Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2555 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV - søknad om inngjerding, tilbygg med mer på Simensvollen Søker: Simen Krog Vedlegg: 1. Kart Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV, plassering av eiendom 2. Situasjonsplan: inngjerding, bygging, veg 3. Byggetegninger fjøs og uthus/do 4. Beskrivelse av tiltak (søknad til hamnelag) Dokumenter i saken: Byggesøknad med vedlegg, datert med tilleggsopplysninger av Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykt 2010) Formingsveileder for byggeskikk i Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV Saksopplysninger Søknaden Søkerne ønsker å gjenoppta setring på Simensvollen, gnr. 131/10 i Gammelsetra, Kjurrudalen. Her ligger det store beiteressurser, og området har for lite beitedyr i dag for å kunne vedlikeholde det vernede kulturlandskapet. Ved å benytte utmarksressursene har de også muligheten til å utvide produksjonen på garden. Seterfjøset ble bygd på 1960-tallet, og det ble setra (melkeproduksjon) fram til ca Setra er fortsatt holdt i hevd med beitedyr og det er både seterstue og fjøs i god stand på setervollen. Seterstua ble bygget ca 1992 mhp at min Bestefar skulle kunne bruke setra med rullestol. Nå når vi ønsker oss ny utedo, vil vi gjerne tilpasse også denne til rullestolbrukere. Dette med mulighet for å leie ut til en mye uteglemt gruppe mennesker. Med utgangspunkt i dagens rampe med gelender, vil ikke denne tilpasningen av rullestolrampa utgjøre stor forandring for setertunet. 1

2 I den sammenheng må det gjøres noe bygging for å tilpasse setra til Mattilsynet og TINEs retningslinjer. Det søkes om: 1. Inngjerding Søker ønsker å gjerde inn flere trøer til å skifte nattbeiter eller dele fra dyr med forskjellige fôrbehov. Se vedlagte gjerdeplan. I første omgang bruker vi strømgjerder til vi finner de beste løsningene og kan sette opp mer varige gjerder rundt vollen. 2. Utbedring av vei Utbedring av vei opp til setra slik at tankbil kommer fram. TINE krever en bredere gruslagt veg med snumuligheter like utenfor seterfjøset. Slik kan trafikk styres utenom setertunet både for sikkerhet og for seterbildet. Vegstandard er nå god nok for personbil. For å tilpasse veien til tettere trafikk og med lastebil på våte somre må veien gjøres 3,5 m bred (fra 3m) med bedre grus som dekke (3-5 cm tykt). Da vil veien se omtrent ut som opp til fjøset ved Kvangravvollen. Dette gir ikke mer synlige forskjeller enn normalt vedlikehold av veien. Slik utbedring vil mest gjelde på min egen eiendom, men med det samme maskinene er der, og mtp framtidig slitasje, gjøres litt vedlikehold på veien opp gjennom Lars Magne Brataas sin eiendom. Foto: Veg fram til fjøs på Kvangravvollen Foto: Veg videre fram til Simensvollen 3. Endringer fjøs Bygging av kum for oppsamling av møkk og vaskevatn. Denne blir satt opp rett på utsiden av fjøset, med tak opp til fjøsveggen. Berget som fjøset er bygd på, stuper ned en halv meter ut for fjøset, og vil danne en naturlig øvre vegg. Tre vegger av forskalingsblokk støpes inn til bergveggen. Vi beregner 1m * 3 m grunnflate i botn, og ca. 2 m høgde. Siden bergveggen gradvis flater ut beregnes maksimal volum til 4,5 m 3. Riving av utedo for å kunne bygge til fjøset. Støping av platting der kyrne venter for å bli mjølka. Denne vil bli ca. 10 * 6 m på baksiden av fjøset (nordsiden av fjøset) der den vil være minst skjemmende for landskapet. Bygge adskilt tankrom med vaskeavdeling. I landskapsvernområdets retningslinjer er det tilrådet å bygge til i lengderetningen, men på Simensvollen vil dette være unaturlig. Et naturlig utbygg ville blitt lagt som en forlengelse av taket inn i tunet. Det er usikkert om dette vil gi stort nok tankrom, kan hende må mønet bygges 90 grader til det eksisterende taket. Fasademessig vil vi beholde stående panel og bølgeblekktak. Eksisterende fjøs er heller ikke konstruert for torvtak. Det er dette som også preger andre fjøs i området. 2

3 Foto: Eksisterende fjøs Foto: Fjøs med forslag til tilbygg, mjølkerom (manipulert foto) 4. Bygging av ny utedo og vedskål, og forlenging av veranda Vi tenker oss et todelt uthus med do og vedskjul i nordvestre hjørne av tunet, nær seterstua. Doen skal være tilpasset rullestolbrukere. Uthuset blir trolig frittstående heltrebygg med pulttak som heller mot bakke nordvestover. Forlenging av rullstolrampe fra veranda på seterhuset bort til inngangen til doen for at seterhuset fortsatt skal være tilpasset til rullestolbrukere. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. 3

4 I følge verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1, er området vernet mot alle tekniske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, planering og lagring av masse, inngjerding av utmarksarealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, riving av eldre seterbebyggelse mv. Generelle unntak fra vernebestemmelsene fremgår av 4. Det kan gis tillatelse på nærmere vilkår til spesielt angitte tiltak etter verneforskriftens 5, når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det. Tiltak/unntak som ikke er spesifikt nevnt i 4 og 5 må vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Forholdet til naturmangfoldloven I følge naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Vurdering Tiltak vurdert med hjemmel i verneforskriften Utbedring av veg og opparbeiding av snuplass Vedlikehold av eksisterende veger er tillatt etter verneforskriftens 4, pkt. 1 når dagens standard opprettholdes. Når vegen breddeutvides eller grøftene utvides er tiltaket søknadspliktig. Det er kjørbar bilveg fram til setra i dag fra Kvanngravvollen (der det er seter i drift og henting av mjølk med tankbil). Oppgradering (ombygging) av eksisterende veg til landbruksveg (lengde ca. 170 m ) og etablering av snuplass ved fjøset må ses i sammenheng. Tiltakene er søknadspliktige både etter verneforskriften og landbruksvegforskriften. I dette tilfellet er det et klart definert behov for en bedret vegstandard for å tilfredsstille krav til drift av setra med melkeproduksjon. Tiltaket er begrenset i omfang og vil ikke berøre viktige natur- og kulturverdier. Tiltaket hjemles i verneforskriftens 5, punkt 5 (fremføring av nye veger for jordbruksformål). Tankrom, møkk-kum og riving av utedo Med hjemmel i verneforskriftens 5, punkt 3 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til tilbygg på eksisterende bygninger på nærmere vilkår. Tankrom og møkk-kum vurderes i denne sammenheng som tilbygg. Riving av utedo vurderes etter forskriftens 5, punkt 9. Støping av platting med rekkverk vurderes etter naturmang-foldlovens 48. Fjøset er et typisk seterfjøs for sin tid mht. byggestil og størrelse og med utedoen påhengt på enden av fjøset. Slike fjøs er viktige å ta vare på. Tilbygg til fjøs bør hovedsakelig skje i byggets lengderetning. Påbygg i vinkel på eksisterende fjøs bør være av beskjeden størrelse, og bygget bør fortrinnsvis oppføres med røstet i vinkel på hovedbygget. Dette gir både et bedre formuttrykk og bedre utnytting av plassen. All restaurering av fjøs bør skje slik at byggets opprinnelige utvendige karakter og detaljering beholdes jfr. forvaltningsplan. Fjøsene tas best vare på gjennom aktiv bruk i drifta. Når ivaretagelse av det eksisterende kan kombineres med dagens bruk er dette positivt. I dette tilfellet må det gjøres noen endringer for å tilpasse fjøset til dagens drift, samtidig vil det gamle fjøset bli tatt vare på uten for store endringer. Begge løsninger som foreslås mht. utforming av tilbygg (røstet i vinkel eller uttrekt tak) for tankrom er å regne som akseptable løsninger i forhold til byggeskikken for fjøs i området. Riving av utedo 4

5 er nødvendig for å få til nye løsninger med tankrom og møkk-kum. Disse endringene gir imidlertid mulighet for å ta i bruk det gamle fjøset som seterfjøs. Foto: Eksisterende fjøs Foto: Fjøs med forslag til tilbygg, mjølkerom (manipulert foto) Bygging av ny utedo og vedskål. For å få bygd på fjøset som omsøkt er det nødvendig med ny utedo. Do og uthus for ved må kunne regnes som nødvendige nye bygninger for drift av setra (jf. forskriftens 5, pkt.1). I og med at setra er tilrettelagt for rullestolbrukere ses det på som positivt at doen tilpasses slik at den også er tilgjengelig for rullestolbrukere. Tiltak vurdert etter naturmangfoldlovens 48 Støping av platting med rekkverk Tilbygg til fjøs (tankrom), støping av platting med rekkverk, riving av utedo og bygging av møkk-kum må ses i sammenheng. For å kunne utnytte det eksisterende seterfjøset i dagens drift er det behov for noen mindre tilpasninger. Støping av platting med rekkverk gir mulighet for å bruke det gamle seterfjøset i drifta, fremfor å bygge nytt. Det er også med på å ivareta det eksisterende fjøset som er representativt for sin tid og gi det muligheter for ny bruk. Tiltaket er dermed med på å støtte opp om vernevedtakets formål, og vil ikke påvirke verneverdiene negativt. Ny drift på setra vil være positivt for verneverdiene i området. Inngjerding og beite Det skal gjerdes inn totalt 23, 8 dekar til nattbeite, kalvebeite og avlastningsbeite, herav er rundt 13,2 dekar innmarksbeite og ca. 10, 6 dekar utmarksbeite (kilde:gardskart). Nødvendig inngjerding av setervoll (dyrka mark og åpen beitemark rundt vollen) er ikke søknadspliktig jf. verneforskriftens 4, punkt 3. Inngjerding av beite i utmark (her rundt 10,6 dekar) rundt vollen krever tillatelse etter naturmangfoldlovens 48. Beitearealene rundt vollen er karakterisert som godt beite og svært godt beite for storfe. Rundt 3 dekar av det foreslåtte arealet til nattbeite er forsumpa rikmyr (godt beite). Dette anbefales holdt utenfor det inngjerdede arealet. Endelig avklaring av hvilke arealer som inngjerdes (gjerdeplan) skjer etter befaring med og i samråd med nasjonalparkforvalter og Os kommune. I forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen står det at nødvendig inngjerding betyr inngjerding av mer enn setervollen. Vanligvis er dekar et tilstrekkelig areal totalt. Dette må imidlertid ses i sammenheng med størrelsen på besetningen i hvert enkelt tilfelle. Omsøkte inngjerding er direkte knyttet til setervollen og er begrenset i omfang og i tråd med retningslinjer gitt i forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV. Inngjerding av nattbeite og avlastningsbeite er helt nødvendig for drift av setra med melkeproduksjon. Oppstart av setring med kyr på utmarksbeite og med nattbeite ved setra er svært positivt for kulturlandskapet. Med dette opprettholdes et åpent kulturlandskap rundt seterbebyggelsen, 5

6 utmarksressursene blir utnyttet samtidig som beite med kyr i utmark er svært positivt og nødvendig for å opprettholde kulturlandskapet. Ved inngjerding bør det tas hensyn til eventuelle gamle stier som går gjennom området som er av betydning for friluftsliv eller beitedyr. Forlenging av rullestolrampe I utgangspunktet er det ikke ønskelig med verandaer på seterhus, men heller platting på bakken uten rekkverk. I dette tilfellet er seterhuset av nyere dato, og har allerede en påbygd veranda med rullestolrampe. For at seterhuset fortsatt skal være tilpasset rullestolbrukere er det et ønske at eksisterende rullestolrampe forlenges fram til doen, slik at det blir mulighet for å bruke denne. Tiltaket vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Forlengingen av eksisterende rullestolrampe må ses i sammenheng med at seterhuset som helhet er av nyere dato og er spesielt tilpasset rullstolbrukere da familien har hatt et særskilt dokumentert behov for dette. Forlenging av eksisterende rullstolrampe fram til utedoen ønskes for å gi muligheter for bla. bevegelseshemmede til å besøke setra. Formidling av setertradisjoner og seterbruk er viktig for alle grupper av befolkningen. Forlengingen av rullestolrampen er et mindre tiltak som ikke vil endre bygningens uttrykk eller karakter i dette tilfellet. Tiltaket vil ikke virke negativt inn i landskapsbildet. Tiltaket vil heller ikke skape presedens for andre da det er svært få bygninger som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Tiltaket er ikke i strid med verneformålet. Totalvurdering De omsøkte tiltak på Simensvollen må ses i sammenheng, da de er nødvendige for drift og videreføring av setra. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å kunne vurdere de omsøkte tiltakene og konsekvensene av disse ( 8 i naturmangfoldloven). Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. De omsøkte byggetiltakene vil i liten grad påvirke landskapets art eller karakter. De vil derimot bidra til å gjenoppta aktiv drift av ei eksisterende seter, med dyr på utmarksbeite, noe som er svært positivt sett i forhold til verneformålet. Tiltakene vil bidra til å opprettholde seterbebyggelsen og setervollen, og et åpent og beitepreget kulturlandskap rundt setra. Naturmangfoldlovens 11 vurderes ikke som relevante i denne sammenheng. Når det gjelder naturmangfoldlovens 12 vil en gjennom utforming av endelig gjerdeplan ta hensyn til registrert rikmyr i området og øvrig beiting og ferdsel i området. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret gir Simen Krog dispensasjon fra vernebestemmelsene for Vangrøftdalen og Kjurrudalen 3, punkt 1 for følgende tiltak på Simensvollen gnr. 131, bnr. 10 i Kjurrudalen: 1. Oppføring av ny møkk-kum og nytt tilbygg (tankrom) til seterfjøs med plassering og størrelse som omsøkt. Endelig utforming kan avklares gjennom byggesøknad til Os kommune. Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt Riving av utedo på fjøset. Hjemmel: verneforskriftens 5, punkt Oppføring av ny utedo tilpasset rullestolbrukere og vedskål på tilsammen 12,9 m 2. Hjemmel: forskriftens 5, pkt Ombygging av veg på strekningen fra Kvangravvollen til Simensvollen til standard som landbruksveg inntil totalt 4 m (inklusive grøfter) med grusing som omsøkt, samt etablering av snuplass. Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 gis det dispensasjon fra vernebestemmelsenes 3, punkt 1 til følgende tiltak: 6

7 5. Støping av platting med rekkverk i tilknytning til fjøset med nødvendige innganger (porter/dører) i fjøs. 6. Inngjerding av utmarksarealer i det omfang som omsøkt. Inngjerding skal skje på en slik måte at sårbare områder (spesielt våte partier) og rikmyr unngås. Eventuelle gjennomgående stier eller tråkk med betydning for beitedyr og ferdsel bør ivaretas. Endelig gjerdeplan godkjennes av arbeidsutvalget. 7. Videreføre rullstolrampe fra eksisterende veranda og rullestolrampe fram til ny utedo for at utedoen skal være tilgjengelig for rullestolbrukere. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Formingsveileder for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde skal tillegges vekt ved utforming av bebyggelsen. Arbeidene forutsettes gjennomført etter de planer og forutsetninger som framgår av søknaden av med vedlegg. Tiltakene må gjennomføres innen 3 år 7