NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 21/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 24

2 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 22/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: 2

3 Arkivsaksnr: 2015/1678 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 23/ Budal landskapsvernområde søknad om oppføring av anneks på Sørløkken seter Søker: Per Erik Sørløkken Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: 1. Søknad datert Møtebok Budal fjellstyre Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Arnt Sørløkken søkte om tillatelse til å oppføre anneks på Sørløkken seter. Sørløkken er eier av gnr. 166, bnr.1 Sørløkken i Midtre Gauldal. Annekset som skal settes opp er et gammelt tømmerhus med ytre mål 4,5 * 4,5 m med rafthøyde 1,9 m. På taket skal det brukes torv. I tillegg kommer overbygg på 1,5 * 4,5 m (6,7 m2). Totalt areal blir da 27 m 2 BYA (bebygd areal), areal uten overbygg er på 20,25 m2 BYA. 3

4 Annekset er tenkt plassert på samme tomta der det før sto ei høyløe (se flyfoto). Uttalelser til saken Budal fjellstyre behandlet søknaden i sak 15/14, der fjellstyret uttalte seg positivt til søknaden. Opplysninger fra landbrukskontoret Eiendommen Sørløkken er fra overdratt til neste generasjon Per Erik og Janne Oliv Sørløkken som driver med ammekyr og okseoppdrett. Setervollen er i bruk ihht særlovgivning, og høstes ved slått. De mottar tilskudd til skjøtsel av setervoller og tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. Setra er derfor en del av driftsopplegget på gården. Eierne har ½ årsverk hver i gårdsdrifta, og skal igangsette prosess med utbedring av driftsbygningen i år. Det gamle tømmerhuset har stått på ei boligtomt i nærheten av gården og er tatt ned for bevaring. Per Erik har kjøpt huset da det var i ferd med å forgå pga manglende vedlikehold. Opplysninger om eksisterende bygninger på setervollen: Vedskjul: ca. 12 m 2, seterfjøset ca. 5*6 m, seterbua 4,5 * 10,5 m (47,25 m 2 ), gammel seterbu fra 1936 brukes som hus for aggregat og lekestue. Annekset er tenkt brukt som ekstra soverom for brukerfamiliene. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, riving av gamle seterbygninger, vegbygging mv. (verneforskriftens 3, punkt 1) Verneforskriftens 5 (unntak etter søknad) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1) Søknader om oppføring av nye bygninger som ikke er knyttet til seterdrift og beitebruk må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. 4

5 Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Forvaltningsplanen Behovet for bygninger og utforming av bygninger på setervollene er grundig diskutert i forvaltningsplanen for Budalen, Endalen og Forddalen landskapsvernområde. Det vises til kap. 5.2 «Vedlikehold, ombygging og oppføring av seterbebyggelse» og kap s (Byggeskikkveileder for seterdalene på nordsiden av Forollhogna). I kap. 10.4, side 69 er det gitt særskilte retningslinjer for utvidelse og oppføring av seterbebyggelse. Setervollen er også omhandlet av DYLAN-prosjektet der vollen er registrert som Sørløkkjvollen nr. 63. Nasjonalparkstyret har etter hvert drøftet mange byggesaker, og har dermed gjennom sin praksis lagt grunnlag for en del prinsipper som det er naturlig å vurdere i saken, der det legges vekt på både bruken av setra, eiendommens formelle status og drifta av garden. Opplysninger om landbruksdrifta foreligger fra landbrukskontoret. Nytt bygg søkes oppført inne på setertunet på eksisterende grunnmur. Bygningene på setereiendommen er ikke SEFRAK-registrert. Det anses ikke nødvendig å innhente flere opplysninger om naturmangfoldet for å vurdere søknaden. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om de eksisterende bygningene og bygningsmiljøet på stedet for å vurdere søknaden. Oppføring av nytt bygg for ekstra soverom I forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen er det gitt generelle retningslinjer om at maks bo-areal for tradisjonell seterdrift/næringsmessig bruk (beite, slått, setring) er 60 m2 BYA. Seterdalene preges av mange små hus, og det er som utgangspunkt ikke ønskelig å tilrettelegge for enkeltbygninger over 60 m2. For setre i drift med melkeproduksjon kan det dispenseres fra arealbegrensningen med inntil 20 m2 ekstra (seterbua). Mange av setrene har flere seterbuer, slik at det er vanskelig å ha en øvre grense for maks bo-areal totalt på setra. Dette vil avhenge av forholdene på stedet, tilstand og utforming på bygninger, verneverdi mv. Uansett må det foretas en behovsvurdering sett opp mot de bygninger som finnes på stedet fra før, og om de dekker de nødvendige behov i næringa. I utgangspunktet bør bo-arealet løses gjennom tilbygg til eksisterende seterbu, alternativt som egen bu. Dette må vurderes ut fra forholdene på stedet (eksisterende byggs alder og verneverdi, utforming, tilpassing til terreng og landskap mv.). Uttrykket «anneks» bør ikke brukes om bygninger på setervoller, da det lett relateres til fritidseiendommer og fritidsbruk. I forvaltningsplanen for området er det presisert at «husvære i samband med seterbruk eller skogsdrift kommer inn under begrepet driftsbygning». Så lenge ei seter er å regne som «i bruk» på statsalmenning vil det være grunnlag for å vurdere oppføring av driftsbygninger. Definisjonen av «i bruk» vil kunne være ulik på privat grunn og på statsalmenning (sistnevnte har egne definisjoner i seterforskriften). Gjennom revidering av forvaltningsplanene på tema bygninger vil det derfor være viktig å definere ulike former for bruk av setereiendommene, og hva slags bruk som kan ligge til grunn under en behovsvurdering. Dagens seterstue er oppgitt til å være rundt 47 m2. I prinsippet kan eier da bygge på eksisterende seterbu med 13 m2 BYA eller sette opp ei mindre bu for overnatting på 13 m2 BYA. Nasjonalparkstyret har gitt klare signaler om at de ønsker å tilrettelegge for bruk av setrene og da spesielt når disse er i bruk som en del av driftsgrunnlaget der garden er i drift (mottar produksjonstilskudd). Det vil i slike tilfeller kunne vurderes oppføring av ei ekstra seterbu dersom dette er en bedre løsning enn tilbygg til eksisterende. 5

6 Bo-areal på setra, behovsvurdering Garden er i drift og setra høstes ved slått. Nasjonalparkstyret er opptatt av å tilrettelegge for bruk av og aktivitet på setrene, herunder tilrettelegge for noe mer soveromsplass. Dette er et spørsmål som nå tas opp gjennom revidering av forvaltningsplanene. Kulturlandskap og lokal byggeskikk I forvaltningsplanens kap. 5.2 s.20 står det følgende om oppføring av nybygg: Dagens aktive seterdrift vil av og til kreve nye og tidsriktige bygninger. Forvaltningsmyndigheten vil kunne gi tillatelse til slike nybygg for å bedre driftsvilkårene. Men det vil bli stilt krav til at disse i størst mulig grad tilpasses det opprinnelige miljøet. Dette innebærer at en må være oppmerksom på flere forhold som plassering, grunnflate og volum, konstruksjon og utforming av fasader og materialer/fargebruk. Utdrag av byggeskikkveileder: Takutstikk skal være knapt både ved raft og gavl, og må ikke være større enn det som er vanlig i området. Takvinkel bør være mellom 22 0 eller Nybygg skal ha en enkel, rektangulær form. Omsøkte bygning er ikke i tråd med de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen med byggeskikkveileder. Det er generelt ikke ønskelig med lange takutstikk, større overbygde inngangsparti mv. Retningslinjenes hensikt (utdrag fra forvaltningsplan) Hensikten med retningslinjene er å motvirke at vår tids raske utvikling innenfor økonomi, materialbruk og byggeteknikk skal bryte ned det som i dag er et helhetlig, men sårbart bygningsmiljø i seterdalene. Ved å ta utgangspunkt i den tradisjonelle byggemåten, vil også vår tids byggevirksomhet kunne være en naturlig fortsettelse av en århundrelang lokal byggetradisjon, uten at verdien ved det eksisterende kulturmiljøet svekkes eller går tapt. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Pga manglende kunnskapsgrunnlag om bygningene, bygningsmiljøet og forholdene på stedet, ser nasjonalparkforvalter behov for befaring av setereiendommen sammen med søker og andre offentlige organer før det tas endelig stilling til søknaden. I samarbeid med søker kan det også vurderes om det bør fremmes ny eller endret søknad. Et godt kunnskapsgrunnlag har betydning for vurdering av søknaden. Dette gjelder også søkers argumenter i forhold til behovet for husvære i næringssammenheng, slik at hjemmelsgrunnlaget for eventuell tillatelse blir avklart. Sammen med søker bør det også vurderes om det er andre løsninger som kan være akseptable ute fra både søkers behov og forholdene på stedet. Nasjonalparkforvalter vil derfor anbefale at behandling av søknaden utsettes inntil disse forhold er drøftet og avklart. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant med innstilling som foreslått. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke relevant med innstilling som foreslått. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna utsetter behandling av saken inntil det har vært foretatt befaring i saken sammen med søker og øvrige forvaltningsorgan i området. Det er behov for å innhente mer kunnskap om bygningene, bygningsmiljøet og forholdene på stedet som grunnlag for å vurdere søknaden. 6

7 Arkivsaksnr: 2014/7123 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 24/ Budal landskapsvernområde klage på vedtak gjenoppføring av kokhus GID 402/1 Søker/klager: Anita B. Flatås på vegne av eier Erling Brudal Vedlegg: 1. Særutskrift NP sak 65/2014, behandlet i nasjonalparkstyret Andre dokumenter i saken: Søknad av oversendt nasjonalparkstyret fra Midtre Gauldal kommune Behandling av Budal fjellstyre Klage på vedtak i nasjonalparkstyret datert , mottatt Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Klage på vedtak i nasjonalparkstyret I brev av klager Anita B. Flatås på vedtak i sak 65/2014 i nasjonalparkstyret. Klagen ble sendt pr. e-post fra klager innen klagefristen, men til feil adresse, slik at klagen ikke ble mottatt av fylkesmannen/nasjonalparkstyret. Søker har ikke mottatt feilmelding på sendingen. Dette er oppklart i ettertid. Tidligere klage ble derfor på nytt oversendt og mottatt av nasjonalparkstyret Klagen er akseptert som innkommet innen fristen. Klagens innhold Vår intensjon om eiendommen er å bevare dens bygningsmasse så nært opprinnelig som mulig. Kommunen krevde tegning av «nytt» bygg, noe vi i ettertid ser at viker fra opprinnelig bygg, stavlaft og vindu. Vi har pr. dags dato ikke klart å oppspore flere bilder av bygget men mener at vedlagte bilde på søknad må oppfylle krav til hvordan det så ut, materialvalg, utstikk etc. Det er dette vi tar utgangspunkt i når det nye skal oppføres. Vi vil, om nødvendig, søke råd hos antikvariske myndigheter, men anser den jobben som veldig omfattende og tidkrevende. Videre mener vi at det ikke er grunn nok for avslag av søknad for hvordan driften er pr. i dag. Det vil bli eierskifte i løpet av året og da vil en ny generasjon drifte. 7

8 Vurdering Vedtak i NP-sak 65/2014 Det vises til saksutredning og vedtak i NP-sak 65/2014 vedlagt. Nasjonalparkstyret fattet da følgende vedtak: «Med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om oppføring av nytt kokhus i stavlaft som omsøkt. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at det ikke er behov for nytt kokhus i drifta av setra, og at oppføringen ikke er å regne som en gjenreising av tidligere bygg. Det vises til saksutredning. Nasjonalparkstyret er positivt innstilt til å vurdere en ny søknad om gjenreising av det opprinnelige kokhuset dersom det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for hvordan bygningen så ut, og at bygningen utformes i tråd med det opprinnelige og etter råd fra antikvariske myndigheter. Omdisponering av bygningen til andre formål kan ikke påregnes.» Klager viser til følgende momenter: 1) Kommunen krevde tegning av nytt bygg Søker viser til at det var kommunen som krevde tegning av nytt bygg, og at dette avviker fra det opprinnelige bygget. Søker viser til at de egentlig ønsker å oppføre bygget slik det var. Kommentar: Nasjonalparkstyret har i sitt vedtak uttrykt en positiv holdning til å gjenoppføre kokhuset slik det var forutsatt ny søknad fra eier basert på tilstrekkelig dokumentasjon for hvordan bygningen så ut, og målsatte tegninger og skisser som er i tråd med det opprinnelige kokhuset og byggeskikken i området. Dersom det ikke finnes mer enn et foto av bygningen, er det viktig at fylkeskommunen kommer inn med råd og veiledning i forhold til hvordan bygget kan gjenoppføres. Byggetegninger kan da også baseres på generell kunnskap om kokhusene i dette området. Det anbefales å ta kontakt med kommunen og fylkeskommunen for råd i forhold til ny søknad. 2) Kunnskapsgrunnlaget for oppføring/rekonstruering av kokhus, råd fra antikvariske myndigheter Søker anser det som omfattende og tidkrevende å søke råd hos antikvariske myndigheter. Søker mener at vedlagte foto er tilstrekkelig grunnlag for å gjenoppføre bygningen slik den var. Kommentar: Det foreligger et foto av bygningen som viser bygget fra en side. Bygget skal oppføres på eksisterende tomt. Her vil man også ha kunnskap om størrelsen på bygget. En rekonstruering av bygget slik det var vil være vanskelig ut fra at man har for lite kunnskap om bygget, men foto sett i sammenheng med øvrige kokhus i området vil gi et bilde av hvordan et kokhus skal se ut. Det er derfor mulig å gjenoppføre et typisk kokhus basert på foto fra setra og øvrige kokhus i området. Som grunnlag for å behandle en søknad bør det fortsatt foreligger målsatte tegninger og skisser av den bygningen som skal oppføres, blant annet med beskrivelse av antall vinduer, plassering av vinduer, materialvalg etc. 3) Dagens drift Søker mener det ikke er avgjørende for søknaden at eiendommen pr i dag ikke er i drift, da det vil bli eierskifte i løpet av året. 8

9 Kommentar: Eiendommens drift er vektlagt i forhold til søknaden om å oppføre ett nytt bygg i tråd med innsendte byggetegninger i søknaden. Dette forholdet er derfor ikke vektlagt i forhold til å vurdere gjenoppføring av kokhuset slik det var som en del av bygningsmiljøet på stedet. Nasjonalparkstyret har uttrykt seg positiv til gjenoppføring av kokshus i tråd med det gamle, men har krevd ny søknad for å ta stilling til dette. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Nasjonalparkstyret viser i sin saksutredning til at det i visse tilfeller kan vurderes å gjenreise/ rekonstruere bygninger dersom dette er viktig for bygningsmiljøet på stedet eller fordi en viss bygningstype er i ferd med å gå tapt. Det må da foreligge tilstrekkelig dokumentasjon/kunnskap om det opprinnelige bygget slik at det er mulig å gjenoppføre bygget noenlunde slik det var (mål, utforming og plassering som før). Bygningen er ikke SEFRAK-registrert og er heller ikke registrert gjennom DYLAN-prosjektet. Søker viser også til at de ikke har funnet ytterligere dokumentasjon på bygningen enn det ene bildet. Det finnes imidlertid flere kokhus i området, slik at dette sammen med søkers foto gir grunnlag for å sette vilkår for utforming/oppføring av kokhus på setervollen for å ivareta det opprinnelige bygningsmiljøet. Oppføring av kokhus på opprinnelig tomt vil ikke skape presedens for mange søknader. Forutsetningen for oppføringen er også at kokhuset skal være en driftsbygning som ikke benyttes til beboelse. Nasjonalparkforvalter mener at det ikke har fremkommet nye opplysninger i klagen som har betydning for sakens utfall. Dersom søker ønsker å oppføre kokhuset slik det var, som fremstilt i klagen, vil dette uansett kreve ny søknad til nasjonalparkstyret med byggetegninger som understøtter målet om å gjenoppføre bygget slik det var. Nasjonalparkforvalter vil anbefale søker å ta kontakt med kommunen og fylkeskommunen for hjelp og råd som grunnlag for ny søknad. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna kan ikke se at det er fremkommet nye opplysninger i klagen fra Anita B. Flatås, datert som har betydning for behandlingen av søknaden. Nasjonalparkstyret opprettholder derfor sitt tidligere vedtak i NP-sak 65/

10 Arkivsaksnr: 2014/9143 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 25/ Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde søknad om oppføring av anneks på Nystuvollen GID 17/3 (Tolga) Søker: Stian Nystuen Vedlegg: 1. Brev fra Tolga kommune datert med vedlagte uttalelser fra: - Hedmark fylkeskommune datert Notat landbruksfaglig vurdering av søknaden datert Andre dokumenter i saken: Søknad fra Stian Nystuen og Ingrid Martine Bjørken datert Brev fra Tolga kommune til Hedmark fylkeskommune datert Oversendelsesbrev fra Tolga kommune til nasjonalparkstyret Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Londalen og Ørvilldalen landskapsvernområde av 21. desember Forvaltningsplan for Londalen og Ørvilldalen landskapsvernområde av april Saksopplysninger Søknaden Stian Nystuen og Ingrid Martine Bjørken søker om å erstatte eksisterende vedskjul med et anneks i tilsvarende størrelse på setra i Ørvilldalen under GID 17/3 i Tolga kommune. Setra Nystuvollen ligger sør-øst i Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde. 10

11 Eksisterende vedskjul er i dårlig forfatning. Det er en skeiv tømmerkasse på anslagsvis 3,5 m * 3 m med store sprekker mellom tømmerstokkene, noe som medfører at det fylles med snø hver vinter og blir liggende som et islag til utpå sommeren, med bløt og råd ved som resultat. Bygget har i dag ikke den funksjonen det opprinnelig var ment for. Søker mener bygget er oppført rundt , og har ingen spesiell verdi i seg selv. På den samme tomta er det et ønske om å oppføre en ny driftsbygning, et anneks. Det er en tømmerkasse med torvtak, med innvendige mål på 3,7 m * 3, 9 m. Dette bygget står i bygda i dag og ønskes flyttet til setra. Bakgrunnen for søknaden er todelt. For det første er det et ønske om å fjerne det gamle vedskjulet som ikke lenger har den funksjonen en ønsker, og som sakte men sikkert er i ferd med å forfalle. Bygget i seg selv har ingen verdi, og når nytteverdien også blir fraværende ønskes det fjernet. Når det gjelder ønske om oppføring av ny driftsbygning har det flere sider. Eksisterende seterstue er relativt uhensiktsmessig inndelt med ett soverom. Seterstua benyttes både av oss drivere av gården, og samtidig som attåtnæring til gården i forbindelse med utleie. Setra anses å være en stor ressurs for garden totalt sett. Setervollen og nærliggende områder benyttes til beite hver sommer, i tillegg til at deler av arealene høstes som grôvfor. På grunn av beliggenheten, anses det lite hensiktsmessig å bygge på seterstue, fremfor å sette opp et frittstående anneks. Dels på grunn av ulendt terreng, dels på grunn av at det går en bilvei gjennom setertunet. Med andre ord er mulighetene for utbygging i realiteten fraværende. Det nye bygget skal erstatte det vedskjulet vi ønsker å ta ned, og antall bygninger på tunet vil ikke endres. Det nye bygget er tenkt utført med samme materialvalg som eksisterende bygg, dvs. værslitt tømmer med torvtak. I tillegg til seterstua (på ca. 40 m2) og det tidligere nevnte vedskjulet, finnes det en utedo på 1,5 m*1,5 og et lite laftet «hus» på ca. 2 m * 2 m på tunet. Noe lengre ned ligger seterfjøset og en gammel løe. 11

12 Vurdering Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Londalen og Ørvilldalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Ifølge verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1, er området vernet mot alle tekniske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger og riving av eldre seterbebyggelse. Verneforskriften åpner for muligheten til å søke om: - oppføring av nødvendige nye bygninger for seterformål og beitebruk ( 5, punkt 1), - tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3) - riving av eldre seterbebyggelse ( 5, punkt 9) I og med at garden ikke er i drift kan søknaden om oppføring av anneks ikke behandles etter verneforskriftens 5, punkt 1 (oppføring av nye bygg til seterdrift og beite). Eventuell oppføring av nytt bygg må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Ved vurderinger etter naturmangfoldlovens 48 skal det legges særskilt vekt på den presedens saken gi for andre tilsvarende søknader. I følge naturmangfoldlovens 48, første ledd kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det: 1) ikke strider mot vernevedtakets formål og 2) ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Søknad om dispensasjon skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9) Tiltaket det søkes om er knyttet til en setervoll, der setereiendommen er i bruk til beite og slått. Garden er ikke i drift (mottar ikke produksjonstilskudd). Det foreligger forvaltningsplan for Londalen Ørvilldalen. Det er ikke gitt særskilte retningslinjer i forvaltningsplanen i forhold til størrelse på bygninger og/eller antall bygninger på setervollene. Det er i dag 6 bygninger i tilknytning til selve setervollen. Det er stall/kalvefjøs (1), fjøs (2), seterstue (3), vedskål (4), do (5) og lita tømmerstue/lekestue (tidligere slåttebu) (6). 12

13 Alle bygningene er SEFRAK registrert i 1988 bortsett fra doen som er av nyere dato. Det er innhentet uttalelse fra Hedmark fylkeskommune i forhold til verneverdien på det bygget som søkes revet. Fylkeskommunen vurderer det ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering/befaring i saken. Området er vegetasjonskartlagt. Det foreligger både beitekart, vegetasjonskart og naturtypekart der setereiendommen inngår. Området inngår i regional plan for villrein med tilhørende kunnskapsgrunnlag. I oversendelsen fra kommunen foreligger det også opplysninger om eiendommens driftsomfang og behov for landbruksbygg i næringssammenheng. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Naturmangfoldlovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse (behov for å hente inn ny kunnskap). Søknaden Det søkes i utgangspunktet om å få rive eksisterende vedskål og oppføre nytt bygg (anneks) på samme tomt. Søker ønsker å rive vedskål, alternativt få vurdert muligheten for å flytte vedskålen til en annen setervoll innenfor verneområdet, slik at denne blir ivaretatt. Søkers ønske om å oppføre nytt bygg er imidlertid ikke avhengig av plassering på den tomta der vedskålen står i dag (ref. samtale med søker ). Søker viser til at det finnes andre muligheter for plassering av et mindre bygg for overnatting i tilknytning til øvrige bygninger. Søknad om riving eller flytting av vedskål og søknad om oppføring av anneks blir derfor omtalt og vurdert hver for seg. Riving eller flytting av vedskål Vedskålen (nr. 4 på kart) som søkes revet eller flyttet har opprinnelig vært ei løe. Løa og slåttebua (nr. 6 på kart) er flyttet fra Moseterlia til setervollen rundt Løa er registrert i SEFRAK med aldersangivelse 1700-tall, men tallfestingen er usikker. Verneverdien er angitt til høy. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune: Fylkeskommunen viser til at man fra bildene kan se at bua har høy alder, og at den har vært bygd av gjenbruksmaterialer fra en enda eldre bygning. Fylkeskommunen i Hedmark vil ikke anbefale at bygningen erstattes av en ny tilflyttet bygning, eller en ny bygning oppført av gamle materialer. Fylkeskommunen frarår at det gis rivetillatelse, og anbefaler at bua settes i stand. Nystuvollen er en godt bevart setervoll med bygninger av høy alder, fire av de fem bygningene som er SEFRAK-registrert antas å være fra 1700-tallet. Det er av stor verdi å bevare dette bygningsmiljøet intakt i et viktig og vernet kulturlandskap. Vurdering Som utgangspunkt bør løa (vedskålen) ivaretas som en del av bygningsmiljøet på setra. Istandsetting krever økonomiske ressurser slik at det blir viktig å stimulere økonomisk til ivaretagelse av bygningen. Sekundært bør bygningen vurderes flyttet til ei annen seter eller slåttemiljø innenfor landskapsvernområdet. Riving/fjerning helt av løa tilrås ikke. Pga. bygningens alder og verneverdi vil fylkeskommunens avgjørelse være avgjørende for hvordan denne bygningen kan ivaretas. 13

14 Nasjonalparkforvalter vil derfor anbefale at fylkeskommunen inngår en dialog med søker og vurderer bygningens tilstand og behov for istandsetting og drøfter med søker hvordan bygningen best kan ivaretas. Oppføring av bygning for ekstra soveplass (anneks) Bakgrunn for søknaden (behovsvurdering) Det søkes om tillatelse til å oppføre ny bygning (anneks) ut fra behovet for ekstra soveromsplass på setra. Det er lite soveromsplass i setra i dag, og setra ligger gunstig til i forhold til utleie for jegere og turgåere. Potensiale for utleie vil være større med noe mer soveromsplass. Skiløypa vinterstid går gjennom setertunet, samt turveg til fjells og inn i nasjonalparken. Det er tilrettelagt parkering rett før setervollen for jegere (populært rypeterreng) og turgåere. Seterstue Eksisterende seterstue er på ca. 5 m* 11,9 m = 59,5 m 2. Slåttebu På setra er det også ei slåttebu som tidligere er flyttet til setra fra Moseterlia. I SEFRAK er den registrert som lekestue (Bobkåken). Areal: 3,8 * 2,5 = 9,5 m 2 BYA. Bygningen brukes til opphold/rast, men er ikke innredet med tanke på overnatting. Drøfting i forhold til verneforskrift, forvaltningsplan og tidligere praksis I forvaltningsplan for Londalen Ørvilldalen landskasvernområde står det at «for oppføring av nye bygninger til seterformål og beitebruk, må det dokumenteres et behov, og oppføringen må skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk» (forvaltningsplanens kap. 4.1, s. 26). Når det gjelder oppføring av nye bygg er dette i verneforskriften knyttet til behovet i landbruksnæringa («nye bygninger for seterformål og beitebruk»). I dette begrepet kan også annen utmarksnæring inngå (som utleieinntekter etc) som grunnlag for søknaden, men dette alene kan ikke være grunnlag for oppføring av nybygg. Garden er ikke i drift (mottar ikke produksjonstillegg), men setra er å regne som i bruk (høstes ved beite og slått). 14

15 Verneforskriften tilrettelegger for muligheten til å utvide eksisterende setre med tilbygg for blant annet å løse behov for mer soveromsplass. Det kan være vanskelig å bygge på eksisterende seterstue pga. nærhet til vegen gjennom tunet. Denne løsningen er heller ikke ønskelig fra søkers side. I prinsippet ville det som alternativ til tilbygg kunne vært vurdert ei ekstra bu for overnatting, dersom dette var den beste løsningen i forhold til seterbuas verdi, terrengforhold på stedet osv. (særlige forhold på stedet). I forvaltningsplanen for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde er det ikke gitt særskilte retningslinjer for maks areal på seterstuene slik det er i de øvrige landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Dette kan ha sammenheng med at seterstuene jevnt over har vært større enn tilsvarende seterbuer på nordsiden av fylkesgrensa. For landskapsvernområdene som helhet rundt Forollhogna har styret inntil videre lagt seg på ei grense på maks 60 m2 BYA på seterstuer (og fritidhus) når garden ikke er i drift, og setra slik sett ikke inngår som en del av driftsopplegget på garden. Det er foreløpig ikke gitt særskilte tillatelser til ekstra buer for overnatting på setrer der garden ikke er i drift. Ut fra dette er det vanskelig å tilrå oppføring av nytt bygg som omsøkt. Temaet er imidlertid nødvendig å drøfte i revidering av forvaltningsplanene på tema bygninger. I mange tilfeller kan det være bedre å tilrettelegge for flere mindre bygninger enn en stor. Dette vil være avhengig av forholdene på stedet. På mange av de gamle setrene kan det være 2-3 seterstuer/seterbuer av ulik størrelse. Det er ikke ønskelig å bruke begrep som «anneks» på setrene. Nye bygg skal oppføres som «landbruksbygg» der det legges vekt på at setrene og ressursene rundt nyttes til landbruksdrift og er en del av landbrukseiendommens ressurser. Behovsvurdering Garden er ikke i drift, men setra er i bruk til slått og beite. Søker har ikke behov for ytterligere boareal for å drifte setereindommen med slått og beite (jf. uttalelse fra landbrukskontor). Setra er imidlertid å regne som en ressurs for landbrukseiendommen, der setras verdi for utleie vil øke dersom det var noe mer soveromsplass. Setra er noe spesiell da den er utgangspunkt for turer i fjellet og inn i nasjonalparken. Det er tilrettelagt parkering rett før setra for å unngå bilkjøring gjennom setra, og for å lette tilgangen til besøkende. Skiløypa vinterstid går gjennom setervollen langs husveggen på seterstua. Det er ferdsel gjennom setervollen både sommer- og vinterstid, og setra ligger gunstig til både i forhold til rypejakt, reinsjakt og turer i fjellet generelt. Nasjonalparkstyret har generelt gitt uttrykk for at det er ønskelig å tilrettelegge for noe mer soveromsplass på setrene for derigjennom stimulere til bruk og ivaretagelse av bygningsmassen, og kulturlandskapet omkring (gjennom skjøtsel av skogen, beite på setervoll og rundt setra og slått/høsting). Dette gjelder særlig setre som er en del av en landbrukseiendom (driftsenhet) og der setra er å regne som i bruk (slått, beite, skjøtsel), uavhengig av om eiendommen er i drift på søknadstidspunktet eller ikke. Setra ses på som en ressurs for garden over tid, der også utleieinntekter, jakt mv er en del av næringsgrunnlaget til gardsbruket. Primært har nasjonalparkstyret lagt seg på en linje der søkers behov for økt soveromsplass dekkes gjennom tilbygg til eksisterende bygninger der dette er naturlig. I unntakstilfeller kan det vurderes oppført ekstra seterbu for overnatting dersom det foreligger særlige grunner for dette (eks. at det av praktiske eller antikvariske grunner ikke er riktig å bygge på seterstua, eller at setra er i drift og driftsomfanget krever mer plass). Byggeskikk Søker ønsker i prinsippet å føre opp et bygg (foto og tegning av «budeiehus») som han har kjøpt. Dersom det skal gis tillatelse til å oppføre nytt bygg for ekstra overnatting, er det særlig viktig at dette skjer i tråd med tradisjonell byggeskikk og tilpasses bygningsmiljøet på stedet. 15

16 Dette innebærer at lange takutstikk og overbygde inngangsparti ikke bør tillates. I byggeskikkveilederne rundt Forollhogna er det gitt klare råd til utforming av bygningene. De viktigste rådene bør nedfelles som vilkår i de tillatelser som gis. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 (samlet vurdering) Forvaltningsplanene rundt Forollhogna opererer med ulike arealgrenser for både tilbygg til eksisterende bygg og totalt bo-areal. I forvaltningsplanen for Londalen Ørvilldalen er det ikke gitt særskilte retningslinjer i forhold til størrelsen på bebyggelsen slik det er i de øvrige forvaltningsplanene, men det er lagt vekt på at det skal foretas en behovsvurdering. Nasjonalparkstyret har imidlertid lagt seg på en linje der det normalt ikke gis tillatelse til tilbygg eller bo-areal på setra ut over 60 m2 BYA der det ikke er drift på garden og egen drift av arealene på setra. I den konkrete søknaden kan det legges vekt på at det i forvaltningsplanen ikke er gitt særskilte retningslinjer for størrelsen på bebyggelsen, at setra er tilknyttet en gard og er å regne som en landbrukseiendom og at det i dette tilfellet er særlig viktig å legge til rette for bruk av setra for å ta vare på de gamle bygningene og kulturlandskapet rundt. Hovedargumentet for et nytt bygg fremfor et tilbygg må være å ta vare på den gamle seterstua slik den er, og sørge for at setra er i aktiv bruk både med slått og beite. Slik verneforskriften er utformet i dag vil oppføring av en ny bygning uten direkte tilknytning til landbruksdrifta kreve en dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48, og samlet bo-areal vil også overstige de retningslinjer nasjonalparkstyret har lagt seg på for området samlet. En dispensasjon uten bakgrunn i særskilte forhold vil kunne skape presedens for mange tilsvarende saker i Forollhogna-området, og vil slik sett kunne påvirke verneverdiene for området samlet. Gjennom revidering av forvaltningsplanene på tema bygninger, vil det være naturlig å drøfte denne type saker samlet, og komme fram til gode løsninger som både ivaretar bygningsmiljø, søkers praktiske behov, og bidra til tiltak som stimulerer til skjøtsel og bruk av arealene rundt setra. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant med innstilling som foreslått. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke relevant med innstilling som foreslått. Innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om riving av vedskål (eldre løe). Det er i avgjørelsen lagt vekt på at løa er verneverdig og fortrinnsvis bør beholdes som en del av bygningsmiljøet på stedet. Sekundært kan løa vurderes flyttes til et annet naturlig miljø innenfor landskapsvernområdet, dersom fylkeskommunen tillater dette. Eventuell senere søknad om flytting av løa delegeres til arbeidsutvalget. 2. Med hjemmel i verneforskriften for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde 3, punkt 1 avslår nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad om oppføring av anneks/bu på Nystuvollen GID 17/3 i Tolga kommune. I avgjørelsen er det lagt vekt på at gardsbruket ikke er i drift, og at nytt bygg ikke kan hjemles i verneforskriftens tillatelsesbestemmelser. Søknaden er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens 48. Nasjonalparkstyret anser at en tillatelse til oppføring av nytt bygg til overnattingsformål i dette tilfellet vil føre til press på og presedens for mange tilsvarende søknader i Forollhogna-området. En tillatelse vil derfor kunne stride mot vernevedtakets formål og forvaltningsplanens retningslinjer. 16

17 Arkivsaksnr: 2015/2650 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 26/ Forollhogna nasjonalpark søknad om oppføring av naust ved Forollsjøen GID 403/1 (Midtre Gauldal) Søker: Singsås fjellstyre Vedlegg: 1. Tillatelse til motorisert ferdsel inn til fjellstyrebua, datert (delegert vedtak) Andre dokumenter i saken: Søknad fra Singsås fjellstyre datert 24.mars 2015 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Singsås fjellstyre søker om tillatelse til å sette opp et nytt naust på eksisterende nausttomt. Beliggenheten er avmerket på kart (UTM ). t.v.: plassering av tiltak i Forollhogna nasjonalpark, t.h: plassering av nyoppført Hognabu og eldre nausttomt I dag ligger det en gammel båt på stedet. Tomten består av en stein-/jordvoll med takoverbygg bestående av plank, grunnmursplater og torv. 17

18 Nytt naust søkes oppført med følgende mål: 5,50 m lengde og 2,50 m bredde. Totalt areal: 13,75 m 2 BYA Singsås fjellstyre førte opp «Hognabua» i 2013/2014 og denne benyttes av turgåere, jegere og fiskere. Fjellstyret har kjøpt inn en båt, SUVI 510 robåt, som skal fraktes innover innen den i år. På grunn av vær- og snøforhold behøves en enkel plass for oppbevaring av båten og i den anledning er eksisterende naust-tomt funnet egnet. Fjellstyret er opptatt av at det skal tas hensyn til utforming og plassering og av den grunn er det lagt opp til at naustet skal plasseres mest mulig i bakken ved at det legges jord og torv oppetter veggene. Taket, som torvtekkes, skråner mot vest for å dempe synsinntrykket fra den kanten. Båten skal kunne benyttes av brukere av «Hognabua» og evt. andre som ønsker å benytte seg av tilbudet. Det er flere naust i området fra før som eies av private. Båten og naustet vil derfor være det eneste tilbudet som skal kunne benyttes av allmennheten. Statskog er orientert om planene og har ikke innsigelser til disse. Vurdering Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. I følge 3, punkt 1.1 er området vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel oppføring av bygninger. Søknader om oppføring av nybygg behandles etter naturmangfoldlovens 48. I følge naturmangfoldlovens 48, første ledd kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det: 1) ikke strider mot vernevedtakets formål og 2) ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Søknad om dispensasjon skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan 18

19 forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) Kap. 4.2 i forvaltningsplanen omhandler bygninger i nasjonalparken. Her er det oversikt over eksisterende bygninger i nasjonalparken. På Forollsjøens nordvestre side (Midtre Gauldal kommune) er det i ei bu (fjellstyrebua) som er nyoppført etter brann. I tillegg er det 4 private naust/båthus, der et av disse ligger innenfor grensa til Holtålen kommune. På Forollsjøens østside ligger det ei fjellstyrebu med tilhørende naust, mens på sørsiden av sjøen (Os kommune) er det flere buer og naust. For sistnevnte område er det tidligere utarbeidet en egen bu-plan med retningslinjer for bebyggelsen. Bu-planen er under revidering. Kapittel i forvaltningsplanen for nasjonalparken gir retningslinjer for oppføring av nye bygninger. Området er sjekket ut i forhold til artskart og kulturminner i Askeladden. Ingen kjente funn på omsøkte tomt, men samisk kulturminne i øst på Mulegga. Pilegrimsleden går langs sjøens vestside og forbi fjellstyrebua. Området inngår i regional plan for villrein med tilhørende kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Naturmangfoldlovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Halvøya Mulegga har blitt brukt som samlingsplass for rein og er dermed å regne som et samisk kulturminne (registrert i kulturminnesøk som tradisjonslokalitet). Det er ikke registrert flere kulturminner i denne del av strandsonen (Midtre Gauldal kommune). t.v.: vegetasjonskart (lilla: snøleie, rødbrun: engsamfunn i fjellet, lys brun: heisamfunn i fjellet) Utdrag fra forvaltningsplanen (s ): Oppføring av nye bygninger i nasjonalparken er som utgangspunkt ikke ønskelig. Det bør være en svært restriktiv holdning til oppføring av nye bygninger. Det vil være en streng holdning også til oppføring av nye båtnaust. Forvaltningsmyndigheten kan allikevel vurdere å gi tillatelse til gjenoppføring av båtnaust på samme sted der det påviselig har stått båtnaust tidligere, og der det er et reelt behov for bygningen. Videre kan det være aktuelt å tillate oppføring av båtnaust ved vatn hvor det drives en aktiv fiskekultivering og hvor det er stort behov for naust for oppbevaring av båt og utstyr knyttet til kultiveringsarbeidet. Det forutsettes at bygget får en utforming som er i samsvar med byggeskikken i området for bygninger med denne funksjonen. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 I dette konkrete tilfelle er det påvist at det har vært et naust i tilknytning til bua tidligere. Nausttomt er påvist ved strandkanten nedenfor bua. Her ligger det også en båt i dag. 19

20 Singsås fjellstyres bu står åpen for allmennheten (deler av bua er stengt for å tilrettelegge for utleie for allmenn bruk). Dette er den eneste bua ved Forollsjøen i Midtre Gauldal kommune, og den eneste bua på nord-vest-siden av sjøen. Forvaltningsplanen viser til at det kan legges vekt på at det har vært båtnaust her tidligere. Det legges også vekt på at naustet ses i sammenheng med bruken av fjellstyrebua og at denne er åpen for allmennheten. Forollsjøen er en stor sjø som er attraktiv mht. fiske. I utgangspunktet bør naust i følge forvaltningsplanen settes opp på eksisterende tomt. Landskapet ved Forollsjøen er åpent, og det er viktig å plassere et naust slik at det blir minst mulig synlig i landskapsbildet, samtidig som det må plasseres på en slik måte at det blir egnet for formålet. Nasjonalparkforvalter vurderer det slik at naust som utgangspunkt ikke bør «punktere» den lange sandstranden, men heller plasseres langs sjøens vestside (lengst nord), alternativt plasseres ved øvrige eksisterende naust uten at dette berører selve Mulegga. Her må det tas hensyn til både pilegrimsled, landskap, vegetasjon, terreng, snøforhold og praktiske hensyn (opptak og uttak av båt). Størrelse, utforming og plassering Endelig plassering, fargevalg og utforming må avklares gjennom befaring i området. 3 av naustene ved Mulegga er gjenoppført etter brann for noen år tilbake. Disse naustene er på 2,1-2,5 m bred og 6 m lang dvs. 15 m2 BYA. Naustene på sjøens sørside skal i følge bu-planen være på maks 12 m 2 med maks raftehøyde 1,5 m. Flere av disse naustene er bygd sammen med bua. Singsås fjellstyre søker om å oppføre et naust med areal på 2,5 * 5,5 som er innenfor de målene for eksisterende naust på nordsida av sjøen. Vedlagte tegninger til søknaden er basert på en plassering av naustet på eksisterende tomt. Selv om total høyde er på 2,10 m er det kun en mindre del av langveggene som vil være synlig med plassering og utforming som omsøkt, mens fronten vil være mer synlig. Endelig plassering av naustet vil avklare hvordan dette må utformes (raftehøyde, takform etc) for at det ikke skal bli for synlig i landskapsbildet. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Materialer til byggetiltakene fraktes inn på vinterføre. Byggetiltakene skal utføres på en skånsom måte slik at det ikke oppstår skade på terreng og vegetasjon. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Byggearbeid skal skje skånsomt i forhold til naturen på stedet. Det forutsettes at opprydding etter byggeaktiviteten blir foretatt i tråd med gjeldende regelverk. 48 Naturmangfoldloven Tiltakene vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Forvaltningsplanen åpner for at det kan vurderes å sette opp naust i område der det har vært naust tidligere. I dette tilfellet vil det være riktig å finne en ny nausttomt enten i tilknytning til øvrige naust eller ved Forollsjøens vestside nærmere fjellstyrebua. Dette er drøftet med fjellstyreadministrasjonen. Naust må plasseres slik at det blir egnet for utsetting og opptak av båt, samtidig som det tilpasses omgivelsene/landskapsbildet. I avgjørelsen legges det vekt på at det har vært naust i området tidligere og at naustet er knyttet opp mot eksisterende bu. Det legges også vekt på at bua og naustet kan benyttes av allmennheten. Naustet skal legges og utformes på en slik måte at det ikke blir dominerende i landskapsbildet. Endelig forslag til plassering behandles og godkjennes av arbeidsutvalget. Tiltaket vil dermed ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. 20

21 Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Singsås fjellstyre v/trond Are Berge dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for oppføring av naust ved Forollsjøen i Midtre Gauldal kommune. Tillatelsen gis på følgende vilkår: - naust kan oppføres med ytre mål som omsøkt (2,5 * 5,5 m), inntil 14 m2 BYA - I valget av tomt for naust må det søkes løsninger enten på vestsiden av sjøen nært fjellstyrebua, alternativt i tilknytning til eksisterende naust ved Mulegga. I sistnevnte tilfelle må tomt ikke komme i konflikt med Muleggas verdi som samisk kulturminne. Det skal legges særskilt vekt på skånsom plassering og utforming av naustet slik at dette ikke blir dominerende i landskapsbildet. Det vises til saksutredning. - Endelig plassering og utforming av naust avklares i egen søknad til nasjonalparkstyret. Nasjonalparkstyret delegerer behandling av denne søknaden til arbeidsutvalget - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Det er i avgjørelsen lagt vekt på retningslinjer i forvaltningsplan for nasjonalparken. Det er påvist tomt for tidligere naust i tilknytning til fjellstyrebua. Nytt naust blir oppført på ny tomt, som erstatning for tidligere tomt. Ny tomt velges ut fra både praktiske og landskapsmessige hensyn. Det legges også vekt på at naustet oppføres i tilknytning til eksisterende bu som er åpen for allmenn bruk, og at dette er den eneste bua ved Forollsjøens nordside i Midtre Gauldal kommune. Det legges også vekt på at Forollsjøen er en relativt stor innsjø med attraktivt fiske. Det skal legges særskilt vekt på skånsom plassering og utforming av naustet slik at dette ikke blir dominerende i landskapsbildet. Tiltakene vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Arkivsaksnr: 2015/1970 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 27/ Forollhogna nasjonalpark søknad om motorisert ferdsel langs Fjellveien mot Forollsjøen (Os) Søker: NINA v/stein Ivar Johnsen Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad pr. e-post datert Utfyllende opplysninger i e-post av Søknaden er vurdert i forhold til: 21

22 Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Norsk Institutt for naturforskning (NINA) v/stein Ivar Johnsen skal på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomføre undersøkelser i Forollsjøen i perioden juni september 2015 (totalt 5 ganger, en av rundene med prøvefiske). De planlagte undersøkelsene er en del av delprogrammet «Basisovervåking i ferskvann» som sorterer under programmet «Økosystemovervåking i ferskvann» i regi av Miljødirektoratet. Undersøkelsene vil inkludere blant annet vannkjemi, planktonprøver, miljøgifter og fiskeundersøkelser. Da det hadde vært svært besparende i forhold til logistikk og tid (frakt av utstyr), søker vi herved om tillatelse til å bruke Fjellveien frem til Skalltjønna i ovennevnte periode. Det søkes om bruk av bil langs Fjellveien, en bil pr. gang, og til sammen fem runder med prøvetaking. Det søkes samtidig om bruk av motor på båt på Forollsjøen i forbindelse med undersøkelsene. Vi har vært i kontakt med både Såttåhaugen grunneierlag (ved Ingulf Os) og Forollsjøen fiskeforening (v/inge Eggen) som begge var svært positive til de planlagte undersøkelsene og bruk av Fjellveien i denne perioden. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbud jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. I følge verneforskriftens 3, punkt 5.2 a) er bestemmelsene i punkt 1 ikke til hinder for motorisert ferdsel i forbindelse med oppsyns- og forvaltningstjeneste. I flere tilfeller har det vært uklart hva som er hjemlet i forskriften og ikke, og om et tiltak er å regne som oppsyn, overvåking, forskning eller forvaltning. I følge NINA v/stein I. Johnsen er arbeidet deres ikke forskning, men de velger likevel å søke nasjonalparkstyret om tillatelse etter verneforskriftene. I følge 3, punkt 5.3 b) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Kjøring av bil på Fjellveien må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget ( 8 og 9 i naturmangfoldloven) 22