NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 45/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 28

2 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 46/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: 2

3 Arkivsaksnr: 2014/9142 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 47/ Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde søknad om nydyrking på setereiendommen Nygårdsvangen GID 14/4 (Tolga) Søker: Odd Henning Espeland Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Odd Henning Espeland oversendt sammen med brev fra Tolga kommune, datert , saksnr. 14/923-9 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Magnilldalen og Busjødalen landskapsvernområde (2001) Forvaltningsplan for Magnilldalen og Busjødalen landskapsvernområde (2003) Saksopplysninger Søknaden Odd Henning Espeland, Alvdal søker om å få dyrke 15 dekar innmarksbeite under GID 14/4 i Tolga kommune. Arealet skal dyrkes for å brukes til beite på setra. Søker driver aktiv seterdrift med melkeproduksjon, og det er nødvendig for drifta å hente flere fôrenheter fra innmark særlig sist på sommeren, når beite i utmarka blir dårligere. Skravert areal søkes oppdyrket, grøft skal legges langs nordsiden av jordet. Masse fra grøfting skal legges i fuktigere område mellom dagens dyrka mark og beitevoll lenger ut mot elva. Uttalelse fra Tolga kommune v/landbrukskontoret Omsøkte område ligger i Magnillsjøan landskapsvernområde og innmarksbeite er klassifisert som biologisk verdifullt i gardskart. Espeland driver med mjølk og kjøttproduksjon med driftssenter i Alvdal kommune og har seter ved Magnillsjøan. Denne setra ligger i Tolga kommune. Avstand fra driftssenteret til setra er ca. 43 km. Søker oppgir å disponere et fulldyrka areal på 318 daa og 26 daa innmarksbeite (tall er hentet fra søknad om produksjonstilskudd august 2014). Han har 20 mjølkekyr med påsett samt 80 vinterfôra sauer. Landbrukskontoret i Tolga mener det i utgangspunktet er uheldig å dyrke ned biologisk verdifulle arealer, men med bakgrunn i søkers behov for bedre beite sommerstid til mjølkekyrne og at dette er brukt tidligere som beite, anbefales søknaden. 3

4 t.v.: omsøkte tiltak t.h.: plassering av tiltak i verneområdet Verneformål og verneforskrift Formålet med vernet av Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåtteenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppdyrking av nye arealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til oppdyrking av nye arealer ( 5, punkt 4). Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Temaet jordbruk og nydyrking er omtalt og drøftet i forvaltningsplanen for landskapsvernområdet kap Det er gitt særskilte retningslinjer for vurdering av tiltak. Potensielle dyrkingsområder er vurdert av Solstad og Elven sommeren Det omsøkte areal er i følge kartverket dyrkbart. Ingen kjente kulturminner eller sårbare /sjeldne arter registrert i området jfr. Askeladden og artskart. Nasjonalparkforvalter og landbrukssjef var på befaring på eiendommen sammen med tiltakshaver 25.juni Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Retningslinjer i forvaltningsplan Følgende retningslinjer i forvaltningsplanen er særlig aktuelle i forbindelse med vurdering av tiltaket: - Det bør legges til rette for videre seterdrift i området. 4

5 - Ved søknad om nydyrking innenfor landskapsvernområdet må det legges ved kart som viser allerede oppdyrkede arealer og naturlig vegetasjon som er med på å bevare et variert landskapsbilde. Ovennevnte kommer i tillegg til markering av ønsket areal på samme kart. - Aktuelle områder for nydyrking må ikke komme i konflikt med botanisk verneverdige områder utpekt i vegetasjonskartlegging foretatt av Solstad og Elven sommeren I eventuelle områder som søkes oppdyrket, og som ikke er kartlagt botanisk, må det foretas en botanisk kartlegging før søknaden avgjøres. Befaring juni Befaring ble foretatt på eiendommen 25.juni 2015 sammen med landbrukssjef i Tolga kommune. Pga. sen vår og stengte seterveger var det ikke mulig å foreta befaring av eiendommen på et tidligere tidspunkt. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) I følge gardskart ( ) består teigen av 9,7 dekar fulldyrka jord, 15,2 dekar innmarksbeite, 1, 3 dekar vann og 2,2 dekar jorddekt fastmark (bebyggelsen). t.v.: flyfoto, t.h.: gardskart Vegetasjonskart ( kilden) I følge vegetasjonskart er en større del av eiendommen klassifisert som dyrka mark (gult) enn i gardskart, mens ytre deler av området består av høgstaudeeng (brun) og beitevoll (orange). Det anses som kurant å dyrke opp de arealer som allerede har karakter som dyrka mark i vegetasjonskart. Det er fortrinnsvis de ytre områdene (høgstaudeeng og beitevoll) som må vurderes i forhold til verneforskriftens bestemmelser, og i forhold til naturmangfold. I følge eier/tiltakshaver er de omsøkte arealene ikke pløyd og har vært og skal brukes til beite. 5

6 Området som er karakterisert som høgstaudeeng er et mer fuktig/ sumpaktig område som søker ønsker å fylle igjen med masse fra grøftingen. Ytre deler av området (beitevollen) er nylig bearbeid, dvs. all vegetasjon er skyvd til side, bortsett fra en mindre kantsone ved elva. Det er dermed vanskelig å si noe om artsmangfold og verneverdier på arealet karakterisert som beitevoll ut fra befaring på stedet. Ut fra flyfoto ser man imidlertid at området har vært en åpen beitevoll uten vier, kjerr eller trær. Hovedutfordringen med å dyrke så langt ut mot elva er at disse områdene blir mer utsatt for flom og erosjon. Det er svært viktig at det opprettholdes ei kantsone ut mot elva, at eksisterende lebelte (vier og kjerr) langs elva (som kun finnes på en mindre strekning) blir opprettholdt og at det ikke pløyes eller kjøres nærme elvekanten. Det bør avsettes ei vegetasjonssone langs elva på minimum 6 m som hverken jordarbeides, sprøytes eller kjøres på med tunge kjøretøy. Dette for å unngå ytterligere graving langs elvekanten. Jordene som ligger inntil elvene i området (Magnilla og Storbekken) ligger generelt utsatt til i forhold til erosjon. Vannmassene får voldsom kraft nedover fra fjellet og ut mot sjøen i perioder, noe som har gjort at det er utfordringer med graving og flom flere steder, og det er gjennomført tiltak for sikring og forebygging langs elveutløpet. Samlet vurdering Det er ikke registrert sårbare eller sjeldne arter på lokaliteten jfr. artskart. Ingen registrerte kulturminner. Området er brukt til beite i lang tid. Arealene nærmest elvekanten i hele området (høgstaudeengene) bør i utgangspunktet ikke oppdyrkes, aller helst burde det ha vært etablert mer vegetasjon langs elvekanten. I dette konkrete tilfellet er store deler av det omsøkte arealet karakterisert som dyrka mark i vegetasjonskart. Det ytre beiteområdet (ca. 3 dekar) har i ikke vært tresatt i lang tid, og har i mindre grad gjenstående kantvegetasjon. Kun et mindre område av høgstaudeeng skiller dyrka marka og beitevollen. Området har vært brukt til beite i lang tid, og ligger inntil setra/seterbygningene. Det anses som viktig å legge til rette for fortsatt drift av setra med melkeproduksjon, der det med bakgrunn i drifta er behov for mer fulldyrkaareal til beite i deler av sesongen, og som nattbeite. Det legges vekt på at ressursene skal nyttes på stedet (ikke hjemkjøring av fôr) og at tiltaket er avgjørende for drift av setra. Det legges særskilt vekt på at besetningen ellers går på beite i utmarka, og dermed bidrar til pleie av kulturlandskapet i området for øvrig. Betydningen av dette beitet anses som større enn betydningen av de ytre arealer i forhold til biologisk mangfold. Hovedutfordringen med tiltaket er knyttet til at elvekanten og de ytre områdene vil kunne bli mer utsatt for flom og erosjon. Opprettholdelse av ei kantsone ut mot vassdraget vil derfor være spesielt viktig. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Med de vilkår som gitt i innstillingen, vil tiltakene ikke føre til miljøforringelse. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Det skal sette igjen en vegetasjonssone langs vassdraget for å hindre erosjon. I denne sonen skal det ikke foretas jordbearbeiding eller sprøyting, eller transport med tunge kjøretøy. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Odd Henning Espeland dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde for oppdyrking av inntil 15 dekar til innmarksbeite på Nygårdvangen, GID 14/4 i Tolga kommune. Vilkår for tillatelsen: Det skal settes igjen ei vegetasjonssone langs vassdragene på minimum 6 m der det ikke skal foretas jordarbeiding, sprøyting, fjerning av vier og kjerr eller transport med tunge kjøretøy. De deler av kantsonen mot Storbekken og Magnilla som er mest utsatt for flom og erosjon må skjermes for beiting, slik at ny kantvegetasjon får mulighet til å etablere seg. 6

7 Detaljer bør avklares gjennom kommunens behandling av dyrkingssøknaden etter nydyrkingsforskriften. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at hovedparten av området er brukt til beite i lang tid, har preg som dyrka mark, og er en naturlig del av setervollen. Det legges avgjørende vekt på at tiltaket bidrar til opprettholdelse av seter i drift med melkeproduksjon, der dyra er på beite i utmarka og slik sett bidrar til å opprettholde kvalitetene i kulturlandskapet. Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 4.» Det gjøres oppmerksom på at dersom det senere skulle bli nødvendig med tiltak for å sikre elvekanten, skal dette omsøkes særskilt. 7

8 Arkivsaksnr: 2015/720 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 48/ Forollhogna nasjonalpark søknad om riving og oppføring av ny fiskebu/naust (Os) Søker: Tor Ole Smedås Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad innregistrert til Os kommune , oversendt nasjonalparkstyret i juli 2015 Foreløpig svarbrev fra Os kommune, datert Brev fra nasjonalparkstyret datert til søker datert Nye byggetegninger fra søker mottatt Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Tor Ole Smedås søker om riving av eksisterende fiskebu med naust, og oppføring av ny fiskebu med naust ved Forollsjøen. Nåværende bu er preget av forfall, og har stått så godt som ubrukt de siste 15 årene. Restaurering og gjenbruk av noe av materialene virker lenger ikke mulig, og spesielt ikke med de tøffe klimatiske forhold som hersker ved Forollsjøen. Det beklages at bu og naust ikke ble renovert i Det forelå da tillatelse til full renovering av bu og nøst, ref, saksnr. 0045/01 i Os kommune. t.v.: omsøkte tiltak ved Forollsjøen t.h.: plassering i nasjonalparken 8

9 Ny bu laftes, og kles utvendig med panel. Naustet blir murt på 2 sider, men får stenderverk og panel i fronten og i øvre del mot nord. Grå naturvennlig farge som i dag. Torvlagt tak. Det er planlagt murpipe for vedfyring. Som naturlig er, strøm og innlagt vann er ikke aktuelt. Det henvises for øvrig til vedlagte tegninger. Byggetegning datert Ny bu søkes oppført på 32 m 2, der Budelen er 19,5 m 2 og naustdelen er 12,35 m 2. Bua er 6, 5 m lang, og 4,9 m bred. Gammel bu var 5 m bred, men noe kortere. Eksisterende bu Ny bu 9

10 Eksisterende bu/naust er 5 m bred, der bu-delen utgjør 3 m og naustdelen 2 m. Ny bu søkes oppført med samme bredde på bua (3 m), og med naustdel på 1,9 m. Bua ønskes litt lengre enn før (6,5 m) men er fortsatt innenfor retningslinjene for oppføring av bebyggelse i området. Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. I følge 3, punkt 1.1 er området vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel riving og oppføring av bygninger. I følge verneforskriftens 3, punkt 1.3 c) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: oppføring av fiskebuer i sørenden av Forelsjøen for fiskeberettigede i Os kommune i tråd med samlet plan. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Tema bygninger i nasjonalparken og spesielt ved Forollsjøens sørside er behørig omtalt i forvaltningsplanen for nasjonalparken og i bu-planen for buene ved Forollsjøens sør-side. Det vises til forvaltningsplanens s. 16 og 17. Bygningen er ikke SEFRAK-registrert. Motorferdsel i forbindelse med restaurering, vedlikehold og bygging av buer er også drøftet i forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8) anses som tilstrekkelig for å vurdere byggetiltakene. Det anses ikke nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere søknaden (Nmfl. 9). Forvaltningsplanen Planene om bygging/sanering/flytting/restaurering av fiskebuer i sørenden av Forollsjøen er spesielt omtalt i forvaltningsplanen. Det vises til s i forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark der bygninger (både vedlikehold og nybygg) omtales i kap og Buene ved Forollsjøens sørside er spesifikt drøftet. Utdrag fra forvaltningsplanen: Ved vedlikehold av eksisterende bygninger kan problemstillingen dukke opp hvorvidt et husvære skal regnes som en fullverdig bygning, eller om forfallet har gått så langt at vedlikehold i praksis vil si å reise et nytt bygg helt fra grunnen av. I utgangspunktet vil det være naturlig å legge en helhetsvurdering til grunn, der takets tilstand tillegges betydelig vekt. Dersom bygningen har et tak i noenlunde intakt stand, bør den etter forvaltningsmyndighetens oppfatning kunne vedlikeholdes i henhold til pkt. 1.2.a. I motsatt fall bør planer om restaurering av bygning på samme sted betraktes som nybygg og behandles som en ordinær dispensasjonssak. Bu-plan, fiskebuer ved Forollsjøens sør-side I forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark er det vist til retningslinjene i bu-plan for Forollsjøens søndre del. Utkast til reguleringsplan (bu-planen) utarbeidet av Forelsjøen fiskeforening og Såttåhaugen grunneierlag fra 1997skal legges til grunn for behandling av søknader om tiltak i området (forvaltningsplanen s. 16 og 17). Planen har ingen formell status etter plan- og bygningslovens bestemmelser, men planens bestemmelser gjelder som retningslinjer for behandling av tiltak etter verneforskriften og ved vurdering av dispensasjoner etter kommuneplan. 10

11 I bu-planen er det gitt særskilte retningslinjer for størrelsen på bebyggelsen i området. Gjennomføring av planforslaget innebærer at 7 buer blir stående på sin nåværende lokalitet, 4 buer rives eller flyttes, og det åpnes opp for bygging av 2 nye buer og 2 nye båtnaust. Forvaltningsmyndigheten legger til grunn at ovvennevnte reguleringsplanforslag utgjøre den samlede planen som punkt 1.3 c i verneforskriften omtaler. Retningslinjer i gjeldende bu-plan: - Bu kan oppføres inntil 20 m 2 BYA, naust med 12 m 2 BYA, do inntil 3 m 2 (1 do pr. gruppe av buer). Der bu og naust oppføres sammen i et bygg kan samlet areal utgjøre maks 32 m 2 BYA. - Buer kan oppføres i en etasje med saltak. Rafthøyde maks 1,80 m. Naturstein i grunnmur, maks høyde 30 cm. - Naust maks rafthøyde 1,5 m. Takvinkel 25 grader og torv som taktekke. Tre/stein i vegger. - Bebyggelsen holdes i naturfarger. - Plassering av buer og naust i henhold til bebyggelsesplan. - Nye buer skal ha tinglyste festekontrakter. Buene følger gnr./bnr. til de eiendommer som fiskerett er hjemlet på. I følge bu-planen skal omsøkte bu stå der den står, og ikke flyttes. Økosystemtilnæring og samlet belastning 10 Søknaden ble tidlig oversendt grunneierlaget og fiskeforeningen til uttalelse. Dette med bakgrunn i gjeldende bu-plan som lagene står felles bak, samt for å få en avklaring av ønske om revidering av plan og fremdriften i dette arbeidet. Fiskeforeningen/grunneierlaget har uttrykt at planens retningslinjer bør følges, og at andre ønsker som går ut over denne bør fremmes som en del av revideringen av bu-planen. Søker søkte opprinnelig om ei litt større bu. Nasjonalparkforvalter informerte da søker om buplanens gjeldende retningslinjer og det pågående arbeid med revidering av planen. Gjeldende plan er dermed førende for vurdering av tiltak i området. Søker valgte med bakgrunn i dette å endre søknaden i tråd med planens retningslinjer for arealstørrelse, og leverte nye byggetegninger til søknaden. Søknaden med reviderte byggetegninger er innenfor retningslinjene i bu-planen når det gjelder samlet størrelse på bu og naust. Retningslinjene i bu- planen bør generelt følges, både når det gjelder størrelse, materialvalg og utforming. I prinsippet er det ønskelig at eksisterende bygg restaureres, fremfor å bygge nytt. Den aktuelle bygningen er typisk for sin tid, med enkel utforming og detaljering, og glir godt inn i landskapet. I følge søker er bua av så dårlig forfatning at det er vanskelig å se for seg noen annen løsning enn å rive og bygge nytt. Bua er i følge søker ikke beboelig og har ikke vært brukt på lang tid. Ved opphold inne ved sjøen har søker overnattet hos andre pga. buas tilstand. Det er mugglukt inne, golvet er råttent, og taket er lekk. 11

12 Bu/naust skal oppføres på samme sted/tomt som tidligere. Idet saken dreier seg om å erstatte en bygning med ny bygning til samme formål vil ikke antall bygninger i nasjonalparken endre seg. Motorferdsel Bua ligger i et område som er utsatt i forhold til terrengskader ved motorisert transport sommerstid. Det må derfor ses nærmere på hvordan nødvendig transport kan skje i forbindelse med rive- og byggearbeidet, for å unngå ytterligere skade på terreng og vegetasjon. Dette bør avklares separat i egen søknad, og etter dialog med søker og grunneierlag. Samlet vurdering Riving og oppføring av ny bu/naust som erstatning for den gamle anses i dette tilfellet ikke for å være til skade for naturmiljøet på stedet. Dette med bakgrunn i at selve bygningen plasseres på samme tomt som før. Saken vil ikke skape presedens for andre tiltak, da den omsøkte bua/naustet skal erstatte en eksisterende bygning som er i dårlig forfatning. Det ble allerede i 2001 gitt tillatelse til riving av den samme bua. Bua er typisk for den tid den ble oppført og ny bu bør derfor oppføres i tråd med den tids gjeldende byggetradisjoner, og retningslinjer gitt i buplan for området. Eksisterende panel bør gjenbrukes dersom dette er mulig. Det anbefales at avklaring av ytterligere detaljer i utforming av bygningen skjer gjennom behandling av søknaden i Os kommune og at det som grunnlag for saken innhentes råd fra Hedmark fylkeskommune i forhold til utforming og detaljering. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Motorisert ferdsel i forbindelse med byggearbeidet må avklares særskilt i egen sak. Det forutsettes at opprydding etter rive- og byggeaktiviteten blir foretatt i tråd med gjeldende regelverk. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Byggearbeid skal skje skånsomt i forhold til naturen på stedet. Bygget skal utformes i tråd med retningslinjer gitt i bu-plan for området. Motorisert ferdsel i forbindelse med byggearbeidet må avklares særskilt i egen sak. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Tor Ole Smedås dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for følgende tiltak på bu/naust tilknyttet GID 131/1 ved Forollsjøen 1) Riving av eksisterende bygning (kombinert bu/naust). 2) Oppføring av ny bygning til samme formål som erstatning for eksisterende bygg. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: - Ny bygning for bu/naust kan oppføres innenfor rammen av 32m 2 BYA som omsøkt - Bygningen skal oppføres i tråd med de retningslinjer som er gitt i bu-planen for området. Det vises til detaljer i saksutredning. - Bygningens fasade skal være mest mulig lik opprinnelig fasade med stående panel jfr. foto. Vinduer skal generelt begrenses i størrelse. Detaljer i byggesaken avklares gjennom Os kommunes behandling av søknaden. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato - Nødvendig motorferdsel i forbindelse med rive- og byggearbeidet avklares særskilt i egen sak. Hjemmel: Verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark, 3, punkt 1.3 c) I avgjørelsen er det lagt vekt på at eksisterende bu/naust er i dårlig forfatning og at ny bu/naust oppføres tilnærmet lik eksisterende på samme tomt og til samme formål. 12

13 Det legges vekt på at bua/naustet omfattes av bu-plan for området, der det er gitt retningslinjer for oppføring av nye bygg. I følge forvaltningsplanen for nasjonalparken og tidligere vedtak i Os kommune, skal bu-planen tillegges vekt ved behandling av søknader om dispensasjon i området. 13

14 Arkivsaksnr: 2015/5391 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 49/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om riving av fjøs og oppføring av ny enhet for utleie på seter med GID 131/67 (Os) Søker: Per Martin Rønningen Vedlegg: Vedlegg 1. Søknad datert Vedlegg 2. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert Andre dokumenter i saken: Søknad datert om omdisponering av seterfjøs til utleiehus Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Per Martin Rønningen søker om omdisponering av seterfjøs til utleiehus på Rønningsvollen i Storbekkdalen. Det vises til vedlagte søknad med planskisser og foto fra setervollen. Landbrukseiendommen Rønningen i Dalsbygda er en aktivt drevet eiendom med saueproduksjon. I tillegg til sauen er det etablert et selskapslokale på fjøslåven med plass til ca. 100 gjester for matservering. 14

15 Selskapslokalet på gården er forholdsvis nytt etablert, og utleie av seterhus ønskes kombinert med denne virksomheten. Utleie av seterhusene til jegere har foregått i mange år. Seterhusene på Rønningsvollen i Storbekkdalen inngår som en viktig del av utleie-/overnattingstilbudet knyttet til gardsdriften. Etterspørselen etter leie av seterhusene er god, selv om det hittil har vært meget begrenset annonsert. Ut fra søkers ønske om fortsatt å drive med sau og tilleggsnæring med selskapslokale og utleie, er deres ønske å få aktivisert den gamle falleferdige fjøset til et utleiebygg. Seterfjøset Det søkes konkret om å rive seterfjøset og sette opp et nytt bygg på den samme tomta i samme stil slik at hovedinntrykket av setra opprettholdes med seterstuer og fjøs. Nytt bygg ønskes brukt til overnattingsformål. Det gamle seterfjøset ble bygd i ca Fjøset er et reisverkbygg på en gråsteinsmur. Seterfjøset har en størrelse på ca. 6 * 6 m og er bratt røstet. Fjøset står i dag til forfall, og har ingen praktisk nytte for dagens drift. Ny bygning søkes oppført på samme tomt som eksisterende fjøs. Nytt bygg søkes oppført med samme bredde og høyde, men forlenges med 4 meter mot nordvest (i lengderetning). Den solbrente kledningen på fjøset tas vare på og gjenbrukes på det nye bygget. Ny kledning gis i samme farge som eksisterende kledning. Det vil lages vindusskodder som er lukket når bygget ikke er i bruk. Dør vil ha utseende som fjøsdør. Dette vil gi en fasade som ligner dagens fasade uten vinduer. Ombygging av fjøset vil være med på å ivareta bygningsstrukturen på setervollen og samtidig bidra positivt til dagens driftsform på gården. 15

16 Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel riving og oppføring av bygninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - Oppføring av nødvendige bygninger til seterformål og beitebruk ( 5, punkt 1) - Ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring (punkt 2) - tilbygg til eksisterende bygninger (punkt 3) - riving av eldre seterbebyggelse (punkt 9) Oppføring av nye bygg til formål turisme/tilleggsnæring må behandles etter naturmangfoldlovens 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.». Det skal i avgjørelsen av prinsipielle søknader etter naturmangfoldlovens 48, særskilt vurderes og legges vekt på den presedens en tillatelse kan føre med seg for området som helhet. Saksvurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Tema bygninger er godt utredet gjennom forvaltningsplanens kapittel 4: aktuelle problemstillinger knyttet til bygninger. Det foreligger SEFRAK-registreringer for eiendommen, der det omsøkte fjøset inngår. Det finnes både vegetasjonskart, naturtypekart og beitekart for området. Ingen kjente funn av kulturminner eller sjelden eller trua arter. Omsøkte bygning ligger inntil dyrka mark på setra. Nasjonalparkforvalter har vært på eiendommen på befaring sammen med antikvar hos fylkeskommunen og grunneier. Det foreligger skriftlig uttalelse fra Hedmark fylkeskommune. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det er derfor ikke behov for å innhente nye opplysninger som grunnlag for vurderingen. Forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen I følge verneforskriften og forvaltningsplanen for området kan det oppføres nye bygninger når disse har tilknytning til seterdrift og beitebruk. Drifta av garden og bruken av setra i landbruksøyemed er derfor viktig i denne sammenheng. Garden er i drift og setra brukes aktivt til slått og beite. Sauen slippes i utmarka rundt setervollen og er dermed med på å holde landskapet og beitet rundt setra i hevd. Beitet rundt setra er klassifisert som godt og svært godt beite. I forvaltningsplanen står det følgende: «Muligheten for næringsutvikling knyttet til landbruket og seterlandskapet bør kunne utvikles, når dette skjer i tråd med formålet og intensjonene med vernet. Utgangspunktet bør i såfall være at man ser sammenhengene mellom landskap, aktiv drift, bebyggelse og utvikling av reiseliv tilknyttet landbruket. Eventuelle tiltak må være med på å berike seterlandskapet som helhet. I forhold til landskapsvernet, bør det 16

17 kunne tillates oppføring av 2 seterstuer i tun med øvrig bebyggelse forutsatt at 12 i jordloven praktiseres strengt.» Planen åpner derfor for å kunne vurdere 2 seterstuer på setrene, når bruket er i drift, setra brukes aktivt til slått og beite, og setras øvrige bygninger tas vare på som en del av en helhet. Søknad skal begrunnes med den betydning tiltaket har for næringsdrift (inklusive tilleggsnæring til landbruket). «Ved søknad om tillatelse til oppføring av seterhus, må behovet begrunnes i søknaden. Behovet skal være begrunnet ut fra seterdrifta og ikke fritidsbehov, i det seterhus er definert som bygg i landbruket. I følge forvaltningsplanen kan hver seterstue ikke overstige 60 m2 BYA, samlet bo-areal 90 m2 BYA. Det er innenfor disse rammene muligheter for å oppføre tilbygg til eksisterende bygg». I dette tilfellet kan det omsøkte tiltak likevel ikke regnes som tiltak knyttet til seterdrift og beitebruk, da setra har god overnattingskapasitet fra før i forhold til dette (2 enheter for opphold). Seterstuene skal i utgangspunktet ikke være over 60 m2 BYA av hensyn til den lokale byggeskikken (retningslinjer i forvaltningsplan og veileder), da det i dette området har vært mer vanlig med to mindre seterstuer enn en stor. Unntak fra den samla arealregelen på 90 m2 BYA kan vurderes der setrene er i aktiv drift med melkeproduksjon, og der det foreligger særlige grunner i forhold til bruksbehov i seterdrift, eventuell tilleggsnæring (seterturisme, overnatting, servering o.l) og ivaretagelse av eksisterende eldre bebyggelse. På disse vollene vil seterstuene være en del av et setermiljø der både fjøs og uthus er intakt og i bruk. På setrer der fjøsene ikke er i bruk lenger vil det være viktig å tilrettelegge for å ta vare på fjøs og uthus som en del av seterlandskapet. Rønningsvollen består av 5 bygninger: seterfjøs, løe, uthus og to boenheter, der den ene er oppført i 1997 som utleiehytte. De to seterstuene utgjør til sammen 82 m 2. Uthus registrert i SEFRAK (opprinnelig 11 m2) har et påbygg i lengderetning. Bygningen er derfor noe større enn oppgitt i SEFRAK. 1. Fjøs, ca. 30 m 2 (SEFRAK.registrert) 2. Løe (SEFRAK-registrert) 3. Uthus 11 m 2 (SEFRAK-registrert) med tilbygg 4. Byggesak i 1997: Riving av seterstue, bygging av ny utleiehytte. 35 m Byggesak i Restaurering av seterhus, påbygg kjøkken, soverom. 47 m 2. På setervollen er det også oppført ei mindre grillhytte øst for seterstue nr

18 Uthus, seterstue/utleiehytte og seterstue Fjøs uthus Løe Seterstue/utleiehytte Økosystemtilnærming I praksis søkes det om å rive eksisterende fjøs og sette opp et nytt bygg for utleieformål/tilleggsnæring til landbruket. I behandlingen av søknaden er det mulig å legge vekt på at bygningen skal se ut som et fjøs og at deler av materialene gjenbrukes for derigjennom å opprettholde områdets karakter som seterlandskap/setermiljø. Koblingen riving av eksisterende fjøs til fordel for oppføring av nytt bygg for tilleggsnæring/ turisme vil imidlertid fort skape presedens for andre søknader, ikke bare i Vangrøftdalen og Kjurrudalen, men for alle seterområder rundt Forollhogna. Spesielt fordi søker har to bo-enheter fra før, og setra ikke er i drift med melkeproduksjon. Hele konseptet rundt søkers utvikling av garden og setra er imidlertid svært positiv (det vises til vedlegg), der det legges vekt på å bruke og utnytte lokale ressurser både når det gjelder bygninger, mat, natur, kulturhistorie mv i sammenheng. Søker har konkrete planer for videre utvikling av garden og setra, der både Innovasjon Norge og Hotel Røros er aktivt inne i planene. Diskusjonen rundt behovet for nye bygninger til turistformål/tilleggsnæring på setrene, bruksendring/omdisponering av eksisterende bebyggelse, rekonstruering av tidligere bebyggelse mv. bør imidlertid tas opp og drøftes felles for området, og drøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene. 18

19 Primært er det et ønske at eksisterende bygningsmasse utnyttes fremfor å bygge nytt. En bruk/omdisponering av eksisterende bygningsmasse vil kunne hjemles i verneforskriftens tillatelsesbestemmelser, og vil være med på å støtte opp under målsettingen om å ta vare på eksisterende fjøs. Det er i tillegg viktig at slike bygninger (uavhengig av om det er et nytt bygg eller omdisponering av eksisterende) defineres med formål landbruk/tilleggsnæring og ikke som fritidsbygg/hytte, både i behandling etter verneforskriftens bestemmelser og tilsvarende behandling i kommunene. Dette er igjen en utfordring i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og tolkning av LNF-formålet i kommuneplan, der oppføring av nye bygg til turisme ikke regnes som en del av LNF-formålet. Oppføring av nye bygninger med formål fritidsbebyggelse øker ofte presset på fradeling til fritidsformål, spesielt i de tilfeller hvor bygningene ikke ligger tett inntil de øvrige bygningene på setertunet. Bruksendring/omdisponering av eksisterende bebyggelse Verneforskriften åpner for å vurdere ombygging og restaurering av eksisterende bebyggelse. Temaet er i liten grad omtalt i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. I tidligere saker vedrørende omdisponering av eks seterfjøs til overnattingsformål er det lagt vekt på at bygningen ikke skal bli en selvstendig enhet, men kun løse behov for ekstra soveplass som et tillegg til øvrige bygninger. Det er da lagt betydelig vekt på at ny bruk ikke skal medføre endringer av det opprinnelige setermiljøet eller eksteriør på enkeltbygninger. Nasjonalparkforvalter ser betydningen av å tilrettelegge for tilleggsnæring i landbruket, og synes det er viktig å legge til rette for muligheter for å utnytte setereiendommene som en ressurs for landbrukseiendommen. Det må derfor legges til rette for bruk av bygninger også i forbindelse med overnatting, matservering, produksjon mv. når dette er en del av inntektsgrunnlaget til gardsbruket. Samtidig er det viktig å stimulere til å ta vare på mest mulig av eksisterende bygningsmasse i seterdalene, og legge til rette for at bygningsmassens uttrykk som landbruksbygninger/seterhus ivaretas. I noen tilfeller vil det også være riktig å rekonstruere bygninger som del av et helhetlig miljø, for å ta vare på en del av historien i området, og legge til rette for ny bruk. Bygningene er en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet, noe som også fremgår av formålet med vernet (seterbebyggelsen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart). Skal folk finne ressurser og økonomi til å ta vare på de mange uthus og fjøs som ikke er i bruk lenger, må det kunne tilrettelegges til formål som ekstra overnatting, bevertning, andre bruksformål o.l. men under forutsetning av at det opprinnelige preget tas vare på i størst mulig grad. Det vises til uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert vedlagt. I dette tilfellet vil det være interessant å se på de muligheter som ligger i det eksisterende fjøset både i forhold til å ta vare på et viktig bygg, samtidig som man tilrettelegger for ny bruk. Fylkeskommunen mener at bygningen kan brukes som råbygg for et overnattingshus, på en måte som ivaretar de viktigste kulturminneverdiene, og samtidig gir tilstrekkelig komfort til opphold og overnatting. I forhold til tidligere gitte tillatelser til omdisponering av fjøs, skal disse primært benyttes til ekstra overnattingsplass, og ikke være selvstendige enheter som får funksjoner som en fullverdig hytte/seterhus. Med bakgrunn i en samlet vurdering og spesielt den presedens saken vil føre med seg for tilsvarende søknader vil nasjonalparkforvalter tilrå at søknaden om riving og nybygg til utleieformål avslås. For å løse søkers behov for økt overnattingskapasitet på setra (fra 12 til 20 personer) og samtidig ivareta fjøs og uthus anbefales det å vurdere flere muligheter der bygningene på setra ses i sammenheng. Dette kan være omdisponering/bruksendring av eksisterende seterfjøs og/eller en omdisponering av dagens uthus som ligger nært seterstuene. 19

20 I sistnevnte tilfelle vil en enklere restaurering av fjøset til uthusformål (ved, do, vask, lager) være en løsning for å ta vare på bygningene på setra, samtidig som man tilrettelegger for økt overnattingskapasitet samlet sett. Med bakgrunn i søkers konkrete planer for hvordan gard og seter kan utnytte ressursene samlet sett, bør nasjonalparkstyret gi uttrykk for at de er positive til å se på løsninger for ombygging/restaurering og bruksendring av det eksisterende fjøset, alternativt uthuset. Det vises til fylkeskommunens brev, siste avsnitt: «Rønningens ideer om bruken av setra er dristige og gode. De fortjener å bli fulgt opp med en ambisiøs satsing på å kombinere bygningsmessig bevaring og nyskaping, med høy kvalitet. Det kan gi stedet en helt unik attraktivitet, og kanskje god publisitet.» Innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om riving av seterfjøs og oppføring av nytt bygg på setra for utleie/tilleggsnæring i landbruket. 2. Nasjonalparkstyret er positive til å vurdere en ny søknad om omdisponering/bruksendring av eksisterende seterfjøs (eller uthus) til utleieformål ut fra de muligheter og rammer Hedmark fylkeskommune skisserer i sitt brev datert I avgjørelsen er det lagt vekt på at nasjonalparkstyret ønsker å tilrettelegge for å ta vare på eksisterende bebyggelse fremfor å bygge nytt. Ivaretagelse av fjøs og uthus er særlig viktig for å ivareta helheten i seterlandskapet. Det er også lagt vekt på at søker har to bygninger for beboelse på setra fra før, og at oppføring av ny bygning til utleieformål/overnatting vil kunne skape presedens for mange andre søknader. Nasjonalparkstyret ønsker å legge til rette for at setrene kan brukes som en næringsmessig ressurs i landbruket, men vil samtidig legge avgjørende vekt på at bygningene skal tas vare på som en sentral og viktig del av verdiene i seterlandskapet. 20

21 Arkivsaksnr: 2015/5689 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 50/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om tilbygg og fasadeendring på hytte (Os) Søker: Per Gunnar Bakken Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad datert , oversendt fra Os kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Naturmangfoldloven av 19.juni Saksopplysninger Søknaden Per Gunnar Bakken søker om å restaurere hytte i Skarvdalen innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Hytta har fått omfattende råteskader i tømmerdelen utvendig (stue på tegning). Dette har sammenheng med at tidligere eier malte hytta også tømmerdelen. Malingen har medført at fuktighet kommer inn i sprekker på tømmeret og kommer ikke ut igjen. Søker ønsker å panele tømmerdelen utvendig med oppretting og liggende ukantet furubord. Dette for å skape litt preg som om bygget er laftet. I samme operasjon ønskes litt påbygg på begge sider av eksisterende gang for å rette opp fasaden (merket med gult på tegning). Totalt påbygd areal blir 5,52 m2. Totalt bruttoareal blir 60,7 m2. Påbygget blir også kledd med samme ukantet panel for å skape en lik fasade mot nord-øst. Panelet er beiset i farge Rørosrød som resten av hytta er malt med. Ellers beholdes de samme fargene på vinduer. Samtidig vil det bli bygget en platting (uteplass/terrasse i sør-vest). 21

22 Tegninger av tiltak Dagens hytte er på 59, 14 m2 BYA, der «opprinnelig» bygningskropp er 44,5 m2, overbygd inngang på 3,96 m2 og tilbygg på baksiden av hytta er 10,66 m2. Det søkes om å bygge ut hytta i tilknytning til inngangsparti med ca. 5 m2 (mindre tilbygg på hver side av inngangsparti, gule figurer på tegning). Verneformål og verneforskrift Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3). Fasadeendringer vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Tema bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen med tilhørende formingsveileder for byggeskikken i området. Omsøkte hytte ligger på fradelt tomt i tilknytning til setereiendommen. Det foreligger vegetasjonskart og naturtypekart for området. Søknaden gjelder mindre tiltak på hytte på egen tomt. 22

23 Bygningen er ikke oppgitt i SEFRAK-registeret. Nasjonalparkforvalter har vært på stedet sammen med søker. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Det anses ikke nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere søknaden. Forvaltningsplan og formingsveileder for bebyggelsen Følgende retningslinjer i forvaltningsplanen vedrørende hytter er relevante for søknaden: - Utvidelse av eksisterende hytter kan godkjennes inntil totalt bebygd areal 60 m2 - Utvidelsen skal tilpasses utformingen og detaljeringen av eksisterende hytte - Materialbruk og utforming må tilpasses byggeskikken i seterdalene for øvrig. Den generelle formingsveilederen for bebyggelsen gjelder derfor også for hyttebebyggelsen. - Ny panel skal være stående dersom det ikke kan vises til annen tradisjonell panelbruk på stedet - Tilbygg bør hovedsakelig skje i husets lengderetning. Mindre tverrøste ved inngangsparti kan aksepteres Omsøkte hytte ligger rett sør-vest for Trøavollen innerst i Skarvdalen, og har tilkomst til hytta gjennom setervollen. I tillegg til hytta er det et uthus for ved og do på eiendommen. Samlet belastning 10 Utvidelse av hytte Det søkes om om mindre utvidelse av hytta for å få et bedre inngangsparti, mer lys inne og mer rom til lagringsplass/skap. Selv om tiltaket er lite, vil det gå ut over de gitte rammene i forvaltningsplanen på 60 m2 BYA. Det er holdt strengt på denne grensen i tilsvarende søknader i Dalsbygda, slik at nasjonalparkforvalter vanskelig kan tilrå utvidelsen med bakgrunn i dette. I forhold til de retningslinjer som er gitt for området, ville det også være riktigere ved en eventuell utbygging/endring å bygge på huset i lengderetning eller forlenge det eksisterende tilbygget bak mot sør, fremfor uttrekt tak på store deler av bygningen i front. I forhold til inngangspartiet vil det kunne være en god løsning å oppføre et mindre tilbygg med saltak som erstatning for eksisterende inngangsparti, slik det er tradisjon for på seterbebyggelsen i området. Hovedkroppen på bygningen har form som ei tradisjonell seterstue (se tegning/byggeskisse), noe som er viktig å videreføre, særlig fordi bygningen ligger i tilknytning til en setereiendom, og deler av bygningen sannsynligvis kommer fra ei gammel seterstue. 23

24 Oppføring av platting Platting søkes oppført på hyttas vestvegg. Dette er på baksiden av hytta, og på flatt terreng. Plattingen er av begrenset størrelse og passer fint inn i forhold til hytta og omgivelsene. I forhold til nasjonalparkstyrets tidligere behandling av denne type søknader, anses tiltaket for å være kurant. Tiltaket vil ikke være skjemmende i landskapet og vil ikke føre til forringelse av bygningens preg som seterstue. Innkledning av tømmerdel Det søkes om å kle inn tømmerdelen av hytta pga. råteskader i tømmervegg mot nord. Søker tror dette skyldes at tømmeret er malt av tidligere eier med en veldig tett maling og at fuktighet dermed ikke slipper ut igjen. Normalt vil man kunne gi tillatelse til å kle inn vegger med omfattende råteskader, når tømmeret ellers er tørt og får «puste» (og når det er vanskelig/omfattende arbeid å skifte stokker). Da vil man som utgangspunkt kun kle inn de vegger som har skader og som er særlig utsatt for vær og vind (her nordveggen). Dersom råteskadene skyldes malingen vil det i følge antikvar hos fylkeskommunen ikke hjelpe å kle inn bygningen uten å fjerne malingen først enten ved hjelp av kjemikalier eller sandblåsing. Dette er en omfattende jobb som i såfall bør gjøres før tømmerdelen kles inn. Dersom dette ikke gjøres vil forråtnelsesprosessen fortsette selv om det kles inn fordi tømmeret er fuktig innvendig. Er malingen veldig tett vil dette også ha følger for huset for øvrig, og på sikt må kanskje hele kledningen skiftes ut. Før tømmerkoppen kles inn bør man sørge for at all fukt kommer ut. Det kan være lurt å få malingseksperter til å vurdere malingen før tiltak iverksettes, slik at man er sikker på om råteskadene skyldes malingen, eller om det er andre grunner til råteskadene. Dersom øvrige vegger ikke er like utsatt kan det være nok å kle inn den ene veggen. I dette tilfellet vil det være viktig å finne ut hva som er de riktige tiltakene for å ta vare på bygningen. Det anbefales kontakt til antikvariske myndigheter, uthusprosjektet, malingseksperter eller andre for å vurdere hvilke tiltak som er best for å ta vare på den gamle tømmerdelen. I utgangspunktet ønsker man at det brukes stående panel både på seterbygninger og hytter. I dette tilfellet kan liggende panel (vestlandspanel) brukes på tømmerdelen i og med at det er brukt på bygningen for øvrig. Skulle det vise seg nødvendig å skifte panel på hele bygget, vil det være naturlig å anbefale stående panel på hele bygget i tråd med tradisjonene i området. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Per Gunnar Bakken tillatelse til følgende tiltak: o Oppføring av platting som omsøkt. o Innkledning av tømmerdelen på hytta som omsøkt dersom dette er nødvendig og riktig løsning for å ta vare på tømmerdelen. Det vises til saksutredning. Hjemmel: naturmangfoldlovens 48. Tiltakene vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. 24

25 2. Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 1 søknad om utvidelse av hytte som omsøkt. I avgjørelsen er det lagt vekt på at forvaltningsplanens retningslinjer setter ei øvre ramme på 60m 2 BYA for hytter og seterhus til fritidsbruk. 25

26 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 51/ Nye vedtekter for nasjonalparkstyre og forvalter Vedlegg: 1. Nye vedtekter for nasjonalparkstyrene 2. Ny stillingsinstruks for forvalterne Saksopplysninger Utkast til nye vedtekter for nasjonalparkstyrene og stillingsinstruks for forvaltere var på høring vinteren 2014/2015. Nasjonalparkstyret drøftet saken i møte , der arbeidsutvalget ble gitt fullmakter til å sende høringsuttalelse på vegne av styret. Høringsuttalelse ble behandlet av arbeidsutvalget som sak 17/2015 i møte Uttalelsen ligger på nettsidene til nasjonalparkstyret som vedlegg til møtedokumenter for møte Innstilling: Nye vedtekter for nasjonalparkstyret og nasjonalparkforvalter tas til etterretning. 26

27 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 52/ Utkast/skisse til besøksstrategi Vedlegg: Utkast/skisse til besøksstrategi blir ettersendt og presentert i første del av møtet Saksopplysninger Tema besøksstrategi har vært drøftet i nasjonalparkstyret flere ganger. Det har i lengre tid pågått en prosess med innhenting av kunnsskap som grunnlag for utarbeiding av et utkast/skisse til besøksstrategi. Skissen vil bli ettersendt, og presentert i felles møte mellom villreinnemda og nasjonalparkstyret torsdag Det legges opp til brei drøfting av mål, prinsipper, retningslinjer og vegvalg i dette møtet. Nasjonalparkforvalter skal deretter delta i vernefagsamling mandag En av hovedtemaene for samlingen er Miljødirektoratets forventninger til arbeidet med besøksstrategier lokalt, og erfaringer fra de 5 pilotene som nå har arbeidet med egne besøksstrategier. Eventuelle spørsmål knyttet til Miljødirektoratets kommunikasjons- og merkevarestrategi og forventninger til innhold i besøksstrategiene vil kunne avklares under disse dagene. Nasjonalparkforvalter ser derfor at det er behov for å bearbeide utkastet/skissen til besøksstrategi etter møtet med nasjonalparkstyret og villreinnemda og etter den kommende samlingen. Forvalter ser det derfor som naturlig at arbeidsutvalget godkjenner utkastet på vegne av nasjonalparkstyret før det sendes ut på foreløpig høring for videre innspill til arbeidet. Foreløpig framdriftsplan etter styremøtet 17.09: - Utsending av utkast/skisse til besøksstrategi fredag 2.oktober - Høringsfrist 1.utkast 1.november - Bred debatt rundt besøksstrategien i Forollhogna-konferansen 2015 den 6.november (inklusive drøfting av foreløpige innspill til strategien) - Ny drøfting i nasjonalparkstyret 20.november. Vurdere høringsrunde nr. 2 Innstilling: 1. Utkast/skisse til besøksstrategi bearbeides etter innspill i felles møte med villreinnemda i dag, etter nasjonalparkstyrets formelle drøftinger i denne sak og eventuelle korrigeringer på innhold/struktur i forhold til Miljødirektoratets tilråinger. 2. Nasjonalparkstyret støtter skissen til framdriftsplan som skissert i saksutredning. 3. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å sende ut bearbeidet høringsutkast på vegne av nasjonalparkstyret. 27