Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen Jøldalen Sameie - Søknad om dispensasjon for utbedring på deler av eldre vegtrase i Jøldalen - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune Søker Jøldalen Sameie ved styreleder Carl Petter Brun Dokumenter i saken 1. Søknad av fra Jøldalen Sameie Søknaden vurderes iht. 1. Forskrift for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen (2015) 3. Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyret er positive til tilrettelegging for bedre og sikrere sykling forbi Retbekkdalen, ved å rydde og gruse opp den omsøkte seterveien. Dette synes bare å kunne skje dersom den gamle seterveien fremdeles er synlig i landskapet, slik at tiltaket ikke åpner for nye sår i landskapet. Basert på manglende grunnlag for å vurdere landskapseffekten av tiltaket utsettes saken til AU har vært på befaring. AU gis myndighet til å ta endelig beslutning i saken basert på vurderingene gitt i saken. Søknaden Det vises til telefonsamtale med leder i Jøldalen Sameie og søknad av Jøldalen Sameie søker om å få utbedre deler av den gamle traseen for Jøldalsveien i et området på ca 200 m ved Retbekken. Bakgrunnen for at det søkes om utbedring av den gamle seterveien her er at det er blitt en sterk økning i sykkeltrafikk innover Jøldalen, og sykling ned Reitbekkdalen og over bekken, med til dels stor fart er forbundet med høy risiko, og mange har veltet og skadet seg. Jøldalen Sameie ønsker å utbedre den gamle traseen forbi Reitbekkdalen og skilte slik at syklister oppfordres til å bruke den gamle veitraseen på oversiden av bekkedalen for å forhindre at det skjer en alvorlig ulykke. Hovedveien vil fremdeles bli brukt som gang- og kjørevei.

2 Tiltaket er planlagt utført ved å fylle hjulsporene med grus, jevne ut midtpartiet av veien og rydde langs traseen slik at det blir godt fremkommelig med sykkel. Grus planlegges å hente fra grustaket som ligger på høyre side av veien gjennom bekkdalen (på veit innover). Jøldalen Sameie betrakter tiltaket som vedlikehold av den gamle veitraseen, og håper på velvillig behandling av saken. Tiltaket ønskes utført til start av sommersesongen Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler, og et rikt plante- og dyreliv. Det framgår av verneforskriften kap IV punkt 1.1 at det er ikke tillatt å gjøre inngrep som kan endre landskapets karakter herunder bygging av veier, uttak, oppfylling og planering. Reglene er ikke til hinder for vedlikehold av bygninger, veier og anlegg. I henhold til forvaltningsplanen for verneområdene i Trollheimen defineres ikke den omsøkte strekningen lenger som veg, og tiltaket kan ikke regnes som vedlikehold. Da tiltaket er planlagt for å bedre forholdene for syklister innover Jøldalen vurderes det riktige å behandle søknaden som tilrettelegging for friluftslivet, og en eventuell dispensasjon kan gis etter verneforskriften for Trollheimen kap. IV punkt 1.3 d) bygging og fornying av turisthytter og anlegg for friluftslivet. Både grusing av tidligere vegtrase og uttak av grus til dette krever dispensasjon fra verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde for å kunne gjennomføres. NML 8 12 skal ligge til grunn ved vurderingene. Miljøverndepartementet har med hjemmel i NML 62 gitt Verneområdestyret for Trollheimen forvaltningsmyndighet for Trollheimen landskapsvernområde (LVO). Forvaltningsmyndighet omfatter vedtak fattet i medhold av verneforskriftene og NML 48. Vurdering av saken Kart under viser Retbekken (Reitbekkdalen) en bekkedal før man når Øyasetra på vei innover Jøldalsveien.

3 Flyfoto under viser den gamle traseen av seterveien stiplet med rødt, og det omtalte «grustaket» markert med rødt kryss. Friluftslivet i Trollheimen spenner fra det enkle, uorganiserte i områder uten tilrettelegging, til turer langs kvistede og oppkjørte løyper, og turer på tilrettelagte stier og langs veier. Verneområdestyret har forut for arbeidet med ny forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen, laget en enkel besøksplan som i all hovedsak viser at man ønsker at området framover skal brukes slik det brukes i dag. Eventuell ny tilrettelegging skal bare skje i randsonen av området eller i områder der det framgår at de er særlig egnet for ulik type aktivitet / bruk. I forvaltningsplanen er det et forvaltningsmål å fremme friluftsliv og naturopplevelse i folkehelse perspektiv. Trollheimens urørte natur skal kunne oppleves gjennom enkelt, tradisjonelt friluftsliv, men natur og kulturverdiene i Trollheimen skal også kunne utnyttes til lokal og nasjonal verdiskapning når dette skjer på en bærekraftig måte og innenfor rammene av verneforskriftene. Det er viktig å vurdere eventuell ny tilrettelegging og aktivitet i lys av verneforskriftene og det faktum at Trollheimen er i privat eie og viktig for landbruk og reindrift. Tiltaket i denne saken er å tilrettelegge deler av en tidligere setervei innover Jøldalen slik at forholdene for sykling bedres og kan skje sikrere enn i dag. Det er hjemmel for å kunne åpne for dette når tiltaket ikke er i strid med verneformålet for Trollheimen. Ved ferdsel med sykkel og hest anbefales det i forvaltningsplan og besøksplan for verneområdene å bruke veiene som tåler den ekstra slitasjen slik aktivitet medfører. Jøldalen er av disse områdene jmf. forvaltningsplanens vedlegg 6 og 9. Selv om sykling er lov i store deler av Trollheimen gjelder kravet om at ferdselen skal være hensynsfull det vil si ikke sette spor som vil vises over tid. Tråkk, som ødelegger toppdekket i den sårbare fjellvegetasjonen eller fører til utvasking (hjulspor) i perioder med mye regn, vil bli visende over tid. Når

4 det skal vurderes eventuelt å tillate rydding og tilrettelegging for sykling på en tidligere veitrase i området ved Retbekken, er det av betydning hvordan vegetasjonsdekket og tettheten av skog er her i dag. For å kunne vurdere dette bør strekningen befares når den er blitt bar for snø. Det er viktig å vurdere både om ryddingen av seterveien vil gi uheldig effekt på landskapsbildet, og om det tåles uttak av grus i det omsøkte «grusuttaket» uten at dette utvides eller eksponeres for mye. Tiltaket er i tråd med ønsket bruk av verneområdet framover. Søk i naturbase og artskart gir ikke informasjon som forhindrer tiltaket. Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Søknad, forvaltningsplan med besøksplan og informasjon hentet fra flyfoto og artskart / naturbase gir et rimelig godt grunnlag for å kunne vurdere om det kan / bør åpnes for omsøkt tilretteleggingstiltak. For å gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag synes det nødvendig med en befaring på barmark. Det anbefales at AU for verneområdestyret befarer omsøkt trase når snøen er borte, og at de gis mulighet for å ta en endelig avgjørelse i saken. Dersom vegetasjonsforholdene er slik at det vurderes at tiltaket kan gjennomføres uten at dette fører til uheldige landskaps endringer i området, kan saken avgjøres av AU. Om det er tvil om hva som gjøres skal saken tilbake til verneområdestyret for ny vurdering. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være litt for tynt til å ta en endelig beslutning i saken før det er gjennomført befaring på barmark, og endelig behandling utsettes derfor i tråd med føre-var- prinsippet NML Samlet belastning Jøldalen er et område med mye utfart både til fots og med sykkel, og er et av de områdene som i besøksplan og forvaltningsplan er merket som egnet for sykling. Tilrettelegging for sykling her er derfor i tråd med forvaltningsmyndighetens retningslinjer for nye tilretteleggingstiltak, og vil ikke medføre noen ekstra belastning på verneområdet / verneverdiene. 11 og 12 er ikke vurdert i saken.

5 Verneområdestyret for Trollheimen c/o Fylkesmannen i Møre og Romsdal Att: Hege Sæther Moen Jøldal Sameie Søknad om utbedring av deler av Jøldalsveien. Vi viser til hyggelig samtale torsdag 23. april og søker med dette om å få utbedre deler av Jøldalsveien innenfor parkeringsplassen. Den veidelen det søkes om ligger ca 250 meter før man kommer til Øyasetra, der veien går ned i en bekkdal som betegnes som Reitbekkdalen. Veien ned i bekkdalen, hvor det fra gammelt av var en sti, ble utbedret en gang tidlig på 80- tallet. Opprinnelig gikk veien rundt dalen på oversiden av den tidligere stien, nåværende vei. Den gamle veien er godt synlig og brukes fortsatt i dag, selv om den er grodd en god del igjen. Årsaken til at vi søker om utbedring av veien, er at det etter hvert er blitt en sterkt økende sykkeltrafikk, spesielt oppfordret av turistforeningen. Syklingen ned i bekkdalen og over bekken, med til dels stor fart er forbundet med høy risiko, og mange har veltet og skadet seg. Ideen er å utbedre den gamle veien, oppfordre til sykkeltrafikk langs den gamle veien, før det skjer en alvorlig ulykke. Det vi ønsker er å utbedre den gamle veien ved at vi fyller hjulsporene med grus, jevner ut midtpartiet av veien og rydder langs traseen slik at det blir godt fremkommelig med sykkel. Grus planlegger vi å hente fra grustaket som ligger på høyre side av veien gjennom bekkdalen (på veit utover). Vi kan også tenke oss et skilt hvor det fremgår at det er sykkelsti langs den gamle veien for derved å lede trafikken bort fra det risikofylte området. Vi vil fortsatt bruke den veien som kjøre- og gangvei. Totalt sett er dette et lite inngrep. Det må vel mer betraktes som vedlikehold av gammel vei. Vi håper på en velvillig behandling, slik at vi kan fikse dette i sommer. Trondheim Carl Petter Brun Styreleder Jøldal Sameie.