St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus

Transkript

1 Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St Olavs hospital Østmarka Bygg 13 Grisehus 9. april

2 9. april

3 Opplysninger om bygningen Anleggets navn Østmarka Bygningens navn Bygg 13 - Grisehus GAB-nummer Kommune 1601 / Trondheim Eier St Olavs Hospital HF - Helse Midt-Norge RHF Forvalter/bruker St. Olav Eiendom Nåværende bruk Helse / pleie Byggeår 1919 Vernestatus Verneklasse 1, fredning Verneomfang Eksteriør Reguleringsstatus Regulert: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør- Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven april

4 Innhold 1. VERN Formelt grunnlag for vern Kulturminnemyndighet Omfang av fredning Reguleringsstatus 5 2. HISTORIKK OG VERNEVURDERING Bygningshistorikk Verneverdi Formål med vernet 5 3. BYGNINGSBESKRIVELSE OG VEDLIKEHOLD Bygningsbeskrivelse Vedlikehold 6 4. BYGNINGSDELER: TILSTAND, TILTAKSFORSLAG OG VERNEVERDI 8 5. SAKSBEHANDLINGSRUTINER april

5 1. Vern 1.1. Formelt grunnlag for vern Vernet av bygningen i verneklasse 1 er hjemlet i Landsverneplan for helsesektoren (2008), og kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlige kulturhistoriske eigedomar Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført Kulturminnemyndighet Riksantikvaren er kulturminnemyndighet i spørsmål om søknadspliktige tiltak som angår fredete bygninger og anlegg i statlig eie. (Bygninger i verneklasse 1 skal behandles som fredet inntil fredningen formelt er gjennomført.) Hovedregel for behandling av fredete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som er søknadspliktig etter kulturminneloven har en videre definisjon enn hva som er tilfelle etter planog bygningsloven. For utdyping av hva som anses som vanlig vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak se pkt «Vanlig vedlikehold» i kap 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold Omfang av fredning Fredningen omfatter bygningens eksteriør. Den inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, pipeløp over tak, og detaljer som hengsler, beslag, skilt og dekor m.v Reguleringsstatus Reguleringsplan: R436: Bestemmelser til reguleringsplan for Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, Østmarka, med tilliggende boligområder, barnehage, friområde og off. vegsystem. Regulert til Spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven Historikk og vernevurdering 2.1. Bygningshistorikk Bygningen ble oppført i 1919 etter at hele anlegget hadde vært planlagt i drøyt 10 år. Arkitekt Lars Solberg tegnet bygningen som er en del av gårdsbygningene på sykehusområdet. Den ble plassert ved sykehusets atkomst, der hvor det tidligere gårdsbruket Spandet lå. Mange bygningselementer er blitt byttet ut, og bygningen har ikke samme funksjon i dag som da den ble oppført Verneverdi Bygningen er et eksempel på en driftsbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Den viser koblingen mellom landbruk og psykiatri. Grisehold var nødvendig for sykehusets inntjening Formål med vernet Formålet med fredningen er å bevare bygningen som representativ for en driftsbygning på et tidstypisk psykiatrisk sykehus fra begynnelsen av 1900-tallet og er også en viktig del av Østmarka som helhet. Videre er det et formål å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. 9. april

6 3. Bygningsbeskrivelse og vedlikehold 3.1. Bygningsbeskrivelse. Bygningen ble oppført som grisehus i Den er plassert i den del av anlegget som er tilknyttet adkomsten, andre gårdsbygninger og administrasjonsbygninger. Bygningen er en enetasjes pusset murbygning. Taket er et saltak med enkle takpanner. Fasaden er kraftig forandret siden bygningen fungerte som grisehus Vedlikehold Hovedregel for behandling av fredete og vernete bygninger og anlegg er at det må søkes om tillatelse for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold og hovedprinsippet for vedlikehold er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplan, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. (Tilpasses evt. HF rutiner). Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. Vanlig vedlikehold på vernede bygg I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk. 9. april

7 EKSTERIØR Bygningsdel Grunn og fundament Bæresystem Vegger Vinduer Ytterdører Trapper, balkonger etc. Tak Retningslinjer for vedlikehold Skader, f. eks. overflateskader, kan utbedres med bruk av materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede deler av bæresystem, f. eks. råte i trevirke, kan skiftes ut med nye delmaterialer som har tilsvarende kvalitet/egenskaper/utforming som opprinnelig materialbruk Fornying av overflatebehandlingen på malte trevegger og pussede og malte murvegger, så fremt det brukes materialer med samme egenskaper og farger, og forutsatt at eksisterende behandling er opprinnelig. Oppmaling av vinduer så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av vinduer, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende vinduer kan repareres og males opp, men utskifting av vinduer går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Oppmaling av panelte dører så fremt dette er fornying av opprinnelig overflatebehandling og utføres med samme malingstype og farger. Skadede deler av ytterdører, som for eksempel råteskadet trevirke kan skiftes ut med deler av tilsvarende kvalitet og utforming. Eksisterende ytterdører kan repareres og males opp, men utskifting av dører går ut over vanlig vedlikehold og er søknadspliktig. Skadede deler, som f. eks. natursteinsheller på trinn, spiler eller deler av håndløper i rekkverk, kan skiftes ut med materialer med tilsvarende egenskaper/kvalitet/utforming som opprinnelig materialbruk. Skadede bygningsdeler på taket kan skiftes ut med tilsvarende, men omlegging av tak er søknadspliktig. Hvis tvil oppstår vedrørende hva som er vanlig vedlikehold, og dermed ikke søknadspliktig, anbefales problemstillingen diskutert med antikvariske myndigheter. Søknadspliktige tiltak på vernede bygg Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekking og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. 9. april

8 Utskifting eller andre søknadspliktige inngrep skal være godkjent av ansvarlig antikvarisk myndighet før arbeid igangsettes. Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygningsdel. 4. Bygningsdeler: tilstand, tiltaksforslag og verneverdi Foto 1: Fasade sør 9. april

9 Foto 2: Fasade nord 9. april

10 Foto 3: Fasade vest Foto 4: Fasade øst 9. april

11 Eksteriør Bygningsdel Beskrivelse / Tilstand* Tiltak Grunn og fundament Grunnforholdene er ukjent. Det samme gjelder fundamentering. Det antas imidlertid at bygningen er fundamentert med grunnmur av betong. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på setninger i bygningen. Ingen tiltak på grunn og/eller fundament vurderes nødvendig på nåværende tidspunkt. Bæresystem Bæresystem er av bærende betong/murverk. Etasjeskillene er mest sannsynlig av betong og takkonstruksjon i tre. Visuelt er det ikke registrert tegn som tyder på svikt i de bærende konstruksjonene. Ingen tiltak er vurdert nødvendig for bæresystem på nåværende tidspunkt. Vegger Ytterveggene er av betong i underetasjen og massiv tegl i 1. etasje. Veggene er pusset og malt. Kledning av stående panel i trekantgavler. Fasader pusset/malt Fasadene har en grov og strukturert pusset/slemmet overflate som er malt hvitt. Pusstypen er ukjent, men opprinnelig kan det være brukt en kalkpuss. Det er tidligere utført en del reparasjoner (struktur og fargenyanser)og det er sannsynlig at det er brukt sementrike pussmørtler til disse reparasjonene. Det er registrert en del riss, flere større sprekker, noe pussbom og stedvis pussavskalling. Omfanget av skader per i dag er begrenset. Veggene er skitne og stedvis skjoldete. Det er brukt en organisk maling. Denne typen malinger er filmdannende og mindre diffusjonsåpne sammenliknet med mineralske malinger. Organiske malinger blir tettere og tettere for hver ommaling. Over tid vil dette føre til blæring og begynnende avflassing. Gavlvegger kledning av panel Trekantgavler har kledning av stående panel som er overflatebehandlet. Generelt er overflatebehandlingen meget slitt Pussede/malte fasader: Det anbefales utført en lokale pussreparasjon der det er større sprekker og pussavskalling samt malingsflikk på reparasjonsstedene. Ved neste hovedoppussing anslagsvis om 5-8 år anbefales følgende arbeider i hovedtrekk utført: Fjerning av den organiske malingen, fjerning av dårlig og løs puss, pussutbedringmed egnet mørtel og ny overflatebehandling med mineralskmaling (silikat- /kalkmaling), finne frem til opprinnelig farge og bruke denne ved ny overflatebehandling. Panel: Anbefaler fornying av overflatebehandlingen. 9. april

12 Vinduer Dører og matt. Det er stedvis registrert riss i malingen, i tillegg til større partier med begynnende oppsprekking og avflassing. Nedløp Nedløpsrør er en kombinasjon av sink (vest, nord, øst) og nedløp av plastbelagte metallplater (sør). Nedløpsrør av sink har stort sett tilfredsstillende tilstand, dog er det en del malings søl på disse. Nedløpsrør av plastbelagte metallplater er i tilfredsstillende stand. Fasadene har nesten bare nye vinduer. I sørfasadens loftsetasje finnes et eventuelt gammelt vindu. Dette er et hvitmalt toramsvindu, med inndeling i to ruter i hver ramme. For øvrig har bygningen nye enramsvinduer som er malt i rødt og grønt. Det er ikke registrert sprukne glass. Tilstanden er forholdsvis god, men vinduene trenger vedlikehold. Vinduene er ikke funksjonstestet. Bygningen har flere nye inngangsdører av tre. Overflatebehandlingen er noe slitt på flere av dørene. I fm med oppussing av fasadene anbefales det utskifting av samtlige nedløpsrør, evt. malingsfjerning av eksisterende nedløpsrør. Det anbefales brukt sink. Når vinduene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Ved neste gangs utskifting av de nyere vinduene bør det vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende, både når det gjelder inndeling, detaljutforming, omramming, vannbrett, fargesetting, m.v. Opprinnelig utseende bør alltid dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter. Når dørene trenger vedlikehold bør løs overflatemaling fjernes, rammer eventuelt justeres og håndtak og lukkeanordninger utbedres. Overflatemaling bør fornyes med samme type maling som eksisterende. Når de nyere dørene skal utskiftes neste gang bør vurderes om undersøkelse kan påvise originalutforming og originalfarge. Det bør da vurderes tilbakeføring til opprinnelig utseende og vurdering om originalfarge kan brukes i kombinasjon med fasadefargen. 9. april

13 Trapper, balkonger etc. Fasade sør Trapp og vange av støpt betong. Rekkverk av stål som er overflatebehandlet. Vangen er pusset/slemmet med en grov og strukturert overflate som fasaden for øvrig. Det er noen riss og stedvis noe pussavskalling, spesielt i toppen. Rekkverk og håndløper har litt slitt overflate, men tilstand vurderes å være tilfredsstillende. Vanger: Ifm fasadeoppussingen anbefales det utbedring av pusskader og for nying av overflatebehandlingen. Tak Hovedtaket Saltak med taktekning og mønestein av betongtakstein. Det er 1 teglpipe og 1 ventilasjonspipe. Betongtaksteinen er ikke opprinnelig tekning. På den lille takflaten mot nordøst ligger det en Taktekningen har omfattende begroing/algevekst. Det er ikke registrert manglende eller ødelagte takstein. På mønet er det 1 stein som er ødelagt. Det er ingen undertaksbelegg over mønebordet. Det antas at flere steiner kan være løse, spiker stikker opp. I mønet mot gavlvegg vest er det skiftet 3 stk mønestein. Det er brukt en annen type enn de øvrige. Undertaksbelegget er ikke trukket med opp på vindskibordet (gavlvegg mot vest), ved takfoten samme sted er undertaksbelegget heller ikke ført utover murkronen og ned i takrenne, dvs. det kan være risiko for fuktlekkasje ned i ytterveggene, dersom det kommer vann inn under taksteinene. I kilrennene ligger det sinkbeslag, disse har begynnende overflatekorrosjon. På takflaten hhv. mot nordøst og nordvest ligger det jord og det gror gress mm i rennene. Taktekning: Siden det mest sannsynlig ikke er montert undertaksbelegg anbefales det en omlegging av taktekningen og beslag innen 5-7 år. Det anbefales brukt en ny og tilsvarende takstein. Anbefaler at takrenner og kilrenner mm rengjøres for begroing. Ved omlegging av taktekning anbefales det utskifting av kilrenner. Fasade nord - lagerskur Det er satt opp et meget enkelt lagerskur langs fasade nord. Det er bæresystem av søyler og bjelker i tre. Taktekning er korrugerte metallplater og i overgang fasaden er det slisset inn et beslag. Tekningen ligger ujevnt, platehjørner er bøyd opp og geiper i skjøtene. Videre er det en god del overflatekorrosjon. Det er også en del begroing/algevekst. Lagerskur: Lagerskuret anbefales revet, fordi det er gammelt og i dårlig stand og lite estetisk pent. Det må avklares/gjøres en vurdering om det er nødvendig med nytt skur/lager. 9. april

14 Slik lagerskuret fremstår i dag er dette estetisk lite pent. Takrenner Takrenner er av sink. Rennekroker er generelt rustne. Det er stedvis registrert svært mye begroing i takrennene. Dette hemmer rennenes funksjon. Vindski/vannbord Vindskibord og vannbord av tre. Trevirket er meget tørt og stedvis morkent. Vannbord har veldig mye begroing. Piper Teglpipe som er pusset. Det er en del riss/sprekker og pussavskallinger. Pipen er tidligere reparert, det er fargenyanser på pussen. Pipen har ingen avdekning i topp. Pipefotbeslag av sink som er innpusset. Beslaget har begynnende overflatekorrosjon. Takrenner: Ifm. en fremtidig omlegging av taket, anbefales det utskifting av rennekrokene og gjenbruk av takrenner dersom dette er mulig (alt er utskifting). Vindski/vannbord: Anbefaler utskiftning av vindskier og vannbord ifm omlegging av takteknng. Teglpipe: Anbefaler ompussing av pipen og montering av pipeavdekning i topp. Anbefaler utskifting av pipefotbeslag. Ventilasjonspipe med metallkledning av sink. Vurderes å være i tilfredsstillende stand. Verneverdi / Sårbarhet Generelt Bygningens eksteriør er vernet i verneklasse 1 og generelt gjelder at det ved oppussing i fremtiden bør etterstrebes å oppnå et utseende og en utforming som er så lik det opprinnelige som mulig. Opprinnelig utseende må, dersom dette ikke er godt kjent, dokumenteres ved arkivstudier samt diskuteres og godkjennes av antikvariske myndigheter. Deler av eksisterende bygningsdeler må ikke fjernes uten at det kan dokumenteres at nåværende form og materialbruk er av nyere dato og avviker fra det opprinnelige og en slik fjerning må også godkjennes av antikvariske myndigheter. 9. april

15 Eksteriør arkitektur Generelt er eksteriøret verneverdig grunnet sin funksjon som del av driftsbygningene på sykehuset. Opprinnelig overflatebehandling og fargesetting bør undersøkes for å brukes ved neste oppussing Foto 5 Vinduer Det eldre vinduet i bygningen vurderes som verneverdig, men hvorvidt det er opprinnelig bør undersøkes. Opprinnelig utseende skal dokumenteres på basis av arkivmateriale og i samråd med antikvariske myndigheter Detaljutforming som inndeling, dimensjoner og materiale på rammer og sprosser, profilering, dryppnese, beslag og hengsler er spesielt viktig. Foto 6 * Registreringene som er gjort for bygningens eksteriør baserer seg på en overordnet og visuell besiktigelse fra bakkenivå (jf. tilstandsanalyse nivå 1 i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk ). 9. april

16 5. Saksbehandlingsrutiner St Olav Eiendom har et totalansvar for å ivareta eierrollen for foretakets arealer og eiendommer. St Olav Eiendom er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av alle tiltak som skal behandles av Riksantikvaren som kulturminnemyndighet. Dette innbefatter alle bygningsmessige endringer av eksteriør på bygg, tilpasninger av interiører og endringer av eiendommer / parkanlegg som er fredet i henhold til Kulturminneloven.. Det daglige drift- og vedlikeholdsansvaret for bygninger og parkanlegg ligger under St Olav driftsservice. Alle bygninger i helseforetaket er registrert i en egen database. Alle forvaltningsplaner for områdene, kompleksene, og de fredede bygningene ligger i denne databasen, knyttet til områdene og de enkelte byggene. 9. april