Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/648-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen Arne Ivar Østerås - klage / endringssøknad - dispensasjon for utført byggearbeid på hytte ved Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Klager: Arne Ivar Østerås, Vassliveien 32 Berkåk, 7391 Rennebu Dokumenter i saken: 1. Søknad av om dispensasjon for utført byggearbeid 2. VO sak 24/2015 behandlet av Verneområdestyret den Klage / endringssøknad datert Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av februar Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen opprettholder opprinnelige del av vedtaket i VO sak 24/2015 om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Verneområdestyret for Trollheimen omgjør deler av vedtaket i VO sak 24/2015 ved å imøtekomme klagen / endringssøknaden om å beholde den nye plattingen mellom hytte og uthus på 18 m2, samt tillate et nedtrinn fra døra på hyttas sør-vestvegg. Det stilles som vilkår til dispensasjonen at platting og levegg på hyttas sør-vestvegg skal fjernes. Det tillates ikke at det sås til i området der plattingen har stått. For å framskynde etablering av naturlig vegetasjon kan torv og lyng fra området omkring legges der det er åpne jordflekker. Vurdering til grunn for dispensasjonen er at dersom klager / søker river og tilbakefører plattingen på hyttas sør-vestvegg vil det samlede inngrep av hytte, uthus og ny platting mellom hytte og uthus være innenfor det som kan imøtekommes av tiltak på ei hytte i denne delen av Trollheimen, og tiltaket vurderes å være i tråd med forvaltningsplanens føringer og etablert forvaltningspraksis.

2 Dispensasjonen for begge tiltakene gis med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen er at tiltakene regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Klagen Arne Ivar Østerås klager i brev av 19. april på verneområdestyrets vedtak i VO sak 24/2015 behandlet av verneområdestyret for Trollheimen i møte den Østerås ønsker ved klagen å belyse saken ytterligere og foreslå en alternativ løsning på saken som han mener ivaretar både forvaltningens og søkers interesse i saken. Østerås peker på at de ønsker å følge de lover og regelverk som gjelder for området, samtidig som de gjerne vil utvikle hytta noe. De ønsker å ta ansvar for totalbelastningen av sine tiltak, men foreslår en løsning der de fjerner platting og levegg på endeveggen av hytta, og beholder plattingen mellom hytta og uthuset. Arealet av disse er omtrent det samme, ca 18 kvm. Videre ønsker de å få lage et nedtrinn under verandadøra på endeveggen og sørge for at området på endeveggen blir tilbakeført til sitt opprinnelig i størst mulig grad. Klager har lagt ved bilder av den nye plattingen for bedre å belyse utforming og størrelse i forhold til det som var mulig å se på forvalters foto tatt på befaringen i januar: I klagen pekes det på at oppkjøring av skispor og bygging av gangbru fører til vesentlig større belastning på området enn deres tilrettelegging ved bygging av platting. Videre at flyfotoet i saksframlegget til VO

3 sak 24/2015 gir et feil bilde av deres hyttes størrelse i forhold til nabohyttene i det en av dem etter tidspunktet for flyfotoet er påbygd med 20 m2. Østerås avslutter med å peke på betydningen et positivt svar vil være for familien og bruken av hytta. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det framgår av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1 er det byggeforbud innenfor vernegrensene. Da det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger. Eventuelle dispensasjoner må gis med hjemmel i NML 48. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdering av saken Arne Ivar Østerås ble orientert om verneområdestyrets vedtak i VO sak 24/2015 i brev av , klagen regnes som mottatt innen klagefristen. Verneområdestyret fattet følgende enstemmige vedtak i VO sak 24/2015 den : «Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknaden fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48 Begrunnelsen er at tiltaket regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens visuelle påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for oppføring av platting mellom uthus og hytte, samt oppføring av levegg ved plattingen på hyttas endevegg mot sør-vest. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1 a). Begrunnelsen for avslaget er at disse tiltakene gir en uheldig effekt på landskapet, og bygningene vil ikke lenger framstå i tråd med forvaltningsmålet for at bygninger innenfor landskapsvernområdet som skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Om det åpnes for slike tiltak vil det også skape presedens. Selv om en dispensasjon for i denne saken isolert sett ikke vil påvirke verneverdiene og verneformålet for Trollheimen nevneverdig, vil den samlede belastningen av mange tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48 synes derfor ikke å være tilstede. Da både levegg og platting allerede er oppført sendes saken over til fylkesmannen med anmodning om å åpne gjenopprettingssak.»

4 I klagen / endringssøknaden ber Østerås at vedtaket omgjøres slik at plattingen på endeveggen fjernes sammen med levegg, men at plattingen mellom uthus og hytte får stå. Videre at det tillates å bygge et nedtrinn fra døra i hyttas endevegg i sør-vest. Plattingen på endeveggen av hytta fikk dispensasjon av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1996, etter at opprinnelig søknad om oppføring av en betydelig større veranda på hytta ble avslått. Begrunnelsen for avslaget på verandaen var «at ei fritidshytte skal innpasses i omgivelsene og ha mest mulig ensartet og enkel form. En veranda av en slik størrelse gir betydelig økt bebygd areal og setter et uheldig preg på bygningen.». Når verneområdestyret nå skal vurdere klagen / endringssøknaden, vil de to plattingene ha omtrent samme areal men plassering og utforming er ulik. Hytta har et tilbygg på en kortside og platting med levegg på den andre kortsiden, og oppleves som lang / stor. Formen er likevel (sett uten leveggen) ensartet og enkel. Ved å tillate den nye plattingen til fordel for at den gamle på kortsiden rives, får det bebygde areal en vinkelform og et annet uttrykk. Bygningene kan også oppleves mer som et tun. Som det er beskrevet i VO sak 24/2015 er hyttene i denne delen av Trollheimen noe større enn i mange andre deler av Trollheimen, og områdene like utenfor vernegrensene bærer preg av omfattende hyttebygging med til dels store hytter. Flyfotoet under er det samme som ble vist i saksframlegg til VO sak 24/2015. Som Østerås peker på i klagen framgår ikke den siste utbygging på den øvre hytta i bildet, det samme gjelder for Østeås nyeste platting mellom hytte og uthus. Uten å bedømme hyttenes bebygde areal nærmere sier bildet noe om hyttenes form og plassering, som ikke kan påstås å være ensartet. En platt i tunet mellom hytte og uthus kan kanskje være en like god løsning som en i forlengelsen av hytta mot sør-vest. For å ta endelig stilling til om den omsøkte endringen er heldig eller uheldig anbefales det at verneområdestyret befarer hytta og nabohyttene for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Vurderingene videre er i stor grad lik den opprinnelige behandling av saken til møtet den Saken vurderes som om tiltaket ikke er gjennomført, etter retningslinjer i forvaltningsplanen og etablert forvaltningspraksis.

5 I forvaltningsplanen for Trollheimen framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. I forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen er det tydeliggjort at faste innretninger som bygninger, master, plattinger, gjerder osv. ikke kan oppføres eller endres uten dispensasjon fra verneforskriften. Videre framgår det at eksisterende terreng og vegetasjon rundt bygninger skal bevares i størst mulig grad. Tilrettelegging av uteareal ved bygging av plattinger, planering, oppfylling av masse og etablering av plen / hage er ikke ønskelig. Østerås har i denne saken allerede fått dispensasjon for plattingen i sør-vestenden av hytta i 1996, tiltaket som nå vurderes er om denne kan rives og erstattes av en ny platt av samme størrelse i tunet mellom hytta og uthuset. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltakene er gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra verneområdeforvalters befaring, telefonsamtaler og søknad / redegjørelse og klage / endringssøknad fra Arne Ivar Østerås, tidligere søknader og dispensasjonsbehandlinger, retningslinjer i forvaltningsplanene for Trollheimen, etablert forvaltningspraksis, fotoarkiv over bygninger i Trollheimen og flyfoto. Med bakgrunn i at forvalters befaring var under vinterforhold, at det ikke ble foretatt noen oppmåling av bygninger, plattinger m.m. og det at verneområdestyret ikke tidligere har behandlet saker der det søkes i etterkant av at tiltak er gjennomført kan det vurderes som hensiktsmessig med en befaring før saken gis endelig avgjørelse, saken er likevel tilstrekkelig opplyst for å behandle den slik den foreligger. Føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning En omgjøring av vedtaket fattet i VO sak 24/2015 fører ikke til at bygningenes samlede bebygde areal øker, men gir en endring i form og plassering. De omsøkte tiltakene gir ingen endret bruk av hytta i form av flere brukere eller mer motorferdsel. Saken følger derfor retningslinjer i forvaltningsplanen for hva verneområdestyret kan gi dispensasjon for, uten fare for presedens. Belastningen av tiltaket vil ikke skade verneverdiene eller verneformålet. 11 Kostnadene ved miljøforingelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det åpnes for å erstatte platting og levegg på sør-vestsiden av hytta med ny platting mellom hytta og uthuset, er det viktig at avfall fra riving / bygging fraktes ut av området. Videre bør det stilles krav om at terrenget tilbakeføres uten at det sås til med grasfrø eller andre frøblandinger. Det kan derimot tas torv og lyng som legges på bare jordflekker for slik raskere å få tilbake den naturlige vegetasjonen på stedet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Plattingens lokalisering har betydning for hvordan bygningsmassen samlet påvirker landskapets karakter. Levegg skal uansett valg av lokalisering for plattingen, rives. Vurderingen av lokaliseringen ved bygningenes påvirkning på landskapsbildet og helheten til andre hytter i området bør vurderes ved befaring. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Døren i kort-enden av hytta vurderes som et tiltak innenfor hva som kan gis dispensasjon for i medhold av NML 48. Leveggen må rives. Om plattingen i sør-vest erstattes med plattingen mellom hytta og uthuset er den samlede

6 bygningsmassen lik, det som bør avgjøre om tiltaket gis dispensasjon er om dette vil gi bedre / dårligere påvirkning på landskapsbildet, og om bygningene kan vurderes å passe inn i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Slik det framgår av bilder og flyfoto, og forvalters inntrykk etter befaringen vil ikke tiltaket med å erstatte platt på kortsiden med platt i tunet påvirke verneverdiene nevneverdig såfremt det samlede areal av bygningsmassen ikke økes. Tiltaket vurderes ikke å påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Det vurderes ikke å være noen fare for presedens ved å imøtekomme klagen / endringssøknaden. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon i medhold av NML 48 synes derfor tilstede. Oppsummert vurdering: Verandadøra ender ikke bygningens visuelle uttrykk i vesentlig grad, og vurdert sammen med dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1996, synes det å kunne åpne for å gi dispensasjon for dette tiltaket. Det synes riktig å imøtekomme klagen / endringssøknaden ved å tillate at platting ved kortsiden av hytta rives og erstattes med platting av tilsvarende størrelse mellom hytta og uthuset.

7 Arne Ivar Østerås Vassliveien 32 Berkåk 7391 Rennebu Berkåk 8. mars 2015 Verneområdestyret for Trollheimen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Søknad om dispensasjon fra verneforskriftene for Trollheimen Landskapsverneområde, mindre byggearbeider. I forbindelse med søknad om motorferdsel til Fjellro (Arkivkode 2015/ ) ble jeg gjort oppmerksom på at det er foretatt noen mindre byggearbeider på hytta som det ikke er søkt dispensasjon for. Det beskrives at dette gjelder platter, levegger og mindre byggningsendringer. I søknad, besvart fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den 10. mai 1996 (LOL/05.byg ) ble det gitt tillatelse til å bygge en platting på 20 kvm på sørsiden av hytta. Samtidig ble det satt inn en verandadør i stedet for ett vindu på samme vegg. Det ble også satt opp en liten levegg på den ene enden av plattingen. De to sistnevnte tiltakene er ikke omsøkt. I søknad, besvart av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den 6. juli 2007 (2007/ ) ble det gitt tillatelse til å bygge et tilbygg til hytta samt å rive eksisterende utedo og sette opp et uthus. Uthuset har en størrelse på 9 kvm, men ramma ble gjort litt større for å få en liten platt foran døra. Dette arbeidet ble ferdigstilt sommeren Sommeren 2012 ble trappa foran hytta renovert og i den forbindelse ble området mellom hytta og uthuset rustet opp ved å bygge en platting. Denne er plassert så nært bakken som praktisk mulig og det er ikke rekkverk på plattingen. Selv om vi hadde platting på sørsida av hytta ble det en mer naturlig samlingsplass for familien i området mellom hytta og uthuset og for å gjøre dette område mer brukervennlig ble plattingen bygd. Jeg ønsker å gjøre oppmerksom på at materialer i forbindelse med bygging av denne plattingen er fraktet med vogn til Fjellro fra Minillkroken. Jeg mener at de forholdsvis små tiltakene som er utført på Fjellro ikke er i konflikt med formålet i verneforskriftene og søker hermed om dispensasjon. Jeg beklager selvsagt at dette ikke er blitt gjort i forkant av utførelse av tiltakene. Med håp om positivt svar. Hilsen Arne Ivar Østerås

8 Arne Ivar østerås Vassliveien RENNEBU SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2015/ DATO: Arne Ivar Østerås - Søknad om dispensasjon for utført byggearbeid på hytte ved Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Det vises til søknadspliktig byggearbeid og tilrettelegging av uteareal ved deres hytte ved Minilla, telefonsamtale i forbindelse med behandling av motorferdselssøknad og søknad om godkjennelse av utførte tiltak av Verneområdestyret behandlet saken (VO sak ) på møte den og fattet følgende enstemmige vedtak: «Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknaden fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48. Begrunnelsen er at tiltaket regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens visuelle påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for oppføring av platting mellom uthus og hytte, samt oppføring av levegg ved plattingen på hyttas endevegg mot sør-vest. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1 a). Begrunnelsen for avslaget er at disse tiltakene gir en uheldig effekt på landskapet, og bygningene vil ikke lenger framstå i tråd med forvaltningsmålet for at bygninger innenfor landskapsvernområdet som skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Om det åpnes for slike tiltak vil det også skape presedens. Selv om en dispensasjon for i denne saken isolert sett ikke vil påvirke verneverdiene og verneformålet for Trollheimen nevneverdig, vil den samlede belastningen av mange tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48 synes derfor ikke å være tilstede. Da både levegg og platting allerede er oppført sendes saken over til fylkesmannen med anmodning om å åpne gjenopprettingssak.» Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes Verneområdestyret for Trollheimen. POSTADRESSE: FYLKESHUSET 6404 MOLDE BESØKSADRESSE: TELEFON: DIREKTENUMMER: E-POST: WEB: ORG.NR:

9 Med hilsen Hege Sæther Moen (e.f. leder i verneområdestyret for Trollheimen) Verneområdeforvalter Trollheimen Vedlegg: Saksframlegg i VO sak Kopi: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Rennebu kommune Myrveien RENNEBU VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 2

10 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/648-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 24/ Arne Ivar Østerås - Søknad om dispensasjon for utført byggearbeid på hytte ved Minilla - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker: Arne Ivar Østerås, Vassliveien 32 Berkåk, 7391 Rennebu Saken vurderes iht.: 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Trollheimen av august Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av februar Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen imøtekommer søknaden fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for endringer på hyttas sør-vestvegg ved å sette inn dør der det tidligere var vindu. Tiltaket er allerede gjennomført i forbindelse med byggearbeid i Dispensasjonen er gitt med hjemmel i NML 48 Begrunnelsen er at tiltaket regnes å være av stor betydning for søker, og ikke endrer bygningens visuelle påvirkning på landskapsbildet vesentlig. Vilkårene for å bruke NML 48 er tilstede i det tiltaket ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig. Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Arne Ivar Østerås om dispensasjon for oppføring av platting mellom uthus og hytte, samt oppføring av levegg ved plattingen på hyttas endevegg mot sør-vest. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen kap IV punkt 1.1 a). Begrunnelsen for avslaget er at disse tiltakene gir en uheldig effekt på landskapet, og bygningene vil ikke lenger framstå i tråd med forvaltningsmålet for at bygninger innenfor landskapsvernområdet som skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Om det åpnes for slike tiltak vil det også skape presedens. Selv om en dispensasjon for i denne saken isolert sett ikke vil påvirke verneverdiene og verneformålet for Trollheimen nevneverdig, vil den samlede belastningen av mange tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 3

11 verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48 synes derfor ikke å være tilstede. Da både levegg og platting allerede er oppført sendes saken over til fylkesmannen med anmodning om å åpne gjenopprettingssak. Bakgrunn / Søknad I telefonkontakt mellom søker og verneområdeforvalter den og dispensasjon (2015/648) for motorferdsel av , blir søker gjort oppmerksom på at forvalter ved befaring har avdekket en del mindre tiltak som oppføring av platting, levegg og mindre endringer på bygninger, som har funnet sted uten nødvendig godkjenning / søknadsprosess. Søker ble oppfordret til å sende en søknad / redegjørelse for utviklingen av hytta for å få avklart om tiltakene kan gis dispensasjon. I følgende utdrag fra søknad av gir Østerås rede for hva som har skjedd og søker om dispensasjon for tiltakene: «I søknad, besvart fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den 10. mai 1996 (LOL/05.byg ) ble det gitt tillatelse til å bygge en platting på 20 kvm på sørsiden av hytta. Samtidig ble det satt inn en verandadør i stedet for ett vindu på samme vegg. Det ble også satt opp en liten levegg på den ene enden av plattingen. De to sistnevnte tiltakene er ikke omsøkt. I søknad, besvart av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den 6. juli 2007 (2007/ ) ble det gitt tillatelse til å bygge et tilbygg til hytta samt å rive eksisterende utedo og sette opp et uthus. Uthuset har en størrelse på 9 kvm, men ramma ble gjort litt større for å få en liten platt foran døra. Dette arbeidet ble ferdigstilt sommeren Sommeren 2012 ble trappa foran hytta renovert og i den forbindelse ble området mellom hytta og uthuset rustet opp ved å bygge en platting. Denne er plassert så nært bakken som praktisk mulig og det er ikke rekkverk på plattingen. Selv om vi hadde platting på sørsida av hytta ble det en mer naturlig samlingsplass for familien i området mellom hytta og uthuset og for å gjøre dette område mer brukervennlig ble plattingen bygd. Jeg ønsker å gjøre oppmerksom på at materialer i forbindelse med bygging av denne plattingen er fraktet med vogn til Fjellro fra Minillkroken. Jeg mener at de forholdsvis små tiltakene som er utført på Fjellro ikke er i konflikt med formålet i verneforskriftene og søker hermed om dispensasjon. Jeg beklager selvsagt at dette ikke er blitt gjort i forkant av utførelse av tiltakene.» Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Som det framgår av verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 1.1 er det byggeforbud innenfor vernegrensene. Da det ikke er hjemmel i verneforskriften for å gi dispensasjon til mindre byggearbeid / utvidelse på fritidsboliger, må eventuelle dispensasjoner gis med hjemmel i NML 48. Forutsetningen for å kunne nytte NML 48 at tiltaket ikke strir mot formålet med vernet, og ikke truer verneverdiene. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 4

12 NML 48 er en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelser for å gi dispensasjon i særskilte tilfeller. Dispensasjonsadgangen skal være snever og helst nyttes for bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker. Det skal ikke gis dispensasjon dersom dette kan legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet gjennom sumvirkning av flere enkeltinngrep. Vurdering av saken Som grunnlag for å vurdere historiske forhold i saken og utviklingen over tid, er både tidligere søknader og dispensasjonsbehandlinger, samt bilder tatt av oppsynet for Trollheimen benyttet. Bildet under viser hytta og utedoen tatt i I søknaden / redegjørelsen fra Østerås vises det til tre «byggetrinn» i årene 1996, 2007 og I opprinnelig søknad ble det søkt om å oppføre en veranda med rekkverk på 37 m2. Det gikk ikke fram av tegninger eller søknad at det skulle settes inn dør i endeveggen. Tegninger fra søknaden av 1996: VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 5

13 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avslo opprinnelig søknad av 1996 med begrunnelse at ei fritidshytte skal innpasses i omgivelsene og ha mest mulig ensartet og enkel form. En veranda av en slik størrelse gir betydelig økt bebygd areal og setter et uheldig preg på bygningen. Da søknaden ble omgjort til å være en platting på bakkenivå på kortveggen mot sør på 20 m2 ble søknaden imøtekommet. Da tiltaket ble gjennomført ble det i tillegg til det som var gitt dispensasjon til satt opp levegg og verandadør i stedet for et av vinduene på endeveggen mot sør Det søkes om å bygge på hytta 8 m2, samt rive eksisterende uthus/utedo og erstatte dette med et nytt på 12 m2. Planskisse under er hentet fra søknaden. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gir dispensasjon for tilbygg på hytta på 8m2 og nytt uthus på 9m2. Da tiltaket ble gjennomført ble ramma på uthuset gjort noe større for å få en liten platt foran døra. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 6

14 2012 I forbindelse med vedlikeholdsarbeid der blant annet trappa foran hytta ble renovert, ble området mellom hytta og uthuset rustet opp ved å bygge en platting. Bildene som følger, tatt av verneområdeforvalter ved befaring , viser hytta i dag med levegg og verandadør mot sør-sørvest, og platting framom uthus og mellom uthus og hytte. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 7

15 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 8

16 Når et ikke omsøkt tiltak vurderes i etterkant skal den behandles etter de samme restriksjoner og retningslinjer som en søknad fremmet på ordinær måte. Verneområdeforvalter har i denne saken bedt om at tiltakshaver redegjør for hva som har vært gjort og søker om dispensasjon i etterkant. Når verneområdestyret behandler saken kan de vurdere å gi et slikt tiltak dispensasjon i ettertid. Dersom søknaden ikke imøtekommes (tiltaket ikke gis dispensasjon) sendes saken til Fylkesmannen med anmodning om å åpne gjenopprettingssak, eller tiltaket kan anmeldes. I denne delen av Trollheimen finner vi noen setre og hytter innenfor vernegrensene, mens områdene like utenfor vernegrensene bærer preg av omfattende hyttebygging. Hyttene er her i snitt noe større enn i mange andre deler av Trollheimen. Som flyfotoet under viser ligger Østerås `s hytte i et område med tre andre hytter, og utgjør arealmessig (uten plattingen mellom hytta og uthuset) en større enhet enn nabohyttene. I forvaltningsplanen for Trollheimen av 2005 framgår det at dispensasjon for nybygg /tilbygg skal vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av kriterier som behov, byggets størrelse og funksjon, beliggenhet og tilknytning til annen bebyggelse. Videre at både nye og eksisterende bygninger skal passe i omgivelsene, ha en begrenset størrelse og mest mulig ensartet og enkel form. I høringsutkast til forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av 2015 er det tydeliggjort at fasteinnretninger sombygninger, master, plattinger, gjerder osv. ikke kan oppføres eller endres uten dispensasjon fra verneforskriften. Videre framgår det at eksisterende terreng og vegetasjon rundt bygninger skal bevares i størst mulig grad. Tilrettelegging av uteareal ved bygging av plattinger, planering, oppfylling av masse og etablering av plen / hage rundt ikke er ønskelig. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Tiltakene er gjennomført. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 9

17 Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra verneområdeforvalters befaring, telefonsamtale og søknad / redegjørelse fra Arne Ivar Østerås, tidligere søknader og dispensasjonsbehandlinger, retningslinjer i forvaltningsplanene for Trollheimen, etablert forvaltningspraksis og flyfoto. Med bakgrunn i at forvalters befaring var under vinterforhold og det ikke ble foretatt noen oppmåling av bygninger, plattinger m.m. og det at verneområdestyret ikke tidligere har behandlet saker der det søkes i etterkant av at tiltak er gjennomført kan det vurderes som hensiktsmessig med en befaring før saken gis endelig avgjørelse. Kunnskapsgrunnlaget vurderes likevel som tilstrekkelig for å ta en prinsipiell avgjørelse i saken. Føre-var prinsippet ( 9 i NML) er ikke nødvendig å benytte. 10 Samlet belastning De omsøkte tiltakene gir ingen endret bruk av hytta i form av flere brukere eller mer motorferdsel. Bygningene har derimot endret karakter ved at det er bygd både levegg og platting mellom uthus og hytte. Om det åpnes for slike bygningsmessige endringer vil det skape presedens, og over tid vil den samlede belastningen av flere tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og verneformålet. 11 og 12 er ikke vurdert i denne saken. 48 Dispensasjon fra vernevedtak Etter NML 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak, dersom tiltaket ikke strir mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Døren i kort-enden av hytta vurderes som et tiltak innenfor hva som kan gis dispensasjon for i medhold av NML 48, men de øvrige tiltak levegg og platting mellom hytta og uthuset forandrer bygningene på et vis som gjør at de ikke lenger vil framstå i tråd med målet for at bygninger innenfor landskapsvernområdet skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. Om det åpnes for slike tiltak vil det også skape presedens. Selv om en dispensasjon for et i denne saken isolert sett ikke vil påvirke verneformålet for Trollheimen, og heller ikke verneverdiene nevneverdig, vil den samlede belastningen av flere tilsvarende tiltak påvirke både verneverdiene og verneformålet over tid. Vilkårene for å kunne gi tillatelse i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 48 synes derfor ikke å være tilstede. Oppsummert vurdering: Verandadøra ender ikke bygningens visuelle uttrykk i vesentlig grad, og vurdert sammen med dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 1996, synes det å kunne åpne for å gi dispensasjon for dette tiltaket. Oppføring av levegg på plattingen mot sør-vest, samt oppføring av platting mellom uthus og hytte ansees som større og mer alvorlige tiltak, som også har en mer uheldig effekt på landskapet. Bygningene vil slik ikke framstå i tråd med målet for bygninger innenfor landskapsvernområdet som skal innpasses mest mulig i de naturlige omgivelsene, med en begrenset form og mest mulig ensartet og enkel form. En dispensasjon for slike tiltak vil også skape presedens. Om mange bygninger i Trollheimen endres på samme vis vil det gi en samlet negativ belastning som vil være uheldig for verneformålet. VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN SIDE 10

18 Arne Ivar Østerås Vassliveien 32 Berkåk 7391 RENNEBU Berkåk 19. april 2015 Miljødirektoratet v/ Verneområdestyret for Trollheimen Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Klage på vedtak VO sak Viser til oversendt vedtak pr. e-post av 8. april Vi ønsker å belyse saken ytterligere og foreslå en alternativ løsning som ivaretar både vår og deres interesser. Vår generelle tilnærming til dette er at vi selvfølgelig skal følge de lover/regelverk som gjelder for området. Samtidig ønsker vi å kunne utvikle vårt hytteparadis noenlunde i takt med øvrig utvikling i området. Vi ønsker først å rette noen kommentarer til øvrig bruk av området omkring «Fjellro» i form av oppkjøring av skispor og bygging av gangbru. Vi synes dette er meget fornuftig, men sett i lys av avslaget på vårt tiltak om bygging av platting ser vi at skisporet og brua fører til en vesentlig større belastning på området enn vårt tiltak. Spesielt gjelder dette den naturlige fortetningen av turgåere i området både sommer og vinter og at dette fører til utstrakt bålbrenning og annen slitasje. Vi opplever også rasting meget nær hytta, sågar bruk av inngangspartiet på hytta til slike formål. Det vises i saksframlegget til et flyfoto for å argumentere for at vår hytte dekker et større areal enn nabohyttene. Vi gjør oppmerksom på at etter at dette flyfotoet er tatt, er det på en av hyttene satt opp et tilbygg på ca 20 kvm. Vi ønsker å ta ansvar for totalbelastningen av våre tiltak og vårt forslag til løsning her er at vi fjerner platting og levegg på endeveggen og beholder plattingen mellom hytta og uthuset (vedlegger to bilder av denne plattingen). Arealet av disse er omtrent det samme, ca 18 kvm. Vi lager et nedtrinn under verandadøra og sørger for at området på endeveggen blir tilbakeført til opprinnelig utseende i størst mulig grad. Ved å gjøre dette mener vi at NML 48 kan benyttes til å gi dispensasjon for «totaltiltaket» da vi mener at dette ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Vi mener at vår hytte fortsatt er av en begrenset, ensartet og enkel form, vi mener sågar at det er en berikelse for området at hyttene gradvis utvikles og vedlikeholdes på denne måten. Dette vil være av stor betydning for oss og vår bruk av hytta og vi håper på et positivt svar på vår klage. Hilsen Arne Ivar Østerås (sign) Vedlegg: 2 stk bilder av platting mellom hytte og uthus

19