Avgjørelse i klagesak- Klage på vedtak om parkering og omlegging av vei i Haverdalen- Grimsdalen landskapsvernområde

Transkript

1 Advokatfirmaet Økland og co DA v/ Advokat Sigmund Øien postboks LILLESTRØM Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10246 Saksbehandler: Line Novstad Avgjørelse i klagesak- Klage på vedtak om parkering og omlegging av vei i Haverdalen- Grimsdalen landskapsvernområde Miljødirektoratet viser til oversendelse av 14. oktober 2013 oversendt fra Rondane- Dovre nasjonalparkstyre. Klima- og miljødepartementet var tidligere klageinstans for vedtak fattet av nasjonalparkstyret, men den 23. januar 2015 delegerte departementet denne myndigheten til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet beklager den lange saksbehandlingstiden. Årsaken til dette er at saken ble oversendt Klima- og miljødepartementet 19. mai Da klagesaksmyndigheten ble delegert til Miljødirektoratet ble denne saken sendt tilbake til Miljødirektoratet som følge av delegeringen. Miljødirektoratet er etter klagebehandling kommet til at klagen tas delvis til følge. Når det gjelder dispensasjon etter naturmangfoldloven (nml.) 48 har Miljødirektoratet, etter en helhetsvurdering, kommet til at vedtaket vedrørende korttidsparkering omgjøres. Vi mener parkeringsforholdene kan tilrettelegges uten at det foretas terrenginngrep i området. Dispensasjon til korttidsparkering etter nml. 48, avslås. Vedtaket om omlegging av vei etter verneforskriften 3 pkt. 1.2 bokstav h), stadfestes, da omleggingen er i tråd med vilkåret om at veien skal benyttes i forbindelse med landbruksformål. Saksgang Rondane- Dovre nasjonalparkstyre ga i møte Knut Ståle Sætrom dispensasjon etter nml. 48 til å etablere to arealer for parkering på Haverdalsseter turisthytte (sak 2008/5064). Arealene omfattet en korttidsparkering like ved turisthytten og en langtidsparkering et stykke unna turisthytten. Styret ga i samme møte (sak 2010/5065) Vemund Haugom tillatelse til utbygging av seteren på naboeiendommen til Sætrom med nytt fjøs, redskapshus, aggregathus, støpt platting, samlekve og opparbeiding av atkomst fra veien til bygningene. Det ble også gitt tillatelse til omlegging av atkomstveien til Haverdalsseteren etter verneforskriften 3 pkt. 1.3 bokstav h). Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Vedtaket om korttidsparkering ble påklaget av Advokat Sigmund Øien på vegne av Sætrom i brev av 15. mai 2013 etter at det ble gitt utsatt klagefrist. Vedtaket vedrørende omlegging av atkomstveien (sak 2010/(5065) til Haverdalsseteren ble påklaget i samme brev. Styret har i sin behandling av klagen vist til at det har vært tvil om klagen vedrørende omlegging av vei skulle tas under behandling. Dette da søknad av 19. april 2013 om forlenget klagefrist bare gjaldt Sætrom sitt vedtak vedrørende parkeringsareal, og omlegging av vei ble ikke nevnt i brevet. I klagen av 15. mai ble imidlertid både vedtaket som gjaldt parkeringsareal og omlegging av vei påklaget. Styret fant grunn til å behandle klagen vedrørende omlegging av vei da det kunne ha vært en misforståelse som skyldtes at det bare var vedtaket vedrørende parkeringsareal som det ble bedt om utsatt klagefrist på. Klagene på parkeringsareal og omlegging av vei ble derfor behandlet av styret i møte 26. september Styret fant ikke grunn til å ta klagen til følge. Saken er derfor oversendt Miljødirektoratet som foretar den endelige klagebehandling i saken. Anførsler i klagen I klagen vises det til at det er ønskelig at korttidsparkeringen legges samlet på nedsiden av veien mot gammel steinmur. Denne løsningen vil etter klager sitt syn ikke medføre noe terrenginngrep slik den godkjente parkering på oversiden av veien vil medføre. Parkering langs den gamle steinmuren vil heller ikke skape problemer eller vanskeligheter for andre brukere. I forhold til omlegging av vei bak det nye fjøset til Grovbekken vises det til Dovre fjellstyre si møtebok av 31. januar 2011 der det fremgår at dersom opparbeidelse av areal til parkering og omlegging av vei er nødvendig skal dette skje så skånsomt som mulig. Klager kan vanskelig se at en omlegging av vei som innebærer 270 m med ny vei som medfører et betydelig terrenginngrep og planering av en haug bak vedskålen er et skånsomt inngrep. Klager har utarbeidet et nytt forslag til vei som krever minimalt med terrenginngrep. En slik omlegging vil heller ikke skape driftsproblemer for naboeiendommen med hensyn til beiting på seterkvea, da den godkjente veien også vil nødvendiggjøre en krysning av vei for å komme på beite for seterkvea. Klager ber derfor styret om å foreta en ny vurdering av anleggelse av vei. Alternativt ønskes det at veien fortsetter å gå slik som i dag med tilpasning til plassering av nytt fjøs. Klagefrist og rettslig klageinteresse Klagen er fremsatt på vegne av Sætrom som har rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven (fvl) 29. Det ble bedt om utsatt frist for klage i brev av 19. april I dette brevet fremgår det imidlertid at det er parkeringsarealet som påklages. Styret har allikevel funnet grunn til å ta klage på omlegging av vei til behandling da de anser at det kan skyldes en misforståelse at omlegging av vei ikke er nevnt i søknaden om utsatt klagefrist i brevet at 19. april. Klagen anses dermed å ha kommet inn innen klagefristen, jf. fvl. 28. Omlegging av vei Formålet med Grimsdalen landskapsvernområde er å: «-ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart - ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv. 2

3 - Sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen - ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» I verneforskriften 3 pkt 1.2 bokstav h) er det åpnet for at det kan gis tillatelse til omlegging av vei for landbruksformål. Hvorvidt tillatelse skal gis innebærer etter dette at det må foretas en konkret vurdering av om den aktuelle søknaden gir grunnlag for å gi dispensasjon. Omlegging av vei er omtalt i forvaltningsplan. Her går det frem følgende vedrørende omlegging av vei: «Ved søknad om opprusting eller ombygging av veger vil det være behovet i næringsøyemed som skal være avgjørende. Nye veger er det ikke hjemmel for å tillate etter denne bestemmelsen. Ved ombygging av veger kan det for eksempel være aktuelt med mindre endringer av traseen. Ved behandling av søknader skal følgende momenter vektlegges: - behovet for endring/opprusting av vegen - at utbedringer/utrettinger tilpasses landskapet og at den ikke endrer landskapets art og karakter - at ombyggingen/opprustingen ikke kommer i konflikt med verneverdier - at vegens standard tilpasses behovet». Behovet for omlegging av vei skyldes at Haugom skal oppføre nye bygninger på eiendommen i tilknytning til seterdrift. Behovet er altså knyttet til at omleggingen skal skje i næringsøyemed. Oppføringen medfører at deler av areal på eksisterende vei må benyttes for å få et helhetlig tun. Omleggingen vil føre til at det blir etablert ca. 110 meter ny vei rundt seteren. Et av formålene med Grimsdalen landskapsvernområde er å ta vare på leve/ trekkområdene til villrein. Det fremgår av naturbase at merkede simler benytter området rundt Haverdalsseter vinterstid, og noe om sommeren og høsten. Simlene krysser ikke selve Haverdalen, men trekket nord-sør går i hovedsak over fjellet vest for setergrenden. Haverdalen blir ikke brukt mye av villrein, men veien til Haverdalsseter skjærer gjennom beite og trekkområdet som brukes hele året. Det følger også av vedtaket fra styret at det er lokalt kjent at rein trekker ned til Haverdalen om høsten for å beite sopp. Omlegging av vei vil føre til at trafikken øker grunnet henting av melk, innkjøring av rundballer/kraftfor og noe persontransport. Det er imidlertid åpnet for bruk av vei i Haverdalen og trafikken vil i all hovedsak skje i perioden juni og til midten av august. Miljødirektoratet mener i likhet med styret at omlegging av vei ikke vil gi økt forstyrrelse for villrein, jf. nml. 8. Det er heller ingen hekkeplasser for sårbare rovfuglarter i nærheten av Haverdalsseter eller veien. Omlegging av vei vil endre landskapet noe da det kreves at det foretas terrenginngrep. Da omleggingen har som formål å øke landbruksaktiviteten vil omleggingen være en fordel for seterdriften, noe som vil kunne fremme verneformålet og verneverdiene. I forhold til økt 3

4 trafikkbelastning har Miljødirektoratet lagt vekt på at det allerede er åpnet for bruk av veien i Haverdalen og veien vil således ikke være en helt ny type tiltak i området. Videre anser vi heller ikke at trafikkbelastningen vil bli så stor at det er fare for verneverdiene i området, jf. nml. 10. Når det gjelder presedensvirkning er det åpnet for omlegging av vei i verneforskriften og således vurdert i verneprosessen. Presedensvirkningen vil derfor ikke være stor, jf. nml. 10. Sætrom har i sin klage kommet med et forslag til alternativ vei mellom Haugom sitt seterhus og seterkve. Det følger av nml. 12 at man i vurderingen skal ses hen til om det er mulig å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet ved å velge en lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk gir de beste samfunnsmessige resultatene. Miljødirektoratet ser at Sætrom sitt forslag vil føre til mindre terrenginngrep enn det styret nå har gitt tillatelse til. Styret mener likevel at dette forslaget er uheldig av flere årsaker, da løsningen blant annet vil medføre behov for å benytte mark/beitemark og således ikke være en god løsning. Miljødirektoratet støtter styret i dette, og en slik løsning Sætrom skisserer vil kunne skape brukerkonflikter mellom de ulike brukergruppene i området. Miljødirektoratet finner etter dette ikke grunn til å endre styrets vedtak, dette da behovet for omlegging skjer i næringsøyemed og kan tillates etter verneforskriften 3 punkt. 1.2 bokstav h). Opparbeiding av parkeringsareal Etter nml. 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Dette er en kan-bestemmelse som innebærer at selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt så har ingen krav på dispensasjon. Om dispensasjon skal gis beror på et forvaltningsskjønn. Etter første alternativ i 48 første ledd kan det gis dispensasjon dersom det «ikke strider mot vernevedtakets formål. Dette innebærer at tiltaket etter sin art, plassering og omfang ikke må stride mot formålet. Opparbeidelsen av parkeringsareal vil medføre terrenginngrep i et inngrepsfritt område nord for veien. Det vil bli plass til parkering for ca. 6 biler ved å opparbeide parkeringsarealet. Behovet for opparbeidelsen skyldes at det nå blir parkert flere steder langs veien til setergrenden og det er ønskelig med opparbeidelsen å få ordnede parkeringsforhold. De som skal benytte seg av parkeringsarealet er besøkende til turisthytten, og behovet er størst de ukedagene da det er matservering på setra. Klager ønsker heller å etablere parkeringsareal på sørsiden av veien og foran steinmuren på nabotomten. Dette vil ifølge klager ikke medføre nytt terrenginngrep i området. Etter opplysninger fra forvalter er det Statskog som eier arealet foran klager sin hytte og steinmuren. Verneformålet er knyttet til å «ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». For å ivareta verneformålet er det derfor viktig at inngrep som kan føre til en nedbygging av areal og en endring av landskapet unngås. I vurderingen av parkeringsarealet sin effekt på verneformålet, må det derfor ses hen til den samlede belastningen på området jf. nml. 10. Det er flere setrer i Grimsdalen, men Miljødirektoratet kjenner ikke til at det er andre lignende tiltak/søknader i området. Isolert sett vil ikke opparbeidelse av parkeringsareal medføre en stor belastning på området. Anleggelse av parkeringsareal vil ikke være en naturlig del 4

5 av kulturlandskapet og således være en ny funksjon i området. Hensynet til opplevelsen av naturlandskapet tilsier at man også begrenser fysiske inngrep da opparbeidelse vil kunne medføre økt motorisert ferdsel. Det fremgår imidlertid av vedtaket fra styret at motorisert ferdsel ikke vil øke, men man vil få parkeringen inn under ordnede forhold. Miljødirektoratet mener anleggelsen av parkeringsareal i dette området isolert sett ikke vil være i strid med verneformålet slik det er angitt i verneforskriften og i naturmangfoldloven. Spørsmålet er deretter om verneverdiene slik de er angitt i nevnte formålsbestemmelse påvirkes nevneverdig. Miljødirektoratet legger til grunn at tillatelsen ikke har betydning for planter eller naturtyper. Oppslag i artskart viser ikke funn av prioriterte arter, nær truet eller truet vilt på eller ved seteren. Det fremgår av styret sitt vedtak at det er merkede simler som benytter samtlige fjellområder rundt Haverdalsseter, særlig vinterstid og noe om sommer og høsten. Trekker nord- øst går i hovedsak over fjellet vest for setergrenden. Bruksmønstret er stort sett sammenfallende med kartene i forvaltningsplanen som grunner seg på data fra flere tiår tilbake. Miljødirektoratet anser ikke at opparbeidelse av parkeringsareal vil medføre økt forstyrrelse for villrein. Verneforskriften har restriksjoner på både motorferdsel og andre tiltak som kan påvirke verneverdiene. Miljødirektoratet anser derfor at den samlede belastningen dersom tiltaket gjennomføres fortsatt vil være lav. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om både natur og effekter av tiltaket på naturen. Føre var-prinsippet i 9 har derfor mindre betydning. Miljødirektoratet kan etter dette ikke se at verneformålet eller verneverdiene påvirkes nevneverdig med den dispensasjonen styret ga. Selv om vilkårene for dispensasjon jf. nml. 48 er oppfylt følger det som nevnt ovenfor at ingen har krav på å få dispensasjon. Miljødirektoratet viser til at det er gitt tillatelse til bygging av ny fjøs, redskapshus inkludert aggregathus inntil fjøs, støpt platting, samlekve, opparbeiding av atkomst fra vegen til bygningene samt omlegging av vei på naboeiendommen. Denne tillatelsen er gitt med det formål at bygningene og veien skal benyttes i landbruk, noe det er åpnet for i verneforskriften. Opparbeidelse av parkeringsareal må således sees i sammenheng med disse tiltakene. Tiltakene på naboeiendommen medfører nye terrenginngrep og oppføring av ny bygningsmasse. Naboeiendommen vil således utvides og ta deler av områder der det ikke er foretatt terrenginngrep tidligere. Ved å tillate ytterligere terrenginngrep i et inngrepsfritt område på sørsiden av veien for turisthytten vil summen av inngrep i område være stor, jf. nml. 10. Naturmangfoldloven 12 fastsetter at for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultatene. Av kartene og den bildedokumentasjon som følger saken er det et område foran steinmuren som vil kunne dekke behovet for å parkere biler uten at det blir foretatt nye inngrep i terrenget. Etter opplysninger fra forvalter vil denne løsningen gi plass til mellom biler. Dette vil medføre 4 plasser mindre enn det søker/ klager ønsket. Det er også gitt tillatelse til en langtidsparkering et stykke nedenfor turisthytten og denne parkeringsplassen må kunne benyttes i de tilfellene det er fullt på parkeringsplassen ved turisthytten. Plassen foran steinmuren kan også avgrenses på en slik måte av bilene ikke parkeres for tett innpå naboeiendommen. Det er i vedtaket vist til at det å få ordnede parkeringsformer i området har vært det mest avgjørende momentet for å innvilge søknaden. Til dette vil Miljødirektoratet bemerke at det må kunne være andre måter å få til ordnede 5

6 parkeringsformer uten at det foretas nye inngrep for å tilrettelegge for parkering. Dette kan eksempelvis skje med henvisning til eksisterende parkeringsplasser. Det er videre et overordnet mål om å redusere motorferdsel i verneområder generelt og Miljødirektoratet mener anleggelse av parkeringsplass legger til rette for motorisert ferdsel som på sikt også vil kunne øke. Ved å tillate parkering foran steinmuren unngår man terrenginngrep og slik parkering vil bare ha synlig effekt de få dagene behovet for parkering er størst. Miljødirektoratet har etter ei samlet vurdering kommet til at vedtaket for den del som gjelde korttidsparkering omgjøres og dispensasjon etter nml. 48 avslås. Vedtak Miljødirektoratet er etter det ovenstående kommet til at vedtaket vedrørende omlegging av vei stadfestes. Vedtaket om dispensasjon etter nml. 48 til etablering av korttidsparkering omgjøres, da Miljødirektoratet etter en skjønnsmessig vurdering er kommet til at parkeringssituasjonen kan løses på en annen måte enn å foreta et terrenginngrep. Dispensasjon til etablering av korttidsparkering etter nml. 48 avslås. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Olav Nord- Varhaug Kopi til: Rondane- Dovre nasjonalparkstyre Postboks LILLESTRØM Vemund Haugom Nordre Sætrom 2662 DOVRE Dovre kommune kongsvegen DOVRE 6