NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 28/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak:

2 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 29/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 35

3 Arkivsaksnr: 2014/4081 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 30/ Budalen landskapsvernområde - søknad om oppføring av seterfjøs og inngjerding av areal for nattbeite Søker: Odd Harry Buseth Vedlegg: Vedlegg 1: Kart med plassering av seter Vedlegg 2: Skisser av seterfjøs Vedlegg 3: Kart over registrerte setrer i Budalen Dokumenter og opplysninger i saken: Søknad fra Odd Harry Buseth mottatt 16.mai 2014 fra Midtre Gauldal kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Odd Harry Buseth, Singsås søker om byggetillatelse for oppføring av nytt seterfjøs på 144 m 2 (16 * 9 m) på Budal statsallmenning (GID 402/1). Seterfjøset planlegges for 20 båser for mjølkeku med tilhørende mjølkerom, kraftfôrlager mv. Side 3 av 35

4 Tomt for seterfjøs ligger på statsalmenning like ved søkers egen setervoll Tangvollen GID 207/1. Setervollen ligger på ca. 765 m.o.h. og er definert etter seterforskriften som «i bruk». I tillegg ønsker han å gjerde inn et areal på statsalmenning som nattbeite for dyra. t.v.: Plassering av fjøstomt i forhold til setervoll. t.h.: Areal for inngjerding til nattbeite Veg til setra Vegen til setra går via Storbekkøya museumsseter (ca. 600 m.o.h) ca. 1,8 km opp til Tangvollen. Pr. i dag går setervegen over to bruer (se kart til venstre) som ikke er egnet for tyngre og større kjøretøy som tankbil, dyrebil etc. Søker vil derfor forløpig frakte melka ned til hovedvegen med traktor, men han ønsker å jobbe for å få til ei ny bruløsning sør for Storbekkøya. Da blir det ei bru og vedlikeholde, og man slipper landsbrukstrafikken på vegen til Storbekkøya. Vegen opp til setervollen er i dag kjørbar med traktor og bil. Det er ikke planlagt utbedring av setervegen ut over framtidige ønsker om ny bru/tilkomst sør for Storbekkøya. Side 4 av 35

5 Uttalelser til saken Saken er behandlet i Budal fjellstyre. Kommunen er positiv til at Buseth reetablerer seterdrift med melkeproduksjon. Eiers framdriftsplan (ref: Aril Røttum, Midtre Gauldal kommune): Bygging i år for setring f.o.m neste år. Søker har melkeproduksjon i dag, 106 tonn kvote, ca 20 årskyr. Gården ligger på Buseth i Singsås, men han har privat seter på Tangvollan ovenfor museumssetra innenfor Budal statsallmenning. Bruket har beiterett i allmenningen. Arealet som søkes inngjerdet til nattbeite er oppmålt til ca 20 dekar, og grenser inntil tomta for seterfjøset. Søker har vært på fellesseter i mange år, men flere er i ferd med å trekke seg ut, slik at videre drift av fellesseter ikke er så aktuelt lenger. Setersesongen er ca. 2 mnd fra først på juli. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget naturog kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging mv. (verneforskriftens 3, punkt 1). Verneforskriftens 5 (unntak etter søknad) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1) Søknaden og forholdet til naturmangfoldloven Inngjerding av utmarksarealer vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8) og «føre-var-prinsippet» ( 9) Behov for bygninger i forbindelse med seterdrift er omtalt og drøftet i forvaltningsplanens kapittel 5.2, punkt c) s. 20. Når det gjelder oppføring av nye bygninger står det følgende retningslinjer i forvaltningsplanen: Dagens aktive seterdrift vil av og til kreve nye og tidsriktige bygninger. Forvaltningsmyndigheten vil kunne gi tillatelse til slike nybygg for å bedre driftsvilkårene. Men det vil bli stilt krav til at disse i størst mulig grad tilpasses det opprinnelige miljøet. Dette innebærer at en må være oppmerksom på flere forhold: plassering, grunnflate og volum, konstruksjon og utforming av fasader og materialer/fargebruk. Som en del av forvaltningsplanen er det gitt særskilte retningslinjer for plassering og utforming av bebyggelse. Området for fjøstomt og beite er i vegetasjonskart karakterisert som blåbærbjørkeskog og som godt beite for storfe (kilde: To av bygningene på setervollen er registrert i SEFRAK-registeret der tiltak på bygningene er meldepliktige til fylkeskommunen. Område for fjøstomt og inngjerding til utmarksbeite er sjekket ut i forhold til artskart, naturbase, kulturminnesøk og Askeladden. Ingen kjente funn av kulturminner eller sårbare arter i området. Side 5 av 35

6 Seterdriftas (med beite i utmarka) betydning for kulturlandskapet i Budalen er godt utredet og omtalt i forvaltningsplan for Budalen og Endalen landskapsvernområde, samt i rapport om «Natur og kulturminner i Budalen landskapsvernområde» utgitt av NTNU, Vitenskapsmusèet. Nasjonalparkforvalter har ikke vært på stedet, men det legges opp til en befaring med nasjonalparkstyret og søker samme dag som (og i forkant av at) saken behandles. Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok for å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse (naturmangfoldlovens 9). Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) vurdering av tiltakene Nytt fjøs Fjøset er planlagt utenfor dagens setervoll pga. for liten plass på setervollen. Der det bygges nye og større fjøs er det ofte en god løsning og legge fjøset utenom selve setervollen, på motsatt side av vegen el. slik at fjøsbygningen ikke blir for dominerende i forhold til den eldre bebyggelsen. Med plassering i tilknytning til setervoll og eksisterende veg vil det heller ikke være behov for ny adkomstveg. Det planlagte fjøset er rektangulært, men noe breiere enn det som er anbefalt i byggeskikkveileder. Utgangspunktet er at man ønsker at bygningene skal ha et langsmalt preg i tråd med tradisjonell byggeskikk. Retningslinjer/utdrag fra byggeskikkveileder: Rektangulære volumer av en viss utstrekning f.eks seterbuer, fjøs og hytter, skal plasseres med møneretningen parallelt med terrengkotene eller fremherskende vindretning. Bygningen vil da vanligvis vende langsiden mot dalen. Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nær bakken som mulig. Nybygg skal være i en etasje og ha en enkel rektangulær form. Hovedvolum skal oppføres med saltak. Takvinkel bør være mellom 22 og 30 grader. Byggeskikkveileder gir følgende særskilte retningslinjer for nye seterfjøs: bredde maks 7 meter, grunnflate iht. forskrift om hold av storfe, mønehøyde maks 4,5 meter. (til opplysning: i retningslinjene for Øyungen landskapsvernområde er det satt maks 8 m) Samtidig må det tilrettelegges for fornuftige og praktiske løsninger i drifta ut fra den enkelte gards driftsomfang og driftsopplegg på setra (antall mjølkeku og produksjon sommerstid). Terreng, landskap og grunnforhold vil også være avgjørende for hva slags løsninger som kan tilrås. Nasjonalparkforvalter vil anbefale at søker i samarbeid med kommunen (teknisk og landbruk) ser nærmere på om det finnes løsninger som gjør at fjøset kan være noe smalere enn 9 m, og heller forlenges i lengderetning dersom dette er mulig i forhold til tomta, tekniske krav og driftsopplegget på setra, alternativt vurdere mjølkestall. Øvrige retningslinjer i byggeskikkveileder i forhold til plassering, fundamentering, materialvalg, fargebruk og detaljering bør følges strengt. Inngjerding Omsøkte inngjerding for nattbeite er i tilknytning til planlagt nytt fjøs, og ligger like ved setereiendommen (Tangvollen). Inngjerding er begrenset til 20 mål og skal brukes til nattbeite. Husdyra vil for øvrig beite i utmarka. Inngjerding av nattbeite er helt nødvendig for drift av setrer med melkeproduksjon. Tiltaket er knyttet til god beitemark/fastmark og vil ikke påvirke verneverdiene negativt. I forhold til vernevedtakets formål anser vi formålet med tiltaket (opprettholdelse av aktiv seterdrift med dyr på utmarksbeite) for å være så viktig at det er en nødvendig forutsetning for å ivareta verneverdiene i området. Tiltaket strider derfor ikke mot vernevedtakets formål. Side 6 av 35

7 Veg/adkomst I forbindelse med tiltaket søkes det ikke om særskilte tiltak knyttet til veg/adkomst til setra. Søker vil inntil videre greie seg med den adkomstløsning og den vegstandarden som er. Nasjonalparkstyret tar derfor ikke stilling til eventuelle nye løsninger for adkomst på nåværende tidspunkt. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10 i naturmangfoldloven) I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. De omsøkte tiltakene er nødvendige for å drive aktiv seterdrift. I Budal statsalmenning er det 79 seteranlegg, hvorav de fleste ligger innenfor verneområdet. Da forvaltningsplanen for området ble utarbeidet var det 17 setrer med melkeproduksjon i Budalen landskapsvernområde. I dag er det 7 setrer i drift med melkeproduksjon i dette området. På forvaltningsplanens s. 11 står det følgende: «En grunnleggende forutsetning for å lykkes i å bevare de forskjellige kvalitetene i seterlandskapet er at forholdene legges til rette for at aktiv seterdrift skal kunne utøves også i framtiden. Det er derfor nødvendig å følge en utviklingsstrategi der det gis rammevilkår som virker stimulerende for opprettholdelse av en bærekraftig seterdrift. Med begrepet «bærekraftig» menes i denne sammenheng en seterdrift som er basert på driftsformer og hjelpemidler som ikke er til forringelse av de verneverdige kvalitetene som området har.» Aktiv seterdrift med kyr på utmarksbeite er en sentral og nødvendig forutsetning for å ta vare på seterlandskapet og formålet med vernet. Gjennom aktiv landbruksdrift og tradisjonell seterdrift opprettholdes og ivaretas både bygninger, setervoller, et variert landskapsbilde, ulike naturtyper og artsmangfold knyttet til utmarksbeite. De rike utmarksressursene i området blir samlet sett utnyttet på en bærekraftig måte. Det er derfor særlig viktig å tilrettelegge for nødvendige behov i seterdrifta. Samtidig bør man så langt det er mulig gjøre tilpasninger på bygningsmassen slik at den ikke blir et fremmedelement i kulturlandskapet. Dyra vil gå på utmarksbeite om dagen, mens nødvendige areal for nattbeite er en forutsetning for drifta. Ingen andre kubuskaper går på beite i dette området lenger, slik at det er viktig for både kulturlandskapet og utnytting av lokale beiteressurser at det legges til rette for aktiv seterdrift. Setra ligger også innenfor «utvalgte kulturlandskap i Budalen», der det stimuleres særskilt gjennom økonomiske virkemidler til aktiv seterdrift og utmarksbeite. Kostnadene ved miljøforringelse ( 11) Det anses at tiltakene ikke vil forringe verneverdiene i området med de vilkår som skisseres i innstilling til vedtak. Aktiv seterdrift vil derimot bidra til å ta vare på verneverdiene i området. Innstilling til vedtak: 1. Nasjonalparkstyret gir Odd Harry Buseth, Singås dispensasjon fra vernebestemmelsene for Budalen landskapsvernområde 3, punkt 1 for oppføring av nytt seterfjøs på omsøkte tomt (del av 402/1 Budal statsalmenning) som en del av drifta av setra Tangvollen (GID 207/1). For oppføring av seterfjøset gjelder følgende vilkår: a. Seterfjøs kan oppføres på inntil 144 m2 BYA. b. Det skal i samarbeid med kommunen (teknisk og landbruk) ses på løsninger som ivaretar både praktiske driftshensyn, tekniske krav og de retningslinjer som er fastsatt i byggeskikkveileder mht. bygningens hovedform. Det skal ses på muligheter for å redusere bredden på bygningen ned mot 7-8 m, slik at bygningen får en mer langstrakt form. Fjøsbygningen må utformes på en slik måte at den tilpasser seg omgivelsene og byggeskikken i området. Side 7 av 35

8 c. Retningslinjer i byggeskikkveileder mht. materialvalg, fargebruk, detaljering, plassering i terreng, fundamentering mv. skal for øvrig følges. Plassering tilpasses naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nært bakken som mulig. d. Endelig utforming av seterfjøs avklares gjennom byggesøknad i Midtre Gauldal kommune. e. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 1 2. Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 gir nasjonalparkstyret Odd Harry Buseth tillatelse til å gjerde inn 20 dekar for nattbeite som omsøkt på eiendommen (402/1) i tilknytning til og som en del av drifta på Tangvollen (GID 207/1) jf. kart. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Ved eventuelle funn av kulturminner skal fylkeskommunen varsles, og fysisk arbeid som kan berøre kulturminnene stoppes inntil vernestatus/verneverdi er avklart. Side 8 av 35

9 Arkivsaksnr: 2014/3115 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) 31/ Øyungen landskapsvernområde - søknad om istandsetting og bruksendring av seterfjøs, gjenoppføring og bruksendring av løe Søker: Stig H. Morken Vedlegg: Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune fremlegges i møtet Andre dokumenter i saken: Søknad datert til Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde, av Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Stig H. Morken søker om å restaurere seterfjøs og gjenoppføre løe på Raudåvollen gnr. 124, bruksnr. 6 i Øyungen landskapsvernområde. Det søkes samtidig om bruksendring av begge bygningene. Setervollen er privateid. Setra tilhører gården Klevan i Holtålen kommune. Jorda på garden blir slått av naboen som også bruker det til beite. Setervollen blir slått og den blir stengt rundt hvert år. Når det gjelder fjøset, søkes det om en bruksendring av deler av fjøset ca. 50 % lager som før og 50 % overnatting. Det søkes om å restaurere seterfjøs inklusive skifte av tak (fra blekk til torv), samt restaurere/gjenoppføre løe til overnattingsrom/utleie. Seterfjøset; Dagens situasjon: Seterfjøset er nedslitt og har mye råteskader. Grunnmuren (steinmuren) er på flere plasser svært dårlig og må rettes opp/utbedres. Store deler av "nordveggen" må skiftes ut, der en regner med at panelen flere plasser er dårlig. Bunnsvilla har råteskader, samt at noe av reisverket er dårlig. Deler av takåsene må også skiftes. Nåværende tak består av bølgeblikk - som er spikret direkte på taktroa. En vil gjøre oppmerksom på at det tidligere har vært torvtak på seterfjøset (se bilde). På grunn av lekkasjer ble torvtaket byttet ut til fordel for bølgeblikktak. Det var en helt vanlig måte å gjøre det på, bl.a på grunn av trang økonomi. Det var billigere med bølgeblikktak enn å restaurere torvtaket. Flesteparten av husene på Røavollen har torv som tak, og sett utenfra har det blitt en helhet ut av det. På denne bakgrunn må noe gjøres slik at en kan ta vare på seterfjøset. Side 9 av 35

10 Følgende utbedring ønskes utført: Grunnmuren beholdes, men rettes opp/restaureres. Bunnsvillene skiftes ut i sin helhet. Når det gjelder taket så ønsker en å tilbakeføre det til torvtak, slik som det opprinnelig var. I tillegg er det en svakhet at bølgeblikktaket er spikret direkte på taktroa. Ved sterk vind kan bølgeblikktaket løsne slik som bl.a i julen 1989 da 7 bølgeblikkplater løsnet og blåste bort. Torvtaket er relativt tungt og da må reisverk og annet bindingsverk tilpasses etter torvtakets tyngde. Videre søkes det om å få sette inn 4 glass på seterfjøset. Disse ønskes satt inn slik: Et på nordveggen, to på vestre vegg og en på østre vegg. Størrelsen på glassene tilpasses fjøset. Innvendig bruk: En vil følge lokal forvaltningsplan med verneforskrift for Øyungen landskapsområde kap Alle materialene i dagens seterfjøs beholdes såfremt de er uten råteskader. En restaurering av dette byggeprosjektet er såpass kostnadskrevende. Da må det, etter mitt skjønn, legges tilrette for muligheter for å oppgradere seterfjøset til dagens nivå, men at den utvendige fasaden beholdes. Alternativet blir at hus vil råtne ned og bli liggende brakk. Fjøsets alder er en ikke sikker på, men seterstua ble bygd ny i Løa: Dagens situasjon: Side 10 av 35

11 Grunnmuren består av steinmur og kan kanskje benyttes. Bunnsvilla må skiftes ut. Den er råtten. Taket består av taktro med papp. Ellers enkel bordbekledning. Under stormen «Ivar» den 12. desember, ble hele løa blåst ned til pinneved (se vedlagte bilder). Bildene er tatt den 15.desember. En ønsker da å bygge opp igjen løa, med samme størrelse som den var før den blåste ned. Henviser til verneforskriften 4, punkt 2: Gjenoppføring av bygninger som er gått tapt ved brann eller naturskade med samme størrelse og funksjon som tidligere. Søker er usikker på hvor gammel løa er, kanskje rundt siste verdenskrig. Samtidig ønskes følgende utbedring utført; En ønsker å gjøre om løa til overnattingsrom/utleie. For å få til det beholdes grunnmuren. Ellers full restaurering. Vindu mot vest, som tilpasses løa's størrelse. En vil også her henvise til lokal forvaltningsplan med verneforskrift for Øyungen landskapsvernområde kap Retningslinjer for omdisponering av bygninger Ei restaurering av dette byggeprosjektet er såpass krevende. Da må det etter mitt skjønn legges til rette for muligheter for å oppgradere løa til overnattingsrom/utleie, men at den utvendige fasaden beholdes. I tillegg søkes det herved om å sette opp ei stålpipe, for å få full utnyttelse av løa til utleie hele året. Alternativet blir at hus vil råtne ned og bli liggende brakk. Alle materialene i dagens løe beholdes, såfremt de er uten råteskader. En restaurering av løa vil koste en god del penger. Da må det, etter mitt skjønn, legges tilrette for muligheter for å oppgradere løa til overnattingsrom/utleie etter dagens standard, men at den utvendige fasaden beholdes. Alternativet blir at løa vil råtne ned og bli liggende brakk. Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med vern av Øyungen landskapsvernområde er «å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger. Etter verneforskriftens 4, punkt 2 kan gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade utføres uten søknad når de gjenoppføres med samme størrelse og funksjon som tidligere. Forvaltningsmyndigheten, eller andre som blir tillagt myndighet, skal i slike tilfeller varsles på forhånd og det kan settes vilkår for utforming og plassering av bygningene. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlig grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: «Ombygging og restaurering av eksisterende bygninger for jordbruksformål eller med tanke på bruksendringer». ( 5, punkt 2). Vurdering Kunnskapsgrunnlaget Setra er i privat eie og tilhører gardsbruket Klevan i Holtålen kommune. Setra er ikke i drift, heller ikke garden. Arealene på setra utgjør 2,7 dekar fulldyrka jord og 0.9 dekar jorddekt fastmark. Setra består av fjøs, seterstue og løe. Forvaltningsplanen for Øyungen og Ledalen (kap )- utdrag: I et område med mange ubenyttede bygninger, vil det være fare for at mange bygninger kan gå tapt dersom de ikke kan tilpasses ny bruk. Å gi ubenyttede bygninger som f.eks løer, slåttebuer og fjøs ny bruk, kan også forsvares som videreføring av en lokal gjenbrukstradisjon. En bruksendring av bygninger vil derfor kunne være akseptabel. En bruksendring må imidlertid skje på bygningens premisser. Den må ikke medføre inngrep som endrer bygningens ytre Side 11 av 35

12 karakter i vesentlig grad. Normalt vil det ikke tillates bruksendringer som medfører at et bygg blir en ny selvstendig fritidsbolig. I helt spesielle tilfeller/unntaksvis gjelder følgende: - Ubenyttede bygninger som tidligere er brukt i forbindelse med seterdrift på eiendommen (uthus som løer, slåttebuer etc) kan innredes til enkle overnattingsformål ut over maksimal arealgrense. Forutsetningen for dette er at bygningen beholder opprinnelig lokalisering og preg iht. til verneforskriften. - Innvendig etterisolering av panelt bindingsverk kan aksepteres Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 ) anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Naturmangfoldlovens 9 (føre-var-prinsippet) kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. Temaet er tilstrekkelig utredet i forvaltningsplanen. Løa Løa søkes gjenoppbygd etter at den blåste ned av en storm høsten Søker var flere ganger i kontakt med kommunen og nasjonalparkforvalter i forkant av stormen for å søke om istandsetting av løa, da dette arbeidet hastet pga løas tilstand. Løa var plassert ute på jordet, og var ei plankeløe. Oppføring av ny løe (gjenoppføring) med samme mål, materialer, utseende og formål er hjemlet i verneforskriften når denne er gått tapt ved naturskade. Løas utforming må kunne dokumenteres og tilstand før og tidspunkt for naturskade. Spørsmålet er om man skal kunne tillate bruksendring av løa til overnattingsformål med tilhørende fasadeendringer (vinduer og pipe). Generelt er det ikke ønskelig at løer omdisponeres og endres. Dette gjelder særlig løer i utmarka i tilknytning til tradisjonelle slåtteområder. I dette tilfellet er det snakk om ei løe på dyrka mark i nær tilknytning til seterhusene, som kan ses på som en ressurs for garden. Samtidig ligger løa et stykke fra seterhusene ute på jordet. I og med at bygningen er tapt i stormen vil dette bli en gjenoppføring/rekonstruksjon av tidligere bygg. Ved innsetting av vinduer og pipe vil dette bli ei helt ny bu og ikke ei løe, slik det opprinnelig var. Bruksendring kan tillates der dette er med på å bidra til å ta vare på gamle bygg som er viktige i kulturlandskapet. Slik situasjonen er nå vil dette være oppføring av et helt nytt bygg på gammel tomt. Nasjonalparkforvalter synes derfor det er vanskelig å tillate en gjenoppføring med bruksendring. Samtidig er det grunn til å legge vekt på at situasjonen hadde vært annerledes dersom søknaden kom til behandling før stormen «Ivar», noe som er forhold som søker ikke rår over. Behov for ekstra soveromsplass bør ses i sammenheng med søknad om bruksendring av fjøset. Seterfjøs Seterfjøsene er en viktig del av seterlandskapet. Mange av fjøsene er gått ut av bruk, og det er viktig å legge til rette for fortsatt bruk og istandsetting. Det er ikke ønskelig at seterfjøsene blir selvstendige hytter, men en bruksendring av deler av fjøsene til overnattingsformål (som Side 12 av 35

13 supplement til seterstua) er en god løsning for å ta vare på bygningene. Forutsetningene for dette er at arbeidet utføres på en slik måte, at bygningen opprettholder sin karakter som seterfjøs. En deling av fjøset der deler brukes til oppbevaring, do og lager i tillegg til noe areal for overnatting synes å være en god løsning. Det må derfor stilles klare krav til utforming og plassering av vinduer. Å endre tak fra blekk til torv er en kurant sak der torvtak har vært vanlig. Naturmangfoldlovens 10, samlet belastning I henhold til naturmangfoldlovens 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I dette tilfellet vurderes bruksendring av seterfjøs med 50 % av arealet å være en god løsning for å ta vare på fjøset som en del av et helhetlig setermiljø. Gjenoppføring av løe med bruksendring tilrås ikke, da dette kan føre til presedens for mange andre saker. En kan ikke se at denne saken (bruksendring av fjøs) sammen med de øvrige dispensasjonene som er gitt i dette området samlet sett vil føre til en uheldig belastning forutsatt at bygningsarbeidene utføres i henhold til retningslinjene i forvaltningsplanen og etter råd fra fylkeskommunen, jf. ovenfor. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes ikke som relevante i denne sammenhengen. Innstilling til vedtak 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Stig H. Morken, Holtålen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for istandsetting og bruksendring av seterfjøs på Raudåvollen GID 124/6 i Øyungen landskapsvernområde. Det gis tillatelse til å omdisponere 50 % av fjøset til overnattingsformål, samt legge torvtak på fjøset som tidligere. Vilkår for tillatelsen: o Restaurering-, vedlikehold og ombyggingsarbeid skal skje i tråd med de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen for Øyungen landskapsvernområde. o Det gis tillatelse til å sette inn inntil 4 vinduer i fjøset. Antall, utforming og plassering av vinduene avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling. o Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt Gjenoppføring av løe som har gått tapt ved naturskade tillates med samme størrelse, funksjon og plassering som tidligere. Det gis imidlertid avslag på søknad om bruksendring av løa til overnatting, da dette blir å regne som et helt nytt bygg, der tiltaket (bruksendring) ikke bidrar til å ta vare på eldre bygninger på stedet. Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 4, pkt. 2. Side 13 av 35

14 Arkivsaksnr: 2014/3114 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 32/ Forollhogna nasjonalpark (Midtre Gauldal) søknad om tillatelse til endring av basestasjon på toppen av Forollhogna Søker: Forollhogna villreinutvalg v/terje Borgos Vedlegg: Skisser løsning på toppen av Forollhogna Andre dokumenter/opplysninger i saken: Søknad fra villreinutvalget v/terje Borgos, datert Søknad om plassering av sikringsradiobase på Forollhogna, datert Drøfting av saken i nasjonalparkstyrets møte onsdag , sak 20/2014 Brev fra SNO Forollhogna v/berit Broen til sikringsradiolaget, datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden Forollhogna villreinutvalg v/terje Borgos søker om endring av basestasjon på toppen av Forollhogna. Forollhogna villreinutvalg har siden tidlig på 1990-tallet hatt en basestasjon på toppen. Utstyret består av en glassfiberdunk tildekket med stein, samt solcellepaneler og en antennemast. Solcellene og antennemasta er bardunert fast til fjellet for å sikre at utstyret blir stående. Inne i glassfiberkonstruksjonen har villreinområdet i dag et styringspanel, 3 fritidsbatterier og et styringspanel. I løpet av vinteren har det blitt dannet et radiosikringslag med utgangspunkt i Budalen. Dette sikringsradiolaget har vært i kontakt med villreinutvalget en rekke ganger med sikte på å kunne koble seg opp mot det utstyret som villreinområdet allerede har etablert på toppen av Forollhogna. Villreinutvalget er også kjent med at saken har vært drøftet med nasjonalparkforvalter og i nasjonalparkstyret. Radiosikringslaget ønsker å få plassert en ny repeter samt nødvendige batterier og solcellepanel for å drive anlegget. Det ble tidlig klart at det ikke er plass inne i dagens glassfiberdunk for det utstyr som radiosikringslaget har behov for i tillegg til det utstyr som villreinutvalget har der. Side 14 av 35

15 Det har versert ulike planer for hvordan dette samarbeidet kan løses, både administrativt og utseendemessig. En har nå kommet fram til at den løsningen som vil medføre minst mulig endring av dagens utstyr er å plassere nødvendige batterier i to tette kasser som plasseres inntil glassfiberduken på vestsiden av denne. Disse kassene må tildekkes med stein, slik at de går mest mulig i ett med omgivelsene. Den nye repeteren plasseres inne i glassfiberdunken, og tilhørende antenne festes på dagens antennemast, men lavere enn antenna til villreinutvalget. I tillegg må dagens solcellepaneler skiftes ut med nye og større paneler med større ladekapasitet. Det vises til vedlagte skisser som viser hvordan det hele er planlagt. Det som er nytt er markert med rød farge på skissene. Dette synes å være den løsningen som medfører minst mulig nye tiltak og det bør kunne bli et viktig bidrag til å øke sikkerheten i fjellområdet på nordsiden av Forollhogna. Planen er videre at nødvendig utstyr skal transporteres opp sommeren 2014, dersom det blir gitt tillatelse til arbeidet og finansieringen går i orden. Transporten opp skal skje med hest. Videre vil det bli etablert en avtale mellom Forollhogna villreinområde og radiosikringslaget som beskriver at nødvendig vedlikehold og arbeid for å holde anlegget i drift skal utføres av villreinområdet/ fjellstyrenes oppsynspersonell. Dette vil da skje samtidig som at villreinområdets utstyr sjekkes og vil derfor begrense eventuell snøscooterkjøring. Avtalen vil også sikre at eventuelt utstyr som blir ødelagt/ikke skal brukes lengre blir fjernet. Forollhogna villreinområde blir stående som eier og søker derfor nå nasjonalparkstyret om nødvendig tillatelse til å foreta de nødvendige endringer av dagens anlegg. Tidligere søknad fra Forollhogna sikringsradiolag Saken må ses i sammenheng med tidligere søknad fra Forollhogna sikringsradiolag v/kjell Idar Moen. Sikringsradiolaget søkte om tillatelse til å etablere en sikringsradiobase på toppen av Forollhogna. Ved denne plasseringen ville de dekke et veldig stort område. Løsningen som ble foreslått innebar etablering av en ny mast på toppen av Forollhogna med antenne og solcellepanel, samt en kasse med batterier og repeter i. Arealet som ville brukt ble beregnet til ca 1,5 x 1,5 m med en mast på ca 3.5 m. Dette skulle barduneres fast i fjellet og kamufleres på beste måte. Det ble også her lagt opp til at tilsyn og vedlikehold skulle foregå i samarbeid med fjelloppsynet og SNO når de har tilsyn med eget anlegg. Ved eventuell avvikling av sikringsradionettet ville utstyret bli demontert og fraktet vekk uten noen varig inngrep. Side 15 av 35

16 Brev fra SNO til radiosikringslaget ang. sambandsutstyr på Forollhognatoppen og transportbehov SNO i lag med andre på vegne av Forollhogna Villreinutvalg, drifter i dag eksisterende sambandsrepeter på Forollhognatoppen. Det dette medfører av motorisert ferdsel er vanligvis: - en tur i jan-februar for batteriskift, 2-3 snøscootere - ca.3 turer utover vinteren for å skrape is av solcellepanelen, e1-2 snøscootere Drifting av sambandsanlegg nr. 2, vil normalt kunne dekkes av våre rutineturer dit. Hvis Forvaltningsmyndigheten tillater det, kan det forventes at vi befrakter nødvendig personell for opprigging, og samtidig evt. bli befraktet av oss om spesielle behov omkring vedlikehold skulle dukke opp. SNO ser det som en fordel og ekstra sikring at det kommer et sambandssystem nr.2 i området. Denne vinteren har stormen tatt antenna på eksisterende anlegg, og vi har plagdes med ikke å kunne kommunisere med andre som er i fjellet på oppdrag. Ikke minst er dette et spørsmål om vår og andres sikkerhet. Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. I henhold til verneforskriftene 3, punkt 1.1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep av enhver art. Endring av basestasjon på toppen av Forollhogna er dermed søknadspliktig. Tiltaket må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Vurdering Drøfting i nasjonalparkstyret Pga. behovet for rask avklaring i april i forhold til nasjonalparkstyrets syn på saken, ble saken drøftet i nasjonalparkstyrets møte , som sak 20/2014. Nasjonalparkforvalter hadde uformell kontakt med søker i forkant av at søknad ble sendt inn og skisserte da følgende løsninger/forutsetninger for å etablere en sikringsradiobase på Forollhogna-toppen: - Det må ses på mulighetene for å samordne denne aktiviteten/anlegget med det anlegget som finnes på toppen fra før, slik at man slipper flere anlegg på en ellers utsatt topp. - Dersom det skal etableres et anlegg på Forollhogna-toppen bør dette være tilgjengelig for alle (alle bør ha mulighet til å delta i laget) og basen bør dekke et større område. Vi kan ikke komme opp i en situasjon der hver bygd skal ha sitt eget anlegg på toppen av Forollhogna. - Det er viktig å avklare hvilket behov en slik base skal dekke, som ikke kan dekkes på andre måter. Det bør også ses på alternative plasseringer. - Det bør være en forutsetning at oppsetting, tilsyn og vedlikehold kan skje av de samme aktørene som opererer på toppen i dag, slik at vi ikke øker den totale transporten. - Søker er ansvarlig for å gjøre nødvendige avklaringer med grunneier, rettighetshavere, SNO, berørte kommuner og villreinutvalg. Side 16 av 35

17 Søker hadde i forkant av søknaden drøftet mulighetene for å plassere nytt utstyr sammen med villreinutvalgets utstyr på toppen. I følge villreinutvalget var det ikke tilstrekkelig med plass inne i nåværende «boks» på toppen. Søknaden ble drøftet av nasjonalparkstyret i møtet 9.april 2014, som sak 20/2014: Styret er positive til tiltaket, men mener det bør søkes felles løsninger med villreinutvalget. Nasjonalparkstyret ønsker primært ett anlegg på toppen av Forollhogna og ikke flere, men der det må ses på løsninger for å dekke flere behov. Nasjonalparkstyret mener det bør ses nærmere på mulighetene for å samordne aktivitet/utstyr på Forollhogna-toppen, enten det er som en del av eksisterende anlegg, eller for å samordne nødvendige tiltak i et nytt anlegg på toppen. Styret ber derfor om at sikringsradiolaget og villreinutvalget i samarbeid drøfter utfordringene og utreder mulighetene for samordning av et felles anlegg på Forollhognatoppen, før ny søknad fremmes for styret til behandling. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) og Føre-var-prinsippet ( 9) Tiltakene er knyttet til eksisterende anlegg på Forollhogna-toppen. Dette anlegget har eksistert siden tidlig på 1990-tallet. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Føre-var-prinsippet i 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Økosystemtilnæring og samlet belastning ( 10) Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) kommer ikke til anvendelse i denne saken. Naturmangfoldlovens 11 og 12 (kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker) Det vises til de samme vilkår som ble gitt av Miljøverndepartementet i brev av Det må stilles som vilkår at installasjonene fjernes etter avsluttet bruk. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Forollhogna villreinutvalg v/terje Borgos dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for endring av basestasjon på Forollhogna-toppen. Det gis tillatelse til følgende tiltak i tråd med søknad: - Plassering av nødvendige batterier i to tette kasser som plasseres inntil glassfiberduken på vestsiden av denne. Disse kassene skal tildekkes med stein, slik at de går mest mulig i ett med omgivelsene. - Plassering av ny repeter (for sikringsradiolagets virksomhet). Denne plasseres inne i glassfiberdunken, og tilhørende antenne festes på dagens antennemast, men lavere enn antenna til villreinutvalget. - Utskifting av dagens solcellepaneler med nye og større paneler med større ladekapasitet (som skissert på skisse vedlagt søknad). Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Det bør være en forutsetning at motorisert ferdsel begrenses til det nødvendige og samordnes med øvrig tillatt transport der dette er hensiktsmessig for å begrense motorferdselen i området. frakt av nytt utstyr til toppen skal ikke medføre økt motorisert ferdsel i området ut over de tillatelser som er gitt. Det samme gjelder vedlikehold og tilsyn med tiltakene. alle fysiske installasjoner skal fjernes i det prosjektet blir avsluttet og tillatelsene går ut Side 17 av 35

18 motorisert transport skal begrenses til det strengt nødvendige og samordnes med annen tillatt transport der dette er mulig og tjenlig for å begrense transportomfanget totalt sett. Koordinering med lokalt fjelloppsyn skal tilstrebes. Det skal utvises hensyn til naturmiljøet og spesielt villrein Med de vilkår som er gitt i tillatelsen anses tiltakene for å ikke stride mot vernevedtakets formål og tiltakene vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det legges vekt på at tiltakene er knyttet til et eksisterende anlegg i nasjonalparken, der tiltakene ikke fører til økt motorisert ferdsel, da tilsynet med det nye anlegget samordnes med øvrig tillatt transport i området. Tiltakene er begrenset i omfang, og tjener gode samfunnsformål. Hjemmel: Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48.» Det gjøres oppmerksom på at denne tillatelse ikke er en tillatelse i forhold til grunneier. Side 18 av 35

19 Arkivsaksnr: 2014/3467 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 33/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om tillatelse til skilting og adressering Søker: Os kommune Vedlegg: Brev fra nasjonalparkforvalter til kommunene høsten 2013 Andre dokumenter i saken: 1. Brev fra seterveglag til Os kommune 2. NP-sak 46/2013 behandlet i nasjonalparkstyret i møte Skilting av veger og nummerering av bygninger i verneområder (adressenavnskilt og adressenummer). Arkivsak: 7696/ Brev av fra nasjonalparkstyret v/nasjonalparkforvalter til kommunene rundt Forollhogna 4. Brev fra Miljøverndepartementet datert angående oppsetting av vegskilt og bygningsnummer i verneområdene 5. Brev fra Os kommune, datert , skilting etter matrikkelforskriften i verneområder 6. Matrikkelforskriften (forskrift om eiendomsregistrering) 7. Adresseveileder Om tildeling og forvaltning av adresser etter matrikkellova Saken vurderes i forhold til: Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrifter og forvaltningsplaner for Forollhogna nasjonalpark og tilliggende landskapsvernområder Saksopplysninger Søknaden Os kommune viser til brev mottatt fra nasjonalparkforvalter , brev fra Miljøverndepartementet angående skilting etter matrikkelforskriften innenfor verneområder. All skilting må meldes til nasjonalparkstyret, som vurderer hva slags skilting som krever søknadsbehandling og eventuell dispensasjon etter verneforskriftens bestemmelser. Os kommune søker nasjonalparkstyret om godkjenning av skiltplan som er utarbeidet for veg og adresseringsprosjektet i Os kommune. Skiltplan med koordinater og kart med oversikt over omfang i verneområdet sendes nasjonalparkstyret for godkjenning. Skiltplanen består av et kart der punkter for oppsetting av skilt er avmerket, samt en tabelloversikt over hvilke skilt som er adressenavnskilt og hvilke som er henvisningsskilt. Alle skilt oppføres etter standard mal Side 19 av 35

20 (metallskilt med svart skrift og hvit bunn). Adressenummerskilt skal oppføres på alle seterstuer og hytter i området også disse etter standard mal. t.v.: I Vangrøftdalen skal det settes opp 12 skilt innenfor verneområdet. T.h.: I Kjurrudalen skal det settes opp 5 skilt innenfor verneområdet. Brev fra nasjonalparkforvalter til kommunene Nasjonalparkforvalter sendte høsten 2013 brev til kommunene om at skilting i verneområdet i utgangspunktet er meldepliktige tiltak. Omfattende skilting eller skilting som ikke er i tråd med tradisjonell skilting i området bør behandles etter verneforskriftenes bestemmelser. Dette er avklart med Miljødirektoratet og senere bekreftet i brev fra Miljøverndepartementet: «Miljøverndepartementet anbefaler at kommunen så tidlig som mulig kontakter forvaltningsmyndigheten vedrørende skilting av veier og merking av bygninger som ligger i et verneområde, for å drøfte om skilting og nummerering er i strid med verneformålet og verneforskriften og om det eventuelt kreves tillatelse etter verneforskriften. Krever skilting og merking søknad om tillatelse eller dispensasjon fra verneforskriften skal kommunen søke forvaltningsmyndigheten om dette. Søknaden behandles i samsvar med verneforskriften og forvaltningslovens bestemmelser.» Som svar på henvendelsen fra nasjonalparkforvalter til kommunene sendte Os kommune brev til nasjonalparkstyret der de ønsket at nasjonalparkstyret drøftet skilting i området som helhet: «Os kommune ønsker at verneområdene får en skilting som er i stil med bebyggelse og kulturlandskapet og som i minst mulig grad blir et fremmedelement i området. Os kommune ber derfor nasjonalparkstyret om å komme med et forslag til skilting som kan være omforent for hele verneområdet og som er i tråd med material- og fargevalg ellers. Vi kan da på bakgrunn av dette utarbeide et forslag til søknad som kan oversendes styret for behandling.» Adressenavnskilt og adressenummer Mange kommuner har igangsatt arbeid med adressering (adressenavnskilt og adressenummer) etter matrikkelloven. Som hovedregel skal det settes opp adressenavnskilt i alle vegarmer og kryss og adressenummer på bygninger. Disse skiltene har standard hvit bunn med svart skrift. I følge «adresseveilederens kap s. 47 kan kommunene «gjennom lokale forskrifter gi regler for alternativ utforming av adressenavnskilt som likevel har god lesbarhet. Dette kan for eksempel være av historiske og antikvariske hensyn». Dette må også kunne vurderes tilsvarende for spesielle natur- og kulturlandskapsområder, både i og utenfor verneområder. Drøfting i nasjonalparkstyret november 2013 Side 20 av 35

21 Saken og brevet fra Os kommune ble drøftet i nasjonalparkstyrets møte i november 2013 som NP-sak 46/2013. Nasjonalparkforvalter innstilte på at styret skulle ta initiativ til en drøfting av skilting for verneområdene i Forollhogna (skiltstandarder, omfang, samordning av profiler, merkevare mv) gjennom arbeidet med informasjons- og besøksstrategi for Forollhogna-området. Dette som grunnlag for adressering og annen skilting i verneområdene. Nasjonalparkstyret var imidlertid ikke enige i dette: «Styremedlemmene mener arbeidet med skilting etter matrikkellova må styres fra kommunenes side. Søknad må sendes nasjonalparkstyret, slik at styret har mulighet til å vurdere omfang og plassering av skilt. Styret ønsker ikke å se på samordning av type skilt som brukes i forbindelse med adressering i verneområdene i Forollhogna. Styret anser det som viktig at adresseringen skjer på en slik måte at det tilfredstiller krav til lesbarhet og trafikksikkerhet etter de retningslinjer som er gitt i adresseveilederen. Innenfor veilederens rammer bør det være opp til hver enkelt kommune å avgjøre hva som er egnet skilting lokalt.» Styret fattet derfor følgende vedtak: 1. Skilting og adressering i verneområdene krever at kommunene sender en formell søknad/melding til nasjonalparkstyret. Når søknaden kommer må det gjøres en vurdering av om søknaden krever behandling etter verneforskriften eller ikke ut fra innhold og omfang (om søknaden rammes av verneforskriftenes bestemmelser). 2. Som grunnlag for vurdering av søknad/melding til nasjonalparkstyret må kommunene lage en skiltplan som synliggjør plassering og utforming av skilt i verneområdene. Verneforskriften Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriften for landskapsvernområdet, 3 punkt 1, er området vernet mot alle tekniske inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av anlegg og faste innretninger. Vurdering Nasjonalparkforvalter vurderer det slik at enkel skilting i verneområdene (seternavn skilt til setrer ol.) i tråd med lokal praksis (lokal sedvane) ikke trenger behandling etter verneforskriftene. Enkle skilt for henvisning til severdigheter, anbefalte turmål etc. meldes til styret. Nye skilttyper og større skilt som er å regne som et «fremmedelement» i seterdalene vil rammes av verneforskriftene, spesielt dersom skiltingen er av et visst omfang. I verneområdene rundt Forollhogna er det ulike typer skilt i dag, ulikt omfang av skilting, og ulikt omfang av setervegnettet innenfor det enkelte verneområde. Side 21 av 35

22 I seterområdene rundt Dalsbygda er det gjennomgående god skilting med henvisning til seterområder, severdigheter, turmål og setervoller. De fleste skiltene følger den samme lokale malen som er brukt i lang tid, og er en del av «varemerket» til seterdalene rundt Dalsbygda. I de fleste vegkryss er det derfor skiltet med denne standarden, som oppfattes som en del av «identiteten» til området. Nasjonalparkforvalter mener derfor at det vil være uheldig å innføre standard skilt etter matrikkel-forskriften i disse områdene, og spesielt i de seterdalene i Forollhogna-området som er både landskapsvernområder og utvalgte kulturlandskap. Vurderingen må også ses i sammenheng med at dette i hovedsak er seterveger dvs. veger som ikke er brøytet om vinteren. Hvite metallskilt med svart skrift er et fremmedelement i området. Det samme gjelder hvite metallskilt med svart skrift på de mange gamle eldre og verneverdige bygningene i området. Nasjonalparkforvalter mener fortsatt at denne type skilt (dvs. metallskilt med hvit bunn og sort tekst) ikke hører hjemme innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, hverken som adressenavnskilt, henvisningsskilt eller adressenummer. De mange gamle og verneverdige bygningene i området burde fått en utforming av adressenummerskilt som var tilpasset bygningene. Skiltenes utforming vil etter nasjonalparkforvalters oppfatning «virke inn på landskapets art og karakter». Dette spesielt ut fra både omfanget av adressenavnskilt og adressenummerskilt på den betydelige bygningsmassen som finnes i området. t.v.: seter i Endalen, t.h.: seter i Vangrøftdalen (begge utvalgte kulturlandskap). Hvite metallskilt med svart skrift vil være et fremmedelement I Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er det et nettverk av seterveger, noe som fører til at antall adressenavnskilt og henvisningsskilt blir relativt mange på en kort strekning. Disse skiltene blir da satt opp på steder hvor det finnes god skilting fra før. Ny skilting er heller ikke ønskelig sett fra seterveglagets side. De ønsker å beholde den skiltmalen som er i området og mener denne er tilstrekkelig. Seterveglaget har sendt uttalelse til Os kommune, med kopi til nasjonalparkstyret. Ut fra at dette er et tradisjonsrikt seterområde med begrenset grad av hyttebebyggelse, storparten av setervegene er kun åpne for motorisert ferdsel sommerstid og det betydelig antall verneverdige bygninger som finnes vil nasjonalparkforvalter fortsatt tilrå at man ser på andre løsninger. Adresseveilederen er ikke til hinder for å vurdere andre løsninger. Dette er også avklart med saksbehandler hos Statens Vegvesen. Side 22 av 35

23 Ut fra både omfang og plassering av adressenavnskilt, samt den generelle utformingen av adressenummer bør saken tas opp til drøfting med Miljødirektoratet, Statens Vegvesen og fylkeskommunene, sistnevnte som antikvarisk myndighet. Inntil videre bør derfor ny skilting innenfor verneområdene utsettes. I Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde bør man se på mulighetene for å videreføre den skiltstandard/skiltmal som finnes i området fra før, og vurdere mer skånsom adressenummer (husnummer på bygningskropp). Dersom nasjonalparkstyret kun skal vurdere antall og plassering av skilt uten å ha meninger om utformingen, bør adressenavnskiltet på toppen av Kløftåsen utgå. Økt trafikk på Fjellveien er ikke ønskelig, og vegen fører ikke videre hverken til setrer eller hytter. Nasjonalparkforvalter oppfatter det slik at styret i sin tidligere vurdering har valgt å akseptere den generelle malen (utforming av skilt) som løsning også for verneområdene. Styret har innført en meldeplikt for tiltakene, for å kunne vurdere omfang og plassering av skiltene, men vil ikke se nærmere på andre løsninger for utforming hverken for adressenavnskilt, henvisningsskilt eller adressenummerskilt. Nasjonalparkforvalter synes derfor at det er vanskelig å avgi innstilling i saken. Innstilling til vedtak: Saken legges fram til behandling uten innstilling. Side 23 av 35