NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 1/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak:

2 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 2/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: 2

3 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 3/ Utarbeiding av utkast til informasjon- og besøksstrategi for Forollhogna-området Vedlegg: 1. Notat Tur-app 2. Utkast til rapport fra bygdemøter høsten Oversikt over prioriterte turer og opplevelser i Forollhogna (drøftes i møtet) Andre dokumenter i saken: NP-sak 17/2013 informasjons- og besøksstrategi Søknad om å bli pilot på besøksforvaltning Saken er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Verneforskrifter og forvaltningsplaner i Forollhogna Saksopplysninger Faktaopplysninger/status Nasjonalparkstyret for Forollhogna har nå følgende grunnlag for å formelt utarbeide et utkast til en informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna: 1. Oppsummering fra bygdemøter og spørreskjema høsten Tidligere utarbeidet tiltaksplan for Forollhogna-området 3. Hovedkonklusjoner fra prosjektet «villrein og ferdsel» i Forollhogna (NINA-prosjekt), vil i løpet av våren også bli supplert med data fra intervju 4. Tidligere spørreundersøkelser relatert til besøkende i området/regionen 5. Erfaringer og innspill fra behandling av tidligere søknader tilknyttet ferdsel mm i området 6. Arbeidet med skisse til søknad om pilot på besøksforvaltning (innspill fra lokale aktører) 7. Eksisterende verneforskrifter og forvaltningsplaner 8. Regional plan for villrein i Forollhogna Gjennom dette arbeidet har nasjonalparkstyret nå brukbart grunnlag for å utarbeide et utkast til informasjons- og besøksstrategi med aktuelle problemstillinger og utfordringer på høring. Vi har gode data for de besøkende i nasjonalparken gjennom svar fra svarkasser og antall passeringer forbi tellere (NINA-prosjekt). Gjennom bygdemøtene har vi fått innspill til hva slags handlingsrom bygdene ønsker seg og hva slags tema og profil de er opptatt av for området. 3

4 Nasjonalparkforvalter anser at vi har tilstrekkelig kunnskap for å utarbeide en «skisse» til informasjons- og besøksstrategi der ulike problemstillinger, utfordringer og forslag til løsninger presenteres for debatt. Vi har fått gode innspill både på type informasjon som bør prioriteres, hvor det bør tilrettelegges for aktivitet og opplevelse, hva slags type aktiviteter hvor, hvilke hovedtema som bør være «representativt» for området osv. Økt fokus på nettbasert informasjon fremheves og mindre på plakatinformasjon i felt. Her bør noen opplevelsesområder prioriteres. Bedre skilting for å finne fram til utgangspunkt fremheves. TUR-app Forollhogna Tur-app Forollhogna er en konkret oppfølging av bygdemøtene i høst. Arbeidet med Tur-appen kan ses på som en del av utarbeidingen av informasjons- og besøksstrategien. Gjennom arbeidet med TUR_APP Forollhogna kommer det opp konkrete forslag til hovedtema for profilering av området, hvilke aktiviteter man bør tilrettelegge for, konkrete forslag på turer og opplevelser. Arbeidet legges opp slik at turer og opplevelser i landskapsvernområdene og i randsona til nasjonalparken i liten grad trenger ytterligere avklaringer i forhold til verneforskriften. Utgangspunktet er at turene og opplevelsene fremmes av lokale aktører som vil være ansvarlige for å avklare forhold til rettighetshavere og andre brukerinteresser. Turer og opplevelser som berører nasjonalparken må vurderes av nasjonalparkstyret, og vurderes i forhold til verneverdiene i området. Når det gjelder turer/opplevelser i viktige villreinområder utenfor nasjonalparken legges det opp til at disse høres i villreinutvalg/ villreinnemd. På denne måten vil man kunne trekke opp noen prinsipper på tvers av området gjennom å diskutere konkrete ønsker og muligheter. Viktige tema og diskutere og avklare videre: 1. Se nærmere på tolkningen av verneforskriftens bestemmelser om ferdsel. Hva skal være søknadspliktige og meldepliktige tiltak? Hva er ferdsel som kan skade naturen? 2. Se nærmere på muligheten for at enkelte områder og trasèer gjøres «tilgjengelig» for guiding, organiserte turer etc. uten søknad. Ses i sammenheng med viktige områder for villrein, fugleliv mv. Se på muligheten for en soneinndeling av nasjonalparken til ulike årstider. 3. Vurdere om det kan legges ut trasèer/turmuligheter i Tur-app i randsona av nasjonalparken (uten fysisk merking i terreng). Vurderes i forhold til sårbarhet og prinsipper for ferdsel totalt for området. Se også her på mulighetene for soneinndeling av nasjonalparken til ulike tider av året. 4. Drøfte prinsipielt ferdselen på aksen Vangrøftdalen Synnerdalen, og aksen inn mot Grønntjønnan. Hva slags prinsipper og retningslinjer skal nasjonalparkstyret legge seg på i forhold til aktivitet som er søknadspliktig. Ses i sammenheng med regional plan for villrein. 5. Avklare ansvarsforhold mellom ulike instanser i forhold til ulik type skilting og merking 6. Se på muligheter for samordning av «ulike statuser» mht. skiltprofiler (Utvalgte kulturlandskap, landskapsvern, verdensarv) 7. Drøfte videre oppfølging av prosjektet «Menneske og naturarven» (kunnskapsbase for formidling av tradisjonskunskap) og forprosjekt «Villreinen og skolene» (forprosjekt som ser på skolenes rolle i forhold til kunnskapsformidling og samarbeid med andre aktører) 8. Se statuser og arbeid i satsingene «Nasjonalparklandsbyer og nasjonalparkkommuner» i sammenheng med utarbeiding av informasjons- og besøksstrategi 9. Vurdere hvordan Pilegrimsleden gjennom Forollhogna bør/kan utvikles. Her foreligger det også en rapport fra Gudbrandsdalsleden i forhold til brukere og behov. 10. Krav til kompetanse/kurs etc. for guider eller oppfølging av guider må vurderes 11. Se konkret på de retningslinjer som gjelder i dagens forvaltningplan i forhold til ferdsel. 4

5 12. Forenkle søknadsbehandling i forhold til utsetting av tur-o-poster, trimbøker ol. Ses i sammenheng med utarbeiding av et eventuelt sonekart for området, der det skilles mellom ulike tiltak og områder som krever melding eller behandling. 13. Gi et konkret innhold til «merkevaren» Forollhogna basert på de innspill som er kommet gjennom bygdemøter og høring av utkast til informasjons- og besøksstrategi. 14. Avklare hvem hovedmålgruppene for informasjon og kunnskapsformidling er, og hva målsetingen med formidlingen er Forslag til fremdriftsplan Nasjonalparkforvalter utarbeider et utkast/skisse til informasjons- og besøksstrategi med en del sentrale spørsmål/problemstillinger som må besvares som en del av strategien. Arbeidet ses i sammenheng med oppstart TUR-APP Forollhogna der forslag til prioriterte turer og opplevelser er utsendt til møtedeltagere for kommentarer. Forslag til prioriterte opplevelsesområder rundt Forollhogna bør inngå som en del av strategien. Forslaget/skisse til plan med sentrale spørsmål som vi ønsker innspill til utarbeides i samarbeid med administrativt kontaktutvalg, villreinutvalg, arbeidsutvalget mfl. Utkastet drøftes med fylkesmenn og Miljødirektorat og sendes ut for kommentarer og innspill. Utsending fra nasjonalparkforvalter/arbeidsutvalg: Innen utgangen av mars måned. Frist for innspill til skisse/strategier i løpet av april mai. Utkast til plan behandles av nasjonalparkstyret i mai-møtet eller juni-møtet og sendes så ut på formell høring, der innspill til tiltaksplan blir en del av samme høring. Plan vedtas formelt høsten Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret slutter seg til forslag til videre framdrift og innhold i planen som skissert i saksutredning. 2. Arbeidsutvalget gis fullmakt til å drøfte utkast/skisse til innhold og spørsmål i informasjon- og besøksstrategi før denne sendes ut for innspill. 5

6 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (AU) 4/ Verneområdene i Forollhogna felles forvaltningsplan for bygninger, spørsmål og prinsipper til drøfting/høring Vedlegg: Retningslinjer for bygninger i forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (kap. 4) Oversikt over bygninger fordelt på verneområder i Forollhogna, status 2012 Andre dokumenter i saken: Særutskrift NP-sak 37/2014 Bygningsforvaltning i verneområdene rundt Forollhogna Notat oppsummering fra møte om verdensarv vern Notat til administrativ kontaktutvalg mai 2014 Forvaltningsplaner og byggeskikkveiledere Saken er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om verneplan for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende dalfører Forskrift for landskapsvernområdene Forvaltningsplaner for landskapsvernområdene Saksopplysninger Bakgrunn Nasjonalparkstyret for Forollhogna har forvaltningsansvaret for 10 verneområder med totalareal rundt 1500 km2. Av dette har ca. 500 km2 status som landskapsvernområder. Innenfor disse verneområdene er det registrert 1665 bygninger, se oversikt nedenfor og i vedlegg. I tillegg kommer flere mindre bygninger og utmarkshus som ikke er registrert. Bygningene er fordelt på de ulike verneområdene på følgende måte (sortert etter antall bygninger, 2012): Verneområde Antall registrerte bygninger Vangrøftdalen og Kjurrudalen 579 6

7 Budalen 360 Øyungen 232 Endalen 128 Forollhogna 124 Magnilldalen - Busjødalen 107 Londalen - Ørvilldalen 78 Ledalen 36 Forddalen 18 Grønntjønnan 3 Sum 1665 En vesentlig andel av disse bygningene er SEFRAK-registrert.* Verneformål I verneformålet for Forollhogna nasjonalpark er bygninger ikke spesifikt nevnt, men kulturminner er en del av verneformålet. Når det gjelder de 8 landskapsvernområdene rundt Forollhogna, så har alle landskapsvernområdene som del av formålet «å ta vare på et særpreget kulturlandskap, der seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart» (eller er sentrale elementer i landskapsbildet). Foto: Spellmovollen i Vangrøftdalen. Seter i drift med 3 bygninger for bo-formål: To seterbuer som er relativt små samt en eldre bygning for turistformål. Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområdet er det verneområdet i Forollhogna med flest bygninger 7

8 Dermed har også nasjonalparkstyret en vesentlig rolle og oppgave i å forvalte bygningsarven og bygningene som en vesentlig del av seterlandskapet og verneformålet. Verneformålene for det enkelte landskapsvernområde gjengis nedenfor. Øyungen (72 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart Ledalen (26 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Ledalen LV er: Å verne om flora og vegetasjon med spesiell vekt på høgstaude-fjellbjørkeskog og de ulike utforminger av gammel kontinuitetsskog av gran og furu. Å ta vare på et særpreget kulturlandskap der seterbebyggelse, setervoller og kulturminner er sentrale elementer i landskapsbildet Forddalen (30,9 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Forddalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap der seterbebyggelse og setervoller er sentrale elementer i landskapsbildet. Endalen (33,6 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Endalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Budalen (33,6 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vangrøftdalen og Kjurrudalen (126 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvern-område er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Londalen Ørvilldalen (49 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Londalen - Ørvilldalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Magnilldalen og Busjødalen (77,8 km 2 ) Formålet med opprettelsen av Magnilldalen og Busjødalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der vegetasjon, seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, slåtteenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. 8

9 Verneforskrift Enkeltbestemmelsene om bygninger i de ulike verneforskriftene for landskapsvernområdene rundt Forollhogna er nokså like, og verneforskriftene setter klare rammer for hvilke tiltak som kan tillates etter de ulike bestemmelsene. Nye bygg til «bo-formål» må være knyttet til seterdrift og beitebruk. Vernebestemmelser ( 3, punkt 1) Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel: - oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger - riving av gamle seterbygninger - uttak, oppfylling og planering (eks. i forbindelse med etablering av veranda/terrasse/platting) Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må ansees å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig. Generelle unntak ( 4) Bestemmelsene i 3, punkt 1 er ikke til hinder for: 1. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veger, anlegg, gjerder 2. Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade med samme størrelse og funksjon som tidligere. Det kan settes vilkår for utforming og plassering av bygningene. Eventuelle unntak etter søknad ( 5) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Oppføring av nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk (oppføring av nødvendige bygninger for seterdrift og beitebruk) Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger for jordbruksformål eller med tanke på bruksendringer (ombygging og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring) Tilbygg til eksisterende bygninger (mindre tilbygg til..) Riving av eksisterende seterbebyggelse (ikke oppgitt i Ledalen) Gjenopptakelse av seterdrift på nedlagte setervoller Utvising av ny seter Generelle dispensasjonsbestemmelser 6 (vurderes i dag etter naturmangfoldlovens 48) Saker som i dag ikke hjemles i verneforskriftenes tillatelsesbestemmelser må behandles etter naturmangfoldlovens 48: Nye bygninger som ikke er knyttet til jordbruksformål (seterdrift og beite) eks. utedo og uthus på fritidseiendommer, naust, fiskebuer, skogshusvære etc. På statsgrunn vil det da gjelde både de bygninger som opprinnelig er oppført til fritidsbruk og de som har fått status «fritidsformål/fritidsfeste». Fasadeendringer må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Hvem avgjør om et tiltak må ansees å ville endre landskapets art eller karakter vesentlig? dvs. om tiltaket i det hele tatt krever en dispensasjon etter verneforskriftene? eks. nye vinduer, flytting av vinduer og dører, enkle takoverbygg over inngangsparti, plattinger, verandaer, antenner osv. 9

10 Omfattende restaurering/istandsetting som krever behandling eks. der bygg må tas helt ned for å settes opp igjen. Restaurering som krever mer enn 50 % utskiftning av materialer. Forvaltningsplaner For disse 10 verneområdene foreligger det 7 forvaltningsplaner. 5 av disse planene er knyttet til landskapsvernområdene rundt Forollhogna. De største utfordringene knyttet til bygningsarven er i seterdalene, der også bygningene har den mest sentrale rollen i selve verneformålet. Her foreligger det følgende forvaltningsplaner: 1. Forvaltningsplan for Budalen, Endalen og Forddalen landskapsvernområder med tilhørende byggeskikkveileder (byggeskikkveileder er et vedlegg til forvaltningsplanen. Retningslinjer for størrelse og utforming etc. er her lagt i byggeskikkveilederen) 2. Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder med formingsveileder for naustbygging ved Øyungen som vedlegg til planen. Hovedprinsipper/retningslinjer for størrelse og utforming fremgår av selve planen (kapittel om bygninger) 3. Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområder med byggeskikkveileder/formingsveileder som vedlegg til planen. Hovedretningslinjer for størrelse og utforming av bygg fremgår av selve planen (kapittel om bygninger) 4. Forvaltningsplan for Londalen Ørvilldalen landskapsvernområde. Ingen særskilte retningslinjer i planen om areal/størrelse for bebyggelsen. Ingen særskilt veileder for byggeskikk. 5. Forvaltningsplan for Magnilldalen Busjødalen landskapsvernområde. Ingen særskilte retningslinjer i planen om areal/størrelse for bebyggelsen. Ingen særskilt veileder for byggeskikk. Område Vangrøftdalen og Kjurrudalen Budalen, Endalen og Forddalen Øyungen og Ledalen Londalen Ørvilldalen og Magnilldalen - Busjødalen Annet Hedmark: Annet Sør-Trøndelag: Veileder seterstuer/seterbuer og hytter Detaljerte arealkrav til bygg i forvaltningsplan. Maks areal 60 m2 BYA pr. seterstue og fritidshus. Åpnet for 2 seterstuer på seter i drift (se vedlegg). Maks 90 m2 BYA totalt bo-areal. Egen formingsveileder for bebyggelsen, vedlegg til forvaltningsplan. Maks 4,5 m bred seterstue. Egen byggeskikkveileder som del av forvaltningsplan (kap. 10) Maks areal 60 m2 BYA pr. seterstue/hytte. Kan dispensere for inntil 20 m2 for setre i drift mht. bo-areal (maks bo-areal på setre blir da totalt 80 m2). Maks uthus /fritidsbruk 20 m2. Maks 5 m bredde på seterbuer. Byggeskikkveileder Øyungen og Ledalen, Maks 80 m2 BRA setre i bruk, maks 45 m2 BRA setre til fritidsbruk. Maks 5,5 m bred Egne retningslinjer for naust med arealbegrensning. Tillegg på 20 m2 for setre i bruk med leid arbeidshjelp Ingen egen byggeskikkveileder i forvaltningsplan. Ingen særskilte arealgrenser. Seterliv og byggeskikk, bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i Nord-Østerdalen. Byggeskikk i Nord-Østerdalen (eldre bok) Formingsveileder: Nybygging i seterlandskap 10

11 For fjøs gjelder ulike retningslinjer i forhold til maks bredde, men flere har retningslinjer om at lengde bør være minst dobbelt så lang som bredde. Fjøset skal ha et langsmalt preg. Arealgrenser i gjeldende forvaltningsplaner Forvaltningsplanene er ikke juridisk bindende, men veiledende. Forvaltningsplanen er en utdyping av vernebestemmelsene og et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. Som utgangspunkt skal man følge retningslinjene i planen (eks. areal og type tilbygg), men i noen tilfeller kan disse fravikes når det finnes særlige grunner for dette, som da må begrunnes slik at man ikke lager en ny praksis. Dersom man skal få til noenlunde lik praksis for de 8 landskapsvernområdene anbefales det en praksis der man skiller mellom ulik type bruk og ulik type eiendom. Med 7 forvaltningplaner for verneområdene i Forollhogna er det vanskelig å få til en god helhetlig forvaltning av området, samt synliggjøre områdets samlede utfordringer på en god måte. Dette gjelder utfordringer på tvers av alle verneområdene knyttet til både artsmangfold, gjengroingsproblematikk, landbrukets betydning for verneverdiene, forvaltning av bygningsarven, kulturminner osv. Det er behov for en felles forvaltningsplan og strategiplan/ handlingsplan for hele Forollhogna-området, men dette krever at nasjonalparkstyret får overført mer ressurser til forvaltningen av området. NP-sak 37/2014, felles forvaltningsplan for bygninger I NP-sak 37/2014 ble det lagt frem et notat om bygningsforvaltning i Forollhogna basert på tidligere diskusjoner i nasjonalparkstyret og drøftinger i administrativt kontaktutvalg for Forollhogna i mai Nasjonalparkstyret støttet nasjonalparkforvalter og administrativt kontaktutvalgs vurdering i saken. I møtet med administrativt kontaktutvalg var det enighet om følgende: - Forvaltningsplanene bør revideres på tema bygningsforvaltning. Tema bygningsforvaltning bør inngå i en egen temaplan/forvaltningsplan for verneområdene i Forollhogna, og ses i sammenheng med landbrukets behov i området. På sikt bør prinsippene inngå i en felles forvaltningsplan for hele Forollhogna-området - Det bør utarbeides en egen felles byggeskikkveileder for bygningsarven og setermiljøet. En slik byggeskikkveileder vil kunne synliggjøre hva som er likt og hva som er ulikt, og få med seg det «beste» fra elle veilederne. Byggeskikkveilederen må regnes som et vedlegg til forvaltningsplanen. Gjennom en god byggeskikkveileder vil nasjonalparkstyrets behandling av søknader bli enklere. - Gjennom utarbeiding av forvaltningsplan for bygninger og byggeskikkveileder bør en diskutere utfordringer i forvaltningen av bygningsarven og seterlandskapet, samt spesielt diskutere arealgrenser i forhold til formål og vilkår for utforming. Nasjonalparkstyrets ønsker Nasjonalparkstyret har fremhevet følgende mål for arbeidet med revidering av forvaltningsplanene: * legge til rette for bruk av setrene slik at seter- og utmarksbygninger blir ivaretatt og brukt * legge til rette for muligheter for noe økt soveromsplass på setrer og hytter generelt * legge til rette for aktiv bruk av seterområdene til skjøtsel, beite og slått og derigjennom legge til rette for nødvendige bygninger i landbruksdrifta * se på setra som en ressurs for gardsbruk i drift, der også annen inntekt av setra tillegges vekt 11

12 Styret har fortrinnsvis gitt signaler om at de ønsker å revidere forvaltningsplanene i forhold til de retningslinjer som i dag er gitt for bebyggelsen mht. areal (m2, bredde, lengde). Utfordringer for å ta vare på bygningsarven og seterpreget Sommer/høst 2014 har Per Hvamstad (tidligere Nord-Østerdalsmusèet) vært engasjert for å vurdere hva som er hovedutfordringene i bygningsforvaltningen i Forollhogna, og for å vurdere likheter og ulikheter rundt området som grunnlag for utarbeiding av en særskilt forvaltningsplan for bygninger. Hovedtrekkene i byggeskikken er nokså lik når det gjelder utforming av eks. seterstuene, men mellom hver seterdal finnes det noen hovedtrekk eller kjennetegn som skiller det enkelte område fra det andre. Hovedutfordringene knyttet til forvaltningen av bygningsarven og bygningene som en del av seterlandskapet er fortrinnsvis manglende oversikt mht. kunnskapsgrunnlaget, mangel på ressurser til informasjon, veiledning, kunnskapsformidling etc. for å stimulere til å ivareta bygningsarven. Mange bygninger står for forfall. I tillegg er det behov for økonomiske virkemidler til restaurering og istandsetting, samt midler til veiledning/arkitekthjelp når noen skal bygge nytt. «Hyttifisering» er en utfordring i flere områder, der oppføring av verander/terasser, parabolantenner, grillhytter etc. gjør at det opprinnelige seterpreget blir «utvasket». Mangfoldet i området er positivt, men gir også utfordringer i forhold til å legge felles bestemmelser eller retningslinjer som er «ufravikelige». På mange måter er hver sak litt unik, der man ofte må vurdere både enkeltbygningers verdi og tilstand, det enkelte seteranlegg/ setermilø, sammenhengen mellom nytt og gammelt, dagens bruk og behov osv. Noen hovedretningslinjer må gjelde, men i visse tilfeller vil det også være grunnlag for å dispensere fra disse. Kunnskapsgrunnlaget På grunn av det store antall bygninger i Forollhogna har ikke forvaltningsorganene (fylkeskommuner, kommuner, nasjonalparkstyre, statskog, fjellstyrer) god nok oversikt over hva som er særskilt verdifulle bygninger og bygningsmiljø. Det burde vært ressurser til en grov gjennomgang for å sortere ut spesielt verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljø der man bør stimulere spesielt til at disse ivaretas. Det er også behov for et felles «bygningsregister» digitalt der ulike data og registreringer fra de forskjellige forvaltningsinstansene blir samlet og gjort tilgjengelig for alle. Mye kunnskap finnes, men kunnskapen er spredt rundt i ulike register og rapporter. *SEFRAK-registeret (kilde: Sør-Trøndelag fylkeskommune) SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger fra før år Registeret har verdi som kildemateriale for lokal historie og som utgangspunkt for søk etter mulig verneverdig bebyggelse for forvaltningen. En bygning registrert i SEFRAK har ikke automatisk vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke spesielle restriksjoner for tiltak og bruk av bygning eller hus. Riksantikvaren har ansvaret for registeret. SEFRAK ble oppbyg gjennom et stort feltarbeid i tiårene mellom 1975 og Målet var å samle inn faktaopplysninger om alle bygninger fra før år 1900 i Norge. Bygningene ble kartfestet, oppmålt og fotografert. Mange hus og bygninger er siden fjernet. 12

13 Vurderinger Nasjonalparkforvalter har foretatt en gjennomgang av forskrifter, forvaltningsplaner, byggeskikkveiledere og nasjonalparkstyrets praksis. Over tid er det en utfordring å greie å holde en «rød tråd» i forvaltningen med så mange planer, og ulike saker. Nasjonalparkforvalter anbefaler at man i arbeidet med en felles forvaltningsplan for bygningene i Forollhogna endrer på minst mulig, men i hovedsak samler det beste fra forvaltningsplanene, utfyller planene med gjeldende praksis og i hovedsak viderefører de retningslinjene som finnes. Når det gjelder øvre arealgrenser for seterstuer/seterbuer og fritidsbebyggelse bør disse samordnes så langt det er mulig og riktig ut fra lokale byggetradisjoner. Som nevnt i notat fremlagt i møte i juni anbefaler nasjonalparkforvalter at flest mulig av retningslinjene i de ulike planene samordnes og legges inn i en felles byggeskikkveileder. Byggeskikkveilederen må være et vedlegg til forvaltningsplanen men vil inneholde en blanding av gode råd og retningslinjer/bestemmelser. Det meste av innholdet vil kun være en videreføring av det som står i dagens planer. Her må detaljer knyttet til materialvalg, takutstikk, taktekking, fundamentering osv. fremgå. I forvaltningsplanen for bygninger må hovedtrekkene i bebyggelsen rundt Forollhogna beskrives, samt hovedutfordringene. Dette fremgår også av dagens forvaltningsplaner, men bør synliggjøres samlet. Da bør det også fremgå hva som er likt og ulikt. Foruten å samle gode retningslinjer og prinsipper i en plan er det fortrinnsvis ønskelig å se på og drøfte følgende momenter: 1. Videreføring av eksisterende retningslinje i forvaltningsplanene, og samordne disse så langt det er mulig for hele området. 2. Legge særskilt til rette for setre i drift med melkeproduksjon. Retningslinjer for størrelse (eks. maks bo-areal), utforming og plassering bør så langt det er mulig samordnes for hele området dersom det ikke er særskilte forhold lokalt som gjør at dette bør være ulikt. Det bør også vurderes om det skal være en øvre grense for samla bo-areal på setre i drift med melkeproduksjon, eller om maks areal skal være knyttet pr. bygning (seterstue/seterbu) 3. Det bør som utgangspunkt være like retningslinjer for alle landskapsvernområdene i forhold til oppføring av fjøs, nye bygg, tilbygg etc. i forbindelse aktiv seterdrift enten det gjelder bygg for opphold eller fjøs og uthus. Den enkelte søknad må vurderes konkret i forhold til driftsomfang og behovet i drifta og forholdene på stedet, men eventuelle øvre arealgrenser (bo-behov) bør være det samme. Det er behovet i drifta som fortrinnsvis skal tillegges vekt. Det må stilles krav til utforming og plassering av bygg slik at det blir tatt hensyn til eksisterende bygningsmiljø. 4. Setre i bruk til slått og/eller beite Nasjonalparkstyret har gitt klart uttrykk for at det er ønskelig å stimulere til å ta setrene i bruk generelt, og særlig der det drives aktiv næringsvirksomhet som har positiv betydning for kulturlandskapsverdiene. Landbruksaktivitet som bidrar til å ivareta 13

14 verdiene i kulturlandskapet gjennom eks. økt beite i utmarka og spesielt nærområdene rundt setervollen, slått eller beite av setervang og skjøtsel av skogen nær setrene ses på som verdifullt. Tilrettelegging for bruk av setrene i denne sammenheng og som en ressurs for hovedbruket når dette er i aktiv drift ønskes tillagt vekt. Styret har uttrykt at de ønsker å legge til rette for noe økt overnattingsplass på setrer der det er behov for dette i drifta. Formål med felles forvaltningsplan for bygninger Utgangspunktet for arbeidet er å lage en felles forvaltningsplan for bygninger (både nye og gamle) med tilhørende byggeskikkveileder for Forollhogna. Hovedformål må være å ivareta formålet med vernet som skissert i verneforskriftene. Dette innebærer at dokumentene samlet må bidra til: 1. Å ta vare på og synliggjøre verneverdier og utfordringer for området samlet, samtidig som man får synliggjort likheter og ulikheter. Bidra til mest mulig lik forvaltning av hele området så langt det er mulig ut fra verneverdiene. Generelt gjøre forvaltningen mer oversiktlig både for brukere, politikere og administrasjon/forvaltning 2. Å ta spesielt vare på eldre og verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljø/setermiljø 3. Legge til rette for nødvendige tiltak i landbruket som bidrar positivt i forhold til å ta vare på verneverdiene (ivaretagelse av bygninger, slått og /eller beite av setervoller, beite i og skjøtsel av skog, slik at artsmangfold, seterlandskap og bygningsmiljø ivaretas). 4. Generelt ivareta «seterpreget» slik at tiltak på bygninger (tilbygg, fasadeendringer etc.) og nye bygninger tilpasser seg det eksisterende bygningsmiljøet 5. Gjennom byggeskikkveileder gi gode råd og retningslinjer for utforming av nye bygg og tilbygg slik at de tilpasser seg det eksisterende bygningsmiljøet, landskap og terreng. 6. Supplere planen med en nødvendig tiltaksdel som synliggjør hva som må til for å nå målene (ivareta verneverdiene) 7. Avklare de ulike forvaltningsinstansenes hjemler, roller og ansvar i forhold til ulikt regelverk 8. Bruke like begrep og definisjoner for hele området, og samordne begrepsbruken med øvrig lovverk (plan- og bygningslov, jordlov) eks. konsekvent bruke BYA (bebygd areal) og ikke bruksareal (BRA), definere ulike former for bruk av setrer 9. Forbedre samarbeid mellom ulike forvaltningsinstanser og se på muligheter for delegering og forenkling av saksbehandling Den felles forvaltningsplanen skal fortrinnsvis samle og synliggjøre verdiene og utfordringene i området knyttet til bygningsforvaltning i en plan, slik at disse blir godt ivaretatt. Det er nødvendig å se landbrukets behov som en del av dette. Den felles forvaltningsplanen skal i hovedsak videreføre de retningslinjer og prinsipper som er lagt i eksisterende planer, men skal forsøke å samordne retningslinjene på tvers av området der dette er naturlig. Det er dermed et mål at forvaltningsplanen også skal synliggjøre de eventuelle ulikhetene som finnes rundt området mht. byggeskikk. 14

15 Arealgrenser Arealgrenser og ulik type bruk Ut fra styrets tidligere signaler kan en revidering med påfølgende høring fortrinnsvis dreie seg om hvilke arealbegrensninger som skal gjelde knyttet til ulike bygninger og formål. Nasjonalparkforvalter anbefaler at arealgrenser differensieres i forhold til ulik type bruk og status på eiendommen: 1. Seter i drift med melkeproduksjon 2. Seter i bruk til slått og/eller beite, der setra tilhører bruk i drift 3. Seter som brukes kun i fritid og/eller slås/høstes av andre, hovedbruk ikke i drift (fortsatt definert som landbrukseiendom) 4. Fritidseiendommer; - eiendommer som tidligere har vært seter (nå fritidsfeste, eller fradelt til fritidsformål) - hytter (oppført som hytte/til fritidsformål) Forslag til endringer og samordning av retningslinjer Generelt Nye seterstuer/seterbuer og seterfjøs bør generelt oppføres med langsmal bygningskropp (lengde = minimum 2 * bredden), og for seterstuer/seterbuer maks bredde 5 m. Retningslinjer for utforming, detaljering, materialvalg, plassering etc. i byggeskikkveileder bør følges strengt. Byggeskikkveileder utvides til også å omfatte retningslinjer for oppføring av platting (samt si noe om at man ikke tillater verandaer, rekkverk etc.). Forvaltningsplanen bør drøfte ulike former for drift/driftsomfang i forhold til behovet for boareal på setra,. Bygging av fjøs Retningslinjer for bygging av fjøs bør utformes like for hele området. Det er behovet i drifta og driftsopplegget som vil avgjøre størrelsen og utformingen. Det bør her fortrinnsvis legges vekt på utforming og plassering, og ikke totalstørrelse. Plassering av fjøs må ses i forhold til eksisterende bygningsmiljø, terrengforhold mm. Retningslinjer legges fortrinnsvis inn i byggeskikkveileder med illustrasjoner og gode eksempler. Forholdet lengde/bredde og tilpassing til terreng bør angis. Viktig virkemiddel her vil være god veiledning /arkitekthjelp til bruker. Materialvalg bør drøftes (stavlaft?). Seterstuer/seterbuer på seter i drift Når det gjelder tilbygg til eksisterende seterstuer/seterbuer og muligheter for nybygg av seterstuer er det forholdene på stedet som i utgangspunktet bestemmer dette. Generelt bør det legges vekt på å tilrettelegge for aktiv bruk av setrene til melkeproduksjon. Generelt bør tilbygg til eksisterende seterstuer og seterbuer ikke overstige 50 %. Maks areal pr. seterbu bør ikke være over 80 m2 BYA. Ofte er det bedre med to mindre seterstuer enn en stor (maks 60 m2 pr. seterbu). På setre i drift med melkeproduksjon bør det ikke være en øvre grense for bo-areal totalt, slik at det er mulig å oppføre flere seterbuer på setra ut fra en behovsvurdering. Det er omfanget av drifta, driftsopplegg som avgjør behovet og der løsningene må ses på konkret på stedet. 15

16 Utforming, plassering og tilpasning til eksisterende bygningsmiljø og terreng bør tillegges stor vekt. Særtrekk for det enkelte seterområde tillegges vekt i utforming og valg av løsninger. Setre i bruk med slått og/eller beite, gardsbruk i drift Når det gjelder setre i bruk med slått og/eller beite bør det settes en øvre grense for bo-areal mht. seterbu(er), enten man skal bygge nytt eller bygge på det gamle. Fortrinnsvis bør man stimulere til å ta vare på de gamle bygningene. I noen tilfeller kan det også være riktig å bygge nytt, fremfor å bygge på det gamle. Her som ellers bør det legges vekt på hva landbruksaktiviteten bidrar til i forhold til kulturlandskapet. Ved søknader om tilbygg til eksisterende bygninger: maks tilbygg 50 % på eksisterende seterbu og maks areal 70 m2 BYA (ses i sammenheng). Større bo-areal totalt kan aksepteres der driftsformen legger opp til skjøtsel også av omkringliggende areal og der driftsform krever mer tilsyn. Ny seterbu med formål beite/slått der slik bu ikke finnes fra før maks areal 60 m2 BYA (gjelder også ved riving og oppføring av ny). Eventuell bruksendring av andre bygninger regnes ikke med i maks areal. Det er ikke anledning til å føre opp nye bygninger med formål turisme/overnatting, men setra må samlet sett kunne ses på som en ressurs for garden der også dette momentet kan tillegges vekt sammen med andre forhold/behov tilknyttet drifta. Her kan man også stimulere til å ta vare på øvrige bygninger gjennom endret bruk. Der det av bygningsmessige/kulturvernfaglige forhold ikke bør bygges på eksisterende seterbu, kan vesleseter/bu erstatte tilbygg isteden. Setre i bruk til fritid (gardsbruk ikke i drift), Tilbygg maks 50 % og maks areal primært 60 m2 BYA, sekundært 70 m2 BYA Eventuell bruksendring av andre bygninger regnes ikke med i maks areal Nytt uthus på maks 15 m2 BYA kan oppføres Setre på fritidsfeste, fradelte setre og hytter Tilbygg maks 50 % og maks areal primært 60 m2 BYA, sekundært 70 m2 BYA Nytt uthus på hytteeiendommer maks 15 m2 BYA der slik ikke finnes fra før Her har nasjonalparkstyret i flere sammenhenger ytret ønske om å «utvide» mulighetene for søkerne. Dette for å gi mulighet for noe mer soveromsplass for fritidsbruken av setrene/hyttene. Verneforskriften åpner for tilbygg (tillatelsesbestemmelse). Tilbygg som begrep bør defineres slik at dette ikke blir for stort i forhold til eksisterende bygning. I begrunnelsen for å åpne for tilbygg i dette tilfellet bør man kanskje fortrinnsvis ta vare på de som har minst fra før, og ikke tilrettelegge for de som har mest, samtidig må det ses i sammenheng med endringer i bebyggelsen. Mindre tilbygg til store bygg endrer mindre på selve bygningen enn store tilbygg på små bygninger. Ut fra et slikt perspektiv bør det være en øvre grense i kombinasjon med maks % for tilbygg. Over flere år er det innført en praksis der det ikke gis tillatelse til tilbygg til hytter og setre til fritidsbruk ut over 60 m2 BYA. Denne maksgrensen gjelder i dag i forvaltningsplanen både i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og i Budalen, Endalen og Forddalen. Maks grense 60 m2 BYA gir nye muligheter for de som har hytte/seter i Øyungen landskapsvernområde, der øvre grense har vært 45 m2 BRA. Her er det imidlertid mange små bygninger, slik at tilbygg med maks 50 % vil begrense dette noe for de minste bygningene. 16

17 Tiltak krever også tillatelse etter fjellov og seterforskrift. Eksempel på utslag med ulike regler Eksisterende 60 m2 og maks 50 % 70 m2 og maks 50 % 80 m2 og maks 50 % Maks 50% ingen arealgrense 35 52,5 m2 52,5 m2 52,5 m2 52,5 m m2 60 m2 60 m2 60 m m2 67,5 m2 67,5 m2 67, 5 m m2 70 m2 75 m2 75 m m2 (som før) 70 m2 80 m2 90 m m2 (som før) 70 m2 (som før) 80 m2 105 m m2 (som før) 80 m2 (som før) 80 m2 120 m m2 (som før) 90 m2 (som før) 90 m2 135 m2 Generelle prinsipp som anbefales Som et generelt prinsipp bør fritidsbebyggelsen «underordne» seg seterbebyggelsen. Nasjonalparkstyret bør ikke tilrettelegge for en utvikling der fritidsbebyggelsen får større utviklingsrom enn seterbebyggelsen. En fritidseiendom kan selges/omsettes dersom man ønsker en annen type fritidseiendom eller har større krav enn det man kan innfri i et verneområde. En setereiendom bør fortrinnsvis være tilknyttet landbruket og det bør stimuleres til at de fortsatt blir utnyttet til landbruksdrift i dag eller i framtida. Disse eiendommene bør i utgangspunktet ikke fradeles hovedbruket, men ses på som en ressurs for landbruket. Generelt bør det legges stor vekt på utforming, plassering og detaljering av bebyggelsen og beholde bebyggelsens overordna trekk. De retningslinjene som er lagt i tidligere forvaltningsplaner og byggeskikkveileder er ikke tilfeldige men har basis i historien i hvert enkelt område. Seterbuene har i hovedsak vært mellom 35 og 60 m2. Bredden har variert mellom 3,5 4,5 m i hovedsak for området. Der det er behov for mer areal i tilknytning til drift (ut over 60 m2) bør det vurderes om det er riktig med tilbygg eller vesleseter/ekstra seterbu. For setre i drift med melkeproduksjon bør kan kunne legge til rette for nye seterbuer som er noe større, når tradisjonell byggeskikk ellers følges. Retningslinjer knyttet til utforming av det enkelte bygg bør derfor videreføres så langt det er mulig, mens man heller bør «lempe noe» på antall bygninger der det er behov for mer bo-areal og andre type bygg i drifta. Ved riving av eldre bebyggelse bør ny bebyggelse oppføres med samme mål som før (eller med de rammer som gjelder for oppføring av nye bygg), slik at man isteden stimulerer til å ta vare på det gamle. Det bør fortrinnsvis stimuleres til å ta vare på de bygninger man har, særlig spesielt verdifulle bygninger og bygningsmiljø, samt de ulike bygg som «representerer» ei seter. Fjøs og uthus er spesielt utsatt. 17

18 Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret gir nasjonalparkforvalter i samarbeid med arbeidsutvalget fullmakt til å arbeide videre med å samordne og klargjøre dagens retningslinjer inn i en felles forvaltningsplan med tilhørende byggeskikkveileder for Forollhogna-området. 2. Følgende alternative forslag til endringer i dagens retningslinjer vedrørende arealbegrensninger sendes ut på en foreløpig høring med høringsfrist: 1.april 2014: Alternativ 1 Generelt Seter i drift med melkeproduksjon Seter i bruk med slått og/eller beite tilhørende gardsbruk i drift Seter med kun fritidsbruk (eventuelt bortleid), fortsatt landbrukseiendom Hytte, seter med fritidsfeste, fradelt seter til fritid Retningslinjer (arealgrenser) Seterstuer/seterbuer og seterfjøs: lengde skal være minst 2* bredde. Maks bredde seterstuer 5 m Maks bredde eller størrelse fjøs: ingen øvre grense Generelt krav til tilpasning til omgivelser og terreng Tilbygg til seterstue/seterbu, maks 50 % av arealet. En ny seterstue inntil 80 m2 BYA (anbefalt 60 m2 BYA). Vurderes i forhold til terreng og omgivelser. Flere seterstuer/seterbuer kan tillates, men vurderes i forhold til behovet i drifta. Ingen øvre arealgrense for bo-areal på setra totalt All bebyggelse skal ses i forhold til landbruksbehov, der også tilleggsnæring inngår. Tilbygg til seterstue/seterbu, maks 50 % av arealet og maks 70 m2 BYA. Kan vurderes utvidet i m2 dersom driftsomfanget krever det (mer tilsyn, skjøtsel ut over setervoll). Dersom tilbygg ikke kan oppføres av terrengmessige eller bygningsmessige forhold kan mindre seterbu oppføres som erstatning for utvidelsen. Omdisponering av andre bygninger kan vurderes, men regnes ikke med i total boareal. Ny seterstue maks 60 m2 BYA. Ved riving av eksisterende seterstue/seterbu på setre som ikke er i drift bør ny bu oppføres med samme mål som den gamle el. maks 60 m2 BYA. Tilbygg maks 50 % og maks areal seterbu 60 m2 BYA Omdisponering av andre bygninger kan vurderes, og regnes ikke med i total areal. Maks areal nytt uthus 15 m2 BYA Tilbygg maks 50 % og maks areal hytte 60 m2 BYA Maks areal nytt uthus 15 m2 BYA 18

19 Alternativ 2 (endring i rødt) Generelt Seter i drift med melkeproduksjon Seter i bruk med slått og/eller beite tilhørende gardsbruk i drift Seter med kun fritidsbruk (eventuelt bortleid), fortsatt landbrukseiendom Hytte, seter med fritidsfeste, fradelt seter til fritid Retningslinjer (arealgrenser) Seterstuer/seterbuer og seterfjøs: lengde skal være minst 2* bredde. Maks bredde seterstuer 5 m Maks bredde eller størrelse fjøs: ingen øvre grense Generelt krav til tilpasning til omgivelser og terreng Ved riving av eksisterende seterstue/seterbu Tilbygg til seterstue/seterbu, maks 50 % av arealet. En ny seterstue inntil 80 m2 BYA. Vurderes i forhold til terreng og omgivelser. Flere seterstuer/seterbuer kan tillates, men vurderes i forhold til behovet i drifta. Ingen øvre arealgrense for bo-areal på setra totalt All bebyggelse skal ses i forhold til landbruksbehov, der også tilleggsnæring inngår. Tilbygg til seterstue/seterbu, maks 50 % av arealet og maks 70 m2 BYA Kan vurderes utvidet i m2 dersom driftsomfanget krever det (mer tilsyn, skjøtsel ut over setervoll). Dersom tilbygg ikke kan oppføres av terrengmessige eller bygningsmessige forhold kan mindre seterbu oppføres som erstatning for utvidelsen. Omdisponering av andre bygninger kan vurderes, men regnes ikke med i total areal. Ny seterstue maks 70 m2 BYA. Ved riving av eksisterende seterstue/seterbu på setre som ikke er i drift bør ny bu oppføres med samme mål som den gamle el. maks 60 m2 BYA. Tilbygg maks 50 % og maks areal seterbu 70 m2 BYA Omdisponering av andre bygninger kan vurderes, og regnes ikke med i total areal. Maks areal uthus 20 m2 BYA (inkl. do) Tilbygg maks 50 % og maks areal hytte 70 m2 BYA Maks areal uthus 20 m2 BYA (inkl. do) 3. Utkast til forvaltningsplan for bygninger fremlegges for nasjonalparkstyret i juni møtet, og sendes på ny høring med høringsfrist 15.september Arbeidet med byggeskikkveileder vil kunne pågå parallelt, der det tas sikte på (med forbehold om økonomiske ressurser) behandling i nasjonalparkstyret i november

20 Arkivsaksnr: 2014/6400 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 5/ Forollhogna nasjonalpark fornyet behandling av søknad om byggetiltak på fiskebu med naust GID 131/57 Søker: Jon Oskar Berntsen Vedlegg: 1. Søknad om byggetiltak datert Behandling av søknad i AU Rapport på tiltak fra SNO datert Brev fra Os kommune til tiltakshaver Orientering/ny søknad fra tiltakshaver (med målsatte tegninger) datert , mottatt Brev fra Os kommune til tiltakshaver med orientering om videre saksgang Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Bakgrunn Søknad om byggetiltak I søknad datert søkte tiltakshaver Jon Oskar Bernsten om følgende tiltak i forbindelse med restaurering av fiskebu/naust ved Forollsjøen: 1. Forlenging av bu-delen med 30 cm 2. Rive eksisterende do og bygge ny do med samme mål som eksisterende (ca. 1m * 1 m) 3. Oppføre et lite tilbygg for vedlagring/vedskjul til eksisterende bu (1 m * 2 m) 4. Nødvendig transport høsten 2014 for opprydding/frakt av materialer mm etter bygge- og restaureringsarbeidet (tiltak 1 og 2 var da allerede utført sommer 2014) Gjennomføring av tiltak Søker meldte forvaltningsmyndigheten om omfattende innvendig restaureringsarbeid på bua sommeren 2014 (ikke søknadspliktig). Bua var i dårlig stand, og søker hadde i forbindelse med en forsikringssak behov for å gjøre nødvendig arbeid raskt. Søker varslet da om at han kom til å benytte seg av traktor for frakt av nødvendig utstyr og materialer fram til bua i forbindelse med arbeidet. Søker har tillatelse til motorisert transport inntil 3 turer pr. år for nødvendig vedlikehold/restaureringsarbeid (sak 34/2014, ref: 2014/4417). 20

21 Byggetiltak 1 (forlenging av bu) og 2 (riving og oppføring av ny do) ble utført sommeren 2014 i forbindelse med restaureringsarbeidet, men omsøkt i etterkant. Opprydding etter byggearbeid var planlagt til september 2014 (søknad om motorferdsel) Tilbygg for vedlagring søkes oppført sommeren Behandling av saken i AU , vedtak i sak 43/2014: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna v/arbeidsutvalget gir Jon Oskar Berntsen dispensasjon fra verneforskriftenes 3, punkt 1.1 til følgende tiltak i tilknytning til fiskebu tilhørende GID 131/57: a. Riving av eksisterende do og oppføring av ny do på 1* 1 m. Doen oppføres på samme tomt som eksisterende do. Farge på do skal være den samme som på bua. b. Restaurering av eksisterende fiskebu, der det av praktiske grunner i forbindelse med byggearbeidet foretas en utvidelse av fiskebua på 30 cm i lengderetning. Fasade for øvrig skal være som før. c. Oppføring av vedskjul på 1*2 m som tilbygg til fiskebua. d. Tillatelsen gjelder for en periode på 3 år. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Tiltakene anses som beskjedne, og gjelder praktiske og nødvendige nytteformål. Tiltakene vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. 2. Nasjonalparkstyret for Forollhogna v/arbeidsutvalget gir Jon Oskar Berntsen dispensasjon fra verneforskriftenes 3, punkt 5.1 for: a. 1 tilleggstur med traktor i 2014 for opprydding og utfrakt av avfall, materialer, mm etter byggearbeidet som er utført i Transporten skal varsles til nasjonalparkforvalter på forhånd. Transport skal skje etter eksisterende kjørespor fra Skalltjønna og ut til bua. Transporten skal utføres skånsomt av hensyn til terreng og vegetasjon. Det vises til naturmangfoldlovens 11, der tiltakshaver er ansvarlig dersom det oppstår kjøreskader som følge av transporten. b. Dersom det er behov for ytterligere transport for opprydding etter årets arbeid må dette utføres med snøscooter. Transport må da utføres våren 2015 og ses i sammenheng med det arbeid som er tenkt gjennomført sommeren Det gis i denne sammenheng ikke ytterligere tillatelser til transport for 2015 enn det som er gitt i den generelle tillatelsen til bueierne. Behandling av tiltak i Os kommune Som grunnlag for behandling av søknaden i Os kommune ettersendte søker i månedsskiftet august/september foto av bua som viste utvendig og innvendig istandsettings-/byggearbeid. Bildene viste at tilbygg var noe større enn omsøkt. Os kommune sendte så ut et brev (datert ) til tiltakshaver og ba om en redegjørelse for tiltaket. Os kommune viste da til bildene der følgende tiltak hadde mangelfulle opplysninger i søknaden: - forlengelsen av bua ser ut til å være mer enn 30 cm - det er satt inn ny dør med vindu i tilbygget, og nytt vindu ved dør (ikke omsøkt fasadeendring, da det ikke var vinduer mot sør tidligere) Rapport fra SNO I rapport fra SNO datert vises det til at bua er påbygd med ca. 1 m i lengderetning og ikke 0,3 m som omsøkt. Det vises til at det er satt inn vindu i dør og et mindre vindu på sørveggen. 21

22 Redegjørelse fra tiltakshaver Tiltakshaver leverte skriftlig forklaring med målsatte tegninger/skisser av bua datert (mottatt ) med begrunnelse for tiltakene. Bu-delen er forlenget med ca. 1 m, noe som gir et tilbygg på ca. 3,6 m 2. Brev fra Os kommune til tiltakshaver Os kommune sendte så nytt brev til tiltakshaver der det ble orientert om at saken må behandles i nasjonalparkstyret på nytt før saken behandles i Os kommune. Vurdering Fornyet behandling og ny vurdering Med bakgrunn i de nye opplysningene som er fremkommet i saken etter at søknaden ble behandlet av arbeidsutvalget i august (AU-sak 43/2014), mener nasjonalparkforvalter det er riktig å fremlegge søknaden om byggetiltak for nasjonalparkstyret for fornyet behandling. Et vedtak som bygger på uriktige faktaopplysninger fra søker, vil kunne anses ugyldig og dermed omgjøres med hjemmel i forvaltningslovens 35, 1.ledd bokstav c). Om man kan anse vedtaket ugyldig beror på hvor vesentlig faktafeilen er for vedtaket. Det må dreie seg om en feil som åpenbart hadde betydning for vedtakets innhold. Når det gjelder søknad om motorisert ferdsel er den knyttet like mye til selve restaureringsarbeidet/vedlikeholdsarbeidet som er tillatt etter verneforskriftens bestemmelser. Denne delen av vedtaket som kan anses som en særskilt søknad om motorferdsel i forbindelse med tillatt byggearbeid behandles derfor ikke på nytt. Ny vurdering av byggetiltak på fiskebu De nye opplysningene som må vurderes er knyttet til omsøkte byggetiltak på fiskebu-delen. Konkret gjelder dette nye opplysninger om størrelse på tilbygg i lengderetning på fiskebu. 22