Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK /IOI

Transkript

1 Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK /IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia ( ). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur Hva er arkitektur? I noen sammenhenger kalles alt av bygninger for arkitektur, mens i andre sammenhenger betegner arkitektur bygninger av en viss kvalitet som er planlagt og tegnet av arkitekter. Et annet ord for arkitektur er byggekunst. Begge de avbildede bygningene ovenfor er eksempler på arkitektur. Ordet byggeskikk brukes også om bygninger. Byggeskikk betegner det som er felles ved flere bygninger, gjerne bygninger som ikke er tegnet av arkitekter eller bygninger der arkitekten er ukjent. Bebyggelsen fra 1800-tallet i sørlandsbyene representerer på mange måter en felles byggeskikk. I og med at vi alle bruker og er omgitt av bygninger, er arkitektur noe som angår alle mennesker. En bygningstype som er særlig viktig for oss, er boligen. Bolighuset beskytter oss mot vær og vind og danner en trygg ramme rundt vårt privatliv. Boligen er vårt hjem. Boligens utforming 1

2 En bygnings utforming avhenger av følgende faktorer: Funksjon Teknikk Økonomi Form I en vellykket bygning er disse fire faktorer avveiet mot hverandre og forenet til et hele. Gjennom tidene har menneskene utformet sine hus på ulike måter. Fordi de fire faktorene har endrer seg i tid og sted, er også bebyggelsen forskjellig fra ett sted til et annet og fra en tid til en annen. Vi skal se på noen fellestrekk ved bebyggelsen i Norge fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Fellestrekkene gjør at vi kan inndele bebyggelsen i bygningsstiler. De viktigste bygningsstilene er: Historisme ( ) Historismen hentet sine forbilder fra tidligere tiders arkitektur: gotikk, renessanse, barokk, klassisisme m.m.. Elementer fra disse stilene ble ofte blandet sammen. Eksempler på historisme finner vi i bygårder i mur, oppført i større, norske byer i andre halvdel av tallet. Sveitserstil En variant av historismen innenfor trearkitektur er sveitserstilen. Påvirkningen fra mellomeuropeisk, tradisjonell trearkitektur er helt klar. Sveitserstilen ble meget populær og holdt seg til helt inn på 1920-tallet. Kjennetegn på sveitserstilen er følgende: Store himlingshøyder innvendig Store vinduer krysspostvinduer Saltak Skifertekking Utvendig, liggende maskinpanel Store glassverandaer, ofte med flerfarget glass Tårn og spir Mange utskjæringer 2

3 Dragestil ( ) Dragestil er et særnorsk utslag av historismen. Dragestilen var særlig populær rundt Inspirasjonskilden er norsk middelalderarkitektur. Dragestilen har delvis samme kjennetegn som sveitserstilen, men kjennetegnes særskilt ved: Utstikkende dragehoder i møne Ofte utkraget andre etasje Ofte synlig tømmer i yttervegger Fasadeelementer fra stavkirkene, f. eks. små søylerekker Art nouveau jugend ( ) Art nouveau er fransk og bestyr ny kunst. I Tysktalende land ble stilen kalt jugend - ungdom. Stilen oppstod som en reaksjon på historismens stilkopiering og var uttrykk for et ønske om å skape noe nytt og annerledes innenfor design og arkitektur. Inspirasjonskilden var først og fremst naturen, de bølgende, organiske linjene i fugler, dyr og planter. Stilen fikk størst nedslag innenfor møbeldesign og kunsthåndverk, i noe mindre grad innenfor arkitektur. Kjennetegn ved trehus i art nouveau jugend: Ofte tilbygg til hovedbygning Mansardtak eller avvalmet saltak Ofte en kombinasjon av liggende og stående ytterpanel Krysspostvinduer med sprosser i øvre del Ofte innslag av buede linjer i vinduer Tak med tekking av skifer eller teglstein, ofte glassert 3

4 Nybarokk og nyklassisisme ( ) Parallelt med at det bygges hus i art nouveau jugend, bygges det hus i nasjonal stil: norsk nybarokk og nyklassisisme. Kjennetegnet for denne bebyggelsen er: Kompakt bygningsform Saltak med bratt takvinkel Kraftig panel og detaljering Smårutede vinduer Rik utforming av dørportaler Funksjonalisme ( ) Funksjonalismen bryter med tidligere bygningsstiler. Bygningens form bestemmes av funksjonen. All dekor forsvinner. Nye materialer og nye konstruksjonsløsninger tas i bruk. Funksjonalismen blir kjennetegnet på det moderne, internasjonale samfunn. Selv om de fleste funksjonalistiske hus bygges i mur eller betong, bygges det i Norge hus i tre. Kjennetegnet for norske funksjonalistiske hus er: Ofte sammensatt bygningskropp Flatt tak, flatt pulttak eller slakt valmtak Liggende ytterpanel uten hjørnebord Torams vinduer uten sprosser Ofte sammenstilte vinduer og vinduer helt ute i hushjørnet Enkelt listverk rundet vinduer og dører Ofte takutspring over inngangsdør 4

5 Etterkrigsfunksjonalisme ( ) Under gjenreisingen av Norge etter krigen fikk bebyggelsen en enklere utforming, inspirert av tradisjonell byggeskikk. Kjennetegn for etterkrigsfunksjonalismen er: Enkel, rektangulær bygningskropp Saltak Torams vinduer uten sprosser eller med èn, horisontal sprosse Typehus ( ) Etter hvert ble typetegninger av hus vanlige. Ulike byggmestre bygget etter de samme tegningene. Andre, større produsenter som Block Watne, tegnet og bygde sine egne hus som ble solgt via kataloger. Kjennetegn for hus fra denne perioden er følgende: Langstrakt bygningskropp i èn etasje med underetasje Slakt saltak eller valmtak, ofte med papptekking Vinduer uten sprosser, ofte tre store vinduer i stuen Stue i ene enden av huset, kjøkken og soverom i andre enden Postmodernisme ( ) Internasjonalt representerer postmodernismen et brudd med funksjonalismen. Bygningene blir symmetriske, fasadene får igjen dekor, og bygningselementer som var bannlyst under funksjonalismen søyler, tempelgavler og buer, tas igjen i bruk. Vi finner ikke så mange 5

6 eksempler på ren postmodernisme i norsk boligarkitektur, men eneboligene i kommunale boligfelt ny-sveitserstil kan ses på som et utslag av postmodernismen. Kjennetegn for disse er: Store hus med karnapper, arker (kvister) og tilbygg Symmetriske fasader Bratte sal- eller valmtak Dekorelementer i fasadene Krysspostvinduer Nyfunksjonalisme (etter 2000) Det bygges flere og flere bolighus i mer funksjonalistisk stil i Norge. Dette gjelder særlig leilighetskomplekser i større byer, men også eneboliger kommer etter. Innredning og utstyr i boligen preges av minimalisme. Trenden kan ha sammenheng med at folk har det travelt og ønsker lettstelte boliger med minimalt vedlikeholdsbehov. 6