NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 1/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Saksopplysninger: Varsel om innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Endelig innkalling med saksdokumentene sendes 1 uke før møtet. Styret avgjør selv om de vil ta opp eventuelle saker som ettersendes etter dette. (Jfr. pkt. 7 i vedtekter for nasjonalparkstyret for Forollhogna gjeldende fra ) Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes Behandling: Vedtak: Side 1 av 1

2 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 2/ Valg av en person til å godkjenne protokollen Saksopplysninger: Det føres protokoll fra møtene i nasjonalparkstyret. Protokollen underskrives av styreleder og ett medlem som velges ved møtets begynnelse. (Jfr. vedtekter for styret pkt. 7) Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Behandling: Vedtak: Side 2 av 2

3 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 3/ Konstituering av nytt nasjonalparkstyre, opprettelse av arbeidsutvalg, valg av leder og nestleder Saksopplysninger: Arbeidsutvalg (AU) - generelt Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. (jfr. pkt. 5 i vedtekter for nasjonalparkstyret av ) Styret bestemmer selv om de ønsker å nedsette et arbeidsutvalg og hvor mange representanter arbeidsutvalget skal ha. Det er budsjettert med et utvalg med 3 representanter med noenlunde lik aktivitet som de foregående år. Arbeidsutvalget har vært viktig for å kunne fatte raske beslutninger både i kurante saker og i hastesaker. Utvalget har også vært viktig som diskusjonspartner for nasjonalparkforvalter i saker som berører området, som grunnlag for planlegging av møter og aktiviteter, og for gjennomføring av endelig bestilling av tiltaksmidler det enkelte år (i tråd med styrets overordnede prioriteringer). Utvalget har også hatt en viktig politisk rolle i å fronte viktige saker for området gjennom deltagelse i møter om rovviltpolitikk, landbrukspolitikk mv. Sammensetning av arbeidsutvalget i perioden I perioden har arbeidsutvalget (AU) for Forollhogna bestått av 3 representanter fra nasjonalparkstyret. Leder og nestleder i styret har vært representert i arbeidsutvalget. I forrige periode inngikk følgende representanter fra nasjonalparkstyret i AU: Erling Lenvik, Midtre Gauldal kommune (leder i styret og i AU) Ragnhild Aashaug, Tolga (nestleder i styret) Bersvend Salbu, Tynset Følgende var vararepresentanter til AU; 1. Hans Vintervold, Røros 2. Birgit Wikan Berg, Os Nasjonalparkforvalter anbefaler at arbeidsutvalget videreføres med 3 representanter fra styret som før, der leder og nestleder inngår. Det anbefales også å oppnevne to vararepresentanter til AU. Sammensetningen av arbeidsutvalget bør drøftes før leder og nestleder velges. Side 3 av 3

4 Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling Behandling: Vedtak: Side 4 av 4

5 Arkivsaksnr: Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 4/ Besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna Vedlegg: 1. Høringsuttalelser til utkast til besøksstrategi Dokumenter utlagt på nett ( Se under nyheter og «Høring av besøksstrategi», der ligger følgende dokumenter: - Utkast til besøksstrategi for Forollhogna høringsdokument - Høringsbrev datert Saksopplysninger Høring av besøksstrategi for verneområdene i Forollhogna Utkast til besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder ble lagt ut til høring i begynnelsen av desember 2015, med høringsfrist 22.januar Det ble i januar gitt mulighet til forlenget høringsfrist ut måneden. Det er innkommet 19 høringsuttalelser og i tillegg råd fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) i forhold til videre arbeid med forenkling og presisering av strategier. Besøksstrategien Besøksstrategien er relativt omfattende. Formål, rammebetingelser og definisjoner framgår av kapittel 1, kunnskapsgrunnlag og situasjonsanalyse av kapittel 2, mens kapittel 3 angir viktige vegvalg og prioriteringer videre. Målgruppe og lokal verdiskaping I besøksstrategien for Forollhogna har det vært viktig å påpeke at målgruppa for planen og tiltakene er like mye den lokale brukeren og forvalteren som de besøkende utenfra. God kunnskap om natur- og kulturarv og lokalhistorie gjennom gode opplevelser og egen erfaring, gir grunnlag for god forvaltning og gode verter lokalt. I besøksstrategien har vi valgt å definere verdiskaping vidt, der både lokalsamfunnsutvikling, landbruk, seterdrift, utmarksnæring og turisme inngår. I høringsbrevet har nasjonalparkstyret spesielt bedt om tilbakemelding på: 1. Hva slags profilering ønsker vi for Forollhogna-området? Hva ønsker vi at Forollhognaområdet skal gjøres kjent for? (Hva slags verdier, hva slags opplevelser og hva slags verdiskaping) Hvordan bør dette formidles? 2. Foreslåtte mål og strategier i kapittel 3 i besøksstrategien 3. Om det er ønskelig å formidle informasjon om lokale tilbydere av overnatting, mat og opplevelser via turapp.no/forollhogna eller på annen måte via felles nettside el. Side 5 av 5

6 4. Om det er interessant/aktuelt å kunne bruke såkalte «tilhørighetslogoer» til nasjonalparken for å formidle produkter og opplevelser fra området? 5. Hva slags informasjon og tilrettelegging som er ønskelig i innfallsportene/infopunktene? Vurdering Høringsuttalelsene viser at det er stor enighet om innholdet og prioriteringene i besøksstrategien. Alle støtter opp om de foreslåtte målsettingene, og ønsker en profilering av området som «den grønne nasjonalparken» med «frodige fjell og seterdaler». Alle støtter opp om de foreslåtte strategiene. Flere etterlyser imidlertid en kortversjon av dokumentet, der også strategiene er mer «spisset/tydelig» og der det i større grad skilles mellom langsiktige og kortsiktige strategier og tiltak. Nasjonalparkstyret får råd om at det er for mange strategier (som delvis går i hverandre), og at disse bør samles til noen få hovedstrategier før å gjøre vegvalgene mer tydelig. Dette er fortrinnsvis en redigeringsjobb, der man sorterer og samler strategier og tiltak, men i tillegg tar en diskusjon på hva som virkelig er viktig å få klart og tydelig fram. Det må derfor gjøres en jobb der strategiene sorteres og prioriteres tydeligere. Det bør velges noen få hovedstrategier 4-6 som følges opp med «nasjonalparkstyret vil». Dette også for å tydeliggjøre hva som er nasjonalparkstyrets ansvar og rolle, og hva som påligger andre aktører å følge opp. Det som synes nokså tydelig er at mange er spesielt opptatt av følgende: 1. Bygge felles identitet og profilering av området som «den grønne nasjonalparken» med frodige fjell og seterdaler. Synliggjøre områdets verdier som gammelt kulturlandskap der man ser sammenhengen mellom kulturlandskapsverdier, beitekvaliteter, artsmangfold, naturtyper og aktiv bruk av området til setring og beite. 2. Legge til rette for kunnskapsformidling og opplevelse med særlig fokus på barn og unge 3. Sikre, ta vare på og formidle tradisjonskunnskap knyttet til bruken av utmarksressursene 4. Verdiskaping der bygdeutvikling, landbruk og reiseliv ses i sammenheng 5. Støtte opp om strategien «Rundt Forollhogna» der aktiviteter og tilretteleggingstiltak styres til randsona av nasjonalparken, til seterdalene og nært bygdene. Dette for å bidra til lokal verdiskaping, styring av ferdsel til områder som tåler det, og legge til rette for aktiviteter i nærområdet. Nasjonalparkforvalter er enig i at det er et behov for å konkretisere og samle strategiene, og gjøre dokumentet mer tydelig. Dette gjelder fortrinnsvis kapittel 3. Sammenhengen mellom mål, strategier og tiltak må komme tydeligere frem, og det må gjøres noen klarere prioriteringer og valg på kort og lang sikt. Nasjonalparkforvalter erkjenner at det er nødvendig at det nedsettes ei mindre arbeidsgruppe som knar dokumentet sammen og spisser det som grunnlag for mer tydelige politiske prioriteringer. Dette arbeidet vil igjen danne grunnlag for utarbeiding av en kortversjon av dokumentet som flere etterlyser. Nasjonalparkforvalter ønsker å se dette arbeidet i sammenheng med behovet for å lage en ny «Forollhogna-brosjyre» (ny brosjyre fra Miljødirektoratet) som formidler verneverdier i området, ny profilering av området (vekk fra villrein og Forollhogna-toppen) med oppdatert informasjon om opplevelser og verdiskaping. Det anbefales at Nasjonalparkstyret retter en henvendelse til Miljødirektoratet og ber om at dette arbeidet blir prioritert sammen med nasjonalparkstyret. Side 6 av 6

7 Innstilling: 1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna støtter de mål, strategier og tiltak som er skissert i besøksstrategien av desember Nasjonalparkstyret ønsker å arbeide videre med strukturering og forenkling av dokumentet og spesielt besøksstrategiens kapittel 3, som grunnlag for klarere politiske prioriteringer av strategier og tiltak på kort og lang sikt. 3. Det tas sikte på å utarbeide en kortversjon av dokumentet etter at arbeidet i punkt 2 er gjennomført. 4. Nasjonalparkforvalter i samråd med arbeidsutvalget gis fullmakt til å nedsette ei faglig arbeidsgruppe som forsøker å tydeliggjøre og spisse eksisterende dokument med mål, strategier og tiltak på kort og lang sikt. Dette som grunnlag for ny behandling i nasjonalparkstyret. 5. Det tas sikte på å legge fram et forenklet kapittel 3, med tydeligere og færre strategier for nasjonalparkstyrets arbeid i neste styremøte. Behandling: Vedtak: Side 7 av 7

8 Arkivsaksnr: 2014/3115 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 5/ Øyungen landskapsvernområde oppfølging av byggetiltak på seterfjøs på Rauåvollen (GID 124/6) i Holtålen kommune Søker/tiltakshaver: Stig H. Morken Vedlegg: Nr. Dato Kopi av brev fra Holtålen kommune til tiltakshaver om stans og retting av avvik (sak 10/16 i formannskap) Brev fra tiltakshaver, svar/forklaring Særutskrift i NP-sak 31/2014. Andre dokumenter i saken: Dato Brev fra nasjonalparkstyret for Forollhogna til tiltakshaver om videre saksgang E-post fra Hauke Haupts, Sør-Trøndelag fylkeskommune Kopi av brev fra Holtålen kommune til tiltakshaver, forhåndsvarsel pålegg om stans og retting av avvik byggetiltak på GID 124_ Vedtak i Holtålen kommune, tillatelse til tiltak E-post fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til Holtålen kommune vedrørende restaurering av seterfjøs og løe, råd om utforming av vinduer, pipe, dør etc Søknad fra Stig H. Morken om restaurering av seterfjøs og løe, brev til Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde Saksopplysninger Bakgrunn Nasjonalparkstyret for Forollhogna behandlet i 2014, NP-sak 31/2014 søknad fra Stig H. Morken om byggetiltak på seterfjøs. Det ble gitt tillatelse til istandsetting og bruksendring av seterfjøs på visse vilkår. Det er i etterkant utført tiltak på seterfjøset som ikke er i tråd med den gitte tillatelsen. Holtålen kommune og nasjonalparkstyret ble gjort kjent med dette i oktober Side 8 av 8

9 Det vises til Holtålen kommunes behandling av byggesaken i formannskapsmøte , sak 10/16, der det gis pålegg om retting av byggetiltaket med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vises til vedlegg nr.1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna har ikke selvstendig hjemmel til å pålegge stans eller retting av tiltak som er i strid med verneforskrift eller vedtak fattet med hjemmel i verneforskrift. Denne myndigheten tilligger i dag berørt fylkesmann. Nasjonalparkstyret har imidlertid et selvstendig ansvar som vernemyndighet til å rapportere og vurdere hvordan avvik fra vedtak bør følges opp, og gi råd til berørt fylkesmann som rette myndighet i forhold til videre oppfølging av saken. Der administrative sanksjoner er aktuelt jfr. naturmangfoldlovens kap. IX (håndheving og sanksjoner), skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen med kopi til Miljødirektoratet (jfr. punkt 8.5 i vedtektene for styret). Nasjonalparkstyret for Forollhogna har ønsket å avvente søkers forklaring og Holtålen kommunes behandling av tiltakene i forhold til de gitte tillatelser i kommunen, før nasjonalparkstyret tar stilling til videre oppfølging av saken etter verneforskriften og naturmangfoldlovens bestemmelser. Dette er gjort etter drøftinger i nasjonalparkstyret og etter samråd med Holtålen kommune. NP-sak 31/2014, tillatelse til istandsetting og delvis bruksendring av seterfjøs Stig H. Morken søkte i 2014 om tillatelse til restaurering av seterfjøs og løe på Rauåvollen i Øyungen landskapsvernområde, Holtålen kommune. Nasjonalparkstyret behandlet søknaden i NP-sak 31/2014 og ga da tillatelse til bla. istandsetting/restaurering og delvis bruksendring av seterfjøs på visse vilkår. Utdrag av vedtak i NP-sak 31/2014: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Stig H. Morken, Holtålen dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1 for istandsetting og bruksendring av seterfjøs på Raudåvollen GID 124/6 i Øyungen landskapsvernområde. Det gis tillatelse til å omdisponere 50 % av fjøset til overnattingsformål, oppføre pipe, samt legge torvtak på fjøset som tidligere. Vilkår for tillatelsen: - Restaurering-, vedlikehold og ombyggingsarbeid skal skje i tråd med de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen for Øyungen landskapsvernområde. - Det gis tillatelse til å sette inn inntil 4 vinduer i fjøset. Antall, utforming og plassering av vinduene, samt utforming av pipe avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling. - Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde, 5, punkt 2.» Saksopplysninger og saksvurdering med begrunnelse for vedtaket fremgår av vedlegg nr. 3 (særutskrift i NP-sak 31/2014). Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 10.juli 2014 Vi har tidligere sendt følgende innspill i forhold til plassering og utforming av vinduer: - Porten som vises på eldre bilde bør gjenskapes som ytterdør/lem med en dør innvendig som skissert - Unngå vinduer med løse sprosser, de holder ikke lenge i dette tøffe klimaet - Vår tids arkitektur i vindusuttrykket som vist i vedlagt tegning (vinduer redusere i størrelse i forhold til søknad) Side 9 av 9

10 - Panel som lemmer bevarer uttrykket når fjøset ikke er i bruk og beskytter vinduer - Plassering og proporsjon er viktig - Forslag til alternativt vindu som tjener ny bruk i gavlfasade på motsatt side - Panel som lem som lukkes og maksimalt dagslys når det er behov - Stålpipe er greit Antikvariske prinsipper skal anvendes: det skiftes bare ut det som er nødvendig, originale materialer gjentas/kopieres. Tillatelse til byggetiltak etter kommuneplan og plan- og bygningslovens bestemmelser De samme byggetiltakene ble behandlet i Holtålen kommune etter plan- og bygningslovens bestemmelser den , som sak 114/14. Det ble fattet følgende vedtak: «Holtålen kommune viser til saksopplysningene/vurderingene og gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for istandsetting av seterfjøs, bruksendring av inntil 50 % av fjøsarealet til overnattingsformål, samt gjenreising av løe for uendret bruksområde på Raudåvollen GID 124/6 på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal gjennomføres i samsvar med nasjonalparkstyrets vedtak i saken og Sør- Trøndelag fylkeskommunes kulturminneavdeling sin uttalelse i samme sak. 2. Tiltakene skal ikke føre til at seterfjøset eller løa blir egen bruksenhet.» Varsel om tiltak på setervoll Høsten 2015 fikk Holtålen kommunen varsel om at det foregikk byggetiltak på seterfjøset som ikke var i tråd med de gitte tillatelser fra kommunen og nasjonalparkstyret. Det ble gjennomført befaring på eiendommen den På befaringen deltok tiltakshaver og snekker, nasjonalparkforvalter med medhjelper/student, samt representanter fra kommunen. Under befaringen ble det konstatert at det var utført tiltak på seterfjøset som ikke var i tråd med de gitte tillatelser etter verneforskrift og plan- og bygningslovens bestemmelser. Momenter som ble påpekt under befaringen var blant annet: - Eksisterende bygningsdeler var i det vesentligste erstattet med nye materialer og konstruksjoner - Utforming av vinduer, samt rafthøyde var ikke i tråd med gitte tillatelser - Utførelse med utedo på gavlvegg mot nord var ikke inntegnet på søknadstidpunket Med bakgrunn i dette sendte Holtålen kommune forhåndsvarsel om pålegg om retting og stans av byggetiltaket. Tiltakshaver ble gitt frist for å uttale seg vedrørende forhåndsvarselet, evt. søke om endring av gitt tillatelse. Svar og redegjørelse fra tiltakshaver ble mottatt kommunen den Det vises til vedlegg nr.2. Nasjonalparkforvalter drøftet videre saksgang med Holtålen kommune og nasjonalparkstyret. Det ble i samråd med disse besluttet at nasjonalparkstyret ville avvente sin behandling til det forelå vedtak om oppfølging av tiltakene fra Holtålen kommunes side. Uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune «Ut fra bildedokumentasjon fra befaring er det historiske fjøset revet i sin helhet, men med unntak av deler av den opprinnelige grunnmuren. Endringer som det tidligere er gitt tillatelse til er ikke gjennomført i samsvar med vår uttalelse når det gjelder vinduer og dører. Derimot er det nye fjøset hevet betydelig, andre vinduer er satt inn og utedoen er hengt på hovedbygningen. Dette forandrer karakteren vesentlig. Ut ifra det vi ser er det motsatte gjort av det som ble omsøkt: riving og nybygging i stedet for restaurering. Et argument for endring av planen skal ha vært at tilstanden var for dårlig. Vi har dokumentasjon som viser både inn- og utvendig hvor de svært avgrensede skadene befinner seg. Side 10 av 10

11 Vi ser svært alvorlig på at tiltakshaver gjennomfører byggearbeid i et verneområde og bevaringsverdig seterlandskap som ikke har tillatelse og som ikke er på noen måte er i samsvar med nasjonalparkstyrets vedtak og vårt antikvarfaglige innspill sendt 10.juli Fjøset som skulle bevares og istandsettes er nå tapt som kulturminne.» Behandling av saken i Holtålen kommune Formannskapet i Holtålen behandlet saken i møte som sak 10/2016. Følgende vedtak ble fattet: Holtålen kommune viser til saksopplysningene/vurderingene og gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 32-3, pålegg om retting av byggetiltaket på seterfjøset på GID 124/6. Følgende skal rettes til å være i tråd med byggetillatelsen: 1. Bygningen skal tilbakeføres til opprinnelig rafthøyde og være i tråd med inntegnet rafthøyde på søknadspapirer. 2. Takkonstruksjonen kan beholdes, men byggherre pålegges å gjenskape «rund ås uttrykk» synlig utvendig, for å beholde det opprinnelige uttrykket på bygget. Takutstikk skal gjøres mindre og i tråd med opprinnelig utforming. 3. Vindusformat og plassering i tråd med fylkeskommunens anbefalinger, dog slik at PBL s krav om rømningsveger oppfylles. 4. Utedo på gavlvegg mot nord skal utgå 5. Frist for utbedring settes til Vurdering I vurderingene av saken må det ses nærmere på følgende forhold: 1) Hva ble det søkt om, hvordan er tiltakene beskrevet av søker 2) Hvilke av de utførte tiltak er ikke i tråd med vedtak i nasjonalparkstyret? Hva slags begrunnelse foreligger for de tiltak som ikke er i tråd med søknad og tillatelse? 3) Hjemmelsgrunnlag og begrunnelse for tillatelsen fra nasjonalparkstyret 1.Søknaden (datert ) Stig Morken søkte om restaurering av seterfjøs, samt bruksendring. I søknaden beskrives tilstanden på fjøset og hvilke tiltak som er nødvendig for å sette det i stand. - Seterfjøset er nedslitt og har mye råteskader. - Bunnsvilla har råteskader og skiftes ut i sin helhet. - Grunnmuren (steinmuren) er på flere plasser svært dårlig, den beholdes, men rettes opp/utbedres. - Store deler av nordveggen må skiftes ut en regner med at panelene flere plasser er dårlig. - Noe av reisverket er dårlig. - Deler av takåsene må skiftes. Nåværende tak består av bølgeblikk som er spikret direkte på taktroa. Taket ønskes tilbakeført til torvtak, slik det var før. Torvtaket er relativt tungt og da må reisverk og annet bindingsverk tilpasses etter torvtakets tyngde. - Det søkes om å sette inn 4 glass på seterfjøset: et på nordveggen, to på vestre vegg og en på østre vegg. Det er vindu på sørveggen fra før. Størrelsen på glassene tilpasses fjøset. Generelt vises det til at seterfjøset er nedslitt og har mye råteskader. På denne bakgrunn må noe gjøres, slik at en kan ta vare på seterfjøset. Alle materialer i dagens seterfjøs beholdes såfremt de er uten råteskader. Det søkes samtidig om bruksendring av seterfjøset. Dette begrunnes med: «Ei restaurering av dette byggeprosjektet er såpass kostnadskrevende. Da må det, etter mitt skjønn, legges til rette for muligheter for å oppgradere seterfjøset til dagens nivå, men at den utvendige fasaden beholdes. Alternativet blir at hus vil råtne ned og liggende brakk». Side 11 av 11

12 t.v.: Eldre foto av fjøs og nabofjøs (rødt) t.h: omsøkte vinduer i byggesøknad Tillatelsen fra nasjonalparkstyret Nasjonalparkstyret for Forollhogna har gitt tillatelse til restaurering/istandsetting og delvis bruksendring av seterfjøs med hjemmel i verneforskriftens 5, punkt 2: Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til ombygging og restaurering av eksisterende bygninger med tanke på bruksendring. Det er gitt tillatelse til følgende ytre endringer på fjøset med vilkår: - Torvtak på fjøs (som tidligere) - Sette inn inntil 4 vinduer. Antall, utforming og plassering av vinduene avklares med fylkeskommunens kulturvernavdeling Det er gitt generell tillatelse til istandsetting av fjøset i henhold til beskrivelse fra tiltakshaver i søknad. Istandsetting skal ikke føre til fasadeendringer ut over de som spesifikt er tillatt. I forhold til utskiftning av råteskadede materialer gjelder regelen om å «bytte likt for likt», og kun det som er nødvendig. Mest mulig av den opprinnelige bygningen må forsøkes tatt vare på, slik at det fortsatt kan regnes som et eksisterende bygg. Istandsetting er reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller at annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart. Utførte tiltak i strid med styrets vedtak Bygget fremstår som et nytt bygg, der svært lite av materialene og konstruksjonene i det opprinnelige seterfjøset er igjen. Det er skiftet ut betydelig mer materialer enn det som er beskrevet i søknaden. Begrunnelse fra søker: Vesentlig større råteskader enn antatt ble avdekket under arbeidet. Panel som er av fin kvalitet er brukt opp igjen. Snekker har hele tiden anbefalt å ikke bruke særlig av det gamle. Vurdering: I mange restaurerings- og istandsettingsprosjekt er skadene større enn man på forhånd har antatt, samtidig er det også ulike forståelse for begrep som istandsetting og restaurering. Det er en glidende overgang mellom når et tiltak kan regnes som restaurering/istandsetting eller når tiltaket egentlig bør vurderes som et nytt bygg. Nasjonalparkstyret har i utgangspunktet ikke noe med endringer innvendig dvs. eks. endringer av bygningskonstruksjon dersom dette ikke medfører fasadeendringer. Dersom tilnærmet alle materialer skiftes ut utvendig, og innvendige konstruksjoner og materialer skiftes ut i tillegg vil grunnlaget for selve tillatelsen falle bort, da det ikke lenger dreier seg om tiltak knyttet til ivaretagelse av en eksisterende bygning med kulturminneverdi. Side 12 av 12

13 Det som er igjen av eksisterende fjøs synes å være nedre deler av grunnmur, samt noe utvendig panel og taktro som er gjenbrukt som panel. Hvor stor andel som er gjenbrukt er usikkert. Kommunen anslår at dette ikke utgjør mer enn ¼ del og maks 1/3 del av kledningen. For ettertiden bør man i slike saker kreve en grundig tilstandsbeskrivelse som grunnlag for behandling av søknader av denne type. Det er søker som er ansvarlig for at tilstandsbeskrivelsen er tilstrekkelig for det arbeid han ønsker å utføre/søke om. Dersom det undervegs oppdages vesentlige endringer i forhold til antatt tilstand, må det etableres rutiner som gjør at berørte myndigheter blir varslet for å avklare forutsetninger for videre arbeid. I utgangspunktet bør dette være kommunen som koordinerende myndighet, slik at tiltakshaver slipper å forholde seg til mange ulike parter. Det er støpt oppå den gamle steinmuren og åpning til møkk-kjeller er støpt/murt igjen (ikke omsøkt fasadeendring) I søknad var det beskrevet at grunnmuren (steinmuren) på flere plasser var svært dårlig. Steinmuren skulle beholdes, men rettes opp/utbedres. Vurdering: Hus som står på fundamenter av naturstein på bakken, vil være utsatt for telehiv og setninger. Normal istandsetting vil være at bygningen jekkes opp og fundamentene legges opp på nytt. Det er ikke søkt om ny mur oppå den gamle. Steinmuren er i dette tilfellet en viktig del av bygningens fasade og uttrykk og burde vært tatt vare på og restaurert. Møkk-kjeller er murt igjen, og det er støpt oppå den gamle steinmuren. Gammel do på fjøsets nordende er revet, og ny do er oppført som tilbygg til eksisterende fjøs med egen inngang til fjøset (ikke omsøkt tilbygg, og ikke omsøkt riving) Typisk for mange av reisverkfjøsene rundt Forollhogna er at de har doen «hengende» på veggen på samme side som møkkåpningen. Ved restaurering/istandsetting er det et ønske at disse doene beholdes der de er, og med samme utforming som før dersom de erstattes med ny. All restaurering bør skje slik at byggets opprinnelige, utvendige karakter og detaljering beholdes. Side 13 av 13

14 Vindustype og størrelse avviker fra søknad og i forhold til de vilkår som er satt fra kommunen og nasjonalparkstyret. Begrunnelse fra søker: Tiltakshaver har lagt vekt på å tenke rømningsveger og sikkerhet. Det er krav om 2 rømningsveger til hver boenhet (i dette tilfellet utleie-enheten). Det er nå to inngangsdører, men hoveddøra er gjensnødd vinterstid. Toalettdør vil fungere som 1 rømningsveg, mens større vindu enn omsøkt vil fungere som den andre. Nye vinduer (3 stk.) er derfor satt inn med mål 60*90. Det vises til at søker tenker å leie ut bo-areal og derfor må tenke sikkerhet. Vurdering: Forutsetningene for å endre fasade med nye vinduer er at antall vinduer begrenses og tilpasses bygningen, slik at den fortsatt skal ha karakter som et tradisjonelt fjøs. Utførte vinduer er ikke i tråd med hverken vilkår gitt av nasjonalparkstyret eller søkers egne byggetegninger (der vinduene var vesentlig mindre). Antall vinduer, plassering og størrelse som er godkjent i tråd med tillatelsen fremgår av korrigert byggetegning fra fylkeskommunen (14.juli 2014). Fylkeskommunens korrigerte tegning (endrede vinduer) er også lagt til grunn for kommunens behandling av søknaden. Krav til antall rømningsveger har også noe med planløsning innvendig å gjøre. Det er en mangel ved søknaden at dette ikke var klarlagt før søknaden ble behandlet. Antall vinduer og dører må ses i sammenheng med innvendige planløsninger. Nasjonalparkstyret har i utgangspunktet ikke noe med innvendige arbeider, men når de innvendige romløsningene har betydning for fasaden (inklusive krav til rømningsveger) vil dette likevel være et forhold man må vurdere som en del av helheten. Derfor har også nasjonalparkstyret presisert at de fasadeendringer som det er gitt tillatelse til er knyttet til at man kun ønsker å legge til rette for at deler av bygningen (inntil 50%) kan omdisponeres til overnattingsformål. Det er fra nasjonalparkstyrets side ikke ønskelig å legge til rette for en utvikling der fjøsene blir selvstendige enheter/hytter, med påfølgende press på fradeling, og nyoppføring av do og uthus. Styret har imidlertid ønsket å legge til rette for noe mer soveromsplass på setrene, som et supplement til selve seterstua, og ikke som selvstendige utleieenheter eller hytter. Fjøsene ønskes derfor videreført med kombinert formål, der deler av fjøset benyttes til lager for ved og utstyr, samt do, og deler til overnattingsformål (ikke opphold). Nødvendige rømningsveger må sikres, samtidig med at bygningens uttrykk som fjøs består. Store vinduer er generelt ikke ønskelig. I dette konkrete tilfellet vil det være mulig å omdisponere 50 % av bygningen (ca. 22 m2) ved bruk av de løsninger som fylkeskommunen skisserer. I prinsippet kan tiltakshaver foreta bruksendring av hele fjøset uten nasjonalparkstyrets tillatelse, dersom dette kun er indre endringer. Den innvendige bruken må imidlertid innordne seg de ytre forutsetningene (hvilke tiltak man kan gi lov til mht. fasadeendringer for å ta vare på bygningens preg), og ikke motsatt. En byggetegning som viser planlagt rominndeling bør ligge til grunn for vurdering av fasadeendringer. Det er flere måter å løse rømningsveger på som kan tilpasses bygningen på en god måte, uten at dette krever store synlige vinduer. Om en ser på bygningen som en branncelle er det tilstrekkelig med en utgang til sikkert sted (utgangsdøra). I tillegg må/ bør minst annethvert rom for varig opphold ha et godkjent rømningsvindu. Behov for vindu må derfor ses i sammenheng med at styret kun har ønsket å legge til rette for at deler av bygningen omdisponeres til rom for ekstra overnatting (50 %, i dette tilfellet ca. 22 m 2 ). Side 14 av 14

15 Takutstikk både på gavl- og langvegger er gjort større. Takkonstruksjon er endret fra åstak til sperretak med limtredrager i mønet. Raftehøyden og høyden på bygningen har økt i forhold til opprinnelig fjøs og søknadstegningen. Økt raftehøyde og økt høyde på bygningen gjør at bygningen får et annet uttrykk, og ser mer ut som en hytte enn et fjøs. Utdrag fra saksvurdering og forvaltningsplan for området: I et område med mange ubenyttede bygninger, vil det være en fare for at mange bygninger kan gå tapt dersom de ikke kan tilpasses ny bruk. Å gi ubenyttede bygninger som f.eks løer, slåttebuer og fjøs ny bruk, kan også forsvares som videreføring av en lokal gjenbrukstradisjon. En bruksendring av bygninger vil derfor kunne være akseptabel. En bruksendring må imidlertid skje på bygningens premisser. Den må ikke medføre inngrep som endrer bygningens ytre karakter i vesentlig grad. Normalt vil det ikke tillates bruksendringer som medfører at et bygg blir en ny selvstendig fritidsbolig. I helt spesielle tilfeller/unntaksvis kan fjøs innredes til enkle overnattingsformål. Forutsetningen for dette er at bygningen beholder opprinnelig lokalisering og preg. Samlet vurdering Som grunnlag for tillatelsen til fasadeendring/ombygging for bruksendring er det lagt vesentlig vekt på at tiltaket er omsøkt som et restaurerings/istandsettingsprosjekt dvs. at man søker å ta vare på et eksisterende seterfjøs. I flere restaurerings-/istandsettinggssaker oppdager man under arbeidet at tilstanden på bygningen er dårligere enn man tror. Forutsetningen uansett ved vedlikehold og istandsetting er at man «bytter likt for likt», dersom det ikke er gitt særskilt tillatelse til andre løsninger. Dvs. at man ved restaurering/istandsetting av seterfjøs beholder proposjonene og detaljene (samme størrelse, samme raftehøyde, samme materialvalg, samme type takutstikk osv.). I forhold til utskiftning av materialer går det også en «grense for» når man kan regne et tiltak for å være et eksisterende bygg, kontra et nytt. Verneforvaltningen opererer ofte med at dersom mer enn 50 % av materialene må skiftes ut, bør tiltaket behandles som et Side 15 av 15

16 nytt bygg. Dette vil imidlertid være en skjønnsmessig overgang som bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oppfølging av tiltak (retting, miljøerstatning, riving) Nasjonalparkstyret har ingen selvstendig mulighet til å kreve retting eller miljøgebyr, men kan rette en henvendelse i dette tilfellet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Styret bør gi klare råd til fylkesmannen i forhold til videre oppfølging av saken. Følgende alternativ bør vurderes (ikke prioritert rekkefølge): Alternativ 1: Riving av bygning I prinsippet er det vanskelig å si at bygningen er en restaurering/istandsetting av eksisterende bygning, men må betraktes som et nytt bygg. Bygningen er derfor ulovlig oppført, og kan dermed kreves fjernet. Kommentar: Dette synes ikke å være noen god løsning. Med dette tiltaket oppnår man ikke å gjenskape noen situasjon som var tidligere, og man taper et viktig element som bygningen tross alt er i landskapet. I tillegg vil tiltaket ikke være i tråd med vedtak i Holtålen kommune, og det vil kreve et nytt rivingsvedtak også etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Alternativ 2: Retting av tiltak i tråd med tillatelse Retting av tiltak i tråd med tillatelse dvs. i tråd med de vilkår som Holtålen kommune har satt i forhold til «ytre utforming». Tilbygg fjernes, vinduer endres, takutstikk reduseres, antall vindskier og dimensjonering reduseres, raftehøyde reduseres. Det opprinnelige fjøset er tapt som kulturminne, og det er ikke mulig å rette tiltaket på en slik måte at fjøset får tilbake sin kulturminneverdi. Alternativ 3: Retting av tiltak i tråd med tillatelse, men uten særskilt tilrettelegging for ekstra rømningsveger ut over det som er tillatt i tidligere vedtak For å tillate bruksendring ble det lagt avgjørende vekt på at man samtidig tok vare på en eldre bygning. Det ble lagt vekt på at dette var et restaurerings/istandsettingsprosjekt og ikke et nybygg. Grunnlaget for tillatelsen har dermed falt bort. Retting etter dette alternativet innebærer at man tilbakefører bygget utvendig i tråd med alternativ 2, men der man velger å ikke tilrettelegge særskilt for ytterligere rømningsveger enn det som ligger av muligheter i eksisterende tillatelse. Alternativ 4: retting av tiltak i tråd med tidligere tillatelse fra nasjonalparkstyret og Holtålen kommunes vedtak, men tilbaketrekning av tillatelse til innsetting av 4 nye vinduer. Dette alternativet innebærer begrensede muligheter for bruksendring av bygningen. Miljøgebyr Nasjonalparkstyret kan også i kombinasjon med et av de ovenstående alternativ foreslå at Miljødirektoratet ilegger søker et miljøgebyr. Dette bør imidlertid ses i sammenheng med Holtålen kommunes behandling av saken, der de ulike virkemidlene blir sett i sammenheng. Side 16 av 16

17 Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Forollhogna viser til saksutredning vedrørende tiltak utført på seterfjøs med GID 124/6 i Øyungen landskapsvernområde. 1. Nasjonalparkstyret støtter Holtålen kommunes vurderinger i saken, der det bes om at tiltakene rettes opp i tråd med de gitte tillatelser. Etter verneforskriftene vil det være de «ytre tiltakene» som styret via fylkesmannen kan kreve retting for. Nasjonalparkstyret anbefaler Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å avvente Holtålen kommunes videre oppfølging av saken i forhold til retting av tiltak. Dersom tiltakene blir rettet i henhold til Holtålen kommunes vedtak i F-sak 10/16 er det ikke nødvendig for fylkesmannen å kreve de samme rettinger gjennomført. 2. Grunnlaget for å tillate fasadeendring/ombygging for bruksendring var å ivareta fjøset som en eksisterende bygning. I praksis har dette blitt et nytt bygg. Grunnlaget for å legge til rette for en bruksendring har i prinsippet falt bort. Nasjonalparkstyret mener derfor at mindre vinduer kan tillates på langveggene i tråd med tidligere vedtak, og i tråd med Sør-Trøndelag fylkeskommunes anbefaling for utforming. Tillatelse til vindu på nordvegg bør vurderes trekt tilbake. Det bør ikke legges vekt på å tilrettelegge for ytterligere rømningsveger enn det som ligger innenfor rammen av tidligere vedtak. Slik sett er nasjonalparkstyret uenige i Holtålen kommunes vedtak i pkt. 3, siste del av setning. Side 17 av 17

18 Arkivsaksnr: 2016/269 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 6/ Øyungen landskapsvernområde søknad om restaurering av seterstue på Storvollen (GID 158/1) i Holtålen kommune Søker: Morten Vidar Aspås Vedlegg: , brev med samlet saksfremstilling fra behandling av søknaden i Holtålen kommune, sak 21/16 Andre dokumenter i saken: , e-post fra fylkesantikvar, Sør-Trøndelag fylkeskommune , e-post fra Kjellmark om bruk av ringmurskassetter i ny ringmur på setra , brev fra tiltakshaver, utfyllende opplysninger til søknaden , brev til søker med foreløpig tilbakemelding på tiltak og videre saksgang , møtebok fra Ålen fjellstyre , oversendelse av søknad med vedlegg fra tiltakshaver datert med forespørsel om uttalelse Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde Saksopplysninger Søknaden Morten Vidar Aspås søker om oppussing av seterstue på Storvollen i Øyungen landskapsvernområde. Setervollen ligger på nordsiden av sjøen, med veg via Båttjønndalen. Side 18 av 18

19 t.v.: plassering av eiendom i Øyungen LV t.h.: setereiendom lengst nord (158/1) Følgende tiltak planlegges: - Skifte av mur rundt hele setra. Ny ringmur får nivå 10 cm over dagens mur. Forespørsel fra Kjellmark datert om å få bruke ringmurskassetter i stedet for en helstøpt ringmur med utvendig isolasjon og puss. Bakgrunn: mindre betongforbruk, materialer tåler mer og utseendemessig er det liten forskjell. - Etterisolering utvendig av tak, gulv og vegger. Skifting av panel. Yttervegger skal fores ut 10 cm som fører til at bebygd areal (BYA) øker med 4-5 m 2. Bruksarealet (innvendig areal) blir uendret som følge av tiltaket. - Det er ønske om å øke høyde på ytterveggkonstruksjonen med 20 cm høyere vegg. Høyere vegg (20 cm) og isolering av tak fører til at gesimshøyden og mønehøyden øker med cm i forhold til dagens nivå. Økt høyde på mur (+10 cm) regnes ikke som en del av gesimshøyden, og kommer i tillegg. - Ny «vinterdør»/nødutgang på vestvegg. Døra skjules så godt det lar seg gjøre, og kun benyttes i vinterhalvåret. Dette for å sikre inngang vinterstid. - Utskiftning av vinduer (6 stk. merket med rødt på tegning) i oppholdsrom til nytt format med høyde 120 cm og i samme bredde som før. - Pipe/røkrør blir flyttet innenfor bygningskroppen, rett innenfor der den står i dag. Ekstra pipe på gammeldel. - Generelt skifte ut råteskadet treverk - Noe terrengtilpasning rundt bygningen for å få et mindre «ruvende preg» på bygningen, spesielt mot sjøsiden. Påfylling/planering av jord etterpå vil bli gjort slik at terrenget blir tilnærmet som før. Som tilleggsinformasjon så kan vinduene settes inn slik de er gjort på deler av setra i dag helt uten omramming, med bare veggpanel helt inn til vinduet for å få mindre «blikkfang». Dagens hvite vinduslemmer ønskes også fjernet, slik at «blikkfanget» blir mindre, samt mer seterstil. Begrunnelse for tiltakene: - Muren ønskes for å unngå råteskader, da den øvre delen ligger så å si på bakkeplan. - Byggets skjevhet heller ca cm ned over på utsiden, både på vinkelbygg påbygd i 1980 (17-18 cm), samt delen fra 1949 (ca cm). Dette gjør at den eksakte høyden etter oppussing ikke kan bestemmes helt korrekt i cm, da det kan bli små justeringer med å få det i «vater», men opprettingen av skjevheten er kalkulert inn i målsetting av tegning. - Begrunnelse for vinterdør mot vest er at snøen stor sett legger seg i fonn oppover dagens ytterdør, omtrent to meter høy, slik at man stort sett må måke seg ned flere meter. Derfor er det ønskelig med en vinterdør som inntegnet på tegning på byggets vestside, der det er bart hele vinteren. - Plassering av vinduer blir på samme sted som i dag. Side 19 av 19

20 - Fargevalg på bygget er enda ikke bestemt, men det er planlagt å bruke en eller annen «jordfarge» f.eks en eller annen brunfarge. Fargen på vindusomramminger skal også være det samme som bygget, da omsøkte tiltak med større vinduer gjør at de blir mindre blikkfang. Setra er målt opp til 77,8 m 2 BYA (utvendige mål). Bruksareal (BRA, innvendige mål) er 65 m 2. Seterstua er bygd i tre omganger. Den eldste delen ble bygd rundt , den ble så påbygd rundt , og påbygd med et mindre inngangsparti i Side 20 av 20

21 Behandling av søknaden i Ålen fjellstyre Søknaden ble behandlet av Ålen fjellstyre i møte Setra ligger på statsalmenning, men er «falt i det fri» dvs. at søknaden behandles etter 15 i seterforskriften som sier at Statskog SF i samråd med fjellstyret skal avgjøre søknader om tillatelse til nybygging/ ombygging o.l. Statskog har ingen merknader til søknaden. Tidligere praksis fra fjellstyrets side er at det ikke er gitt tillatelse til å bygge nytt, men at vedlikehold og mindre utvidelser blir tillatt. Størrelse på vinduer og raftehøyde vil være avgjørende for hvordan bygget blir seende ut. Ålen fjellstyre påpeker at tiltakene må beskrives helt konkret slik at det ikke er noen tvil om hvordan seterstua skal se ut etter at arbeidet som det gis tillatelse til er utført. Vedtak i Ålen fjellstyre, sak 52/2015: Ålen fjellstyre viser til mottatte søknad, til tidligere praksis samt til saksframlegget. Ålen fjellstyre påpeker at mottatte tegninger er uleselige og at byggherre må fremskaffe målsatte klare tegninger før fjellstyre og kommunen sluttbehandler søknaden. Ålen fjellstyre har ingen innvendinger til at søknaden om etterisolering, heving av grunnmur og innsetting av ekstra dør for vinterbruk blir innvilget. Økning av vegghøyden på grunn av ønske om høyere vinduer kan gjennomføres men det tillates ikke at det reises et nytt bygg for å få gjennomført dette. Seterhusets grunnflate skal etter gjennomføringen av de omsøkte arbeider ha samme mål som dagens seterhus. Søknaden sluttbehandles etter at målsatte klare tegninger foreligger. Behandling av søknaden i Holtålen kommune Søknaden fra Morten Vidar Aspås ble lagt frem til behandling i Holtålen kommune , som sak 21/16. Innstilling til vedtak i sak 21/16: Holtålen kommune viser til vurderingene/saksopplysningene og gir med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, dispensasjon for restaurering av seterstue på GID 158/1 på følgende vilkår: 1. Økt gesimshøyde som følge av tiltaket må ikke øke med mer enn 20 cm 2. Tillatelsen gis på vilkår om at det ettersendes oppgradert tegningsgrunnlag med blant annet målsatt snitt- og plantegning som viser innvendig og utvendig mål, før og etter tiltaket, målsatte nye vindusformater. 3. Igangsettingstillatelse blir ikke gitt før tiltaket er avklart i forhold til verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde. Side 21 av 21

22 Saken ble utsatt inntil tegninger nevnt i pkt. 2 i innstillingen foreligger. Fra Holtålen kommune er det uttalt politisk etterpå at de er enige i saksvurderingene fra administrasjonen og innholdet i innstillingen, men ønsker å avvente ytterligere tegninger før de tar endelig stilling til søknaden. Verneformål og verneforskrift Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjøre en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av gamle seterbygninger, uttak, oppfylling mv. Bestemmelsene i 3, 1.ledd er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger. Vedlikehold er rutinemessig arbeid for å hindre forfall på grunn av jevnlig og normal slitasje. Tiltak som ikke kan regnes som alminnelig vedlikehold, skal vurderes etter verneforskriftens bestemmelser. Restaurering av en bygning i tråd med verneformålet krever normalt kun melding til styret og dokumentasjon av det arbeid som skal utføres. Omfattende istandsettingsarbeid, ombygginger og fasadeendringer skal vurderes etter verneforskriften og/eller naturmangfoldlovens bestemmelser. Fasadeendringer som ikke er knyttet til bruksendring eller landbruksformål skal behandles etter naturmangfoldovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Noen begrep jfr. veileder kulturminner i verneområder: Istandsetting er reparasjonsarbeid for å bringe en bygning, del av en bygning eller at annet objekt opp på et ordinært vedlikeholdsnivå, slik at bare løpende vedlikehold vil være nødvendig senere. En antikvarisk istandsetting innebærer at reparasjonen baseres på bruk av materialer og teknikker tilpasset bygningens eller anleggets egenart. Restaurering betyr i kulturminneforvaltningen helt eller delvis å tilbakeføre en bygning eller gjenstand til en tidligere tilstand. Ved restaurering må man velge hvilket tidspunkt kulturminnet skal tilbakeføres til. Det kan være slik det var da det ble laget eller oppført, slik det var på et senere tidspunkt eller en kombinasjon av ulike stadier. Med ombygging menes (bygningsmessige endringer innenfor samme grunnflate) - at en bygger om en bygning, hvor f.eks. det også medfører eksteriørmessige endringer (fasadeendring). Dersom en bygning utvider grunnflaten, skal det i prinsippet behandles som et tilbygg. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget, 8 og 9 i naturmangfoldloven (Nmfl.) Temaet bygninger er godt utredet gjennom forvaltningsplan for Øyungen landskapsvernområde med særskilte retningslinjer for byggeskikk i kap. 4.2 i forvaltningsplanen. Det er også utarbeidet en egen mini-håndbok for eiere av setre i Sør-Trøndelag, og flere byggeskikkveiledere for forvaltning av seterbebyggelsen i verneområdene rundt Forollhogna. Det foreligger uttalelse fra Statskog og Ålen fjellstyre til søknaden, samt administrativ vurdering av tiltakene i Holtålen kommune. Saken er også drøftet med fylkesantikvar i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune oppgir i e-post av følgende (utdrag): «Flyfoto fra 1937 bekrefter at dette er en seterbygning fra den siste aktive seterperioden etablert i etterkrigstiden. Bygningen har begrenset kulturhistorisk interesse og verdi. Dette også på grunn av at den ser ut til å være betydelig endret i ettertid. Likevel bør kun tradisjonelle byggemetoder benyttes. I dette tilfellet vil det være å opprette en enkel drenering og en gjenmuring av muren. Eksisterende mur kan være en natursteinsmur murt i sementmørtel men den kan også være støpt med naturstein som kassemur». Side 22 av 22

23 Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Økosystemtilnærming og samlet belastning (Nmfl. 10) Forvaltningsplan og byggeskikkveiledere De utarbeidede byggeskikkveilederne for området legger stor vekt på at man kun bør skifte det som er nødvendig av materialer. Reparasjon og utskiftning av det som er nødvendig er bedre enn å bygge nytt. Dersom det er nødvendig med utskiftning på grunn av tilstand er hovedregelen å «bytte likt for likt». Dersom bygningen er i så dårlig stand at over 50 % av materialene totalt sett må skiftes ut, må man vurdere om det fortsatt er en restaurering av et eksisterende bygg eller i praksis oppføring av et nytt bygg. I noen tilfeller er det tillatt oppført nye bygg som erstatning for det gamle, men da som oftest som en rekonstruering av tidligere bygg når bygget ikke oppføres med bakgrunn i næringsformål. Type tiltak Det søkes om oppussing av seter. I dette konkrete tilfellet gjelder søknaden flere omfattende tiltak. Nødvendig oppretting av mur for å hindre råteskader kan regnes som istandsetting/ reparasjonsarbeid dersom muren ikke endrer karakter i særlig grad. Tiltakene som det søkes om kan ikke regnes som restaureringstiltak, men som relativt omfattende oppgradering/ombygging av eksisterende bygg med påfølgende fasadeendring. Det er nødvendig å dele søknaden i to i forhold til tiltakenes type og omfang. 1.Enkle fasadeendringer og nødvendig istandsetting for å ta vare på bygningen Nasjonalparkforvalter anser at følgende tiltak er mest nødvendige for å ta vare på og bruke bygningen: - Ny ringmur rundt hele setra. Tiltaket er nødvendig for å hindre råteskade - Ny kamuflert dør/enkel dør på vestveggen for å lette tilgang til seterbua vinterstid - Flytting av utvendig pipe inn i bygningen for bedre oppvarming, samt ny pipe på gammeldel - Skifting av utvendig skadet panel. Her gjelder regelen om å «bytte likt for likt» og kun det som er nødvendig. Av bildene vedlagt søknaden ser panelet stort sett ut til å være i brukbar stand. Tiltaket ses i sammenheng med kommentarer knyttet til «fra istandsetting til nytt bygg». - For all utskiftning av materialer gjelder regelen om å «bytte likt for likt». Det betyr at istandsettingen ikke skal føre til større takutstikk, flere vindskier osv. enn på eksisterende bygg. - Fjerning av vinduslemmer kan godkjennes for å tilpasse bygget til tradisjonell byggeskikk Ovennevnte tiltak kan utføres uten at det er nødvendig med ytterligere dokumentasjon for nasjonalparkstyrets behandling av søknaden. Tiltakene er med på å ta vare på en eksisterende bygning og tilrettelegge for økt bruk, samtidig med at tiltakene er i tråd med retningslinjer for byggeskikk i forvaltningsplan og byggeskikkveileder. 2.Tiltak som er mer omfattende og prinsipielle Følgende tiltak anses som mer omfattende og vil samlet sett sammen med øvrige omsøkte tiltak endre bygningens preg: Utskiftning av vinduer Det søkes om å skifte ut 6 vinduer med vindusbladhøyde 90 cm til120 cm. Dette er relativt store vinduer for en seterbygning. Vinduenes høyde og plassering på veggen bør være som før. Seterbuene kjennetegnes generelt ved at de i hovedsak har mindre vinduer, og varierte Side 23 av 23