NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 34/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Vedtak:

2 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 35/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Vedtak: Side 2 av 21

3 Arkivsaksnr: 2013/5989 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP 36/ Melding/søknad om organisert virksomhet i Forollhogna nasjonalpark; Foto-tur til Forollhogna for å fotografere villrein i brunst Søker: Natur&Foto v/redaktør Tom Schandy Søknad/melding: Søknad/melding om tiltak mottatt 11.juli Vedlegg: Markedsføring av turen på magasinets nettsider Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark, Saksopplysninger I juli måned fikk nasjonalparkstyret melding/forespørsel fra magasinet Natur&Foto v/tom Schandy der de ønsker å tilby leserne av magasinet foto-tur til Forollhogna for å fotografere villrein i brunst. Aktiviteten planlegges for høsten Magasinet hadde behov for rask avklaring av om dette var et søknadspliktig tiltak og om det i såfall var mulig å arrangere en slik tur i 2014 (med offisiell godkjenning). Dette fordi aktiviteter for 2014 skulle legges inn i magasinets høstnummer (utkommer i september) se Magasinet Natur&Foto er Nordens største naturfotomagasin, kommer ut 5 ganger i året og har ca faste abonnenter. De arrangerer en rekke fototurer/workshops for sine lesere. For fototuren i Forollhogna tenker de seg en gruppe på 10 personer pluss to naturfoto-kyndige guider fra magasinet (Tom Schandy og fotograf-kollega Baard Næss). Side 3 av 21

4 Turen tenkes gjennomført de to første helgene etter jaktavslutning 20.september 2014, det vil si helgene september og 2-5. oktober De regner da med at de unngår den årlige strukturtellingen. De arrangerer en rekke fototurer/workshops for sine lesere. De ønsker også å bruke en lokalkjent villrein-guide i tillegg til seg selv. Både Baard Næss og Tom Schandy har ved flere anledninger fotografert villrein i Forollhogna, men med gruppe er det fint å ha lokal ekspertise på hvor dyrene til enhver tid befinner seg. De viser også i meldingen/søknaden til at de nylig har lest en rapport om hvordan villreinen kan brukes i turistsammenheng. Denne turen kan derfor betraktes som et aldri så lite pilot-prosjekt. Det kan også være aktuelt å gjennomføre denne turen som et årlig opplegg (opplyst pr. telefon). Vurdering Melding eller søknad Nasjonalparkforvalter har vært i muntlig kontakt med søker i forbindelse med henvendelsen og opplyste søker i sommer om følgende: Organisert virksomhet i Forollhogna krever tillatelse etter verneforskriften ( 3, punkt 4.2, andre ledd). Søknader/aktiviteter av denne type er såpass prinsipielle (turer med hensikt å oppsøke villrein) at de bør legges fram for nasjonalparkstyret til formell behandling. Styrets første møte er i midten av september, slik at det ikke er mulig å legge fram en søknad til formell politisk behandling før dette. To firma i Forollhogna (Nasjonalparkguidene og Vingelen Fjellførerlag) har tillatelse til å drive organisert virksomhet (tradisjonell turvirksomhet til fots) i nasjonalparken. Dersom Natur&Foto inngår et samarbeid med en av disse, der firmaet med tillatelsen formelt er ansvarlig for guidingen og turen i nasjonalparken, kan Natur&Foto gjennomføre turen uten særskilt tillatelse. Dette betinger imidlertid at man ved annonsering/markedsføring av aktiviteten synliggjør at turopplegget skjer i samarbeid med lokal godkjent guide (med tillatelse etter verneforskriften). Dersom Natur&Foto velger å arrangere turen i samarbeid med et av de to lokale firmaene, vil nasjonalparkforvalter legge saken frem som en meldingssak til orientering og drøfting i nasjonalparkstyret, da behandlingen av denne type henvendelser vil være viktig å drøfte mer prinsipielt. Dersom Natur&Foto velger å sende inn en formell søknad, der de står ansvarlige for turen alene, vil det fra forvaltningens side uansett være ønskelig at man benytter seg av lokal guide. Det vil også være interessant for forvaltningen dersom turen ble gjennomført som en del av prosjektet «Villreinen som verdiskaper», der Natur&Foto sammen med lokal guide/firma, lokale forvaltningsaktører, oppsyn og lokalt næringsliv kan samarbeide om å finne løsninger som både er bærekraftige i forhold til villreinen og som også bidrar til positiv verdiskaping lokalt. Et slikt samarbeid vil gi forvaltningen et bedre grunnlag for å vurdere denne type virksomhet i området, om det skal være mulig å tilby denne form for aktivitet videre, vilkår for aktiviteten og omfanget av det. Natur&Foto signaliserte da at de var positive til en løsning der lokal guide (firma med tillatelse) benyttes som ansvarlig arrangør for turen/guidingen i nasjonalparken og en deltagelse i prosjektet «Villreinen som verdiskaper». De har tatt kontakt med firmaet Nasjonalparkguidene for et samarbeid om aktiviteten. Side 4 av 21

5 Tiltaket kan slik nasjonalparkforvalter vurderer det dermed gjennomføres uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette under forutsetning av at tiltaket gjennomføres på en slik måte at villreinen ikke forstyrres jfr. vilkår i tillatelsen til nasjonalparkguidene se vedtak nedenfor. Vedtak i NP-sak 49/2012: «Med hjemmel i verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark, 3 punkt 4.5 gis Nasjonalparkguidene v/esten Skullerud tillatelse til å gjennomføre organiserte guidede turer til fots i Forollhogna nasjonalpark som beskrevet i søknaden av 15.september Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for periodene 1.juni 20.august, samt 20.september 1.desember - Tillatelsen gjelder for årene Ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig og skader på vegetasjon og kulturminner unngås. - Det skal sendes årsrapport til nasjonalparkstyret som viser gjennomførte turopplegg (type tur, rute, varighet og antall deltakere) innen 1. februar påfølgende år. I henhold til vedtakets kulepunkt 3 skal ferdsel skje hensynsfullt og varsomt slik at dyrelivet ikke forstyrres unødig. I søknaden fra nasjonalparkguidene i 2012 viser det til at: NPG ønsker på sikt å kunne vise frem og formidle et bredt spekter av norske og skandinaviske verneområder med tilhørende natur- og kulturverdier til sine gjester. Da verneområder er områder som i mange tilfeller er ekstra sårbare, ønsker NPG og tufte sin virksomhet først og fremst på økologisk bærekraft, framfor de to andre pilarene (sosialt/kulturelt og økonomisk). Med sin formelle kompetanse anser søkerne seg for å være kompetente da det kommer til ferdsel i natur og opptreden i forhold til ivaretagelse av naturmiljøet. Stilles det krav til sertifisering nå eller i fremtiden, deltar de gjerne i slike prosesser for å heve sin kompetanse med tanke på naturmiljø og opptreden. Vurdering av den enkelte aktiviteten og ringvirkningene av denne Den enkeltstående aktiviteten som skjer i regi av Nasjonalparkguidene (og samarbeidet med Natur&Foto) vil kunne gjennomføres uten at villreinen forstyrres. Utfordringene i Forollhogna er imidlertid knyttet til at stadig flere ønsker å oppsøke villrein her, og spesielt i brunsttid (for fotografering og filming). Fotografer, filmselskap mfl. blir også henvist til Forollhogna av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og villreinsenteret på Hjerkinn. Dette fordi det i Forollhogna er lettere å komme inn på villreinen enn i de fleste andre villreinområdene. Bekymringen er derfor knyttet til hva denne aktiviteten vil skape av negative ringvirkninger; om markedsføring av og gjennomføring av turer benevnt som «Villreinsafari», «Fotografering av villrein i brunst» etc., vil føre til at den uorganiserte aktiviteten i området vil bli større enn det som er tilrådelig. Det er ikke ønskelig at vi skal komme opp i en situasjon der vi etter hvert må sette ferdselsforbud i bestemte områder til bestemte tider av året. Det blir derfor et prinsipielt spørsmål om man skal tillate organisert virksomhet som har som hensikt å markedsføre og drive «oppsøkende virksomhet» på villrein, eller om man heller begrenser aktiviteten til å tilby turer i villreinfjellet der man som en del av en totalpakke kanskje er så heldig at man får se villrein. Den organiserte og uorganiserte aktiviteten kan samlet sett bli forstyrrende for villreinen om omfanget av aktiviteten blir for stor, eller de nødvendige hensyn til reinen ikke blir ivaretatt. Det er nødvendig at de ulike aktørene som opererer i området kjenner til hverandre, at antall aktører ikke er for mange, og at forvaltningsmyndigheten får mest mulig kunnskap om den aktivitet som utøves. Side 5 av 21

6 Slik sett vil en begrenset styrt organisert aktivitet være positivt, fremfor økning i den uorganiserte aktiviteten (med hjemmel i allemannsretten). Statens naturoppsyn (SNO) vil ha en viktig rolle i å følge utviklingen og rapportere om denne til styret. Nasjonalparkforvalter ser derfor positivt på at den organiserte aktiviteten som planlegges i samarbeid mellom Natur&Foto og Nasjonalparkguidene kan inngå i prosjektet «Villreinen som verdiskaper». Gjennom dette arbeidet vil en kunne vurdere om dette er organisert aktivitet som kan tilrås videre eller ikke, og vilkårene for dette. På Natur&Foto sine hjemmesider er det lagt ut informasjon om aktiviteten 2014 (se vedlegg): «Høst i villreinfjellet med lokal villreinguide». Nasjonalparkforvalter har gitt tilbakemelding på at det i informasjonen fra Natur&Foto bør komme mer tydelig fram at det er Nasjonalparkguidene som er ansvarlige for den arrangerte aktiviteten i nasjonalparken, der forutsetningen for turen er at villrein ikke skal forstyrres unødig. Guidens oppgave er å informere om verneverdier, villrein og de hensyn som må ivaretas, og gi deltagerne positive opplevelser i området på naturens premisser. Det er firmaet med godkjenning som i samarbeid med Natur&Foto avgjør turvalget, ikke motsatt. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret tar informasjonen til etterretning, men vil presisere viktigheten av at Nasjonalparkguidene (el. annet lokalt firma med tillatelse) har ansvar for at aktiviteten skjer i tråd med de vilkår som er gitt i tillatelsen fra nasjonalparkstyret. Styret ser svært positivt på at Natur&Foto eventuelt deltar i prosjektet «Villreinen som verdiskaper» for å avklare framtidige rammer for denne type virksomhet fremover. Side 6 av 21

7 Arkivsaksnr: 2013/6616 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 37/ Budalen landskapsvernområde søknad om oppføring av ny seterbu på Rognesvoll tilhørende GID 174/1 Søker: Terje Tovmo Vedlegg: Vedlegg 1: Plantegning ny seterbu Vedlegg 2: Fasade mot vest Dokumenter og opplysninger i saken: Søknad til Statskog Behandling i Budal fjellstyre Søknad med vedlegg datert oversendt til nasjonalparkstyret fra Midtre Gauldal kommune Befaring på setra med setereier og Statskog fredag Brev av fra Statskog Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Terje Tovmo søker om å få oppført ny seterbu på ny tomt på Rognesvollen i Budalen. Setra har gnr./bnr. 174/1 og er privat. I tilknytning til setervollen/setra er det gitt tillatelse til å gjerde inn hamning i Budal statsalmenning (GID 402/1). Setra er i aktiv drift med melkeproduksjon. Ny seterbu ønskes oppført utenfor den gamle setervollen, innenfor grensene for hamning og like øst for fjøset. Oppføring av ny seterbu er avklart med Budal fjellstyre og Statskog som grunneier i allmenningen. Dette fordi setervollen og eksisterende seterbu står utsatt til for vårflom. Det anlegges ny veg opp til seterbua fra eksisterende seterveg. Setra ligger mellom søndre og nordre Rognesbekken. Setervollen der eksisterende seterhus står blir med jevne mellomrom (3. og 4 hvert år) oversvømt. Fortrinnsvis skyldes dette søndre Rognesbekken, men også nordre Rognesbekken har medført skader på seterbua. Eksisterende seterbu (ca m2) preges derfor av vannskader. Eier ønsker fortrinnsvis å bevare bygningen så langt det er mulig, men bygningen løser ikke setras behov i dag, samtidig Side 7 av 21

8 med at de trenger rask avklaring og oppføring av ny seterstue for drifta neste sommer. Restaurering/istandsetting av den eksisterende seterbua blir derfor et mer langsiktig prosjekt, der det både må vurderes hva som kan tas vare på og hvor den gamle seterstua kan/bør plasseres ut fra både bygningsmiljø og flomfare. Det søkes om å få oppført ny laftet seterbu på 68 m 2 bebygd areal (53,5 m 2 bruksareal). Seterbua søkes oppført på haugen litt øst for eksisterende setervoll. Bua plasseres på armert og isolert betongsåle. Taket isoleres og tekkes med torv. Bua er 5,3 m bred og 11,8 m lang (utvendige mål), i tillegg kommer et mindre overbygd inngangsparti. Uttalelser til saken Saken ble behandlet av Budal fjellstyre 6.mars Fjellstyret mener at søknaden bør godkjennes ut fra de opplysninger som foreligger mht. plassering av den gamle seterbua. Uttalelse fra Statskog, datert : Omsøkte tomt ligger innenfor et inngjerdet område som tidligere er utvist av fjellstyret/statskog som natthamning til kalver og ungdyr. Statskog slutter seg til fjellstyrets uttalelse i saken, og gir grunneiers tillatelse til oppføring av ny seterbu på den omsøkte tomta. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, riving av gamle seterbygninger, vegbygging mv. (verneforskriftens 3, punkt 1) Verneforskriftens 5 (unntak etter søknad) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1) Framføring av nye veger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift ( 5, punkt 7) Side 8 av 21

9 Vurdering Vurdering etter verneforskriften og naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8) Behov for bygninger i forbindelse med seterdrift er omtalt og drøftet i forvaltningsplanens kapittel 5.2, punkt c) s. 20. Behov for ny veg i forbindelse med setre i drift er omtalt under kap. 5.4, punkt c) s. 24. Ny tomt og veg er sjekket ut i forhold til Artskart, Naturbase og kulturminnesøk. Ingen kjente funn av kulturminner eller sårbare arter i området. Nasjonalparkforvalter og representant for Statskog har vært på befaring sammen med søker Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for å behandle saken. Det vises til saksutredning nedenfor. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse (naturmangfoldlovens 9). Aktiv seterdrift. I Budal statsalmenning er det 79 seteranlegg, hvorav de fleste ligger innenfor verneområdet. Da forvaltningsplanen for området ble utarbeidet var det 17 setrer med melkeproduksjon i Budalen landskapsvernområde. I dag er det 7 setrer i drift med melkeproduksjon i dette området. På forvaltningsplanens s. 11 står det følgende: «En grunnleggende forutsetning for å lykkes i å bevare de forskjellige kvalitetene i seterlandskapet er at forholdene legges til rette for at aktiv seterdrift skal kunne utøves også i framtiden. Det er derfor nødvendig å følge en utviklingsstrategi der det gis rammevilkår som virker stimulerende for opprettholdelse av en bærekraftig seterdrift. Med begrepet «bærekraftig» menes i denne sammenheng en seterdrift som er basert på driftsformer og hjelpemidler som ikke er til forringelse av de verneverdige kvalitetene som området har.» Nye bygninger Når det gjelder oppføring av nye bygninger står det følgende retningslinjer i forvaltningsplanen: Dagens aktive seterdrift vil av og til kreve nye og tidsriktige bygninger. Forvaltningsmyndigheten vil kunne gi tillatelse til slike nybygg for å bedre driftsvilkårene. Men det vil bli stilt krav til at disse i størst mulig grad tilpasses det opprinnelige miljøet. Dette innebærer at en må være oppmerksom på flere forhold: plassering, grunnflate og volum, konstruksjon og utforming av fasader og materialer/fargebruk. Byggeskikkveileder for landskapsvernområdene (Endalen, Budalen og Forddalen) De gamle seterbuene er smale, rektangulære bygningskropper i en etasje. Bredden på de eldste seterbuene er gjennomsnittlig på 3,5 til 4,5 m. Vanligvis er seterbua på ca m2. Den vanligste byggeteknikken har vært lafting med bruk av gran eller furu. Seterbua er ofte bygd i en kombinasjon av laftet tømmer i de to endene med et midtparti av bindingsverk. Vanligvis er treverket ubehandlet, av og til rød- eller brunmalt. Retningslinjer/utdrag fra byggeskikkveileder: Rektangulære volumer av en viss utstrekning f.eks seterbuer, fjøs og hytter, skal plasseres med møneretningen parallelt med terrengkotene eller fremherskende vindretning. Bygningen vil da vanligvis vende langsiden mot dalen. Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nær bakken som mulig. Nybygg skal være i en etasje og ha en enkel rektangulær form. Hovedvolum skal oppføres med saltak. Det er gitt følgende arealregler for oppføring av nye seterbuer til tradisjonell seterdrift/næringsmessig bruk: Boligareal: maks 60 m 2 BYA bebygd areal (utvendige mål), maks bredde 5 m.. Side 9 av 21

10 Retningslinjer for bygging av nye veger: Forvaltningsmyndigheten vil følge en restriktiv linje i forbindelse med søknader om vegbygging. Slik godkjenning vil bare være aktuelt i forbindelse med setre i drift. I tilfeller der slike planer blir godkjent, vil det bli stilt svært strenge krav til landskapstilpasning, utforming og opprydding. Samlet vurdering Restaurering kontra nybygg I utgangspunktet er det ønskelig at eksisterende seterbu istandsettes, tas vare på og brukes, samtidig må man se på dagens behov i drifta. Restaureringen av eksisterende seterbu krever en prosess der fylkeskommunen vurderer bygningen, og gir råd i forhold til istandsetting og plassering ut fra byggets verneverdi og tilstand, samt framtidig plassering. Hele bygget må uansett tas ned og flyttes til ny tomt, alternativt må det fylles masse under for å løfte bua. Søker ønsker å ta vare på den gamle seterbua, men ser at restaurering av denne vil ta tid pga. omfattende vannskader, samtidig som bygget (størrelse og utforming) ikke tilsvarer dagens krav i seterdrifta. Søker er avhengig av at et funksjonelt bygg er på plass til neste sommersesong. Det kan derfor i dette tilfellet forsvares å bygge ny seterbu i tillegg til at hele eller deler av den gamle seterbua bevares og restaureres som en del av bygningsmiljøet på setra. Foto: Eksisterende seterbu midt ute på setervollen er bygd i vinkel, og består av lafta tømmerkasser med reisverk i midten Side 10 av 21

11 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Plassering og utforming av nybygg Det er også som utgangspunkt ønskelig at ny seterbu plasseres nært og som en naturlig del av øvrig bebyggelse på setervollen. Dagens seterbu står utsatt til for vårflom midt ute på setervollen. Søker ønsker derfor å plassere ny seterbu på en høyde øst for fjøset. Avstanden fra ny seterbu til fjøset vil være omtrent den samme som før. Seterbua blir da plassert utenom den gamle setervollen, men innenfor godkjent seterhamning. Bua plasseres langs terrengkotene slik som anbefalt i byggeskikkveileder. Den planlagte bua er rektangulær, er tredelt i sin form og har inngangsparti på midten slik som de tradisjonelle seterbuene. Den er noe breiere (5,3 m bred utvendige mål ) enn det som generelt anbefales (maks 5 m), og dermed også noe større enn maks grensene i byggeskikkveileder (60 m2 BYA). Omsøkte seterbu er på 11,8 * 5,3 = 62,5 m2 BYA (overbygg over inngangsparti i tillegg). Det prinsipielle spørsmålet her blir da om styret skal holde fast ved retningslinjene i byggeskikkveilederen og gi en byggetillatelse innenfor rammene av 60 m2 og 5 m bredde, eller om de ut fra søkers ønsker og behov kan tillate tiltaket som omsøkt. Fra søker er det opplyst følgende begrunnelse i forhold til dette: Angående bredde på sæterbu. Den er tenkt å ha denne bredde for å få best mulig plassutnyttelse på minst mulig kvadratmeter. Er klar over at "tradisjonelle" buer er smalere (og lengre). Noe av grunnen til dette er at disse er hus som har blitt flyttet bla hjemmefra, der etterhvert ble for små og uhensiktsmessige. Derfor er de ofte sammenbygd med et "sjæle" i reisverk. Vi hadde også opprinnelig tenkt å ha to laftede kasser med et "tradisjonelt sjæle" imellom. Dette ble vi direkte frarådet fra de som skal lafte bua, da ei laftekasse synker/komprimeres over flere år,imens vanlig reisverk ikke gjør det. Dette vil derfor medføre større sjanser for at bua blir utett. Håper derfor at fordums tids mangel på bla løfteutstyr til lengre/tyngre stokker ikke skal være et hinder for å oppføre bygninger som er tilpasset tida og tilhøva. Som utgangspunkt bør retningslinjene i byggeskikkveileder følges strengt. I dette tilfellet ligger seterbua litt unna øvrig bebyggelse utenfor setervollen, slik at et mindre fravik fra retningslinjene ikke i dette tilfellet vil være avgjørende for kulturlandskapet og byggeskikken. Spørsmålet er om saken vil skape presedens for mange andre. Det er grunn til å legge vekt på at setra er i aktiv drift med melkeproduksjon (noe det ikke er mange av), og at det er særlig viktig å tilrettelegge for videre aktiv drift, med praktiske løsninger for bruker. Endringene i forhold til veilederen er små, og bua vil likevel ha et langsmalt preg og hovedutforming som den tradisjonelle seterbebyggelsen. Med plassering som omsøkt, der øvrige retningslinjer i byggeskikkveileder følges mht. detaljering, farge mv. vil nasjonalparkforvalter likevel tilrå at søker får sette opp seterbu med mål som omsøkt. Veg Veg til seterbua bør legges på en slik måte at den følger naturlige linjer i terrenget så langt det er mulig for å unngå unødvendige fyllinger og skjæringer. Under befaring ble det skissert en løsning der vegen følger høydekotene mot nord-øst og derfra runder av sør mot seterbua. Samlet belastning ( 10) Saken vil ikke skape presedens for andre søknader, da tiltakene er konkret knyttet til seter i drift og spesielle miljøforhold på stedet. Tiltaket vil imidlertid være med på å opprettholde aktiv seterdrift, noe som er svært viktig for ivaretagelse av verneverdiene i området. Side 11 av 21

12 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Det anses at byggetiltakene ikke vil forringe verneverdiene i området med de vilkår som skisseres i innstilling til vedtak. Oppsummering Aktiv seterdrift med melkeproduksjon er av stor betydning for å ivareta verneverdiene i området, noe også forvaltningsplanen beskriver. Det er derfor svært viktig å legge til rette for fortsatt aktiv drift i tråd med dagens krav. Søknad om oppføring av ny seterbu og ny veg til denne er viktig for å opprettholde seterdrifta. Det legges avgjørende vekt på at setra er i aktiv drift, at eksisterende seterbu ligger utsatt til for flom og krever omfattende restaurering før bruk. Ny seterbu-tomt ligger i område med blåbærbjørkeskog. Synner Rognesbekken sør for setra. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Terje Tovmo dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for følgende tiltak i tilknytning til Rognesvollen på GID 402/1 (Budal statsalmenning): 1. Oppføring av ny laftet seterbu på 68 m 2 BYA inklusive overbygd inngangsparti (53,5 m 2 BRA) tilhørende Rognesvollen. For oppføring av seterbu gjelder følgende vilkår: o Seterbua skal oppføres i tråd med søknad (byggetegning). o Ved plassering, fargevalg og detaljering skal retningslinjer i byggeskikkveileder for området følges. Seterbua skal plasseres mest mulig parallelt med terrengkotene eller fremherskende vindretning. Plassering tilpasses naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nær bakken som mulig. o Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 1 2. Fremføring av veg til ny seterbu. Følgende vilkår gjelder: Ny veg skal legges mest mulig skånsomt og naturlig i terrenget for å unngå unødvendige skjæringer og/eller fyllinger. Detaljering (utforming og endelig trasè) avklares med kommunen Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 7. Side 12 av 21

13 Arkivsaksnr: 2013/5047 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 38/ Forollhogna nasjonalpark søknad om tillatelse til flyving under 300 m i forbindelse med kalvetelling Søker: Norsk Institutt for naturforskning (NINA) v/roy Andersen Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra NINA om dispensasjon, datert AU-sak 21/2013 (behandling av søknad fra villreinutvalget om lavtflyving i Forollhogna) Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden NINA utfører årlig kalvetelling av villrein som et ledd i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt villreindelen. Overvåkingsprogrammet utføres på oppdrag fra DN og har pågått siden NINA har fått fornyet kontrakt på dette arbeidet for perioden Kalvetellingen foregår i perioden 15.juni til den 1.august (væravhengig) og utføres ved at fostringsflokker lokaliseres og fotograferes fra småfly. Forollhogna villreinområde inngår blant de seks faste overvåkingsområdene for villrein. Villreinutvalget bistår under denne tellingen. I forbindelse med gjennomføringen av kalvetellingene er det nødvendig å kunne fly ned til 150 m over terrenget (som er minste tillatt flyhøyde i forbindelse med luftfart generelt). Innenfor nasjonalparken er minste tillatt flyhøyde 300. Det er derfor nødvendig å søke forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken om dispensasjon til å fly under denne grensen. Under normale forhold er det kun behov for 1 tur årlig, men dersom denne tellingen er mislykket, kan det være nødvendig med flere forsøk. Det søkes derfor om inntil 3 turer årlig. Dette er en oppgave som utføres årlig og NINA søker om en flerårig dispensasjon for perioden f.o.m t.o.m Dette er sammenfallende med nåværende kontraktsperiode med DN. Vurdering Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Side 13 av 21

14 Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1: «Motorisert ferdsel til lands og til vanns, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter er forbudt.» I følge verneforskriftens 3, punkt 5.3 d) kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til lavtflyving i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) og Føre-var-prinsippet ( 9) I forvaltningsplanen for Forollhogna nasjonalpark er lavtflyving i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer omtalt i kap og retningslinjer for motorferdsel (s.22). Utdrag fra planen: «Omfanget av slik flyving vil neppe bli så stort at det kan sies å representere et vesentlig støyforurensningsproblem. Tellinger av villrein fra fly (antall og struktur) er et årlig fenomen, behovet for å lete opp beitedyr fra fly vil trolig dukke opp noe mer uregelmessig. Begge typer flyving vil ha utspring i godt organiserte opplegg. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på å gi tillatelser for lavtflyving i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer. Der det er hensiktsmessig, bør det benyttes flerårige tillatelser. Dette synes å være særlig aktuelt for villreintellinger, som synes å ha sterkt preg av regelmessighet.» Søknaden fra NINA må ses i sammenheng med villreinutvalgets søknad om lavtflyving som ble behandlet av arbeidsutvalget som AU-sak 21/2013 den NINA og villreinutvalget har hovedansvar for hver sine oppgaver mht. kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villrein i Forollhogna. Villreinutvalget er gitt tillatelse til lavtflyving i forbindelse med gjennomføring av minimumstellinger (vinter) og arealbruksregistreringer, mens NINA har behov for tillatelse til lavtflyving i forbindelse med kalvetellinger (sommer). I tillegg har NINA ansvar for strukturtellingene som foregår om høsten etter jakt. Disse registreringene foregår uten bruk av fly. Bruk av fly til de ulike registreringene benyttes når registreringspersonell ikke kan bistå eller utføre arbeidet fra bakken. Minimumstellingene, er sammen med fellingsresultat, strukturtelling og kalvetellinger viktige bestandsopplysninger som benyttes i bestandsforvaltningen. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. Økosystemtilnæring og samlet belastning ( 10) Kalvetellinger er en årlig oppgave, og gjennomføres som et godt organisert opplegg i regi av NINA. I forvaltningsplanen er det vist til at det bør gis flerårige tillatelser for denne type virksomhet som er viktig for forvaltningen av villreinen i området. Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) kommer ikke til anvendelse i denne saken. Side 14 av 21

15 Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir NINA v/roy Andersen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 5.1 for lavtflyving i forbindelse med kalvetellinger i Forollhogna nasjonalpark. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for perioden 15.juni 1.august og gjelder for årene Tillatelsen kan benyttes av den/de personer NINA engasjerer. Søker er ansvarlig for at tillatelsen blir brukt i henhold til vilkårene. 3. Antallet flyvinger skal begrenses til det nødvendige for gjennomføring av kalvetellinger innenfor Forollhogna nasjonalpark. Tiltaket skal skje så skånsomt som mulig for å ikke forstyrre villreinen unødig. 4. Nasjonalparkstyret skal orienteres om gjennomføringen av tiltaket det enkelte år. Hjemmel: Tillatelsen er fattet med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 5.3 d Side 15 av 21

16 Arkivsaksnr: 2013/6568 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 39/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om riving av uthus og oppføring av nytt Søker: Bente Bolstad Nergård Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon med vedlegg, oversendt fra Os kommune , og supplerende opplysninger av Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, desember Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Saksopplysninger Søknaden Det søkes om å rive eksisterende uthus og do på fritidseiendommen GID 131/239 i Kjurrudalen, og erstatte disse med nye. Do ønskes oppført med samme mål som før. Mens eksisterende uthus på 8 m 2 ønskes erstattet med nytt uthus på 15 m 2. Uthus brukes som lager for ved og utstyr. Det er 3 bygninger på eiendommen i dag; hytte, do og uthus. Uthuset og do er av dårlig forfatning og ønskes revet og erstattet med et nytt. Vurdering Side 16 av 21

17 Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger og riving av eldre seterbebyggelse. Dette betyr at oppføring av alle nye bygninger og riving av bygninger er søknadspliktige og må vurderes i forhold til verneformålet. På eiendommer med status som fritidseiendommer må oppføring av nye bygg behandles etter naturmangfoldlovens 48. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i naturmangfoldloven) Tiltakene det søkes om er knyttet til en fritidseiendom med tre eksisterende bygg (hytte, do og uthus/vedskål). Hytta/fritidseiendommen ligger skjermet til i bjørkeskogen uten nærliggende synlig seterbebyggelse. Det søkes om å erstatte eksisterende uthus med et nytt større uthus, samt rive eksisterende do og oppføre ny do. Eksisterende uthus er oppført med pulttak. Eksisterende uthus og do søkes revet pga. dårlig tilstand og plassering. Bygningene har ingen særskilt verneverdi og er ikke registrert i SEFRAK. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden, slik at naturmangfoldlovens 9 (føre- var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. 11 og 12 i naturmangfoldloven anses ikke for å være relevante i saken. Søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Oppføring av nytt uthus og do som erstatning for eksisterende bygninger til samme formål på fritidseiendom, anses ikke for å føre til en belastning for området. Uthus/vedskål og do anses som nødvendige bygg på fritidseiendom. Selv om uthuset økes i størrelse (fra 8 m 2 til 15 m 2 ) vil det i dette tilfellet ikke ha betydning for landskapsbildet, så lenge bygget oppføres i tråd med tradisjonell byggeskikk (farger og materialvalg), og plasseres naturlig i terrenget på tomta i tilknytning til eksisterende hytte. Det legges vekt på at fritidseiendommen ligger skjermet til i bjørkeskogen. Tiltakene strider dermed ikke mot vernevedtakets formål og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bente Bolstad Nergård dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde for følgende tiltak på fritidseiendommen GID 131/239: Riving av eksisterende uthus og do, og oppføring av nye som erstatning for eksisterende bygg Vilkår: - Do oppføres med samme mål som eksisterende og flyttes til annet egnet sted på tomta - Nytt uthus kan oppføres på 15 m 2 som omsøkt, flyttes til egnet sted på tomta som omsøkt - Formingsveileder for bebyggelsen i seterdalene skal legges til grunn for utforming og plassering av byggene. Tradisjonelle materialer og farger skal brukes. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48» Side 17 av 21

18 Arkivsaksnr: 2013/5297 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 40/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om oppføring av terasse/platting til hytte på eiendommen 131/423 (Os kommune) Søker: Tormod Tveitan på vegne av eier Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon med vedlegg, oversendt fra Os kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, desember Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Saksopplysninger Søknaden Det søkes om å oppføre terasse/platting til hytte på fritidseiendommen «Unibo» GID 131/423 i Unliåsen i Kjurrudalen. Ny terasse/platting mot vest er tenkt med mål 2 * 7 m (14 m 2 ), se skisse nedenfor. Det er eksisterende platting mot nord (se foto lenger ned i saken). Side 18 av 21

19 Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1, er området vernet mot alle tekniske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, planering og lagring av masse mv. Oppføring av terasse/platting vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering Det ble i juli måned 2013 søkt om oppføring av utedo og terasse/platting i tilknytning til hytta. Søknaden om oppføring av utedo ble ansett som kurant og dermed behandlet av arbeidsutvalget. Søknaden om oppføring av platting er av mer prinsipiell karakter, slik at den ble utsatt for å kunne fremlegges for nasjonalparkstyret til behandling. Kunnskapsgrunnlaget ( 8 i naturmangfoldloven) Omsøkte tiltak er knyttet til hytte på fritidseiendom i Kjurrudalen. Det står i dag tre bygninger på eiendommen: hytte, vedskål og do (nyoppført). T.v.: tiltakets plassering i Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV, t.h.: fritidseiendomsør-øst for Trøvollen på skogsmark Kart til høyre: hytte ligger på tomt sør-øst for Trøvollen og øst for dyrka mark. Oppføring av platting i tilknytning til hytte Nasjonalparkstyret har tidligere vurdert søknad om oppføring av veranda/terasse til hytte på fritidseiendom i Vangrøftdalen (NP-sak 33/2012). Vedtak i sak 33/2012: Søknaden om veranda avslås. Nasjonalparkstyret begrunner avslaget med at man ikke ønsker en utvikling med bygging av verandaer i området. Verandaer er et fremmedelement i seterdalene. Nasjonalparkstyret ønsker ikke å åpne for denne type tiltak, da saken kan føre til presedens som på sikt kan endre kulturlandskapet. I diskusjonene rundt denne saken var styret klar på at de ikke ønsket verandaer, rekkverk ol. i tilknytning til setrer og fritidshus, men at platting/terrasse lagt direkte på bakken kan vurderes der det ligger til rette for dette. Slik platting bør i såfall begrenses i størrelse og tilpasses bygning og terreng på stedet, slik at den ikke blir dominerende i forhold til bygning eller landskapsbilde. Side 19 av 21

20 Platting bør også ha en dempet farge som gjør at den ikke blir dominerende i forhold til eksisterende bygg og omgivelser. Platting i tilknytning til seterhus og setermiljø er som utgangspunkt et fremmedelement i seterlandskapet. Mindre plattinger vil kunne vurderes når det ligger til rette for dette. Det finnes en del hytter (spesielt de som er bygd i vinkel) og seterhus i seterdalene inn mot Forollhogna som har platting direkte lagt på terreng i tilknytning til bygningen. I hovedsak vil det være setermiljøet, landskapet, bygningens utforming og terrenget rundt hytta/setra som vil være avgjørende for om det kan gis tillatelse til denne type tiltak i verneområdene. Bygning sett fra nord mot sør Vinduet er på hyttas vestvegg der det ønskes oppført terasse/platting Hyttas østvegg og nordvegg (inngang) Tiltak som oppføring av terasse eller platting er ikke drøftet og omtalt spesifikt i forvaltningsplanene eller byggeskikkveiledere. I Tynset kommune s arealplan finnes særskilte retningslinjer for seterområder (gjelder både i og utenfor verneområder). Der står det følgende i punkt d): «Verandaer tillates ikke oppført. Uteplasser skal legges på terreng.» Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden mht. oppføring av terasse/platting, slik at naturmangfoldlovens 9 (føre- var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Nasjonalparkforvalter vurderer det slik at plattinger kan vurderes tillatt i verneområdene når det ligger til rette for dette på tomta, og der plattingen underordner seg eksisterende bygningsmiljø og omgivelser. Det betyr at platting bør kunne tillates når hele plattingen kan legges direkte på terreng. Størrelse og plassering må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra forholdene på stedet. Det er også viktig at plattinger får en dempet farge, slik at de ikke blir dominerende i omgivelsene eller i forhold til bygningen. I dette omsøkte tilfellet skråner terrenget ned fra hytta mot vest, slik at det blir vanskelig å oppfylle disse vilkårene. Det ligger bedre til rette for platting på alle andre sider av hytta enn den omsøkte. Side 20 av 21

21 Nasjonalparkforvalter vil derfor anbefale søker å vurdere eventuell platting på hyttas sørside, og isteden flytte utedoen til annet egnet sted på tomta. Søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Terasse/platting som omsøkt kan vanskelig legges rett på terrenget på hyttas vestside, da terrenget skråner ned mot vest. Ut fra vernevedtakets formål og den presedens enkeltsaker kan skape er det ikke ønskelig å tilrettelegge for annet enn plattinger lagt direkte på bakken i naturlig tilknytning til bebyggelsen. En mindre platting kan anlegges i tilknytning til hyttas øvrige sider, der det er mulig å legge platting direkte på terreng. Innstilling til vedtak: «Med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 1 avslår Nasjonalparkstyret for Forollhogna søknad fra Tormod Tveitan om oppføring av terasse/platting langs hyttas vestside som omsøkt. Avgjørelsen er begrunnet med at det her er vanskelig å legge platting direkte på terreng. Nasjonalparkstyret er positive til oppføring av en mindre platting i tilknytning til hytta ellers under forutsetning av at det er mulig å legge plattingen direkte på terreng. Denne avgjørelsen er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Side 21 av 21