Gnr 320 bnr søknad om oppføring av skogskoie - klagebehandling

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2015/ Saksbehandler: Gjermund Gomo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Gnr 320 bnr søknad om oppføring av skogskoie - klagebehandling Rådmannens forslag til vedtak Klage fra Jostein Haugberg datert tas ikke til følge, og saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse, jfr. forvaltningslovens kapittel VI, om klage og omgjøring. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-4 bokstav b) avslås søknad om oppføring av skogskoie på gnr 320 bnr 1. Følgende vurdering legges til grunn for vedtaket; Med dagens driftsformer i skogbruket, er behovet for tradisjonelle skogskoier minimalt. Tiltakshaver har ikke dokumentert noe spesielt behov vedrørende skogsdriften på denne eiendommen. Det legges også vekt på at bygget er utformet som en fritidsbolig, egnet for overnatting. Bygget er mye større enn nødvendig for en eventuell skogskoie for opphold under skogsdrift (type varmebu ved pauser). Det vises også til kommentarer til klagen. Vedlegg 1 Haugberg Jostein gnr 320 bnr Søknad om oppføring av Skogkoie, Storøya i Mosvik 2 Dispensasjonssøknad på Skogkoie

2 3 Kart 4 Tegning 5 Klage på søknad om oppføring av skogs-koie på gnr 320 bnr Kart 7 Oversiktskart Bakgrunn Jostein Haugberg søkte om oppføring av skogskoie på eiendommen gnr 320 bnr 001 (vedlegg 1-4). Den omsøkte plasseringen er flyttet ca. 20 meter lengre fra strandkanten, enn eksisterende bygning. Dette er en oppfølging av utvalgssak 3/16, hvor følgende ble vedtatt; "I samsvar med plan- og bygningsloven 1-8 gis det ikke tillatelse til oppføring av ny hytte med vedbu innenfor 100 metersbeltet ved Meltingvatnet. Det gis pålegg om flytting av nye bygg i samsvar med plan- og bygningsloven 32-3, frist for dette settes til " I videre oppfølging av saken har bygningsmyndigheten blitt klar over formelle feil ved vedtaket, formidlet til tiltakshaver i brev datert Prosessuelle mangler knyttet til pålegg om flytting. Før kommunen kan gi pålegg i henhold til 32-3, er det krav om forhåndsvarsel i Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg om retting, pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt. Forhåndsvarselet skal videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom." I og med at slikt forhåndsvarsel ikke ble sendt, er pålegget om flytting ugyldig, og prosessen med ulovlighetsoppfølging i henhold til kapittel 32 i plan- og bygningsloven må etter bygningsmyndighetens vurdering startes på nytt. 2. Feil lovanvendelse ved vurdering av tiltaket. Forholdet til 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Det er ikke noe generelt forbud mot å bygge i strandsonen langs vassdrag, slik det er langs sjøen. Men kommunene har en plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanens arealdel. Noen slik byggegrense er ikke fastsatt i kommuneplanens arealdel for Inderøy kommune. Likevel må kommunen ved vurdering av tiltak langs vassdrag forholde seg til første ledd i 1-8; "I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser." Dette betyr at en eventuell behandling av søknad om oppføring av skogskoie ikke krever dispensasjon fra 1-8 i plan- og bygningsloven. Men, kommunen kan likevel avslå plassering i 100-metersbeltet av hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser. I brev datert ble tiltakshaver også informert om videre behandling av saken: Kommunen har mottatt en søknad om oppføring av skogskoie. Ved en eventuell realitetsbehandling av denne søknaden, vil kommunen ta stilling til plassering samt vurdere om

3 det er et reelt behov for det omsøkte bygget for skogbruk. I og med at bygget etter vår vurdering er en fritidsbolig, burde det vært søkt om tillatelse til oppføring av fritidsbolig, noe som også ville krevd søknad om dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel etter 19-1 i plan- og bygningsloven. Gjeldende gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven legges ved. Vi ber med bakgrunn i den vurderingen om en tilbakemelding på om søknaden om oppføring av skogskoie opprettholdes. Frist for tilbakemelding, eventuelt ny søknad settes til Ulovlighetsoppfølging i henhold til kapittel 32 i plan- og bygningsloven stilles i bero inntil behandling av en søknad om skogskoie eller fritidsbolig er avgjort. Kommunen mottok ikke tilbakemelding eller ny søknad, og fattet følgende delegerte vedtak datert ; Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-4 bokstav b) avslås søknad om oppføring av skogskoie på gnr 320 bnr 1. Følgende vurdering legges til grunn for vedtaket; Med dagens driftsformer i skogbruket, er behovet for tradisjonelle skogskoier minimalt. Tiltakshaver har ikke dokumentert noe spesielt behov vedrørende skogsdriften på denne eiendommen. Det legges også vekt på at bygget er utformet som en fritidsbolig, egnet for overnatting. Bygget er mye større enn nødvendig for en eventuell skogskoie for opphold under skogsdrift (type varmebu ved pauser). Tiltakshaver har påklaget vedtaket i brev datert , mottatt (vedlegg 5-6). Ser at kommunen ikke anser oppført bygg som skogskoie. Den er 10m2 større enn den tidligere, men den er enkelt innredet. Det er mulig å sove og å lage seg mat i denne som står pr i dag. Det samme gjaldt også tidligere arbeidsbrakke som stod på samme rammeverk som den som står pr i dag. Dagens bygning kan umulig skjemme landskapet mere enn det den gamle brakka gjorde, og er ikke til hinder for frilufts interesser slik vi ser det. Når det gjelder bruk, så leier jeg folk til hogst, planting og ungskogspleie. Disse menneskene bør ha tilgang til rom for bespisning og varme, uten og må benytte våningshuset, da jeg bruker dette aktivt selv. Skulle det være problemer med nåværende plassering, så kan jeg foreslå plassering vist på kart (se vedlegg). Der har det stått en koie frem til 1980-tallet. Vurdering Innkomne klage skal behandles i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI som omhandler klage og omgjøring.

4 Klagen kom inn etter at klagefristen på 3 uker var gått ut. Siden det i denne saken ikke er andre berørte parter, og at det kun var snakk om noen få dagers oversittelse, velger kommunen å realitetsbehandle klagen. Vurdering ved delegert vedtak av legges til grunn; Omsøkte plassering ligger ca. 20 meter lengre fra vannet enn det ulovlige oppførte bygget. Kommunen har i tidligere brev informert om at bygget i utgangspunktet anses som en fritidsbolig. Tiltakshaver har likevel valgt å opprettholde søknaden om oppføring av skogskoie. Husvære knyttet til seterdrift eller skogsdrift anses som omfattet av begrepet driftsbygning i landbruket, og tiltaket behandles etter plan- og bygningsloven 20-4 bokstav b). Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til Landbruks-, natur-, og fritidsformål samt reindrift, og oppføring av skogskoie er således ikke i strid med kommuneplanens arealdel. Det er likevel en forutsetning at bygget er et nødvendig ledd i skogsdriften, jamfør byggesaksforskriftens 3-2. Bruk til andre formål, herunder utleie, i begrensede deler av året kan være tillatt, jamfør veileder for "Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss". Tiltakshaver angir at behovet er "å få et mindre oppholdsrom som blir fort oppvarmet om vinteren ved skogsdrift". Utover dette har ikke tiltakshaver på noen måte dokumentert at bygget er et nødvendig ledd i skogsdriften eller annen næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Eiendommen er ikke bebodd, men det gamle våningshuset er i bruk og har veiforbindelse. Det er ca. 1 km mellom våningshuset og det omsøkte tiltaket. Eiendommen er på 1239 dekar, hvorav 1060 dekar er produktiv skog. Sluttavvirkning blir i all hovedsak gjort av skogsentreprenører. Den omsøkte plasseringen ligger nært Meltingen, i et område som er godt egnet for friluftsliv. Det legges vekt på følgende; Med dagens driftsformer i skogbruket, er behovet for tradisjonelle skogskoier minimalt. Tiltakshaver har ikke dokumentert noe spesielt behov vedrørende skogsdriften på denne eiendommen. Det legges også vekt på at bygget er utformet som en fritidsbolig, egnet for overnatting. Bygget er mye større enn nødvendig for en eventuell skogskoie for opphold under skogsdrift (type varmebu ved pauser). Argumentene i klagen gjennomgås punktvis; Ser at kommunen ikke anser oppført bygg som skogskoie. Den er 10m2 større enn den tidligere, men den er enkelt innredet. Det er mulig å sove og å lage seg mat i denne som står pr i dag. Det samme gjaldt også tidligere arbeidsbrakke som stod på samme rammeverk som den som står pr i dag. Kommentar: Det tillegges ikke vekt at den oppførte bygningen er basert på et rammeverk som har blitt benyttet til arbeidsbrakke tidligere.

5 Dagens bygning kan umulig skjemme landskapet mere enn det den gamle brakka gjorde, og er ikke til hinder for friluftsinteresser slik vi ser det. Kommentar: Tilstanden til den gamle brakka har ikke betydning for vurderingen av søknaden. Den omsøkte plasseringen vil være til hinder for opphold og ferdsel i strandsonen, og dette vurderes som en vesentlig Spesielt fordi dette er et lett tilgjengelig strandområde, som er godt egnet til friluftsliv. Når det gjelder bruk, så leier jeg folk til hogst, planting og ungskogspleie. Disse menneskene bør ha tilgang til rom for bespisning og varme, uten og må benytte våningshuset, da jeg bruker dette aktivt selv. Kommentar: Det legges til grunn at firma som utfører hogst, planting og ungskogpleie ikke stiller krav om at grunneier skal tilby rom for bespisning og varme. Et slikt tilbud fremstår som en frivillig tilleggstjeneste, og ikke et nødvendig ledd i skogsdriften. Skulle det være problemer med nåværende plassering, så kan jeg foreslå plassering vist på kart (se vedlegg 6). Der har det stått en koie frem til 1980-tallet. Kommentar: Dette er uvesentlig for behandling søknaden. Konklusjon Det er ikke fremkommet argumenter som endrer vurderingen av søknaden. Klage fra Jostein Haugberg datert tas ikke til følge, og saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.