Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Dombås Hotell, Dombås Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Styremøtet arrangeres i etterkant av kompetansedagene den april 2016 som det er utsendt informasjon om tidligere.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 11/2016 ST 12/2016 DS 11/2016 DS 12/2016 DS 13/2016 DS 14/2016 DS 15/2016 DS 16/2016 ST 13/2016 ST 14/2016 ST 15/2016 ST 16/2016 ST 17/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg av to styremedlemmer til å signere protokollen i tillegg til styreleder. Delegerte vedtak Dørålen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av materialer for restaurering av bu ved Langtjønna - Øyvind Bakken Berg Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Transport med snøskuter av ved og propan til Kuvheim - Sigrun Stordal Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for drift av buer - Nordre Raufjellsameiet v/ Peter Ingar Mæhlen Dovre nasjonalpark - Dispensasjon Oppsetting av viltkamera og utlegging av vaktelegg - Norsk institutt for naturforskning Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av ved og bygningsavfall-/ materialer til Ajersætra - Thor Herman Bøhle Søknad - Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon Transport av funksjonshemmet barn - Willy Olsen. Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg til hytte gnr. 86/5 - Sølvi Amundsen Aas Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Tilbygg til seterstue på Tverrbekksætre gnr. 86/1 - Bjørn Vedø Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Rive gammelt seterhus ved Nørstegård på Tverrlisætre gnr. 42/1 - Inger og Hans Skomakerstuen Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Restaurering av seterfjøs på Mesætra gnr. 511/86/1 - Trond Vigerust Folldal - Kommunedelplan - Kulturbygg - Idrett - Fysisk aktivitet / / / / / / / / / / /1457

4 ST 18/2016 ST 19/2016 Grimsdalen landskapsvernområde Dispensasjon Bygging av nytt uthus ved Måsåhusan i Grimsdalen Dovre Handverksenter AS v/ Steinar Moldal Rondane NP Frydalen LVO Dispensasjon Motorferdsel Plassering av jervbåser Glugga og Storeldådalen Terje Stian Bjørke og Lars Ole Auglestad 2016/ /2111 ST 20/2016 Eventuelt

5 ST12/2016Delegertevedak DS11/2016Dçrålenlandskapsvernområde-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskuterfortransportavmaterialerforrestaureringavbuved Langtjçnna-ØyvindBakkenBerg2016/ :00:00 DS12/2016Rondanenasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel TransportmedsnçskuteravvedogpropantilKuvheim-SigrunStordal 2016/ :00:00 DS13/2016Hemmeldalennaturreservat-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskuterfordriftavbuer-NordreRaufjellsameietv/Peter IngarMæhlen2016/ :00:00 DS14/2016Dovrenasjonalpark-Dispensasjon2016-Opppsettingav viltkameraogutleggingavvaktelegg-norskinstituttfornaturforskning 2016/ :00:00 DS15/2016Hemmeldalennaturreservat-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskuterfortransportavvedogbygningsavfall-/materialertil Ajersætra-ThorHermanBçhle2016/ :00:00 DS16/2016Sçknad-Hemmeldalennaturreservat-Dispensasjon Transportavfunksjonshemmetbarn-WillyOlsen.2016/ :00:00

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 13/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg til hytte gnr. 86/5 - Sølvi Amundsen Aas Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte på gitte vilkår gitt Sølvi Amundsen dispensasjon til oppføring av tilbygg på hytte i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår: Tilbygget skal oppføres i samme stil og med samme materialvalg som resten av hytta, og følge oppgitte mål og tegning i byggesøknaden. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. Senest 14 dager etter utvendig ferdigstillelse skal det tas bilde av tilbygget, og dette skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i hht vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen gjelder kun etter verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, og det forutsettes at tillatelser etter annet lovverk også innhentes. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Videresendt byggesøknad fra Dovre kommune, datert Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er i sin helhet her gjengitt: NY S0KNAD OM UTBYGGINGAV HYTTE l GRIMSDALEN

7 LANDSKAPSVERNOMRADE Jeg viser til avslag gitt av Nasjonalparkstyret 25/9-15; Grimsdalen landskapsvemområde- Avslag - Tilbygg til hytte gnr Sølvi Amundsen. Fremmer med dette en ny søknad som nå skal være innenfor de retningslinjer som er gitt i vernebestemmelsene. Det søkes om et tilbygg på 11,25 m2 for å få et større oppholdsrom/stue enn dagens, samtidig som vi skal rette opp et skjevt gulv, legge nytt og slå ned en gammel peis. Dette anser vi som nødvendig vedlikehold, samtidig som vi ønsker litt mer komfort i oppholdsrommet. Utbyggingen vil ikke føre til økt ferdsel i landskapsvernområdet, hvis det er det man er redd for ved å gi en slik tillatelse. Hytta har vært i familiens eie siden 1968, og det betyr svært mye for meg å kunne ta vare på dette stedet. Hytta er tenkt utvidet 2,5 m i lengderetningen mot øst (se tegning), med samme takvinkel og i samme bredde (4,5 m). Eksisterende tilbygg fra 1988 blir stående som det er i dag. Dagens hytte er 37,5 m2, ny hytte vil få et totalareal på 48,75 m2. For øvrig stiller jeg meg litt undrende til diverse andre utbygginger som har blitt foretatt i Grimsdalen de siste 1O år, og om disse er i henhold til vernebestemmelsene. Jeg håper på en positiv behandling av min søknad, og gjerne på styremøtet i april slik at det er mulig å foreta utbyggingen i løpet av sesongen Figur 1: Byggetegning. Stiplet linje i figuren til venstre viser skille mellom ny og eksisterende del. Figur 2: Bilde av dagens hytte. Det søkes om en forlengelse i retning mot fotografen.

8 Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. Verneforskriften 3 pkt. 1.3 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for blant annet byggesaker. Det står her at utfordringene knyttet til ombygginger og tilbygg er at disse tiltakene kan endre landskapets karakter og dermed verneverdier. Utvidelser av bygningsmassen kan også føre til økt bruk og ferdsel inn i villreinens leveområde. Utfordringer knyttet til bebyggelse ligger spesielt i landskapsvernområdene, der bygningsmassen er størst. I forvaltningsplanen står det generelt at en skal følge tradisjonen hvis det er behov for mer byggeareal. Det skal vurderes om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig. Forvaltningsmyndigheten skal i alle byggesaker i verneområdene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming. I forvaltningsplanen fremgår det at stort sett hele Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seter- og kulturlandskapsområde der det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljø og kulturlandskap. Det kan ved byggetillatelse settes vilkår om mer detaljert utforming. I forvaltningsplanens kapittel om bygninger i seterområder/kulturlandskapsområder står det at på enkelte seterstuler er det også bygget fritidsboliger. Eventuelle tilbygg på fritidsbolig her vil sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av setra/selet. Søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra at følgende hensyn vektlegges: Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/melkeproduksjon/småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombygging som følger av private behov vil vurderes strengere. Ved nærhet til spesielle forhold/verdier som snaufjell, vassdrag, sårbart plante/dyreliv skal søknaden vurderes strengt.

9 Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet. Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal (TBRA), mens et kokhus ikke bør overstige 30 m² (TBRA). For fritidsboliger i seterområdene vil øvre grense være 65 m² tillatt bruksareal (TBRA). Uteplass skal legges på bakken og skal være uten rekkverk. Søknaden må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. I følge forvaltningsplanen er hele Grimsdalen utenom bygningsmiljøet på Vegaskillet å regne som seterområder/kulturlandskapsområder. Søknaden gjelder oppføring av tilbygg til eksisterende hytte. Søker søkte i 2015 om et tilbygg på 27 m², blant annet begrunnet med ønske om økt overnattingskapasitet på hytta. Saken ble behandlet i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre og søker fikk avslag pga over 30 % økning i areal og økt sengeplasskapasitet. I verneområdene i Rondane er det 661 bygninger og 40 prosent av bygningene ligger i Grimsdalen landskapsvernområde. Av disse bygningene er 63 fritidsbygg. Søker har fritidsbolig tilknyttet seterområdet Tverrlisetra og søknaden må derfor sees i sammenheng med bygningsmassen på resten av seterområdet. Det følger av forvaltningsplanen for området at det i enkelte tilfeller kan gis dispensasjon til tilbygg/ombygninger som er forankret i konkrete behov som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Amundsen har i sin søknad vist til at behovet for tilbygg skyldes blant annet ønske om et litt større oppholdsrom, samtidig som det skal utføres oppretting av gulv i dagens del av hytta. Søknaden er forelagt Oppland fylkeskommune ved kulturvernmyndigheten og nasjonalparkforvalter har fått muntlig tilbakemelding om at de ikke har innvendinger på utforming og plassering av det omsøkte tilbygget. Utover de estetiske og kulturhistoriske hensyn har tiltak knyttet til fritidsboliger også blitt vurdert ut fra den effekten tiltaket kan ha på ferdselen inn i områder som er viktige for villreinen. I den sammenhengen har søknader som er forankret i et behov for flere soveplasser blitt behandlet strengt. Tidligere forvaltningspraksis i bl.a. Frydalen landskapsvernområde viser dette, og underbygger praktiseringen av retningslinjene i forvaltningsplanen ovenfor. Det søkes ikke om økt areal for å flere overnattingsplasser på hytta. Forvaltningsplanen viser til at det for fritidsboliger i seterområdene er en øvre grense på 65 m² tillatt bruksareal, men at arealet på tilbygg i seterområder/kulturlandskapsområder skal søkes minimalisert og ikke bør utgjøre mer enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. Det søkes her om et påbygg som utgjør 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet, og

10 totalareal etter utvidelsen vil bli 48,75 m². Størrelsen på tilbygget er derfor innenfor retningslinjene gitt i forvaltningsplanen. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. Villreinen bruker til tider av året fjellet på begge sider av Grimsdalen i dette området, men pga at det ikke forventes mer overnattingskapasitet ved å tillate dette tilbygget, vil ikke føre var-prinsippet (nml 9) tas i bruk. Heller ikke andre verdier som er en del av verneformålet, som f eks rovfugl i området, vil bli påvirket av en eventuell utvidelse. Saken kan ha en mulig presedensvirkning da hovedgrunnen for utvidelsen er komfort på hytten. Hvis alle hytter i landskapsvernområdene rundt Rondane blir utvidet på samme grunnlag kan dette få uheldige konsekvenser for verneformål som landskap, kulturverdier og villrein. Den aktuelle hytten er svært liten. I dette tilfellet vurderes en utvidelse av oppholdsrom å fylle et nok så beskjedent men konkret behov som likevel ikke endrer bruken av hytten nevneverdig. Det har inntil nå vært svært få tilsvarende søknader i spesielt Grimsdalen landskapsvernområde, men også i de andre landskapsvernområdene rundt Rondane. Hvis antallet fremover øker vil vurderingen av samlet belastning på verdiene i området veie tungt. Nasjonalparkforvalter mener at å tillate dette påbygget ikke vil øke den samla belastningen i området (nml 10) på nåværende tidspunkt. Nml 11 og 12 vurderes som ikke relevant i denne saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter vurderer behovet for et tilbygg på hytta som reelt, og mener at et tilbygg på hytta på gitte vilkår i dette tilfellet ikke har negative konsekvenser for verneverdiene i området, og derfor bør tillates.

11 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 14/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Tilbygg til seterstue på Tverrbekksætre gnr. 86/1 - Bjørn Vedø Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte på gitte vilkår gitt Bjørn Vedø dispensasjon til oppføring av nytt tilbygg på seterstue i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: Tilbygget skal oppføres i samme stil og med samme materialvalg som resten av seterstua, og følge oppgitte mål og tegning i byggesøknaden. Ved innsetting av vindu, skal det brukes vindu med gjennomgående sprosser/inndelinger. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. Senest 14 dager etter utvendig ferdigstillelse skal det tas bilde av tilbygget, og dette skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i hht vilkårene i tillatelsen.. Denne tillatelsen gjelder kun etter verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, og det forutsettes at tillatelser etter annet lovverk også innhentes. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Videresendt byggesøknad fra Dovre kommune, datert Kulturvernfaglig uttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Saksopplysninger Om søknaden

12 Det vises til videresendt byggesøknad med tegninger fra Dovre kommune. Det søkes om å bygge på et nytt tilbygg/inngangsparti på nåværende seterhus. Det omsøkte tilbygget er på 9,75 m 2 mens det gamle sæterhuset er på 44,25 m 2 ut fra tegningene i søknaden. Figur 1: Byggetegning med nytt inngangsparti/tilbygg. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. Verneforskriften 3 pkt. 1.3 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen.

13 Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for blant annet byggesaker. Generelt sies det her at en skal følge tradisjonen hvis det er behov for mer byggeareal. Det skal vurderes om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig. Forvaltningsmyndigheten skal i alle byggesaker i verneområdene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming. I forvaltningsplanen fremgår det at stort sett hele Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seter- og kulturlandskapsområde der det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljø og kulturlandskap. Forvaltningsplanen peker også på en byggeskikksveileder med spesielt fokus på Grimsdalen (Raddum 2007). Det kan ved byggetillatelse settes vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. I forvaltningsplanens kapittel om bygninger i seterområder/kulturlandskapsområder står det at søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra blant annet følgende punkter: Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/melkeproduksjon/ småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet. Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet*. En seterstue bør ikke overstige 70 m² tillatt bruksareal I den ovennevnte rapporten av Raddum er det påpekt at tilbygg ikke bør overstige 10 m². Dersom arealbehovet er større enn dette, kan det være aktuelt å søke å bygge nytt dersom ikke gammelt hus kan endre funksjon. Et tilbygg på 30 % av bygningens areal kan for enkelte bygg kanskje bli for mye i forhold til byggeskikk. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. * Ombygginger og tilbygg som skal dekke landbruksmessige behov, vil ikke være undergitt de absolutte kravene som maksimalt tillatt bruksareal. For slike bygg vil de landbruksmessige behovene i utgangspunktet være styrende. Søknaden må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. Det er gjennomført kartlegginger av biologisk mangfold i nærområdet, og området har stor verdi med hensyn til det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet. Det omsøkte tilbygget vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for hverken villrein eller annet biologisk mangfold i området da det her kun er snakk om et lite tilbygg inntil eksisterende seterhus.

14 I telefonsamtale med Dovre fjellstyre kom det frem at søker har opplyst at han har problemer med vannlekkasje i dagens inngangsparti. Søker har også i eget notat til fjellstyret opplyst at det er behov for mer plass i seterstua. Det er derfor et reelt behov for enten å utføre vedlikehold eller å bygge et nytt tilbygg. Når det gjelder eksteriørmessig utforming fremgår det av byggetegningene at påbygget skal oppføres i samme stil som resten av seterhuset. Oppland fylkeskommune ved kulturvernmyndigheten sier følgende i sin uttalelse i saken når det gjelder bygningsvern: Saken gjelder et mindre tilbygg til seterhuset på Tverrbekksæter. I følge eier er seterbygningen satt sammen av et eldre stabbur og et tilbygg fra omkring Det er positivt for natur- og kulturlandskapet i Grimsdalen at det er drift på setra, og Kulturarv vil ikke motsette seg oppføring av tilbygg. Tilbygget underordner seg etter vår mening den eksisterende seterbygningen I rapporten "Seterbygningene - verdier og utfordringer" fremgår det at hvis en må bruke nye vinduer, skal det brukes et lags glass med gjennomgående sprosser og inndelinger. I forvaltningsplanen står det at arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre mer enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. Det søkes her om et påbygg som er 22 % av bygningens areal på vernetidspunktet og derfor ikke er i strid med disse føringene. Seterstua vil etter påbygg bli på 55 m², og derfor ikke overskride forvaltningsplanens retningslinje på dette punktet. Nasjonalparkforvalters vurdering er at dette påbygget ikke berører andre verneverdier enn området sin verdi som kulturmiljø og at det omsøkte tilbygget ikke vil bli negativt for dette kulturmiljøet. Føre-var prinsippet vil derfor ikke bli tatt i bruk i saken (nml 9). Den samlede belastningen på økosystemet i dalen (nml 10) vurderes til ikke å bli forsterket av tiltaket, og nml 11 og 12 vurderes til ikke å ha betydning i denne saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det omsøkte tilbygget ikke har negative konsekvenser for verneverdiene i området, og at det kan gis en tillatelse på gitte vilkår.

15 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 15/ Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Rive gammelt seterhus ved Nørstegård på Tverrlisætre gnr. 42/1 - Inger og Hans Skomakerstuen Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte på gitte vilkår gitt Inger og Hans Skomakerstuen dispensasjon til å rive og bygge opp igjen seterhuset, samt bygge nytt uthus på Nørstegårdsetra i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 c. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: De nye byggene skal ha samme mål som de gamle og oppføres slik som vist i byggetegningene vedlagt søknaden. Hvis den gamle setra hadde torv på taket, skal også det nye seterhuset ha torv. Alternativt kan det brukes skifer eller bordkledning på taket. Dersom bygningene skal overflatebehandles skal det brukes en mørk grå eller mørk brun farge. Vinduskarmer og vindskier skal ikke hvitmales. Det er ikke tillatt å bygge terrasse/platting hverken med eller uten rekkverk slik som omsøkt. Ved innsetting av vindu, skal det brukes vindu med gjennomgående sprosser/inndelinger. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. Senest 14 dager etter utvendig ferdigstillelse skal det tas bilde av tilbygget, og dette skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i hht vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen gjelder kun etter verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde, og det forutsettes at tillatelser etter annet lovverk også innhentes. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

16 Dokumenter i saken Søknad fra Inger og Hans Skomakerstuen, datert Kulturvernfaglig uttalelse fra Oppland fylkeskommune, mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er her gjengitt i sin helhet: Riving og bygging av seterhus- Tverrlisætre,Grimsdalen Vi ønsker å rive den gamle seterhuset som tilhører Nørstegård (gnr42/1) påtverrlisætre i Grimsdalen. Sæterhuset er i svært dårlig stand og en ønsker å sette opp en ny med samme mål som den gamle. Bakgrunnen for søknaden er at en trenger husvære på Tverrlisætre i sammenheng med drifta av seterkvea og at en ønsker å gjenopprette det gamle kulturmiljøet på Tverrlisætre. Nørstegårdssætra er den eneste som er til nedfalls påtverrlisætre og det vil være en fordel å få restaurert også denne setra. Det gamle uthuset er borte, men en trenger plass til ved og do. Det søkes derfor om å sette opp nytt uthus på samme plass som der det gamle sto, ved siden av seterhuset. Vedlagt følger tegninger av de planlagte byggene, bilder av eksisterende bygg og situasjonskart. Figur 1: Byggetegninger

17 Figur 2: Bilder av dagens bygningsmasse Figur 3: Plassering av Nørstegårdsetra på Tverrlisetra Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart,

18 ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. Verneforskriften 3 pkt. 1.3 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen og i 3 pkt. 1.3 c åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger til jordbruks- og seterformål. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for blant annet byggesaker. Generelt sies det her at en skal følge tradisjonen hvis det er behov for mer byggeareal. Det skal vurderes om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig. Forvaltningsmyndigheten skal i alle byggesaker i verneområdene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming. I forvaltningsplanen fremgår det at stort sett hele Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seter- og kulturlandskapsområde der det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljø og kulturlandskap. Forvaltningsplanen peker også på en byggeskikksveileder med spesielt fokus på Grimsdalen (Raddum 2007). Det kan ved byggetillatelse settes vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. I forvaltningsplanens kapittel om nybygg i forbindelse med jordbruks- og seterformål står det følgende: I landskapsvernområdene kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til oppføring av nødvendige nye bygninger til jord- og seterformål (gjelder ikke i Dørålen). Ved behandling av søknad om nybygg i forbindelse med jordbruks- og seterformål vil følgende retningslinjer gjelde: Vurder om eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon fremfor å oppføre nye hus. Ta hensyn til den strukturen og bygningsstørrelser som er på setra, i seterområdet eller på bygningen fra tidligere. Tradisjonen med hensyn til plassering i terreng, form og materialbruk er viktig å videreføre, eksempel panel, takutstikk, tekking og farge. Terrenginngrep må minimaliseres. Nye hus bør ha et uttrykk/utforming som viser når de er oppført, men underordne seg helheten i miljøet, jamfør punktet over. Plassering av nye landbruksbygg skal søkes lagt til selet. Dersom slik plassering ikke lar seg forene med spesielle hensyn knyttet til bygningsmiljøet, landskapsmessige hensyn eller hensyn til andre verneverdier (som biologisk mangfold), skal annen plassering vurderes. Når en skal vurdere om et tiltak skal behandles som vedlikehold eller nybygg, viser forvaltningsplanen til at takets tilstand skal tillegges betydelig vekt. Dersom taket har falt ned, skal en søknad om restaurering behandles som nybygg og dermed som en ordinær byggesak. Forvaltningsplanen sier også at det ikke vil bli gitt tillatelse til bygging av platting/veranda i seter- kulturlandskapsområder og at en seterstue ikke bør overstige 70 m² tillatt bruksareal

19 Søknaden må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. Det er gjennomført kartlegginger av biologisk mangfold i nærområdet, og området har stor verdi med hensyn til det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet. Ved oppføring av nytt seterhus, vil dette føre til flere sengeplasser, men nasjonalparkforvalter mener at dette må godtas da det tidligere har stått en seterstue med sengeplasser på denne plassen. Nasjonalparkforvalter vurderer det omsøkte tiltaket til ikke å ha negative konsekvenser for hverken villrein eller annet biologisk mangfold i området da det her er snakk om å føre opp et tilsvarende bygg på samme plass som det som har stått her tidligere. Nasjonalparkforvalter vurderer at forfallet har kommet så langt at oppføring av ny seterstue og uthus må vurderes som nybygg. Søker viser til et konkret behov for de nye bygningene i forbindelse med jordbruks- og seterformål og en eventuell tillatelse kan da vurderes etter verneforskriftens 3 pkt. 1.3 c. Søker skriver at han ønsker å plassere den nye seterstua på samme plass som den gamle stod, og at uthuset vil bli oppført der det gamle uthuset stod. Som bildene i figur 2 viser, er det i dag rester igjen av den gamle seterstua, men når det gjelder det gamle uthuset, så er dette helt borte. I følge Dovre fjellstyre registrerte de i 1999 disse bygningsrestene og en plass hvor det mest sannsynlig har stått et uthus tidligere. Når det gjelder størrelse søkes det om en seterstue på 32 m² og et uthus på 4 m², og dette er innenfor forvaltningsplanens retningslinjer. Seterstua skal oppføres etter de samme målene som den gamle hadde. Når det gjelder uthuset er ikke tidligere mål oppgitt, da dette bygget nå er borte. Oppland fylkeskommune ved kulturvernmyndigheten sier følgende i sin uttalelse i saken når det gjelder vurdering av bygningsvern: Vurdering: Det er positivt for natur- og kulturlandskapet i Grimsdalen at det er drift på setra, og Kulturarv vil ikke motsette seg riving av selet. Forfallet har kommet så vidt langt at det er vanskelig å stille krav om tilbakeføring. Det samme gjelder for så vidt riving av løa på setervollen, men vi vil allikevel be om at det vurderes om det kan være mulig å sette i stand denne bygningen. Den tradisjonelle strukturen på setra med sel og fjøs øverst på setervollen og løe lengre ned på selve vollen er karakteristisk for kulturlandskapet i Grimsdalen, og det hadde vært positivt om dette kunne videreføres på Nørstegårdssetra. Slik det framgår av søknaden skal det nye seterhuset ha samme størrelse og dimensjoner som det gamle selet. Dette er positivt. Det bør stilles vilkår om tradisjonell fargebruk og taktekking. Mot vest er det tegnet inn en platting/terrasse med rekkverk, noe som ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i

20 seterområdene. Kulturarvenheten vil be om at det stilles vilkår i en eventuell dispensasjon om at det ikke skal være platting/terrasse med rekkverk. Vi har ingen vesentlige merknader til uthuset mottok nasjonalparkforvalter tilleggsopplysninger fra kulturvernmyndigheten hvor de sier at hvis det tidligere har vært brukt torv på taket, er det ønskelig at dette brukes nå også. Ellers er skifer og bordkledning tradisjonelle taktekkingsmaterialer i området. De sier videre at det er ønskelig at bygningen får en naturlig gråfarge. Dersom det skal overflatebehandles bør det få en mørk grå eller mørk brun farge. Hvitmaling av vinduskarmer og vindskier bør unngås og det anbefales at det ikke gis tillatelse til hverken uteplatting eller rekkverk. Fylkeskommunen tar også her med en uttalelse angående den gamle løa som ligger nedenfor seterstua. Denne er ikke omtalt i søknaden og i følge Dovre fjellstyre vil søker konsentrere seg om seterstua og uthuset i denne omgangen, og eventuelt på et senere tidspunkt søke om tiltak på den gamle løa. Denne blir derfor ikke vurdert videre i denne saken. I rapporten "Seterbygningene - verdier og utfordringer" fremgår det at hvis en må bruke nye vinduer, skal det brukes et lags glass med gjennomgående sprosser og inndelinger. Nasjonalparkforvalter mener at oppføringen av ny seterstue ikke berører andre verneverdier enn området sin verdi som kulturmiljø og at oppføring av de nye bygningene er positivt så lenge fylkeskommunens foreslåtte vilkår blir fulgt opp. Det vurderes derfor at føre-var prinsippet ikke bør tas i bruk (nml 9). Den samlede belastningen på økosystemet i dalen (nml 10) vurderes til ikke å bli forsterket av tiltaket, og nml 11 og 12 vurderes til ikke å bety noe i denne saken. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at oppføring av ny seterstue og uthus på gitte vilkår i dette tilfellet ikke har negative konsekvenser for verneverdiene i området, og at forvaltningsmyndigheten har anledning og bør gi tillatelse etter verneforskriftens 3 pkt. 1.3 c.

21 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/225-4 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 16/ Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Restaurering av seterfjøs på Mesætra gnr. 511/86/1 - Trond Vigerust Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 8. april 2016 gitt Trond Vigerust dispensasjon for å legge nytt tak på seterfjøs og sette inn lysglugger i vegg. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3 d i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i samme styremøte avslått Trond Vigerust sin søknad om å montere pipe i seterfjøset. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Det kan legges dæltak/tretak på fjøset som omsøkt. Det skal brukes en mørk farge på taket som harmonere med resten av bygningene på tunet. Det kan etableres inntil 4 lysglugger på hver av langveggene i fjøset. Gluggene skal lages slik som beskrevet i søknaden. Dersom det skal brukes glass i gluggene skal dette være refleksfritt glass. Gluggene skal ha en maksimal størrelse på 35 cm x 20 cm. Lysgluggene skal monteres så høyt oppe på veggen som mulig slik at takskjegget dekker gluggen mest mulig. Senest 14 dager etter utvendig ferdigstillelse skal det tas bilde av bygningen, og dette skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i henhold til vilkårene i tillatelsen. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken E-post med tilleggsopplysninger fra Trond Vigerust, datert 28. mars Uttale fra Oppland Fylkeskommune datert 11. februar 2016.

22 Søknad fra Trond Vigerust, datert 12. oktober 2015 og 2. november Saksopplysninger Om søknaden Trond Vigerust sin søknad er vedlagt i sin helhet med detaljerte beskrivelser og bilder av de ulike tiltakene. Se vedlegg. I sin søknad beskrives det et overordnet mål for restaureringen av seterfjøset: 1. Fjøset på Nere Vigerust sæter er viktig for helheten på sætra. Det er ønskelig å restaurere fjøset på en slik måte at det beholder sitt særpreg, men sikres for videre forfall. Det er derfor ønskelig å beholde så mye som mulig av original konstruksjon og materialer. Videre har vi et ønske om å innrede deler av fjøset som et lite «museum» hvor vi kan sette i stand diverse gjenstander som har tilhørt sætra og på gården, og som hørte sæterlivet til. Tenker her spesielt på hvordan man utnyttet og foredlet produktene fra sæterdrift. Gjenstander som separator, kinne, ystepanne, takke, bakstovn osv. Målet er å kunne vise frem dette utstyret i praktisk bruk og kunne videreformidle gamle tradisjoner og yste, kinne og løype mjølka som i gamle dager. 2. Tanker om restaurering: Grunnforhold: Grunnforholdene er ikke av de beste, noe som vises på hvordan de oppmura stabbefundamentene har siget ut og hvordan den oppmurte tørrmuren på nordsiden nå er. For å sikre at dette ikke skjer igjen foreslås det å støpe en «ringmur»/fundament under bakkenivå slik at tørrmur og oppmura stabber står støtt. Dette fundamentet skal ikke synes. Vegg på nordsiden: Siden vi ønsker å beholde så mye som mulig av bekledning er det en mulighet å skjære bort det nederste delen av kledningen der den er råtten. Hvis vi støtter opp veggen og graver vekk den enkle tørrmuren som er der og støper ny såle, under bakkenivå, som fundament til ny tørrmur og murer opp igjen tørrmur som går opp til der kledningen er kappet. Vi må legge inn ny bunnsvill på toppen av tørrmuren. Eventuell ekstra stein til tørrmur tas fra området. Fundament under sørveggen: oppmura stabbefundament har delvis sklidd ut eller sunket ned. Her er vel løsningen og støtte opp/jekke opp bærebjelken og støtte av slik at en kan fjerne stabbe steinene og mure nytt fundament under bakkenivå for så å stable steinene på plass igjen. Bærebjelker og kledning skiftes ikke ut. Oppretting av selve fjøset: Dette må jekkes opp og dras sammen slik at det blir stående der det stod i utgangspunktet. Nymoen fra Alvdal, som har tatt på seg jobben, er kjent med denne type arbeid og har jobbet med restaurering av verneverdige bygg tidligere. Jeg regner med at han har gode løsninger for hvordan dette skal gjøres steg for steg. Restaurering av taket: Det virker som om bølgeblikk-platene har stabilisert hele konstruksjonen og det er ikke ønskelig å fjerne disse. Planen er å skifte ut de platene som er og tette de hullene som er. Vi vil da bruke bølgeblikktaket som undertak og legge nytt tretak (likt det som er på Grimsdalshytta). Da vi restaurerte sæterstua var vi i kontakt med fylkeskonservatoren og de mente at et slikt tretak kunne aksepteres. Forstod den gang at det ikke ville være aktuelt å få legge på torv, men dette hadde etter vår mening vært mest ønskelig.

23 Restaurering av innvendig gulv: Gulvbjelkene må skiftes ut og gulvet rettes opp. Vi vurderer å høytrykksvaske de gulvplankene som er brukbare og mulig legge disse inn igjen. Tenker da spesielt der hvor vi evt skal innrede til «Museum». Ønske om å få inn lys: Det er så å si ingen lysåpninger inn i fjøset. Hvordan stiller det seg å sette inn lysåpninger/vindu? Er det mulig å f.eks sette inn et smalt vindu helt oppe under takskjegget langs deler av nord og sørveggen? Denne lysåpningen må da være uten lister og ligge på innsiden av gammel vegg slik at den blir minst mulig synlig. Tilrettelegge for et lite «museum» med ystepanne og bakstovn: Hvis mulig ønsker vi å få sette opp pipe til dette formålet. Det beste hadde vært å få sette opp en permanent elements pipe, men et alternativ er stålpipe. For å beholde helheten vurderes det å la den pipa som stikker opp over tak mures av naturstein. Forvalter har innhentet uttale fra kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune som er gjengitt nedenfor: Bakgrunn: I følge forskrift om seter og tilleggsjord 10 om søknad om å sette opp, utvide og endre hus, skal regional kulturminneforvaltning uttale seg til søknad før det fattes vedtak i saken. Eiendommen ligger innenfor Grimsdalen landskapsvernområde. Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der seterbebyggelsen er en viktig del av de kulturhistoriske verdiene. Saken gjelder restaurering av fjøset og innsetting av små vindusglugger på langveggen. I tillegg er det et ønske om å innrede deler av fjøset med ystepanne og bakerovn med ny pipe over tak. Vurdering: Det er positivt for natur- og kulturlandskapet i Grimsdalen at det er drift på setra. I utgangspunktet stiller Kulturarv seg positive til søknaden og de tiltakene som er listet opp der. Som vi tidligere har signalisert bør det vurderes om formidling av ysting og baking kan forgå i seterhuset, men dersom det åpnes opp for å tillate ny bruk av fjøset vil vi anbefale at det benyttes stålpipe framfor murt pipe. Etter vår mening vil det gjøre det mer lesbart at dette er et nytt tiltak og ny bruk av bygningen. Vi kjenner ikke til at det er tradisjon for å ha ildsted i fjøs i Grimsdalen. Tiltakshaver har mange spørsmål knyttet til tekniske løsninger som det er vanskelig å ta stilling til uten å ha vært på stedet. Vi vil anbefale at tiltakshaver tar kontakt med bygningsvernrådgiver ved Gudbrandsdalsmusea. Tilleggsopplysninger på e-post fra Trond Vigerust datert 28. mars 2016 (utdrag fra e-posten): Jeg ser av uttalelsen fra Fylkeskommunen at de anbefaler meg å kontakte Håvard Syse. Det er jo fint at jeg har brukt han hele tiden. De forskjellige løsningene er diskutert med han og jeg vil ha løpende kontakt med han hvis det er noe jeg lurer på. Etter at beslutningen blir tatt på fredag tenkte jeg å ta et møte med snekkerne og mureren fra Alvdal. Håper å få gjort det i neste uke slik at jeg har avklart med de om det er spørsmål de ønsker at jeg får avklart før vi starter. Har tenkte endel på dette med fast eller stålpipe. Hvis det går an så tror jeg nok fast blir best. Vi har jo tenkt å ha flere "ildsteder" tilsluttet pipen (ystepanne, bakstovn, takke osv) og jeg er litt usikker på hvor enkelt dette er med stålpipe. Litt av vitsen skal jo være å vise frem hvordan dette var på sætra og da er jo en fast pipe mer riktig i en slik sammenheng.

24 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens 3 pkt Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål som eks. vedlikehold av eksisterende bygninger. Alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk med hensyn til utforming og materialvalg. Arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelse eller eksteriøret på bygningen, jf. verneforskriftens 3 pkt.1.2 b. Forvaltningsplanen vektlegger at vedlikehold, restaurering og evt. rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi, bør utføres med opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Forvaltningsplanen legger også opp til at forvaltningsmyndigheten skal samråde seg med kulturvernmyndigheten i alle byggesaker som krever dispensasjon etter verneforskriften. I følge forvaltningsplanen har alle setermiljøene i Grimsdalen særlig stor verneverdi og er et nasjonalt verdifullt kulturlandskap. Verneforskriften 3 pkt. 1.3 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Trond Vigerust har sendt inn en detaljert søknad med bilder som viser problemstillingene rundt fjøset på setra i Grimsdalen landskapsvernområde. Deler av det som er beskrevet i søknaden er av en slik karakter at det kan gjennomføres som ordinært vedlikehold uten egen dispensasjon. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen står det bl.a. følgende om vedlikehold av bygninger: I verneforskriften er det tillatt med vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Dette omfatter vanlig vedlikehold som reparasjon av tak, vinduer, fundamenteringer og ytterkledning. For vedlikeholdsarbeid skal eksteriøret ikke endres og reparasjoner er å foretrekke fremfor hele utskiftninger der dette er mulig. Fasadeendringer, ny pipe og utvendig standardhevinger er eksempler på tiltak som ikke går inn under vanlig vedlikehold og som dermed er søknadspliktig.

25 I denne sammenhengen vurderer nasjonalparkforvalter det slik at Vigerust sine tiltak under punktene Grunnforhold, Vegg på nordsiden, Fundament under sørveggen, Oppretting av selve fjøset og Restaurering av innvendige gulv på side 1 og 2 i søknaden, ikke er søknadspliktig og kan dermed gjennomføres som beskrevet i søknaden. Søker påpeker at flere av disse problemstillingene er diskutert med bygningsvernrådgiver i Gudbrandsdalsmusea for å finne best mulig løsning. Det kan også nevnes at Vigerust har søkt om støtte til restaurering av fjøset og fått tilsagn om støtte via SMIL-midler fra Dovre kommune. I en e-post fra Vigerust datert 1.april 2016 blir det vist til at Norsk Kulturminnefond også støtter restaureringen med midler. Kulturminnefondet uttaler at: Tilskudd gis til å støpe fundament under bakkenivå slik at tørrmur og oppmura stabber står støtt, jekke opp og dra sammen fjøset, skifte ut råteskadet kledning, ny bunnsvill, skifte råteskadet gulvbjelker, tette tak og mure pipe. Vilkåret for tildelingen er at: Det forutsettes at det skiftes ut så lite som mulig og at det brukes materialer og håndverksteknikker i tråd med opprinnelig utførelse. Det skal ikke brukes trykkimpregnerte materialer. I søknaden er det også omsøkt tre andre tiltak som nasjonalparkforvalter mener er søknadspliktig og som er av en slik karakter at det ikke kan regnes som ordinært vedlikehold. Dette gjelder punktene om Restaurering av taket, Ønske om å få inn lys (lysglugger) og Tilrettelegging for et lite «museum» med ystpanne og bakstovn (oppføring av pipe på fjøs) på side 2 i søknaden. Restaurering av tak Taket på fjøset er i dag av bølgeblikk, men Vigerust ønsker å legge nytt tretak. I søknaden står det bl.a.: Det virker som om bølgeblikk-platene har stabilisert hele konstruksjonen og det er ikke ønskelig å fjerne disse. Planen er å skifte ut de platene som er og tette de hullene som er. Vi vil da bruke bølgeblikktaket som undertak og legge nytt tretak (likt det som er på Grimsdalshytta). Da vi restaurerte sæterstua var vi i kontakt med fylkeskonservatoren og de mente at et slikt tretak kunne aksepteres. Forstod den gang at det ikke ville være aktuelt å få legge på torv, men dette hadde etter vår mening vært mest ønskelig. Vigerust fikk i 2011 dispensasjon for å bygge på vindfang på seterhuset på Nedre Vigerust. I den forbindelse ble det gjort en forespørsel til Oppland Fylkeskommune angående å eventuelt legge torvtak på fjøset. Fylkeskommunen svarte i e-post den 17. juni 2009 at: Vi vil heller ikke anbefale at det legges torvtak på fjøset. Vårt forslag er at takplatene erstattes med dæltak/tretak. Det vil være en lett konstruksjon som ikke vil kreve forsterkning av eksisterende bygning. Dette er en konklusjon som fylkeskommunen i dag også bekrefter kan være en god løsning på bygningen. Lysglugger i fjøset I søknaden er det også ønsker om å få satt inn noen «lysglugger» i veggene i fjøset. I søknaden står det: Det er så å si ingen lysåpninger inn i fjøset. Hvordan stiller det seg å sette inn lysåpninger/vindu? Er det mulig å f.eks sette inn et smalt vindu helt oppe under takskjegget langs deler av nord og sørveggen? Denne lysåpningen må da være uten lister og ligge på innsiden av gammel vegg slik at den blir minst mulig synlig. I følge bygningsveilederen for Grimsdalen har seterfjøs ofte hatt åpninger i veggene for å slippe inn lys. I eksempelvis laftede bygninger hadde disse form av liggende spalter plassert oppunder takskjegget. Dette er en løsning som Vigerust selv skisserer i sin søknad (se bilde nedenfor). Opplysninger som forvalter har innhentet tyder på at disse «gluggene» ofte har hatt en størrelse på ca. 35 x 20 cm og antallet har variert fra fjøs til fjøs. I forhold til bruk av glass for å tette åpningen sier bygningsveilederen følgende: Der det normalt ikke skal være glass (i glugger og døråpninger) skal glassflaten være uten sprosser eller inndelinger og monteres inntrukket - jevnt med indre veggliv, for å understreke åpningens karakter av å være hull, hele veggtykkelsen blir lesbar i sjølve åpningen. Til dette benyttes matt glass, av den typen som ofte brukes ved innramming av bilder. Dette glasset demper speilvirkningen. Det er noe dyrere enn vanlig vindusglass. Men i den store sammenhengen vil dette bety lite. Hullvinduet gir huset karakter av å være uthus - ikke bolig.

26 I telefonsamtale med Vigerust den 30. mars 2016 ble det bl.a. diskutert behovet for antall lysglugger i fjøset, og søker ønsket som et minimum 4 glugger på hver side av langveggene i fjøset for å få inn mest mulig lys. Søker sin skisse over hvordan det er tenkt å lage lysgluggene i fjøset. Oppføring av pipe på fjøset I sin søknad påpeker Vigerust at i dagens samfunn har mange liten kunnskap og forståelse for hva sæterlivet var og hvordan man utnyttet og forvaltet naturresursene før i tiden. Vigerust har nå et ønske om å restaurere deler av fjøset på setra til et lite «setermuseum» der det kan stilles ut gamle bruksgjenstander og vise bruken av disse i sitt rette miljø. Gjenstander som separator, kinne, ystepanne, takke, bakstovn osv. finnes på setra slik at dette kan brukes for å vise kommende generasjoner hvordan dette utstyret ble brukt og hvordan man på den tiden foredlet produktene fra aktiv setring. Ved å etablere et slikt lokale mener Vigerust at man kan ta imot tilfeldig forbipasserende turister, men også se på muligheten for å ta imot grupper som kan være interessert i denne type tradisjoner. Et slikt konsept må i følge Vigerust videreutvikles, men søker ser helt klart et mulig potensiale i en slik virksomhet. Målet er i følge søker å kunne vise frem dette utstyret i praktisk bruk og kunne videreformidle gamle tradisjoner og yste, kinne og løype mjølka som i gamle dager. Det er ønskelig å restaurere fjøset på en slik måte at særpreget blir beholdt. Dette innebærer i følge søknaden at det må settes inn pipe i fjøset slik at kokring, ystepanne, takke og bakstovn kan settes inn og brukes. Vigerust har i søknaden skissert ulike løsninger i forhold til ulike løsninger med pipe på fjøset, og i tillegg er det mer detaljer rundt setermuseet (se de to siste sidene i søknaden). Vigerust påpeker også i telefonsamtale at etableringen av pipe med ildsted i fjøset kan ha en avgjørende betydning for om planene med museet blir realisert. Kulturarvenheten hos Oppland Fylkeskommune har uttalt seg i spørsmålet om pipe på fjøset i Grimsdalen. Kulturarvenheten skriver bl.a.: Som vi tidligere har signalisert bør det vurderes om formidling av ysting kan forgå i seterhuset, men dersom det åpnes opp for å tillate ny bruk av fjøset vil vi anbefale at det benyttes stålpipe framfor murt pipe. Etter vår mening vil det gjøre det mer lesbart at dette er et nytt tiltak og ny bruk av bygningen. Vi kjenner ikke til at det er tradisjon for å ha ildsted i fjøs i Grimsdalen. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen står det følgende om oppføring av pipe på bygninger som i utgangspunktet ikke har slikt fra før: Forvaltningsmyndigheten vil kunne stille vilkår om eksteriørmessig utforming, farge og materialvalg av ombyggingen/påbygg i samsvar med tradisjonell byggeskikk eller tilpasset bygningen/bygningsmiljøet for øvrig. Vilkår kan også være begrunnet i landskapshensyn. Montering

27 av eksempelvis vinduer og pipe på bygg som av tradisjon ikke har slike elementer vil vurderes strengt. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). Det blir vurdert at omsøkte tiltak ikke vil kunne påvirke villreinens arealbruk på noen negativ måte. Ett viktig formål med Grimsdalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I dette ligger det at seterbebyggelsen i Grimsdalen er av en slik karakter at det er viktig å ta vare på det særpreget som bygningsmassen innehar i dag. I den sammenheng blir det vurdert at tiltaket med å legge nytt tak på fjøset og etablere noen få lysglugger i fjøsveggen ikke vil påvirke verneverdiene og verneformålet nevneverdig. Utseende på nytt tak og lysgluggene er diskutert med kulturarvenheten i fylkeskommunen og tiltaket er akseptabelt fra deres side. I denne sammenhengen vil det derfor ikke være nødvendig å legge til grunn føre-var-prinsippet 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate disse to tiltakene som omsøkt. Det legges vekt på at tiltakene skal utføres på en slik måte at både material- og fargevalg skal tilpasses eksisterende bygninger på setra. Ved tvil skal forvaltningsmyndigheten kontaktes ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfold og verneverdier ikke bli skadelidende ( 11). I denne sammenhengen regnes 12 som ikke relevant. Vigerust skriver i e-post datert den 1. april 2016 at det vil bli gjennomført et møte med bygningsrådgiver i Gudbrandsdalsmusea når føringene fra nasjonalparkstyret foreligger, der det skal diskuteres praktiske løsninger på restaureringen. Dette blir sett på som positivt og nasjonalparkforvalter kan gjerne bidra dersom det trengs en utdypelse av nasjonalparkstyrets vedtak. Vigerust sine planer om et «minimuseum» i fjøset på setra blir av nasjonalparkforvalter sett på som et positivt tiltak som kan være med å opplyse folk om hvordan setrene ble brukt i tidligere tider. Når det gjelder etablering av pipe i fjøset så vurderer nasjonalparkforvalter at dette kommer i konflikt med verneverdiene i Grimsdalen landskapsvernområde. Tradisjonelt sett er det ikke vanlig med pipe på et seterfjøs, noe som også bekreftes gjennom fylkeskommunen sin uttale. En pipe er i utgangspunktet et «fremmedelement» på et seterfjøs og vil i så måte være noe som bryter med det tradisjonelle uttrykket i en setergrend. Forvaltningsplanen er tydelig på at montering av pipe på bygg som tradisjonelt sett ikke har hatt slike elementer skal behandles strengt. I tillegg påpeker forvaltningsplanen at behov som er knyttet fritidsformål skal vurderes strengere enn behov som er tilknyttet ordinær landbruksdrift. Det å gi dispensasjon for etablering av pipe i seterfjøs vil også ha en negativ effekt over tid ved at et slikt vedtak kan få en presedensvirkning i forhold til andre lignende saker. I følge opplysninger i forvaltningsplanen er det i Grimsdalen landskapsvernområde 64 hus for dyr/landbrukslager/silo, i Frydalen landskapsvernområde er det 30 hus for dyr/landbrukslager/silo og i Rondane nasjonalpark er det 2 hus for dyr/landbrukslager/silo. Totalt er det 96 «fjøslignede» bygninger i bare disse tre verneområdene som på sikt vil kunne påvirkes av en presedensvirkning av et vedtak som gir søker anledning til å montere pipe i fjøset. I de samme verneområdene er det også 71 bygninger som er klassifisert som annen landbruksbygning. Med bakgrunn i at seterbebyggelsen er et viktig verneformål i både Grimsdalen og Frydalen landskapsvernområde er det derfor viktig å ikke legge til rette for en praksis der verneverdiene kan forringes på kort og lengere sikt. I sum så vurderer nasjonalparkforvalter at montering av pipe i denne sammenhengen vil påvirke verneverdiene og verneformålet nevneverdig og at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt i saken. Nasjonalparkforvalter mener derfor at søknaden om oppføring av pipe på fjøset må avslås med bakgrunn i vurderingene ovenfor.

28 Konklusjon I Vigerust sin søknad er det flere tiltak som vurderes som ikke søknadspliktig. Tiltakene som går på legging av nytt tretak, etablering av lysglugger og montering av pipe i fjøset er derimot vurdert som søknadspliktig. Nasjonalparkforvalter anbefaler at det gis tillatelse til legging av nytt tretak og etablering av lysglugger som omsøkt. Samtidig mener nasjonalparkforvalter at det ikke bør gis tillatelse til montering av pipe i fjøset med bakgrunn i negativ påvirkning på verneverdiene og verneformålet.

29 Beskrivelse av restaurering av fjøset på Nere Vigerust sæter. 1. Overordnet ønske om restaurering: Fjøset på Nere Vigerust sæter er viktig for helheten på sætra. Det er ønskelig å restaurere fjøset på en slik måte at det beholder sitt særpreg, men sikres for videre forfall. Det er derfor ønskelig å beholde så mye som mulig av original konstruksjon og materialer. Videre har vi et ønske om å innrede deler av fjøset som et lite «museum» hvor vi kan sette i stand diverse gjenstander som har tilhørt sætra og på gården, og som hørte sæterlivet til. Tenker her spesielt på hvordan man utnyttet og foredlet produktene fra sæterdrift. Gjenstander som separator, kinne, ystepanne, takke, bakstovn osv. Målet er å kunne vise frem dette utstyret i praktisk bruk og kunne videreformidle gamle tradisjoner og yste, kinne og løype mjølka som i gamle dager. 2. Tanker om restaurering: Grunnforhold: Grunnforholdene er ikke av de beste, noe som vises på hvordan de oppmura stabbefundamentene har siget ut og hvordan den oppmurte tørrmuren på nordsiden nå er. For å sikre at dette ikke skjer igjen foreslås det å støpe en «ringmur»/fundament under bakkenivå slik at tørrmur og oppmura stabber står støtt. Dette fundamentet skal ikke synes. Vegg på nordsiden: Siden vi ønsker å beholde så mye som mulig av bekledning er det en mulighet å skjære bort det nederste delen av kledningen der den er råtten. Hvis vi støtter opp veggen og graver vekk den enkle tørrmuren som er der og støper ny såle, under bakkenivå, som fundament til ny tørrmur og murer opp igjen tørrmur som går opp til der kledningen er kappet. Vi må legge inn ny bunnsvill på toppen av tørrmuren. Eventuell ekstra stein til tørrmur tas fra området. Fundament under sørveggen: oppmura stabbefundament har delvis sklidd ut eller sunket ned. Her er vel løsningen og støtte opp/jekke opp bærebjelken og støtte av slik at en kan fjerne stabbe steinene og mure nytt fundament under bakkenivå for så å stable steinene på plass igjen. Bærebjelker og kledning skiftes ikke ut. Oppretting av selve fjøset: Dette må jekkes opp og dras sammen slik at det blir stående der det stod i utgangspunktet. Nymoen fra Alvdal, som har tatt på seg jobben, er kjent med denne type arbeid og har jobbet med restaurering av verneverdige bygg tidligere. Jeg regner med at han har gode løsninger for hvordan dette skal gjøres steg for steg.

30 Restaurering av taket: Det virker som om bølgeblikk-platene har stabilisert hele konstruksjonen og det er ikke ønskelig å fjerne disse. Planen er å skifte ut de platene som er og tette de hullene som er. Vi vil da bruke bølgeblikktaket som undertak og legge nytt tretak (likt det som er på Grimsdalshytta). Da vi restaurerte sæterstua var vi i kontakt med fylkeskonservatoren og de mente at et slikt tretak kunne aksepteres. Forstod den gang at det ikke ville være aktuelt å få legge på torv, men dette hadde etter vår mening vært mest ønskelig. Restaurering av innvendig gulv: Gulvbjelkene må skiftes ut og gulvet rettes opp. Vi vurderer å høytrykksvaske de gulvplankene som er brukbare og mulig legge disse inn igjen. Tenker da spesielt der hvor vi evt skal innrede til «Museum». Ønske om å få inn lys: Det er så å si ingen lysåpninger inn i fjøset. Hvordan stiller det seg å sette inn lysåpninger/vindu? Er det mulig å f.eks sette inn et smalt vindu helt oppe under takskjegget langs deler av nord og sørveggen? Denne lysåpningen må da være uten lister og ligge på innsiden av gammel vegg slik at den blir minst mulig synlig. Tilrettelegge for et lite «museum» med ystepanne og bakstovn: Hvis mulig ønsker vi å få sette opp pipe til dette formålet. Det beste hadde vært å få sette opp en permanent elements pipe, men et alternativ er stålpipe. For å beholde helheten vurderes det å la den pipa som stikker opp over tak mures av naturstein.

31 Fjøset på Nere Vigerust sæter 1. Oversiktsbilde: 2. Tun-bilde:

32 3. Nordsiden: 4. Sørsiden:

33 5. Østsiden 6. Vestsiden

34 7. Tilstand nordsiden: Tørrmur er i dårlig forfatning og bunnsvill samt nederste del av kledning er råtten. Det ser ut som om fundamentet (stable stein) under sørvestlige hjørnet har sklidd ut slik at hele vestsiden av fjøset har sklidd mot sør. Nordsiden sett fra vest mot øst. Nordsiden sett fra øst mot vest. Detaljer av råteskade på kledning.

35 8. Tilstand sørsiden: Bærebjelke i sørvestlige hjørne har sklidd av fundament. Dette er også tilfelle i sørøstlige hjørne, men ikke så mye. Det ser ut som om fundamentene på midten, 2 stk står ganske bra. Det virker ikke som om hverken bærebjelker eller kledning på sørsiden er råtten. Bilde 3 og 4 viser sørvestlige hjørne Bilde 5 viser fundament på midten og bilde 6 viser fundament i sørøstlige hjørne.

36 9. Tilstand østsiden: Det kan virke som om fjøset også har beveget seg noe vestover, spesielt på nordsiden. Det er råte i bunnsvill samt noe kledning spesielt i nordøstlige hjørne.

37 10. Tilstand vestsiden: Her er det råtten bunnsvill og noe råtten kledning helt oppe i det nordvestlige hjørne. 11. Tilstand taket: Det ser ut som om taket har holdt seg ganske rett. Mønet virker ganske bra og sidene har forflyttet seg når fundamentet har sklidd ut. Det er noen bølgeblikk-plater som er ødelagt og noen har diverse hull. Det ser ut som om bølgeblikk-platene har stabilisert hele bygget.

38 12. Tilstand innvendig: Selve konstruksjonen er satt opp av 4x4 hvor noe er delvis rundstokk. Det er kun nede ved gulvet at materialene har tatt vesentlig skade. 13. Noen av gjenstandene til «museet» Kokring med ystepanne Takke Vedkomfyr/bakstovn Separatorer (komplett med alle deler)

39

40

41

42 Sætermuseum/produksjonslokale 1. Innledning: I dagens samfunn har mange liten kunnskap og forståelse for hva sæterlivet var og hvordan en utnyttet og forvaltet naturresursene før i tiden. Det å forstå hvordan våre forfedre levde, og til tider slet for å overleve, er en viktig kunnskap som må videreføres og forstås av kommende generasjoner. Det er færre og færre som fortsetter med sæterdrift. Resultatet er at viktig kunnskap og historie forsvinner. 2. Bakgrunn: Etter at vi overtok Nere Vigerust og sætra i Grimsdalen, og fikk oversikt over alle historiske bruksgjenstander har vi fattet mer og mer interesse for historien og kunnskapen rundt disse gjenstandene. Når vi nå ønsker å restaurere fjøset på sætra fant vi ut at vi kunne tenke oss å innrede deler av denne bygningen til et lite «sætermuseum» hvor en kunne stille ut gamle bruksgjenstander og vise bruken av disse i sitt rette miljø. Tenker her spesielt på hvordan man utnyttet og foredlet produktene fra sæterdrift. Gjenstander som separator, kinne, ystepanne, takke, bakstovn osv. finnes og ønskes satt i stand på en slik måte at de kan brukes for å vise kommende generasjoner hvordan dette utstyret ble brukt og hvordan man på den tiden foredlet produktene fra aktiv sætring. Målet er å kunne vise frem dette utstyret i praktisk bruk og kunne videreformidle gamle tradisjoner og yste, kinne og løype mjølka som i gamle dager. Heldigvis drives det aktiv sætring i Grimsdalen fortsatt, så det skulle være enkelt å få tak i råvarer til enkel produksjon. Vi har også gode kontakter med bønder som driver med geit i Alvdal. 3. Gjenstander: Vi har separatorer, kokringer, ystepanne, takke, bakstovn, diverse bakeredskaper osv. De fleste av gjenstandene kan restaureres slik at de kan tas i bruk og stilles ut. Vi har vært i kontakt med personer som kan hjelpe oss med restaureringen og som mener at det er fullt mulig å etablere et lokale hvor en kan vise frem denne type håndverk/produksjon. 4. Fjøset: Det er ønskelig å restaurere fjøset på en slik måte at særpreget blir beholdt. Vi har søkt om støtte til prosjektet og har et håp om å kunne restaurere bygningen skånsomt og på en måte som gjør at den vil vise hvordan en slik bygning så ut på den tiden den var i aktiv bruk. 5. Museum/produksjonslokale: Vi ønsker å dele av deler av fjøset og innrede det som et «levende museum» hvor utstyret blir stilt ut på en slik måte at det kan brukes i praktisk demonstrasjon og på den måten vise hvordan håndverket/produksjonen ble gjort før i tiden.

43 Dette innebærer at vi må sette inn pipe slik at kokring, ystepanne, takke og bakstovn kan kobles til og fyres. Det er ønskelig med vanlig pipe, men stålpipe kan installeres hvis kommune/myndigheter heller ønsker dette. For å beholde det gamle inntrykket kan en legge opp til å mure synlig pipe over tak, med gammel naturstein, men da med godkjent røykrør innvendig. Til informasjon så har vi tatt vare på en gammel pipe som er nedtatt og som kan brukes til slik muring. Innvendig blir det, som nevnt tidligere, installert gjenstander med historisk verdi og informasjon på plakater/tavler med historie og praktisk informasjon. 6. Historie og tradisjoner: Det finnes mye dokumentasjon og nedskrevet historie på gården. Det finnes også gamle bilder og lydfiler. Som et eksempel kan nevnes en lydfil som ligger i Nasjonalbiblioteket som er et radioprogram som ble sendt i 1935 hvor min bestefar, Trond Vigerust, står på Nere Vigerust sæter og forteller om sæterlivet. Det er opptak fra fjøset, som nå skal restaureres, hvor reporteren snakker med budeia. Dette er opptak som er tilgjengelig og som kan spilles av i «museet» slik at besøkende kan høre innslaget og kjenne på atmosfæren. Se : Videre ønsker vi å bruke tid og ressurser på å hente inn gammel historie som finnes i bygda og ikke minst kontakte ressurspersoner som fortsatt kan drive denne form for produksjon og få de til å lære oss gamle tradisjoner og teknikker. 7. Fremtidig bruk/inntekt på gården: Vi er mye på sætra og mener at det å se på muligheter for å skaffe annen inntekt på gården er viktig. Ved å etablere et slikt lokale kan en både ta imot tilfeldig forbipasserende turister, men også se på muligheten til å ta imot grupper som kan være interessert i denne type tradisjoner. Et slikt konsept må videreutvikles, men vi ser helt klart et mulig potensiale i en slik virksomhet. Den yngre generasjonen virker interessert og ønsker å bidra. Videre pensjoneres redningsmenn i luftambulansetjenesten i en alder av 60 år så da kunne det være fint å ha noe slikt og se frem til og videreutvikle.

44 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 17/ Høring Kommunedelplan Folldal - Kulturbygg - Idrett - Fysisk aktivitet, ski- og løypeplan Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte gjort følgende vedtak når det gjelder foreløpig høring av sti- og løypeplan i kommunedelplan Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet i Folldal kommune: De foreslåtte fotrutene og skiløypene som ligger innenfor verneområdene og ikke er godkjent i dagens forvaltningsplan må tas ut av planen. Dette gjelder foreslåtte fotrute nr 2, 15 og 16 og skiløype nr 237. Skiløype nr 236 må fortsatt følge retningslinjene i forvaltningsplanen. Nye stier eller løyper (eventuelt større endringer i dagens godkjente sti- og løypenett) innenfor verneområdene må komme som innspill i en revisjon av forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Dokumenter i saken Brev fra Folldal kommune ang høring kommunedelplan Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet i Folldal kommune Høringsdokumenter på Folldal kommunes nettside: Saksopplysninger Brev fra Folldal kommune I brevet fra Folldal kommune, datert står det følgende:

45 En kort oppsummering av høringsdokumentet for sti- og løypeplanen: Sti- og løypeplanen er utarbeidet som et vedlegg til kommunedelplan for Kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet. Planen skal gi en oversikt over eksisterende stier og løyper i kommunen og gi retningslinjer for etablering av nye stier og løyper samt vedlikehold av eksisterende stier og løyper, blant annet merking og skilting, og retningslinjer for motorferdsel. Turstier: Tilrettelegging av turstier skal samordnes gjennom kommunen. Kommunen vil gjøre en vurdering av hvordan tilrettelegging eventuelt vil påvirke viktig naturmangfold og kulturminner og kan fraråde etablering av stien eller anbefale at den legges om for å minske negativ påvirkning. Sykling: Det er ønskelig med merking av veier som egner seg for sykling, spesielt lite trafikkerte veier og stier som også byr på naturopplevelser. Riding: Det er ønskelig med merking av stier og veier som egner seg for riding. Hundekjøring: Den økende interessen for hundekjøring gjør også at det er ønske om flere godkjente hundekjørerløyper. Det er ønskelig med hundekjøringsløyper som holdes nede i dalbunnen. Det er ikke ønskelig med løyper i vinterbeite- og kalvingsområder til villrein. Skiløyper: Opprettholde de løypene- og standarden som er i dag. Det er ikke ønskelig med løyper som går inn i vinterbeite- og kalvingsområder til villrein. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneområdene i Rondane og Dovre er i utgangspunkt vernet mot alle former for inngrep, som også omfatter oppsetting av skilt og merking av stier og løyper, jf. verneforskriftenes 3 pkt Et unntak er vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt i henhold til forvaltningsplanen, som vil være tillatt etter 3 pkt. 1.2 b og c i forskriftene for henholdsvis nasjonalparkene og landskapsvernområdene.

46 Vurdering Det som er relevant for Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i denne saken er høringen av Sti- og løypeplanen som er lagt ut på foreløpig høring. Høringsfrist var opprinnelig , men nasjonalparkstyret har fått forlenget denne fristen til 13. april slik at saken kan behandles på styremøtet 8. april Folldal kommune skriver følgende om prosessen i sitt saksfremlegg: Kommunestyret vedtok i 2011 at Kommunedelplan kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet skulle revideres, noe som senere ble tatt inn i kommunens planstrategi i Sti- og løypeplan er en del av kommunedelplanen. En kommunedelplan skal behandles etter plan- og bygningsloven. Det ble i 2012 oppnevnt en arbeidsgruppe samt en styringsgruppe som skulle legge fram et forslag til plan. Arbeidet ble igangsatt med utarbeidelse av planprogram som ble lagt ut på høring våren 2012, og i den forbindelse kom det inn mange innspill både fra lag/foreninger og privatpersoner. De fleste innspillene kom i forhold til sti- og løyper (ski-, tur-, sykkel- og hundeløyper, rideleder) og merking av disse Alle nye forslag til løyper er lagt inn og vises i den digitale kartløsningen som legges ut på høring... Den foreløpige høringen omfatter alle løyper både eksisterende og foreslåtte. Etter den foreløpige høringsrunden vil det bli laget et forslag til plan som presenteres til offentlig høring og senere sak til sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. I det endelige forslaget vil det bli gjort en prioritering mellom løypene slik at ikke alle løyper nødvendigvis blir med i forslaget. Nasjonalparkforvalter mener det er riktig at nasjonalparkstyret uttaler seg allerede i den foreløpige høringen, da alle forslag, også de som er kommet innenfor verneområdene er med i denne høringen. Nasjonalparkstyret må i denne sammenhengen forholde seg til verneforskriftene og forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane, godkjent i Forvaltningsplanen gir en detaljert oversikt over hvilke turstier og skiløyper som er godkjent. Fotruter: I forvaltningsplanens kartvedlegg nr 17 fremgår godkjente turstier i de store verneområdene i Rondane. På folldal kommunes kart over foreslåtte turstier (vedlegg 1) er det innenfor Dovre nasjonalpark kun fotrute nr 50 og 13 som er godkjent, og nasjonalparkforvalter mener at fotrute nr 15 og 16, derfor må tas ut av planen. Tilsvarende er fotrute nr 2 fra Straumbu og gjennom Atnsjømyrene naturreservat (FM Hedmark forvaltningsmyndighet), Myldingi naturreservat og inn i Rondane nasjonalpark ikke godkjent i dagens forvaltningsplan og bør derfor tas ut av planen. Skiløyper: I forvaltningsplanens kartvedlegg nr 18 fremgår godkjente skiløyper i de store verneområdene i Rondane. På folldal kommunes kart over foreslåtte skiløyper (vedlegg 2) er skiløype nr 237 fra Fallet inn mellom Stor-Kringla og Vesl-Kringla (Rondane nasjonalpark og Dørålen landskapsvernområde) ikke godkjent skiløype i forvaltningsplanen og denne bør derfor tas ut av planen. Skiløype nr 236 er i dag ei godkjent stikka skiløype kategori 3, Stikka påskeskiløype merking tillatt annonsert fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode. Regimet av denne løypa kan ikke endres.

47 Konklusjon De foreslåtte fotrutene og skiløypene som ikke er godkjent i forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane må tas ut av planen. Hvis Folldal kommune ønsker noen av disse rutene inn i en fremtidig ski- og løypeplan, må dette spilles inn ved neste revisjon av forvaltningsplanen. Når det gjelder de fotrutene og skiløypene som ligger innenfor verneområdene og som er godkjent i forvaltningsplanen, må retningslinjene i forvaltningsplanen følges. Vedlegg 1: Nåværende og foreslåtte nye fotturer i Folldal kommune

48 Vedlegg 2: Nåværende og foreslåtte nye skiløyper i Folldal kommune

49 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/811-4 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 18/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Bygging av nytt uthus ved Måsåhusan i Grimsdalen - Dovre Handverksenter AS v/ Steinar Moldal Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 8. april 2016 gitt Steinar Moldal dispensasjon for å sette opp nytt uthus som skal inneholde bod, vedskåle og utedo ved hytte på Vegaskillet i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Tiltaket skal utføres som beskrevet i søknad og vedlagt tegning. Det bygningsmessige skal utføres ved bruk av material- og fargevalg som er tilpasset tradisjonell byggeskikk i Grimsdalen. Senest 14 dager etter utvendig ferdigstillelse skal det tas bilde av bygningen. Bildene skal sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Statens naturoppsyn vil utføre kontroll med tiltaket i henhold til vilkårene i tillatelsen. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Steinar Moldal, datert 3. desember Saksopplysninger Om søknaden Steinar Moldal sin søknad er gjengitt i sin helhet nedenfor: Søknad - bygge nytt uthus ved Måsåhusan i Grimsdalen. Søker med dette om løyve til å bygge nytt uthus ved hytta ved Måsåhusan.

50 Eksisterande hytte er på om lag 30m² og uthus inkl do er på om lag 10 m². Noverande uthus er i svært dårleg forfatning og er bygd slik at det er vanskeleg og lite hensiktsmessig med restaurering/reparasjon. Det er og ein takkonstruksjon l pulttak som ikkje ser særleg vakker ut. Det nye (viser til teikning) blir 4 m² større og skal innehalde uthus/bod, vedskåle og do. Uthuset blir bygd i grovt reisverk med 27 gr. takfall, og kledd med lektepanel som hytta. Tegning av nytt uthus. Bilde av eksisterende uthus. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.

51 Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens 3 pkt Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål som eks. vedlikehold av eksisterende bygninger. Omsøkt formål der et uthus skal rives og et nytt skal oppføres på samme sted er ikke hjemlet i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Tiltaket må derfor behandles som oppføring av en ny bygning, og dette må vurderes etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak. I paragraf 48 står det bl.a.: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om oppføring av nye bygninger: Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter 4 (nå 48 i naturmangfoldloven), med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie. Forvaltningsplanen beskriver også at hele Grimsdalen landskapsvernområde regnes som seter- /kulturlandskapsområde med unntak av bygninger på Vegaskillet. Hyttene på Vegaskillet ligger eksponert til i landskapet og området er sentralt i forhold til villreinens arealbruk i området. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Moldal skriver i sin søknad at eksisterende uthus er i «svært dårleg forfatning og er bygd slik at det er vanskeleg og lite hensiktsmessig med restaurering/reparasjon. Det er og ein takkonstruksjon / pulttak som ikkje ser særleg vakker ut». Det er derfor ønskelig å rive eksisterende uthus på ca. 10 m² og bygge et nytt uthus på samme sted som er 4 m² større. Saken har med bakgrunn i føringene i forvaltningsplanen blitt oversendt til avdeling for kulturarv i Oppland fylkeskommune for uttale. I e-post datert 30. mars 2016 uttaler de at de ikke har noen innvendinger til omsøkt tiltak. Maksimalt tillatt bruksareal på en fritidseiendom i Grimsdalen landskapsvernområde er i følge forvaltningsplanen 70 m² (TBRA). Med en hytte på ca. 30 m² og et nytt uthus på 14 m² er bruksarealet innenfor gjeldende grense. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og

52 tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde ( 8). Det blir vurdert at omsøkte tiltak ikke vil kunne påvirke villreinens arealbruk på noen negativ måte. I og med at det er snakk om å rive eksisterende uthus, må oppføring av nytt uthus behandles som et nybygg. Søknader om nybygg skal vurderes strengt og det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus som skal dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nasjonalparkforvalter mener at omsøkt formål er i tråd med føringen i forvaltningsplanen på dette punktet. Her blir eksisterende uthus erstattet med nytt uthus som er 4 m² større, men som harmonerer mer med den eksisterende hytta i forhold til utseende. Nasjonalparkforvalter vurderer det omsøkte tiltaket til ikke å ha negative konsekvenser for hverken verneformål eller verneverdier i området, da det her er snakk om å sette opp et lignende bygg med samme funksjon på samme plass som det som har stått her tidligere. I denne sammenhengen vil det derfor ikke være nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet ( 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate tiltaket som omsøkt. Det legges vekt på at tiltakene skal utføres som beskrevet i søknaden med tegninger, og på en slik måte at både material- og fargevalg tilpasses eksisterende bygninger på fritidseiendommen. Ved tvil skal forvaltningsmyndigheten kontaktes ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfold og verneverdier ikke bli skadelidende ( 11). I denne sammenhengen regnes 12 som ikke relevant. Konklusjon Nasjonalparkforvalter anbefaler at det gis tillatelse til oppføring av nytt uthus som omsøkt. Forutsetningen for dette er at uthuset oppføres som beskrevet i søknad og på tegningen, og at material og fargevalg tilpasses tradisjonell byggeskikk i Grimsdalen.

53 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 19/ Rondane NP - Frydalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel Plassering av jervbåser - Glugga og Storeldådalen - Terje Stian Bjørke - Lars Ole Auglestad Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 8. april 2016 gitt tillatelse til utplassering av jervbås og motorisert ferdsel i forbindelse med drift av jervbås i Frydalen landskapsvernområde. Transporten skal foregå langs eksisterende vei fra vernegrense ved Eldåbakken og inn til omsøkt lokalitet for jervbås ca. 500 m nord for Eldåbakken i Frydalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt i henhold til naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Samtidig har nasjonalparkstyret avslått søknaden om å plassere ut jervbås i Rondane nasjonalpark vest for Nysteig (Glugga). Søker oppfordres herved til å vurdere annen plassering av denne båsen innenfor Frydalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Det kan kjøres inntil 6 turer i forbindelse med etablering og drift av jervbåsen nord for Eldåbakken. Dersom det oppstår feilmeldinger på det tekniske utstyret slik at det er nødvendig med transport ut over det som er tillatt i denne dispensasjonen, må plasseringen av båsen revurderes. Dispensasjonen gjelder til og med lisensjaktperioden 2016/2017 og 2017/2018. Transporten skal foregå på godt snødekt mark. Denne tillatelsen gjelder ikke for utkjøring av jegere i forbindelse med lisensjakten. Tiltakshaver kan benytte egen snøskuter med registreringsnummer VN 5913 til transporten. Dette er i tråd med styrets tidligere vedtak. Det presiseres at kjøringen i forbindelse med denne dispensasjonen kun skal foregå mellom Eldåbakken og jervbås rett nord for Eldåbakken. Dispensasjonen må medbringes under transporten for eventuell kontroll. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det strengt nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. SNO Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf: ) skal varsles i forkant av hver transport

54 Etter at lisensjaktperioden er avsluttet i februar 2017 og februar 2018 skal tiltakshaver utforme en kortfattet rapport der erfaringen fra lisensjakten oppsummeres, og der det gjøres vurderinger i forhold til hva som hadde effekt eller mindre effekt i forhold til jakt/fangst utøvelsen. Det skal også føres kjørebok for dispensasjonene som viser dato for transporten, hvor det er kjørt og formålet med kjøringen. Rapporten og kjørebok sendes forvaltningsmyndigheten før påske 2017 og før påsken Denne dispensasjonen forutsetter at plasseringen av jervbåsen blir godkjent i forhold til viltloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst av fylkesmannen i Oppland. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde, og ikke i forhold til motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Søker er selv ansvarlig for å innhente tillatelse fra grunneier. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Sør-Fron kommune, datert 17. mars Tidligere vedtak gjort av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i styremøte den 27. november Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Sør-Fron kommune har over en lengre tid hatt store tap av sau på utmarksbeite innen Østkjølen beitelag på østsiden av Lågen, spesielt i områdene Nysteig-Glugga og Vuludalen, og på begge sider av kommunegrensa Sør-Fron/Nord-Fron kommuner. Seinest i beitesesongen 2015 innvilget Fylkesmannen i Oppland midler til tidlig nedsanking av sau for flere besetninger fra disse områdene. Det er et stort behov for å sette inn en større innsats i lisensfellingsperioden på jerv i nevnte beiteområder, hvor det går svært mange sau på utmarksbeite og skadepotensialet er stort. Når det nå gjort forskriftsendring for bruk av elektronisk overvåkning av jervbåser, er det sterkt ønskelig å få bygd flere jervbåser, og plassere disse i mest mulig strategiske områder i forhold til aktivitet av jerv. I forbindelse med prosjektet «effektivisering av lisensjakt på jerv» er det i Sør-Fron ønske om å plassere to jervbåser i området ved Glugga (se vedlagt kart):

55 På grunn av at jervbåsene ønskes å plasseres innenfor landskapsvernområde og nasjonalpark, trengs det derfor behandling etter verneforskriften. Det ble søkt om lignende plassering for lisensperioden 2015/2016. På bakgrunn av dette års erfaringer, søkes det på nytt. Lokaliseringen er endret noe på jervbåsen nærmest Eldåbakken siden forrige søknad til nasjonalparkstyret. Nasjonalparkstyret gav tillatelse til motorferdsel til de to jervbåsene for lisensperioden 2015/2016, men Fylkesmannen i Oppland ved miljøvernavdelingen gav senere avslag til lokaliseringen ved Glugga. Fylkesmannen gav istedenfor tillatelse til jervbås ved elveløpet Glugga akkurtatt innenfor grensen til landskapsvernområdet, i bjørkeskogen. Det ble avholdt møte mellom søkere, kommune, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Oppland og nasjonalparkforvalter for å avklare videre saksgang for å være klare til lisensperioden på jerv starter 10. september. Søkere og kommune mener den beste plassering for jervbås vil være ved Glugga (ca 1600 m fra veg, Nysteig). Erfaring fra flere år, DNA-spor etter jerv og skadelokalisering på sau av jerv viser at jerven ofte benytter seg av dette området. Jerven benytter seg av elveløpet Glugga som sitt faste spor når det kommer frem fra snaufjellet. Å plassere jervbås her vil være strategisk lurt. I bekkedalen vil det også være en trekk opp eller ned av elva som vil spre lukten av åte. Det er stabil mobildekning i området, og det er fint terreng for å kjøre skuter fram til området. Jervbåsen ønskes å plasseres i tregrensa, og det vil dermed ikke være så værhardt her, som på snaufjellet. Søker mener det ikke vil være et problem at bås eller kamera vil bli ufunksjonelt pga snø. Det kan være aktuelt å sette opp et ekstra kamera som backup, dersom det ene skal snø igjen. Søker opplyser om at det brukes ca 1 time og 50 minutter fra søkernes bosted på Kvarvet til jervbås ved Glugga på ok føre. Ved dårlig vær vil det bli benyttet GPS (følge sporlogg på gps), og tregrensa vil bli fulgt fra Nysteig til jervbås. Søkere er erfarne i området, og mener det ikke vil være et problem å komme seg fort frem til jervbås ved dårlig vær. I dette området i tregrensa vil det ikke være så værhardt som på snaufjellet. Jerven har gjort store skader på sau i dette området gjennom årene. Jerven gjemmer sauekadaver om sommeren, og den vil derfor komme tilbake til dette området vinterstid for å finne igjen gjemt mat. Det er nøye vurdert alternativ plassering til Glugga. Dette ble også prøvd i lisensperioden 2015/2016. Det ble forsøkt å kjøre ut båsen til lokaliseringen ved Glugga i landskapsvernområdet, men dette lot seg ikke gjøre. Skuteren måtte stoppe på denne lokaliseringen: UTM 32 N V Det er bjørkeskog i området, og det vil være vakslelig å komme fram vinterstid med skuter når trærne er bøyd. Det er også svært steinete og kupert i området. Det kreves mye snø for at snøen skal dekke godt nok for skuterkjøring. Det vil også ofte være løst føre i bjørkeskogen, og dermed lite stabilt skuterføre. Det vil være vanskeligere å komme fram til denne lokaliteten ved dårlig vær. For å komme fram til lokaliteten måtte det blitt hogd en trase, men dette er trolig ikke ønsket av vernemyndighetene. I dette området er det også dårligere signal enn ved tregrensa hvor jervbåsene ønskes å plasseres. Det blir dårligere og dårligere signal nedover Glugga. Man er avhengig av stabil dekning for og tilfredsstille krav fra Fylkesmannen ift at kamera skal sende bilder

56 regelmessig. Erfaring med radiobjeller for sau i området i bjørkeskogen viser at det er ustabil dekning. Det ble tatt bilde av jerv ved Nysteig èn gang i sesongen 2014/2015 (åtebu). Likevel vurderes denne lokaliseringen som lite aktuell. Dette er blant annet på grunn av at det ikke ønskes åte nær bebyggelse på Nysteig gjennom hele året, og at det er mindre sannsynlig at jerven kommer til dette området, enn Glugga, fordi dette ikke er del av jervens faste bevegelsesmønster. Erfaringer av jervens bevegelsesmønster, terreng, mobildekning tilsier at jervbås ved Glugga i tregrensa i nasjonalparken vil være den beste lokaliseringen. Her er det stor sjanse for at jerven vil komme innom, ved utlegging av åte gjennom hele året, slik at jerven blir vant til å finne mat her. Det vil bli kun lagt innsats i disse to jervbåsene istedenfor åtebu i området. Erfaringer fra 2015/2016 viser at jerven i liten grad har kommet frem til jervbåser i Oppland. Dette kan begrunnes i at jerven holder til i mer høytliggende området. Jervbås ved Glugga vil være en noe annerledes plassering enn resterende jervbåser i Oppland, da denne ligger høytliggende, og et stykke fra veg. Forskriftsendringen for bruk av elektronisk overvåkning av jervbåser gjør fangstmetoden mer effektiv, og det vil være mindre behov for motorferdsel enn ved bruk av åtebu. Det vil kun være aktuelt med kjøring inn til lokalitetene ved opprigging/nedrigging, ved eventuelle feilmeldinger med kamera, og dersom jerv tas. Erfaringer med kamera fra sesongen 2015/2016 i Oppland viser at det er svært lite tekniske problemer knyttet til drift av kameraene. Auglestad og Bjørke hadde ett forsinket bilde i løpet av sesongen ved jervbåsen Storeldådalen. Dette skyldes tett snø og mildvær som gjorde at kameraet ble igjensnødd. Kort tid etter at bildet skulle vært sendt, tinte snøen, og bilde kom på telefonen uten at det ble behov for tilsyn. Jervbåsene er midlertidige konstruksjoner, og kan flyttes. Jervbåsene vil likevel ikke bli tatt inn etter lisensjakta på jerv er over, på grunn av størrelse, samt at det kan være aktuelt å benytte jervbåsene under skadefelling på jerv ellers i året. Det søkes derfor om at jervbåsene kan stå fast på disse lokalitetene. Dersom det ønskes ny plassering, søkes det på nytt. For å lykkes med jervbåsen er det viktig med fôring gjennom hele året. Det vil ikke være et problem å komme seg til lokalitetene året rundt, for å fôre. Lokaliteten nær Eldåbakken ligger når veg, og ved Glugga ligger jervbåsen ca 1,6 km fra Nysteig, hvor vegen ender. Det vil ta ca minutter å gå inn til jervbåsen herfra. Åte for fôring gjennom året vil bli bært inn på barmark. Åteplassene vil bli ryddet i slutten av lisensperioden, og det vil bli lagt ut åte i små porsjoner i resten av året, for at det ikke skal gå mark i det. For å ha jervbåsene klare og oppspent når lisensperioden starter 10. september, er man avhengig av å flytte båsen til lokaliteten mens det fortsatt er skuterføre i april Det er vanskelig å frakte båsen på barmark. Det er også viktig at jervbåsen blir fraktet til Glugga fordi det kan være aktuelt å benytte båsen ved eventuell skadefelling i området sommeren/høsten Det er svært viktig å lykkes med lisensfelling av jerv. Dette er en svært effektiv forvaltningsmetode. Eventuell skadefelling og hiuttak vil resultere i betydelig mer motorferdsel i nasjonalparken enn

57 lisensfelling. Lisensfelling og jervbås vil være den mest effektive og skånsomme måten å forvalte jerv. Det søkes primært om 4 årig dispensasjon for motorferdsel, sekundært årlig dispensasjon. Dette vil være en søknad som nasjonalparkstyret vil motta årlig, og 4 årig dispensasjon vil være forutsigbart for søker, og svært tidsbesparende for nasjonalparkforvalter, kommune og søker. Det søkes om minimum 6 turer til hver bås pr. sesong. Dette vil være for opprigging/nedrigging (lisensstart og -slutt + jul), feilmeldinger ved kamera, og hvis jerv blir tatt. Det ble kun benyttet 2 av 6 turer i 2015/2016. Ved eventuelle feil vil det være greit å ha tillatelse til tilstrekkelig med turer. Det vil kun bli kjørt når det er behov. Det ønskes også å kjøre inn bås til Glugga fra Nysteig i april/mai 2016 med skuter. Dersom søknaden ikke rekker å bli behandlet før snøen forsvinner, er det ønskelig å forsøke å benytte motorisert fremkomstmiddel på barmark (beltegående el.) for å frakte jervbås til Glugga. Viktig at jervbåsen blir plassert på riktig lokalitet til lisensjakta starter. Terje Stian Bjørke, har egen snøskuter med reg. nr og vil gjerne bruke denne til dette formålet da leiekjøring blir dyrere, og for at det skal være effektivt bør skuteren være klar til kjøring når det er behov. Sør-Fron kommune søker på vegne av Terje Stian Bjørke og Lars Ole Auglestad. Kartet viser omsøkte lokaliteter for utplassering av jervbåser.

58 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området hvor transporten og utplasseringen av jervbåsene er tenkt ligger innenfor Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge verneforskriftens 3 pkt. 1.1 for Rondane nasjonalpark er området «vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger,.» I verneforskriften for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker omsøkt formål. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7.

59 Vurdering Det har sommersesongen 2015 blitt registrert betydelige skader på sau som har beiteområdene sine i Vulufjell. I Rovbasen er det pr. 31. desember 2015 registrert 67 sau som er antatt drept av jerv i Sør- Fron kommune. I samme område er det for Nord-Fron sin del registrert 10 sau som er antatt drept av jerv. I realiteten kan det påregnes at dette tallet er noe høyere for dette området. Dette førte bl.a. til at besetninger av sau har blitt tatt ned fra fjellet tidlig på sommeren 2015 for å unngå flere tap til rovdyr. Det har i 2015 vært registrert inntil 10 ynglinger av jerv i forvaltningsregion 3 i Oppland. Bestandsmålet for regionen er 4 ynglinger. I dette området ble det skutt en tispe den 15. februar 2016 under skadefelling. Det er av stor betydning for beitebrukere at det blir tatt ut jerv i området under lisensjakten, slik at skadeomfanget på sau på beite blir så lavt som mulig. Denne søknaden fra Auglestad og Bjørke gjelder utplassering av to jervbåser med kameraovervåking/elektronisk overvåking i Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde, den ene ca. 1,6km vest for Nysteig og den andre ca. 500 m nord for Eldåbakken. Kart over lokalitetene finnes lenger oppe i denne saken. Det søkes også om minimum 6 turer med snøskuter pr. bås, altså minimum 12 turer totalt. Turene skal brukes til opp og ned rigging av utstyr, tilsyn ved kamerasvikt eller ved fangst av jerv i båsen. Jaktlaget deltar i fylkesmannen i Oppland sitt prosjekt om økt effektivisering av lisensfelling av jerv, og har tidligere bl.a. fått økonomisk støtte fra prosjektet til å kjøpe inn åtevarsler og lignende. Auglestad og Bjørke hadde i lisensperioden 2014/2015 dispensasjon for å ha to åteplasser/åtebuer i Frydalen landskapsvernområde. I lisensperioden 2015/2016 ble det gitt dispensasjon til utplassering av en jervbås i Frydalen landskapsvernområde og en jervbås i Rondane nasjonalpark med tilhørende motorisert transport for ettersyn med båsene. Vedtaket som ble fattet av nasjonalparkstyret var ikke i tråd med forvalters anbefaling, men nytt forslag til vedtak ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer i styremøtet før jul. Det er ikke hjemmel i verneforskriften for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde for omsøkt tiltak, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes en dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. I Kistefos Skogtjenester sin

60 rapport nr. 30 om Sårbarhetsvurdering for fugl i Rondane (2014) er det gjort sårbarhetsvurderinger for fugl i deler av Rondaneregionen ( 8). Klima- og miljødepartementet har gjort forskriftsendringer for å prøve ut enkelte nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen av jerv. Prøveordningen har en varighet på tre år frem til 15. februar Ordning omfatter bl.a. bruk av kameraovervåking/elektronisk overvåking av fangstbås for jerv, der det stilles strenge vilkår for gjennomføringen. Tidligere var det krav om fysisk tilsyn med båsen minst to ganger pr. døgn (morgen og kveld) gjennom hele perioden når båsen var aktivert. I vilkårene for prøveordningen er det bl.a. lagt vekt på følgende i 34 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst: For jerv kan tilsyn med kamera kombinert med elektronisk overvåking erstatte fysisk tilsyn i prosjektområdene for prosjekter godkjent av Klima- og miljødepartementet for utprøving av slikt tiltak. Det er et vilkår at fangstbåsen ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. Klima- og miljødepartementet kan fastsette ytterligere vilkår. Fylkesmannen i Oppland forvalter forskriften og gikk i 2015 imot den omsøkte plassering av den nordligste båsen (som er identisk med plasseringen som nå er omsøkt). Fylkesmannen avslo Auglestad og Bjørke sin søknad med bakgrunn i at det var uheldig å legge en bås så langt inn mot snaufjellet fordi det kunne bli vanskelig å komme fram til båsen når det var uvær. Forvalter har i denne sammenhengen bedt fylkesmannen i Oppland om en uttale i forhold til hvordan de vurderer saken nå. Fylkesmannen skriver i sin vurdering: Fylkesmannen har pr i dag ikke mottatt noen egen søknad om bruk av jervebås for kommende lisensfellingsperiode, og har således ikke realitetsbehandlet saken. Vår vurdering pr. nå er at det i utgangspunktet er lite ønskelig å ha fangstinnretninger plassert så langt til fjells og så høyt over havet som det her søkes om, med bakgrunn i at vær- og føreforhold kan vanskeliggjøre det lovpålagte tilsynet, og påvirke fangstinnretningen slik at kravene til dyrevelferd ikke ivaretas. To andre jervebåser i Oppland er plassert i tilsvarende terreng/høyde, men her kan fangstmennene se båsene hjemmefra. Båsen er også plassert i Rondane nasjonalpark, der et av formålene med vernet er å ikke ha inngrep og motorferdsel i utmark, men disse spørsmål blir opp til områdestyret å vurdere. Vi savner en begrunnelse for hva som gjør at en ikke kan ha båsen noe lengre fram i Frydalen landskapsvernområde. Søkerne har et tydelig ønske om plassering på det omsøkte stedet, og har i dialog med Fylkesmannen uttalt at det ikke vil bli noen fangst fra deres side dersom den nå omsøkte plasseringen ikke kan benyttes. Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å mene at den omsøkte plasseringen er det eneste stedet man kan lykkes med å fange jerv, men ser at det i dette området kan være faktorer (åtseltilgang, jervens vandringer/områdebruk, eiendomsforhold, m.fl.) som gjør plasseringen til den mest aktuelle for søker. Det er også et ønske fra Fylkesmannen og rovviltnemnda om å øke effekten av lisensfellinga. Fylkesmannen vil derfor vurdere å gi tillatelse til bruk av bås her, da med utvidede vilkår i form av en prøveordning. Dette for å høste noe erfaring med båsfangst såpass eksponert mtp. nedising av bås og kamera. Fylkesmannen presiserer at dette ikke er ment å legge noen føringer på nasjonalparkstyret, og at de selvstendig skal vurdere søknaden etter verneforskriften.

61 Jervbåsen ved Glugga ligger innenfor Rondane nasjonalpark der motorisert ferdsel skal behandles strengere enn i eksempelvis et landskapsvernområde. I tillegg er det i utgangspunktet forbudt med utplassering av faste og midlertidige innretninger i nasjonalparken som eksempelvis jervbåser. Nasjonalparkforvalter mener at spesielt nasjonalparkene må skjermes for økt motorisert ferdsel og eventuell utplassering av faste/midlertidige innretninger som krever motorisert ferdsel for ettersyn, da særlig vinterstid som er den mest sårbare perioden for villreinen i Rondane. Villreinen kan bruke arealene utover mot Eldåbu og Nysteig først på vinteren da det vanligvis er lite eller ingen menneskelig aktivitet her (se kart nedenfor). Områdene her er derfor viktige vinterbeiteområder og det er avgjørende at reinen også har muligheten til å bruke utkantene mot dalførene på denne tiden av året, uten at den blir forstyrret. Ett av de viktigste verneformålene med Rondane nasjonalpark er å ta vare på sentrale leveområder for villreinen i et lengre tidsperspektiv. Dette kan best oppnås ved at det føres en streng forvaltningspraksis i forhold til bl.a. motorisert ferdsel i disse områdene. Kartet viser bl.a. villreinens områdebruk. Vær oppmerksom på at dette bare viser et begrenset utvalg av dyr da det det kun er 6 simler som er merket i området i tidsperioden. Statens naturoppsyn sin rovviltansvarlige medarbeider i Oppland uttaler at ut fra deres erfaring har det ikke så mye å bety hvor båser eller åteplasser er plassert så lenge disse ikke er plassert i nærheten av steder der det er mye uro. Det som betyr noe er god oppfølging av båsen med tanke på åtetilgang, også gjennom deler av barmarkssesongen. Dersom åte har vært utlagt i lengre tid og fulgt opp med påfyll når det har vært nødvendig, skal det mye til at jerven ikke fanger opp dette innenfor sitt leveområde, fordi jerven har stor aksjonsradius og god luktesans. Nasjonalparkforvalter vil i den sammenheng stille spørsmål ved nødvendigheten av å ha den øverste jervbåsen plassert på et slikt sted som omsøkt, siden det finnes gode alternativer som er lettere tilgjengelige og derfor mer hensiktsmessige, eksempelvis i tilknytning til bilveien opp til Nysteig. Det er i så måte viktig at tiltakshaver organiserer fangsten på en