikehold/bygging av bu/nøster i det ytre området. Dispensasjon for motorisert transport kan gis bare i spesielle tilfeller. Etablering av denne type stitrasè vil også kunne være til nytte for allmennheten. Forutsetningen for å kunne godkjenne en slik trasè er at tiltakshaver Forelsjøen fiskeforening søker særskilt om å gjennomføre tiltaket basert på en utarbeidet plan som beskriver trasèvalg og utforming, behov for tiltak, budsjett og finansiering, tidspunkt og ansvar for gjennomføring, samt ansvar for vedlikehold. Det forutsettes at grunneier gir sin tillatelse til tiltaket/planen før søknad fremmes for nasjonalparkstyret. Begrunnelse: Denne veistien vil også bli nyttig for fotturister, syklende og ridende som ferdes over dette myrområdet. Dersom slik tilrettelegging ikke blir gjort, kan dette også føre til skade på naturen i området. Forelsjøen fiskeforening blir ansvarlig for bygging og vedlikehold. Arbeidet bør utføres samtidig med at dagens trase mellom punkt repareres for "ingen framtidig kjøring". De som får tillatelse til transport etter traseen er ansvarlige for evt. skade på veistien og må koste reparasjon. Tillatelser til motorferdsel fra Skalltjønna må godkjennes av NP-styret, Os kommune og grunneier. Side 37 av 48

38 Innstilling til vedtak: Det vises til vedtak i NP-sak 26/2017. Nasjonalparkforvalter tilrår at vedtakets punkt 4 endres i tråd med innspill/klage fra fiskeforeningen. Forslag til endring/nytt punkt 4: Kjørespor på utsatt strekning mellom punkt 42 og 68 repareres for «ingen fremtidig kjøring med traktor og andre større/tyngre kjøretøy. All motorferdsel med traktor i det" ytre området" (mellom buene) skal opphøre. Forslag til nytt punkt 5: Nasjonalparkstyret er innstilt på å kunne gi tillatelse til å få lage en smal enkel veisti (for smal for traktor) etter alternative trase (som beskrevet i Uthushagens rapport) mellom punkt som vil kunne gi mulighet til å bruke elgtrekk, ATV evt. tilsvarende transportmiddel, til å frakte materialer og tyngre ting til vedlikehold/bygging av bu/nøster i det ytre området. Dispensasjon for motorisert transport kan gis bare i spesielle tilfeller. Forutsetningen for å kunne godkjenne en slik trasè er at tiltakshaver Forelsjøen fiskeforening søker særskilt om å gjennomføre tiltaket basert på en utarbeidet plan som beskriver trasèvalg og utforming, behov for tiltak, budsjett og finansiering, tidspunkt og ansvar for gjennomføring, samt ansvar for vedlikehold. Det forutsettes at grunneier gir sin tillatelse til tiltaket/planen før søknad fremmes for nasjonalparkstyret. Begrunnelse: Tiltaket åpner for motorisert ferdsel i helt spesielle tilfeller. Slik transport må i såfall godkjennes av både Os kommune, nasjonalparkstyret og grunneier Såttåhaugen grunneierlag. Denne veistien vil også bli nyttig for fotturister, syklende og ridende som ferdes over dette myrområdet. Dersom slik tilrettelegging ikke blir gjort, kan dette også føre til skade på naturen i området. Side 38 av 48

39 Arkivsaksnr: 2017/5861 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 42/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om tillatelse til motorferdsel for gjennomføring av tilsyn, drift og vedlikehold av Ya bekkeinntak (Tynset) Søker/tiltakshaver: TrønderEnergi Kraft AS v/kjetil Værnes (operatør for kraftverkene i Orkla) Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger: Søknaden Det søkes om tillatelse til motorferdsel for gjennomføring av tilsyn, drift og vedlikehold av Ya bekkeinntak. Dette består i hovedsak av vedlikehold og kontroll av instrumentering, og mylling. Mylling i denne sammenheng gjennomføres for å "få i gang" bekkeinntaket slik at vannet renner dit det skal. I tillegg søkes det om tillatelse for gjennomføring av snømåling i Hestfjellet. Bilbruk er varierende, vanlige tilsynsoppdrag skjer med én bil, mens det ved vedlikeholdsarbeider kan være behov for flere, men svært sjelden mer enn to. Veien inn til bekkeinntaket vil benyttes med bil på barmark, og med skuter på snødekt mark. Snømålingsstrekket ved Hestfjellet vises i vedlagte kartutsnitt. Kjøreruta hit varierer med snøsituasjonen og værforhold. Snømåling gjennomføres 3 ganger pr. vinter. Snømåling i verneområdet skjer med inntil to snøskutere hver gang. Søker legger opp til at det ikke skal være behov for motorferdsel i perioden 15. april 31. mai. Side 39 av 48

40 I og med at det kan oppstå særlige situasjoner som gjør det nødvendig ønsker vi imidlertid tillatelse også i dette tidsrommet, men da med vilkår om at nasjonalparkforvalter skal varsles i forkant. Det søkes om en 5 årig tillatelse. Verneformål og vernebestemmelser Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbud jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Verneforskriften har ingen særskilt tillatelsesbestemmelse for den omsøkte transporten. Søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ( 48, første ledd). Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette ( 48, fjerde ledd). Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) I verneforskriftens 3, punkt 3.1 a) står det at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig vedlikehold uten standardheving av inntaksanlegget for Ya. Nødvendig motorisert Side 40 av 48