ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER

Transkript

1 ANTIKVARISKE RETNINGSLINJER Narverød boligområde, Tønsberg REINVN. 3, 5 A, B, C, D REINVN. 7, 9, 11 A, B

2 Notatet er utarbeidet av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk på oppdrag fra Skifte Eiendom Utarbeidet av: Felix Nyberg, overarkitekt Godkjent av: Marte Oftedal, seniorarkitekt Alle foto er tatt av Forsvarsbygg ved ovennevnte personer, med mindre annet er oppgitt. Oslo, april 2014

3 BAKGRUNN Boligene på Narverød boligområde er per i dag eiet av Forsvarsbygg, men er planlagt avhendet i løpet av Boligområdet består av 5 bygninger, med totalt 14 boenheter. Da bygningene er bevaringsverdige og omfattet av verneklasse 2, er Forsvarsbygg nasjonale festningsverk engasjert i å utarbeide retningslinjer som redegjør for vernerverdier og antikvariske rammebetingelser for bygningene og utomhusområdet. Notatet skal gi nye eiere av boligene adekvat informasjon om bygningenes vernestatus, samt informasjon og kjennskap til bygningenes arkitektoniske og historiske verdier. LOVVERK OG FORVALTNING VERNESTATUS Narverød boligområde inngår i forslag til Landsverneplan for Forsvaret, fase II, og skal inntil videre behandles som om de omfattes av vern. Dette betyr i praksis at bygningens eksteriør er vurdert som bevaringsverdig, og endringer av disse er søknadspliktige tiltak. Bygninger og utomhusområder i verneklasse 2 er ikke foreslått fredet etter kulturminneloven, men er i kraft av landsverneplanen og i henhold til kgl.res. underlagt et selvpålagt statlig vern. Bygningene/utomhusområdene i verneklasse 2 anbefales regulert til hensynssone etter plan- og bygningsloven med formål å sikre verneinteressene. Som oftest omfattes bygninger i denne verneklassen kun av eksteriørvern, men i noen tilfeller vil også interiører være omfattet. GRUNNHOLDNINGER TIL VERN Hovedprinsippet for vedlikehold bevaringsverdige bygninger er å bevare de opprinnelige og/eller gamle bygningsdelene, som kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling, så langt det er mulig. Vedlikeholdet skal, om mulig, skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste formen for vern og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. Rådene for vedlikehold og istandsetting er basert på grunnprinsipper innen bygningsvernet. De viktigste er: Mest mulig av bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og eventuell utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjoner) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle uttrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. Endringer skal om mulig være reversible. Når behovene endrer seg, kan de nye elementene fjernes og bygningen vil framstå slik den var før endringen.

4 HISTORIKK Narverød boligområde ble oppført i 1965 etter typetegninger fra Forsvarets boligtjeneste. Området består av 3 tomannsboliger og 2 firemannsboliger. Boligene ble opprinnelig brukt av Forsvarets ansatte som tjenestegjorde ved Bolærne fort på denne tiden var en del av Ytre Oslofjord befestning. Bygningene ble oppførte i en periode med stor byggeaktivitet i forbindelse med etableringen av «byggefeltet Husvikåsen» på sørsiden av Reinveien i det som da var Sem kommune. Reguleringsplan fra 1966 som viser utbyggingen av nærområdet syd for Reinveien (i rød ring). Bygningene er oppført med grunnmur og kjeller av betong, med hovedetasje av bindingsverk med sperretak. For tomannsboligene er ytterveggene over kjelleren kledd med panel, med bruk av vekselvis stående og liggende kledning samt finerplater som arkitektonisk virkemiddel. Firemannsboligene har kun liggende panel, men gavlvegger av rød tegl. Alle boliger har en delvis utgravd kjeller med vaskerom og boder. Firemannsboligene hadde opprinnelig en egen terrassedør fra stue til et mindre repos med trapp, mens tomannsboligene kun hadde en mindre trapp som i dag, ned til en delvis hellelagt uteplass. I senere tid har firemannsboligene fått etablert større tre-terrasser med skjermvegger mot naboene. Vinduene til tomannsboligene ble skiftet i 1988, mens vinduene til firemannsboligene og alle ytterdørene ble skiftet i De fleste vinduene var opprinnelig sannsynligvis sidehengslede to-fagsvinduer, men ble skiftet til ett-rams vippevinduer med midtsprosse. Utover dette er det antatt utført få endringer utvendig etter oppførelsen.

5 VERN OG TILTAK BEGRUNNELSE OG OMFANG AV VERN Sitert fra forslag til «Landsverneplan for Forsvaret, fase II»: «Boligfeltet på Narverød representerer et godt bevart uttrykk for en bygningstype og funksjon som har vært svært vanlig og omfattende utbygget av Forsvaret i perioden etter 2. verdenskrig. Ingen steder oppleves Forsvarets eksistens så konkret som i garnisonsbyene og tettsteder med større militære anlegg i nærheten. Forsvaret har på slike steder i vid forstand vært med på å forme både kultur, politikk, økonomi og arkitektur med sin på mange steder omfattende tilstedeværelse. Forsvarets utstrakte bygging av personalboliger har vært en viktig personellpolitisk satsing i perioden, og ble tilpasset slik at Forsvaret kunne rekruttere personell til de landsdeler og tjenestesteder som var bemanningsmessig prioritert. Boligbyggingen har gjerne skjedd ved at Forsvarets egne arkitekter lagde typetegninger, f.eks. de typiske en-, to- og firemannsboligene i sitt enkle og gjenkjennelige formspråk. Strukturen i de militære boligfeltene, og omfanget av boligbyggingen er av særlig kulturhistorisk interesse. Boligfeltet Narverød fremstår på denne bakgrunn som et representativt eksempel på et mindre, men fortettet og svært autentisk boligmiljø for Forsvarets ansatte på Østlandet fra 1960-tallet. Vernet omfatter alle 5 bygninger og det mellomliggende utomhusområdet. Vernet omfatter bygningenes eksteriør. Vernet skal sikre enkeltbygningene, den innbyrdes sammenhengen samt historiske verdier knyttet til boligfeltet som helhet.» VERNEVERDIER Boligene på Narverød boligområde er i hovedsak svært godt bevarte bygninger. Bygningenes volum og enkle formspråk, med uteboder som tilbygg for avgrensing av boenhetene er særlig karakteristisk. Utebodene gir en god oppdeling av de lange fasadepartiene, og danner små private arealer som speiles i terrassene/uteplassene på andre siden av bygningene. Alle boenhetene avgrenses av uteboder som tilbygg til bygningskroppen. Disse arealer er viktige komponenter i det store felles uteområdet mellom bygningene. Disse gir hver boenhet et eget areal med god kontakt til fellesarealet. Likeså er utomhusområdet svært åpent og romslig i forhold til dagens standard, og det er viktig og bevare disse kvaliteter.

6 Flyfoto som viser det romslige uteområdet, med hver boenhets private arealer mht. terrasser/uteplass og uteboder/inngangspartier. Bilde: gulesider.no Fasadenes materialbruk med en enkel «fasadedekorasjon» av en kombinasjon av liggende og stående panel, samt bruk av plater og tegl en svært viktig del av bygningenes arkitektur. Også i detaljeringen finnes det mange bevaringsverdige elementer, f.eks. ved vindusbåndene der bruk av stående og liggende treprofiler skaper en karakteristisk skyggevirkning. T.v.: Mange opprinnelige detaljer er fremtredende primært i inngangspartiene, der platekledning, listverk, skiferlagt trapp, inntrukket inngangsparti og utebelysning skaper et bevaringsverdig motiv. Over t.h.: Nyere treplatting ved opprinnelig hagedør. Nederst t.h.: Det horisontale fasademotivet er fremtredende i platekledningen mellom vinduene.

7 RETNINGSLINJER FOR UTVENDIGE TILTAK Generelt er det viktig å bevare boligområdets enhetlige preg, både i forhold til overordnet volum samt til utforming av de enkelte bygningsdelene. Det betyr at det er svært viktig at hvis f.eks. vinduer eller dører skiftes, så skal det brukes samme type og produsent for alle boenheter. Grunnmur Grunnmuren er av hvitmalt betong med opprinnelige kjellervinduer inn mot fellesarealet. Ved en eventuell ommaling av grunnmuren er det viktig at den beholder samme lyse fargesetting som vindusbåndene, for å opprettholde en visuell sammenheng. Kjellervinduene er opprinnelige fra byggeåret og anbefales bevart. Hvis de gjennomgående er i dårlig tilstand kan de erstattes med en kopi med hensyn til oppdeling og hengsling. Inngangstrappene av betong og skiferheller med integrert fotskrape er en opprinnelig bygningsdel som skal bevares. Yttervegg Ved eventuell utskifting av skadet panel er det viktig at den erstattes av ny panel av samme dimensjoner og type. Det er svært viktig at den opprinnelige mønstret av liggende og stående panel bevares. Likeså skal fasadedetaljer som vindusbåndene i nr. 7, 9 og 11, med belistning og platekledning bevares med hensyn til utforming og dimensjoner. For nr. 3 og 5 er teglveggene på gavlene en viktig fasadedetalj som skal bevares, og eventuell skadet murstein bør erstattes med tilsvarende type. Vindu og ytterdør Alle vinduer og ytterdører ble skiftet i 1988 respektive 1990 og er ikke verneverdige. Hvis de kvadratiske vinduene ønskes skiftet så bør de erstattes med en vindustype som har oppdeling og hengsling som opprinnelig, dvs. sidehengslede to-fagsvinduer. Ytterdørene har sannsynligvis opprinnelig hatt et panelt dørblad uten glassparti. Hvis ytterdørene ønskes skiftet så anbefales det bruk av en slik dør. Yttertak Taktekkingen er per i dag svart betongtakstein av ukjent dato. Eventuell erstatning av takstein bør utføres med tilsvarende type. Hvis alle tak skal få ny taktekking så anbefales det en liknende utførelse med et svart og matt produkt (dvs. ikke rød eller glasert takstein, eller liknende), og at dette blir enhetlig utført for alle boenheter. Terrasse og uteplass Boenhetene ved nr. 3 og 5 har nyere terrasser av tre med rekkverk og skjermvegger av stående bord. Disse terrasser er ikke bevaringsverdige og kan skiftes ut om ønskelig. Nye terrasser bør imidlertid ikke være større en eksisterende, da dette vil ta for mye av det felles utomhusområdet samtidig som eksisterende terrasser har adekvat areal i forhold til bruk. Boenhetene ved nr. 7, 9 og 11 har per i dag kun en tretrapp ned mot en uteplass som noen steder er delvis hellelagt. Uteplassene er omkranset av avgrenset med en hekk mot nabo og vei. Nr. 7 har imidlertid en tilbaketrukket hekk mot veien som skaper en mindre uteplass enn naboene. Det anbefales at boenhetene i nr. 7 kan etablere en ny hekk langs veien med samme størrelse som nr. 9. Hvis uteplassene ønskes komplettert med platting, så bør de utføres som en treplatting i bakkenivå for å ikke etablere flere nivåer i det begrensede utearealet (se referansefoto på forrige side). Utomhus Uteområdet mellom bygningene er per i dag av en svært romslig størrelse og er en stor kvalitet for boligområdet - både som lekeområde for barn og som miljøskapende element som bidrar til mye sollys og utsyn for boenhetene. Lekeapparatene er ikke verneverdige, og kan erstattes/fjernes. Det bør ikke oppføres noen nye bygninger (boder, skur m.m.) i uteområdet som tar av arealet eller kan forringe åpenheten mellom bygningene. Alle hekker (unntatt den fremre ved nr. 7), busker og de to treene bak nr. 9 bør bevares.