NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 31 / Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 18

2 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 32/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det velges en person til å godkjenne protokollen sammen med leder Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 18

3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 33/ Referatsaker (RS) delegerte saker behandlet av AU eller forvalter Saksopplysninger Liste over søknader behandlet delegert av AU eller nasjonalparkforvalter fremlegges i møtet. Innstilling til vedtak: Delegert saker fremlagt i møtet tas til orientering Vedtak: Side 3 av 18

4 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 34/ Forollhogna nasjonalpark søknad om tillatelse til bruk av beltegående kjøretøy for uttransport av skutt elg (Holtålen) Søker/tiltakshaver: Ålen fjellstyre v/terje Borgos på vegne av elgjaktlagene i Hersjedal Nordre, Hersjedal-Holden og Ledalen elgfelt Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Ålen fjellstyre datert Søknaden er vurdert i forhold til: Verneforskrift for Forollhogna nasjonalpark Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark Saksopplysninger Søknaden Hersjedal Nordre, Hersjedal-Holden og Ledalen elgfelt har alle aktuelt terreng for elgjakt innenfor grensene til Forollhogna nasjonalpark. Ålen fjellstyre administrerer 2 av områdene og Haltdalen fjellstyre administrerer 1. Ålen fjellstyre søker på vegne av begge fjellstyrene om dispensasjon fra verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark for mulighetene til uttransport av felt elg med lettere beltekjøretøy - elgtrekk eller ATV og henger (både ATV og henger med belter). Søknaden gjelder for årene for jaktfeltene i Hersjedal og for for Ledalen jaktfelt. Tidsperioden er sammenfallende med lengden på de kontraktene/avtalene fjellstyret har med det enkelte jaktfelt/jaktlag. Det forutsettes at eventuelle transporter utføres så skånsomt som overhode mulig slik at en unngår kjøreskader. Fjellstyrene ber om at søknaden behandles i god tid før jaktstart slik at jaktlagene får underretning om vedtakene før jaktstart. Side 4 av 18

5 Hersjedal Holden jaktfelt, markert med gult på kartet. Areal i nasjonalparken ligger i området sør og sør- vest for Øyungen. Nasjonalparkgrensa og grense for Øyungen landskapsvernområde er markert med grønn linje. Hovedparten av skogarealene (grønt) ligger utenfor nasjonalparken. Ledalen jaktfelt markert med gult. Grense for landskapsvernområde og nasjonalpark er markert med grønn linje. Hovedparten av skogarealene ligger utenfor nasjonalparken. Hersjedal Nordre jaktfelt markert med gult. Hovedparten av skogarealene ligger utenfor nasjonalparken. Side 5 av 18

6 Vurdering Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er ( 2): Å bevare et stort sammenhengende og i det vesentligste urørt fjellområde. Å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv. Å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Verneforskriftens 3, punkt 5.3 b) gir hjemmel for å kunne gi tillatelse til nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. Bruk av annet type transportmiddel på behandles etter naturmangfoldlovens 48. Tiltaket skal ikke være i strid med verneformålet og må heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Motorferdsel Det er et overordnet mål å holde omfanget av motorisert ferdsel i nasjonalparken på et minimum og begrense ferdselen til det strengt nødvendige. Derfor er motorisert ferdsel i nasjonalparken som utgangspunkt forbudt jf. verneforskriftens 3, punkt 5.1. Utenfor nasjonalparken er det tillatt å bruke motorisert fremkomstmiddel for uttransport av felt elg og hjort. Det er generelt ikke tillatt å bruke motorisert fremkomstmiddel under utøvelse av jakt. Det er naturlig at forvaltningsmyndigheten legger opp til en strengere forvaltningspraksis for motorferdsel i nasjonalparker enn det lov om motorferdsel i utmark og vassdrag gjør. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet ( 8 og 9) Det foreligger en forvaltningsplan for nasjonalparken der motorisert ferdsel er omtalt i kapittel 4. Retningslinjer for motorisert ferdsel fremgår av kap Bruk av elgtrekk/jernhest og lett beltegående kjøretøy for uttransport av felt vilt er ikke omtalt i forskriften eller forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget anses likevel for tilstrekkelig til å vurdere søknaden, da tilsvarende søknader også er vurdert og behandlet i andre nasjonalparker. Miljødepartementet har i 2013 behandlet en klagesak fra Sjunkhatten nasjonalpark, der de definerer at ATV med belter må kunne anses som «lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget». Det bør stilles vilkår i en eventuell tillatelse som ivaretar hensyn til natur og miljø. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det pågår elgjakt rundt hele Forollhogna-området. I det vesentligste er elgjakta knyttet til områdene utenfor nasjonalparken og til skogområdene, der motorisert ferdsel for utfrakting av felt elg er tillatt. Grensene for nasjonalparken følger i hovedtrekk skoggrensa, slik at skogområdene i hovedsak ligger utenfor nasjonalparken. Det antas derfor at bruken av motorisert fremkomstmiddel i nasjonalparken både lokalt i de aktuelle områdene og i nasjonalparken totalt sett blir av begrenset karakter. En tillatelse til bruk av ATV med belter vil kunne skape presedens for andre som ønsker å benytte samme fremkomstmiddel for å frakte ut skutt elg. Presedenshensynet har i dette tilfelle ingen stor betydning, da det antas at en forsvarlig bruk av ATV med belter ikke fører til større skader enn bruk av elgtrekk eller jernhest, noe som anses som relativt kurant i andre verneområder. Side 6 av 18

7 Det bør ikke tillates bruk av motorisert fremkomstmiddel for å frakte ut felt vilt dersom dette skaper presedens for mange andre. I forhold til villreinjakt vil det være uaktuelt å tillate dette, da jakta i hovedsak foregår i fjellet. I villreinjakta er det mest aktuelt å bruke hest for uttransport av felt vilt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Ved bruk av elgtrekk eller ATV med belter og henger med belter er det viktig at transport skjer på fast og tørr grunn der dette er mulig. Forutsetningene for bruk av «lett beltegående kjøretøy» er at transporten ikke skal sette varige spor i terrenget. Direktoratet har definert ATV med belter som «lett beltegående kjøretøy», da en gjennomsnittlig ATV ikke veier vesentlig mer enn en jernhest eller elgtrekk og at forsvarlig bruk av en ATV med belter ikke har vesentlig større skadeevne på naturmangfold enn andre lette beltekjøretøy, så som jernhest og elgtrekk, så fremt det ikke kjøres for fort. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Fart og kjøreadferd har stor betydning for terrengpåvirkningen av ATV med belter. For å begrense mulig terrengskade bør ATV med belter ikke kjøre fortere enn tilsvarende fart med bruk av elgtrekk/jernhest dvs. gangfart. Transport bør følge eksisterende veier/trasèer så langt det er mulig, kjøring bør skje hensynsfullt og det skal ikke settes varige spor i terrenget. Bløte partier som myr og våtmark skal unngås. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Ålen fjellstyre v/terje Borgos dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 5.1 for motorisert ferdsel i forbindelse med uttransport av felt elg under elgjakt. Tillatelsen gjelder bruk av elgtrekk eller ATV med henger. Tillatelsen gis på følgende vilkår: - Ved bruk av ATV og henger skal det brukes beltegående kjøretøy (belter på både ATV og henger) for å unngå terrengskade. Tillatelsen gjelder bare kjøring i ganghastighet eller lavere. - Kjøring skal skje så hensynsfullt som mulig i forhold til dyreliv og vegetasjon. Det skal ikke settes varige spor i terrenget. Med varige spor menes spor som er synlige over flere sesonger. Kjøring skal unngås i områder som vil kunne få særlige skader, herunder særlig på våte myrpartier. - Tillatelsen gjelder for årene for jaktfeltene Hersjedal Nordre og Hersjedal- Holden, og for for Ledalen jaktfelt. - Ålen fjellstyre er ansvarlig for at tillatelsen blir brukt på riktig måte, og er ansvarlig for å rapportere om bruken av tillatelsen til nasjonalparkstyret innen rimelig tid etter jakta. Rapport skal inneholde antall turer, tidspunkt for kjøringen og kjørerute påtegnet på kart. - Dersom rapportering ikke overholdes eller tillatelsen misbrukes kan den bli inndratt. - Tillatelsen skal tas med ved kjøring og forevises ved kontroll. Hjemmel: Naturmangfoldlovens 48. Tiltaket er begrenset i omfang og transport skal skje på en skånsom måte for å unngå skader på terreng og vegetasjon. Tiltaket anses ikke for å være i strid med verneformålet og vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Side 7 av 18

8 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 35/ Budalen landskapsvernområde søknad om oppføring av seterbu på Heimtunvollen i Synnerdalen (Midtre Gauldal) Søker/tiltakshaver: Terje Pedersen Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad om oppføring av seterbu NP-sak 67/2014, arkivsaksnr. 2014/6418. Søknad om utvisning av setervoll, fremføring av veg og inngjerding av beite Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Budalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Endalen, Budalen og Forddalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Terje Pedersen søker om å oppføre seterbu på setervollen «Heimtunvollen» i Synnerdalen. Setervollen ble utvist på nytt ihht vedtak gjort i fjellstyret i Nasjonalparkstyret godkjente i 2014 fremføring av veg til vollen og inngjerding av 10 dekar til beite i forbindelse med utvisingen av setervoll. Det er igangsatt inngjerding av 10 mål beite som skal brukes til vår og høstbeite for sau. Dette er ikke ferdigstilt, men vil ferdigstilles i løpet av sommeren I den forbindelse er det ønskelig å oppføre seterbu for overnatting i forbindelse med tilsyn under beiting i denne perioden men også for resten av beitesesongen. Det var ved utvisning av setervollen ei løe oppført i enkelt bindingsverk inne på setervollen. I tillegg er det ei «brakke» som ble plassert der av tidligere bruker for bruk som bu. Denne er så dårlig forfatning at den ikke er mulig å restaurere. Løe som er plassert på setervollen vil bli tatt vare på og vedlikeholdt. Begrunnelse for søknaden: Når vi har dyr på inngjerdet beite er det viktig med jevnlig ettersyn 1 2 ganger pr døgn. Det vil i den perioden være en stor fordel å kunne overnatte i området for å minske transport frem og tilbake, samt og kunne være på plassen i lengre tid. Dyr som går på inngjerdet beite som dette vil kunne være et lettere bytte for f.eks rovdyr da de ikke har muligheten til å flykte på samme måte som på utmarksbeite. Pga dyrevelferden er det da en stor fordel å Side 8 av 18

9 kunne være nært beite i denne perioden. Med mulighet for overnatting i beiteområdet vil det være enklere å gjennomføre tilsyn av dyrene under beitesesongen samt å ha et tilholdssted i beiteområdet i forbindelse med sanking om høsten. t.h.: setervollen ligger lengst mot nord på kartskissen med to mindre bygninger Seterbua er tenkt plassert i sørenden av den utviste setervollen (se kart). Her er det en liten høyde med naturlig avrenning og fine grunnforhold for stabil fundamentering, noe som minsker inngrepene for å få til bra fundamentering av bua. Dette medfører også at så lite som mulig av setervollen blir brukt til bygninger og kan derfor brukes til beite. Seterbua Bua skal fundamenteres med støpt ringmur plassert på banket. Det vil bli fylt tilbake stedlige masser på utsiden av ringmur, slik at det vil bli synlig ca cm over bakkenivå. Selve bua skal føres opp med bindingsverk og stående tømmermannspanel. Taket blir oppbygd med rundåser med stående taktro og skal klees med takpapp og torv. Innvendig vil det bli brukt trepanel på vegger og furugulv. Kjøkkeninnredning av heltre furu. 2 fags koblede vinduer med smårutede glass. Det er ønskelig med et lite overbygg over inngangspartiet for å begrense nedbør som snø og slagregn på inngangsdør. Inngang vil være på langsiden mot øst, tilnærmet midt på bua. Bua vil bli plassert i lengderetning på dalføret slik tradisjonen for bygging i dalen er. Buas utvendige mål er tenkt å være 5,5x10 med en innvendig raftehøyde på 2,0 meter. Takvinkel på 24 grader. Overbygg på 2 m2. Totalt bebygd areal blir da 57 m2 (BYA). Side 9 av 18

10 Opplysninger fra Midtre Gauldal kommune v/landbrukskontoret Mange setervoller tilliggende gårder med annen type drift enn melkeproduksjon har seterbuer i denne størrelse, og større. I byggeskikkveileder for Budalen står det: tradisjonell seterdrift/næringsmessig bruk: beiting, slått, tradisjonell melkedrift iht. seterforskrift, Fjelloven. Boligareal: inntil 60 m2 BYA. Det står maks bredde 5 m i byggeskikkveileder, men fylkeskommune har kommet med annet mål på 5,5 m i en senere veileder. Terje Pedersen er i en oppbyggingsfase mht. husdyrholdet (sau). Familie på 7 personer har et større behov for plass i seterbua enn tidligere eier som var alene. Terje Pedersen er medlem av Synnerdalen beitelag, som samarbeider om tilsyn i dalen og de har felles sanking om høsten med linjegåing på begge sider fram til felles sankeanlegg. Brukerne har eget tilsyn av sau i området som oppgis med antall dager i søknad fra beitelaget om midler til drift av laget. I 2015 var det ansatt egen tilsynsperson i Synnerdalen mht. jerv, og ulveangrep med tap av sau tidlig på sommeren. Det er relevant med utstrakt tilsyn av dyra, og da er det bedre med bofasthet i seterbu som utgangspunkt når dyra slippes fra vollen. Brukerne får egne tilskuddsmidler til slipp av sau på beite gjennom utvalgte kulturlandskap. I en oppbyggingsfase som Pedersen er inne i blir det Side 10 av 18

11 ikke relevant med dyretall i dag. De hadde 23 voksne sauer og 9 påsettlam pr Når de bygger opp besetning av egne sauer selv, tar det lang tid. I tillegg har de 4 hester. Pr hadde de 58 dekar fulldyrka jord. Det er tilstrekkelig areal for ca. 75 vinterfôra sau, som tilsvarer ca. ¾ årsverk. De er interessert i mer arealer til utvidelser. Det er ikke noe problem å erverve grôvfor. Det er vanskelig å si hvor lenge sauen vil gå på innmarka på setra. Men, det er fordelaktig å slippe på innmark 1-2 uker før de slippes ut til fjellet. Dette gjør den mer stedegen rundt vollen. Dette vil erfaringsmessig ha fordeler i forhold til å få sanket de til setervollen om høsten (letter sankearbeidet). Det finnes eksempler på at der gitt tillatelse til bygging av like store seterbuer på andre voller som har sau. Mener derfor at det er landbruksmessige fordeler knyttet til bofasthet på seter også når det gjelder tilsyn av dyr på beite. Beiteretten som er en eksklusiv rettighet utnyttes best og kanskje bare riktig dersom det slippes dyr på beite fra etablert/utvist setervoll for husdyrholdere. Grunneier/rettighetshaver Søknaden er behandlet av Budal fjellstyre som godkjente søknaden i møte i juni Fjellstyret har tidligere vist ut setervollen som seter til bruket Heimtun. Vurdering Verneforskrift og forvaltningsplan Formål med vernet Formålet med opprettelsen av Budalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskap med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. ( 2) Området er vernet mot alle inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger. Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk ( 5, punkt 1). Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9 ) Tema bygninger er godt utredet i forvaltningsplanen for området. Det foreligger også en egen byggeskikkveileder for seterbebyggelsen. Aktuelt område for plassering av seterbu er sjekket ut i forhold til artskart, askeladden, kulturminnesøk, villreinkart etc Funn av lutvokssopp (NT) rett øst for aktuell tomt til seterbu. Det vises også til NP-sak 67/2014 for ytterligere opplysninger om setervollen. Kunnskapsgrunnlaget anses for tilstrekkelig for vurdere søknaden. Det er ikke nødvendig å innhente ny kunnskap før behandling av søknaden. NP-sak 67/2014, behandling av søknad om fremføring av veg mm til setervoll Brandeggvollen var fra gammelt av den vollen som hørte til bruket Heimtun, men som falt i det fri for en god del år siden. Det står en gammel løe og en liten seterbu på området som er tenkt som voll. Dette er seterbua som hørte til på Heimtunvollen. Ved søknad til fjellstyret ble det spesifikt ønsket om utvisning av denne vollen pga av at dette har tilhørt bruket før, men mest fordi søker slipper beitedyr (sauer) i dette området. En slik setervoll vil være viktig med tanke på bruken av beiteressursene i området. Vi slipper dyr i området og det vil være praktisk for Side 11 av 18

12 oss å kunne ha et tilholdssted i beiteområdet både med tanke på tilsyn med dyrene gjennom beitesesongen og med tanke på sankingen om høsten. I NP-sak 67/2014 ga nasjonalparkstyret søker tillatelse til å gjerde inn 10 dekar utmarksareal i tilknytning til «Heimtunvollen» for vår- og høstbeite for sau. Styret ga også tillatelse til fremføring av veg landbruksveg klasse 7 til utmarksbeitet «Heimtunvollen» som omsøkt. Det ble i avgjørelsen lagt vekt på tiltakets betydning for utvikling av landbruksdrifta på garden, at skjøtsel og mer konsentrert beiting i området er positivt for kulturlandskapsverdiene, og at den omsøkte vegstrekning er relativt kort og går skånsomt i terrenget. Det ble også lagt vekt på at tiltaket var knyttet til en gammel setervoll, som tiltakshaver ønsker å ha som base for videre utvikling av drifta. Nærhet til øvrige setrer i bruk ble også tillagt vekt. Utdrag fra NP-sak 67/2014. Søkers ønskede bruk av tidligere setervoll og utmarksområder er ikke å regne som tradisjonell seterdrift etter verneforskriften og forvaltningsplanens bestemmelser. Tiltaket vurderes derfor ikke etter verneforskriftens 5, punkt 6 (gjenopptagelse av seterdrift) og/eller 5, punkt 9 (utvisning av ny seter). Nasjonalparkstyret tar kun konkret stilling til selve tiltakene søknad om fremføring av landbruksveg for inngjerding av tidligere setervoll og utmarksarealer med formål beite og skjøtsel av areal og bygninger. Eventuell vurdering av fremtidig oppføring av ny seterbu må ses i sammenheng med behov for husvære i tilknytning til landbruksdrifta/ beitebruken på stedet. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Det søkes om oppføring av seterbu på setervollen for tilsyn av beitedyr. Tiltaket kan hjemles i forskriftens 5, punkt 1: Oppføring av nødvendig nye bygninger for jordbruksformål som er knyttet til seterdrift og beitebruk. I dette tilfellet vil det være behovet for husvære knyttet til beitebruken som vil være avgjørende. I forvaltningsplanen defineres tradisjonell seterdrift/næringsmessig bruk som: beiting, slått, tradisjonell melkedrift iht. seterforskrift, Fjelloven. Det kan oppføres seterbu inntil 60 m2 BYA, og på setre i drift med melkeproduksjon kan det oppføres ekstra husvære på 20 m2 ved behov for ekstra losji for arbeidsfolk. I forbindelse med tilsyn av dyr på beite kan det være behov for å ha ei mindre bu for overnatting. Behovet for husvære (størrelsen på husværet) er ikke det samme som når man driver tradisjonell seterdrift. Selv om dette er en gammel setervoll som er utvist som seter etter seterforskriften, er det ingen automatikk i at man skal få oppført ei seterbu på nærmere 60 m 2 BYA. I dette tilfellet kan man likevel finne grunner for å tillate oppføring av ny seterbu for tilsyn med dyr på beite på setervoll, for skjøtsel av setervoll, og som erstatning for brakke (tidligere bu). Skjøtsel og mer konsentrert beite av arealene på vollen og utenfor vil være positivt for kulturlandskapsverdiene, herunder kulturpåvirkede arter. I avgjørelsen legges det vekt på at seterbua er knyttet til en gammel setervoll med påstående bebyggelse, at setervollen ligger i tilknytning til flere andre setrer, og at det tidligere er gitt tillatelse til fremføring av veg og oppføring av gjerde rundt vollen for beiting. Det søkes om oppføring av ei seterbu på 57 m2 BYA inklusive overbygg over inngangsparti. Seterbuas bredde bør begrenses til 5 m i tråd med gjeldende forvaltningsplans retningslinjer. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Transport i forbindelse med byggetiltaket skal skje skånsomt Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Side 12 av 18

13 Seterbua skal plasseres på en naturlig tomt, der bygningen vil gli godt inn i landskapet. Forvaltningsplanens retningslinjer for utforming skal følges. Ut fra dette anses det at tiltaket ikke vil føre til miljøforringelse Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Terje Pedersen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for oppføring av seterbu på Heimtunvollen på GID 402/1 (Budal statsalmenning) Vilkår for tillatelsen: - Seterbu kan oppføres på inntil 60 m2 BYA med eventuelt overbygd inngangsparti på 2* 1m. Overbygd inngangsparti regnes med i bebygd areal. Seterstuas bredde må reduseres til 5 m i tråd med retningslinjene i gjeldende forvaltningsplan. For oppføring av seterbu gjelder følgende vilkår: o Seterbua skal oppføres i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan med tilhørende byggeskikkveileder. Endelig revidert byggetegning sendes nasjonalparkstyret for godkjenning. Godkjenning delegeres til nasjonalparkforvalter. o Seterbua skal lokaliseres i tråd med søknad og tilpasses naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nær bakken som mulig. o Som grunnlag for tillatelsen skal eksisterende brakke fjernes o Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriftens 5, punkt 1 I avgjørelsen er det lagt vekt på at søker har gjenopptatt bruken av setra med skjøtsel og beite, og at seterbu skal erstatte eksisterende bu/brakke som er i dårlig forfatning. Det anses at tiltakshaver har behov for husvære i forbindelse med tilsyn av beitedyr på setervollen og i fjellet, og økt bruk av setra og nærområdet til beite vil ha positiv virkning for kulturlandskapsverdiene inklusive kulturbetingede arter.» Side 13 av 18

14 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 36/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde søknad om nydyrking på teig med GID 130/1 i Kjurrudalen (Os) Søker/tiltakshaver: Svein Vangsgjelten, Dalsbygda Vedlegg: Konsekvensvurdering. Vurdering av søknad om nydyrking i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Andre dokumenter i saken: - Søknad fra Svein Vangsgjelten om nydyrking datert Notat/brev fra Norsk Landbruksrådgivning datert Notat miljøfaglig utredning Høringsbrev fra Os kommune - Notat fra møte NP-sak 34/2015 (drøfting av muligheter for nydyrking i nasjonalparkstyret) - Rapport fra Feste NordØst as ad landskapsvurderinger Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Vangrføtdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Svein Vangsgjelten søker i brev av om oppdyrking av et areal på ca. 65 dekar tilhørende garden Vangsgjelten i Dalsbygda, GID 130/1 i Os kommune. Arealet ligger innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Oppdyrkingen krever en ny vegadkomst fra setervegen i Kjurrudalen. Ved dyrking må arealet gjerdes inn. Begrunnelse for søknaden: Søker Svein Vangsgjelten trenger mer dyrkingsareal som grunnlag for videre utvikling av gårdsdrifta og for å sikre jordgrunnlaget for garden. Søker planlegger nytt fjøs og utvidelse av drifta. Han ønsker også å øke andelen eid jord med tanke på utbygging. I Dalsbygda er all dyrka mark i bruk og det er «kamp» om jorda. Søkers egne dyrkingsmuligheter er i tillegg betydelig begrenset som følge av vern (både naturreservat og landskapsvern). Landskapsvernet ligger tett på bygda. Side 14 av 18

15 Norsk landbruksrådgivning skal utarbeide plan for dyrkingen. Det vises til nærmere informasjon om søknaden, søker, gardens ressurser og utbyggingsplaner i vedlagte konsekvensvurdering. Garden sett i forhold til nydyrkingsarealet like innenfor vernegrensen Verneforskriften Formålet med vernet ( 2) Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen - Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser ( 3) For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser: Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppdyrking av nye arealer, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, vegbygging mv. Eventuelle unntak etter søknad ( 5) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - oppdyrking av nye arealer ( 5, punkt 4) og fremføring av nye veger for jordbruksformål ( 5, punkt 5) Vurdering Side 15 av 18

16 Se vedlagte konsekvensvurdering av tiltaket! Nedenfor følger utdrag fra konsekvensvurderingen Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet ( 8 og 9) Nydyrking er omtalt i forvaltningsplanen for området og det er gitt egne retningslinjer for når nydyrking kan skje. Området er sjekket ut i forhold til kulturminner, artsdata, naturtyper, friluftsliv etc. og i forhold til andre interesser i området som beite og setring. Det er foretatt særskilte registreringer knyttet til naturtypelokaliteter og særskilte vurderinger av virkninger av tiltaket for landskapsbildet. Kunnskapsgrunnlaget anses for godt nok til å vurdere søknaden. Ytterligere kunnskapsinnhenting er ikke nødvendig. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Det er ikke ønskelig å legge til rette for omfattende nydyrking innenfor landskapsvernområdet. Dersom nydyrking skal tillates er det helst med formål om å styrke setrer i drift og dyr på utmarksbeite. Dersom det skal tillates nydyrking i den konkrete søknaden, må man kunne vise til den konkrete situasjonen på stedet og spesielle forhold for søkeren. Det er mulig å finne avgrensing av dekar i området uten at dette fører til negative konsekvenser for artsmangfold og registrerte naturtypelokaliteter. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kulturminner og verdifulle kulturmiljø. Hovedutfordringen med tiltaket er de negative konsekvenser dyrking kan få for nærliggende seter, med reduserte beitearealer og vanskeligere tilgang til utmarksbeite fra setra. I tillegg har forvaltningsplanen retningslinjer som tilsier at nydyrking av denne størrelse ikke bør tillates innenfor landskapsvernområdet. Feste landskapsarkitekter as har vurdert tiltaket i forhold til landskapskvaliteter og har konkludert med at tiltaket kan gjennomføres uten at dette har vesentlig ulemper for landskapet i dette tilfellet. Konklusjon Saken er viktig for to ulike aktører i landbruket, der den ene gardbrukeren står overfor utfordringer knyttet til videre utvikling av garden og behovet for tilleggsjord, mens tiltaket vil ha negative konsekvenser for videre seterdrift for den andre. Primær innstilling Av hensyn til formålet med vernet (ivareta seterandskapet), gjeldende retningslinjer i forvaltningsplan, tidligere praksis og av hensyn til seter i aktiv drift med ku på utmarksbeite vil nasjonalparkforvalter tilrå at søknad om nydyrking avslås. Som utgangspunkt vil hensynet til aktive setrer telle tungt, og mindre dyrkingstiltak knyttet til videre drift av setrer vil være høyere prioritert enn dyrking for å transportere fôr ut av området og til gards. Hadde søknaden om dyrking vært knyttet til videre drift av setra, ville man her kunne tillatt en begrenset oppdyrking for å styrke forgrunnlaget på setra uten at dette kom i konflikt med landskapsvernet i dette tilfellet. Det er samtidig viktig å synliggjøre utfordringene som landbruket i bygda står overfor, med mangel på tilgang til dyrka og dyrkbar jord pr. dags dato. Landskapsvernet er tett på bygda og legger beslag på store areal. Det kan ligge muligheter i dyrking av mindre areal i randsona til bygda uten at dette medfører vesentlig ulempe for vernet. Samtidig vil det være viktig å peke på de store beiteressursene som ligger i utmarka og som vi må stimulere til å bruke aktivt istedenfor å dyrke stadig mer jord, mens utmarka blir liggende «brakk» og gror igjen. Fortsatt Side 16 av 18

17 setring og aktiv beiting i utmarka er avgjørende viktig for å ivareta verneformålet. Det må jobbes aktivt politisk for å styrke virkemidlene som bidrar til økt bruk av utmarksressurser på en bærekraftig måte og i tråd med verneformålet. Økonomiske virkemidler må til for at det skal lønne seg for bonden å ha dyra på utmarksbeite. Sekundær innstilling Det vil bero på en politisk avveiing av de ulike hensyn hvorvidt det skal kunne gis en tillatelse til nydyrking i verneområdet av et større omfang enn forvaltningsplanen åpner for og uten at dette har tilknytning til seter i drift. Dersom slik tillatelse gis vil nasjonalparkforvalter anbefale at politikerne går for alternativ b) som er skissert i konsekvensvurderingen et alternativ som er en noe mer moderat nydyrking enn den omsøkte (ca dekar), og et slags kompromiss mellom de ulike interessene i området. Det forutsettes at det i såfall stilles klare vilkår i tillatelsen som ivaretar hensynet til naturtypelokalitetene og hensynene til tilgrensende seter med beitedyr i utmarka. Aktuelle vilkår vil være: minimumsavstand til naturtypelokaliteter på 50 m, minimumsavstand til Gamle Kjurrudalsveg med 25 m, runde kanter på dyrkingen, og en noe avgrenset størrelse for å legge til rette for beite på begge sider av dyrkingen. Nydyrkingen er ikke i direkte konflikt med viktige naturtypelokaliteter, sårbare arter eller kulturminner og vil også kunne realiseres uten at det har store konsekvenser for landskapsbildet i dette tilfellet. Dersom man tilrår dyrking må man være bevisst på at tillatelsen må knyttes til de konkrete forholdene på stedet og i denne aktuelle saken, slik at saken ikke skaper presedens for mange andre tilsvarende søknader. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Ikke aktuelt dersom nasjonalparkstyret vedtar innstilling til vedtak. Dersom styret går for å tillate nydyrking, må dette punktet defineres nærmere. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Punktet er ikke aktuelt dersom innstillingen vedtas. Det vises til konsekvensvurdering dersom man politisk går for å tillate nydyrking jfr. sekundær innstilling. Innstilling til vedtak: Med hjemmel i verneforskriftens 3 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret søknad fra Svein Vangsgjelten om nydyrking i Kjurrudalen. I avgjørelsen er det lagt avgjørende vekt på hensynet til naboseter i aktiv drift med melkeproduksjon som vil bli negativt berørt av en større nydyrking. Tiltaket vil redusere viktige beiteområder i nærområdet til setra og redusere fremkommeligheten for kua til andre og viktige beiteområder og kvileplasser. Det er heller ikke ønskelig med nydyrkingsflater av et så stort omfang som omsøkt i landskapsvernområdet. Det vises til forvaltningsplanens retningslinjer. Ut fra områdets status som landskapsvernområde (seterlandskap) og status som «Utvalgte kulturlandskap» vil hensynet til setring og utmarksbeite komme før annen utnytting av Side 17 av 18

18 ressursene. Det vises for øvrig til vedlagte konsekvensvurdering. Side 18 av 18