Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Knappgården Särna, Sverige Dato: Tidspunkt: 19:00

Transkript

1 Møteinnkalling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Knappgården Särna, Sverige Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 21/2015 ST 22/2015 RS ST 23/2015 ST 24/2015 ST 25/2015 ST 26/2015 ST 27/2015 ST 28/2015 ST 29/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra siste møte Referatsaker 2003/4333 Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen inasjonalparker som besøkssenternasjonalpark 2014/7169 Delegerte vedtak 2003/4333 Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Inngangsparti til seterstue på Mesetra gnr. 86/1/9 - Ola Jon Angard Rondane-Dovre nasjonalpark - Dispensasjon Oppsetting av sperregjerde i Musvorddalen - Hans og Anna Ulmo Rondane NP - Dispensasjon Byggearbeider i forbindelse med endring av varemottak på Rondvassbu - DNT Oslo og omegn Rondane-Dovre nasjonalpark - Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Ominnredning av bygg til nytt formål - DNT Oslo og Omegn Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Salting av veien mellom Spranget og Rondvassbu - DNT Oslo og Omegn 2015/ / / / /5080 Eventuelt 2003/4333

4 ST22/2015Referatsaker Avslagpåsøknad-ReautorisasjonavStiftelseniNasjonalparkersom besøkssenternasjonalpark2014/7169

5 ST23/2015Delegertevedak

6 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 24/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Inngangsparti til seterstue på Mesetra gnr. 86/1/9 - Ola Jon Angard Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte på gitte vilkår gitt Ola Jon Angard dispensasjon til oppføring av nytt inngangsparti på seterstue i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 d. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: Tilbygget skal oppføres i stav/laft konstruksjon Bodens utstrekning må reduseres slik at 50 cm av tømmerveggen blir synlig ut mot lafteknuten til venstre i figur 1. Dette for tydeligere å vise at det er et påbygg og ikke en del av hovedbygningen. Ved innsetting av vindu, skal det brukes vindu med gjennomgående sprosser/inndelinger. Det skal ikke gjøres inngrep i terrenget ut over det arealet som berøres av tilbygget. Ved ferdigstillelse skal det tas bilde av tilbygget, og dette skal sendes Rondane-Dovre nasjonalparkstyre på e-post fmoppost@fylkesmannen.no. Denne tillatelsen gjelder kun etter verneforskriften. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

7 Dokumenter i saken Videresendt byggesøknad fra Dovre kommune, datert Kulturvernfaglig uttalelse fra Oppland fylkeskommune, datert Vedtak fra Dovre fjellstyre, datert Saksopplysninger Om søknaden Det vises til videresendt byggesøknad med tegninger og bilder fra Dovre kommune. Det søkes om å erstatte nåværende svalgang med nytt inngangsparti som også skal inneholde en liten bod. Det nye inngangspartiet skal i følge byggetegningene bli på 9 m 2 og det vil bli litt større enn det gamle. I følge søknaden skal tilbygget oppføres i stav/laft konstruksjon i samme stil som eksisterende sval. Figur 1: Byggetegning med nytt inngangsparti. Figur 2: Bilde av seterbygningen med nåværende svalgang. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkte tiltak ligger i Grimsdalen landskapsvernområde og verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet:

8 ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. Verneforskriften 3 pkt. 1.3 d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer for blant annet byggesaker. Generelt sies det her at en skal følge tradisjonen hvis det er behov for mer byggeareal. Det skal vurderes om annet eksisterende hus som er ute av bruk kan gis ny funksjon framfor å oppføre nytt hus. Utbedring av eksisterende hus skal prioriteres dersom dette er teknisk mulig. Forvaltningsmyndigheten skal i alle byggesaker i verneområdene samrå seg med kulturvernmyndighetene når det gjelder plassering og utforming. I forvaltningsplanen fremgår det at stort sett hele Grimsdalen landskapsvernområde er å regne som seter- og kulturlandskapsområde der det er spesielt viktig å ivareta kulturmiljø og kulturlandskap. Forvaltningsplanen peker også på en byggeskikksveileder med spesielt fokus på Grimsdalen (Raddum 2007). Det kan ved byggetillatelse settes vilkår om mer detaljert utforming, i tråd med råd/retningslinjer i veilederen. I forvaltningsplanens kapittel om bygninger i seterområder/kulturlandskapsområder står det at søknader om ombygging og tilbygg vil bli behandlet ut fra blant annet følgende punkter: Hvor reelt er behovet for endringen? Endringer som følge av gjenopptaking av seterdrift eller som følge av endret lovgiving knyttet til husdyrhold/beitebruk/melkeproduksjon/ småskalaproduksjon skal forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet være positiv til. Tilbygg/ombyggingen skal tilpasses bygningsmiljøet for øvrig med hensyn til eksteriørmessig utforming og plassering i tunet. Arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre med enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet*. I den ovennevnte rapporten av Raddum er det påpekt at tilbygg ikke bør overstige 10 m². Dersom arealbehovet er større enn dette, kan det være aktuelt å søke å bygge nytt dersom ikke gammelt hus kan endre funksjon. Et tilbygg på 30 % av bygningens areal kan for enkelte bygg kanskje bli for mye i forhold til byggeskikk. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. * Ombygginger og tilbygg som skal dekke landbruksmessige behov, vil ikke være undergitt de absolutte kravene som maksimalt tillatt bruksareal. For slike bygg vil de landbruksmessige behovene i utgangspunktet være styrende. Søknaden må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7.

9 Vurdering Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger data fra GPS-prosjektet i perioden fra 2009 og fram til nå. Det er gjennomført kartlegginger av biologisk mangfold i nærområdet, og området har stor verdi med hensyn til det biologiske mangfoldet knyttet til kulturlandskapet. Det omsøkte tilbygget vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for hverken villrein eller annet biologisk mangfold i området da det her er snakk om et tilbygg på samme plass som eksisterende tilbygg, kun med en liten utviding. Dovre fjellstyre har den 10. desember 2014 behandlet søknaden etter seterforskriften. I vedtak fra Dovre fjellstyre er det referert til telefonsamtale med søker hvor han viser til at eksisterende sval er i dårlig forfatning, råtten, og må utbedres. Det er derfor et reelt behov for å restaurere eller bygge nytt tilbygg. Når det gjelder eksteriørmessig utforming fremgår det av byggetegningene at påbygget skal oppføres i samme stil som den gamle svalgangen, dvs stav/laft konstruksjon. I forvaltningsplanen står det at arealet på nye tilbygg skal søkes minimalisert og bør ikke utgjøre mer enn 30 % av arealet til bygningen på vernetidspunktet. Det søkes her om et påbygg som etter bygging vil utgjøre under 20 % av bygningens totale areal og derfor ikke er i strid med disse føringene. Oppland fylkeskommune ved kulturvernmyndigheten sier følgende i sin uttalelse i saken når det gjelder bygningsvern: Tilbygget erstatter en mindre åpen sval, og er noe større enn denne. I følge søknaden skal svalen oppføres i stav/laft konstruksjon i samme stil som eksisterende sval. Etter vår vurdering har tilbygget fått en god tilpasning til tømmerbygningen og til bygningsmiljøet på Mesetra. Vi har ingen vesentlige merknader til søknaden, men det kan vurderes om bodens utstrekning skal reduseres noe slik at mer av lafteknute og tømmervegg på eksisterende bygning blir synlig. I telefonsamtale med fylkeskommunens saksbehandler ble det klargjort at boden bør trekkes inn 50 cm fra hjørnet til venstre i figur 1 slik at mer av tømmerveggen blir synlig og at det blir tydeligere at dette er et påbygg og ikke en del av hovedbygningen. I rapporten "Seterbygningene - verdier og utfordringer" fremgår det at hvis en må bruke nye vinduer, skal det brukes et lags glass med gjennomgående sprosser og inndelinger. Nasjonalparkforvalters vurdering er at dette påbygget ikke berører andre verneverdier enn området sin verdi som kulturmiljø. For å få en enda bedre tilpasning til tømmerbygningen bør søker redusere bodens utstrekning slik at 50 cm av tømmerveggen blir synlig. Så fremt at søker tilpasser påbygget til de skisserte vilkårene, er heller ikke dette negativt. Det vurderes derfor at føre-var prinsippet ikke bør tas i bruk (nml 9). Den samlede belastningen på økosystemet i dalen (nml 10) vurderes til ikke å bli forsterket av tiltaket, og nml 11 og 12 vurderes til ikke å bety noe i denne saken.

10 Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at et tilbygg av seterstua på gitte vilkår i dette tilfellet ikke har negative konsekvenser for verneverdiene i området, og derfor bør tillates.

11 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 25/ Rondane-Dovre nasjonalpark - Dispensasjon Oppsetting av sperregjerde i Musvorddalen - Hans og Anna Ulmo Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte på gitte vilkår gitt Hans og Anna Ulmo dispensasjon til oppsetting av sperregjerde/strømgjerde i Musvorddalen i Rondane nasjonalpark. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Rondane nasjonalpark 3 pkt. 1.3 d. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: De beiteberettigede har ansvar for at det føres daglig tilsyn med gjerdet. Strømgjerdet skal plasseres på eller inntil eksisterende gammel steinmur. Dispensasjonen gjelder i beitesesongene Gjerdemateriell skal utenom beitesesongen lagres skjult i området eller tas med ut. Statens naturoppsyn (tlf ) skal varsles i forkant av utsetting av gjerdet. Hvis det viser seg at gjerdet er til stor ulempe for vilt i området må denne tillatelsen vurderes på nytt og eventuelt trekkes tilbake. Denne tillatelsen gjelder kun etter verneforskriften. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Hans og Anna Ulmo, datert Tidligere dispensasjon, gitt av FM Oppland, datert

12 Saksopplysninger Om søknaden Søker viser til forrige dispensasjon gitt i Det ble da gitt tillatelse til å sette opp et strømgjerde på en angitt strekning i Musvorddalen for å holde beitedyrene på plass i dalen. Tillatelsen ble gitt tom Søker skriver at ordningen har fungert tilfredsstillende og ønsker å forlenge tidligere tillatelse. I tillatelsen fra 2010 står det følgende angående søknaden: Siden 2007 har Hans Ulmo og Anna Ulmo slipt sau og ammekyr på beite i Musvorddalen i Rondane nasjonalpark. Sauene holder seg mest oppe i liene, mens kyrne beiter nede i dalen. Fra og med andre året på beite startet kyrne å trekke ut av området øverst i dalen på sørsiden oppover mot Indre Steinbudalen. Slik skjedde også på 40- og 50-tallet da det sist vært beita med storfe i området. Det ble da reist en mur for å holde dyrene på plass, og det fungerte bra. Muren er i dag delvis rast sammen men fullt mulig å restaurere. Et annet alternativ er å bygge på muren med gjerdestolper samt småbjørk og busker fra nærområdet. Fra 2008 da dyrene startet å trekke ut av området ble det satt opp strømtråd på muren, og det viste seg å være en enkel og effektiv måte å løse problemet på. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriften for nasjonalparken 3, pkt. 2.1 er det satt forbud mot skade og ødeleggelse av vegetasjonen, men gjennom unntak i pkt 2.2. a) er forbudet ikke til hinder for beiting. Etter 3, pkt. 1.1 er det satt et forbud mot oppføring av blant annet gjerder. I 3, pkt d) har forvaltningsmyndigheten imidlertid mulighet til å gi dispensasjon fra forbudet til anlegg av sanketrøer og lignende, herunder gjerder. I forvaltningsplanen står det at gjerding vil behandles restriktivt i nasjonalparken. Under retningslinjene for tilliggende landskapsvernområder skal gjerding vurderes opp mot eventuell negativ virkning for landskap, estetikk, villrein og annet vilt. Plassering i landskapet bør tilpasses slik at ferdsel fra mennesker og vilt påvirkes i minst mulig grad. Dette gjelder både midlertidige og permanente gjerder. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering I fylkesmannens behandling fra 2010 kan en lese følgende:

13 Musvorddalen er et viktig beite- og trekkområde for villreinen. Etter at T-merkingen av en sti gjennom dalen på midten av 1990-tallet ble fjernet, har villreinen tatt området i bruk igjen. Ifølge fjellstyret blir Musvoldalen mest benyttet om høsten, men brukes også noe om våren og sommeren. Reinen trekker på samme måte som storfeet opp mot Indre Steinbudalen. Fjellstyret foreslo etter møte den 23. februar i år, der søker redegjorde for sitt behov, at det føres opp et gjerde sørøst for Musvoråa i dalen (i området der steinmuren ligger). Det ble foreslått å sette opp gjerdestolper, og at det hogges bjørk i området alternativt fraktes inn materialer på vinterføre til selve stengselen. Stengselen bør settes opp når beitesesongen starter og tas ned og lagres i dalen når beitesesongen er over. Å bygge opp steinmuren ble sett på som et dårlig alternativ da dette kan fungere som stengsel for rein hele året. En slik gjenoppbygging må i tillegg avklares med fylkeskommunen v/ fagenhet for kulturvern. Ut fra opplysninger fra landbrukskontoret i kommunen går det frem at søker aller helst benytter seg av strømtråd. Fylkesmannen er innstilt på å prøve finne en løsning på problemet slik at storfebeitet kan videreføres. Imidlertid kan både et enkelt strømgjerde og et gjerde med faste stolper og midlertidig stengsel av bjørk utgjøre en barriere for vilt, som dessuten kan risikere å sette seg fast. En permanent, høy steinmur er i stedet en fast installasjon som kan risikere å hindre villreinen i sitt trekk gjennom hele året. Ingen av de foreslåtte typene stengsler vil være noe problem for den begrensede menneskelige ferdselen i området, som vil kunne finne veier over/utenom. For å få sett nærmere på området ble det på Fylkesmannens initiativ gjennomført en befaring i området den 3. august i år. Med på befaringen var søkere Anna Ulmo og Hans Ulmo, Per Erik Sannes fra Sel fjellstyre, Per-Ivar Weydahl fra Sel kommune, Finn Bjormyr fra Statens naturoppsyn og Kolbjørn Hoff, Sidsel Røhnebæk og Alexandra Abrahamson fra Fylkesmannen. Det ble på befaringen opplyst at søker har gjeter på plass gjennom hele beitesesongen. Denne bor fast i gjeterbua, fra hvilken det er utsyn over dalen med steinmuren. Beitesesongen i dalen er forholdsvis kort, da et svært godt beite tillater tidlig sanking. Etter å ha befart området med det midlertidige strømgjerdet på ca 70 m som var satt opp på den gamle steinmuren, var det enighet om at denne ordningen bør kunne videreføres, forutsatt at de beiteberettigede fortsetter med fast gjeter som kan føre tilsyn med gjerdet. Nasjonalparkforvalter har kontaktet både fylkesmannen i Oppland og Sel fjellstyret. Ingen av disse har hatt negative erfaringer med tiltaket i perioden Ca plassering av strømgjerdet er vist i figur 1. Figur 1: Ca beliggenhet på sperregjerdet Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt (nml 8), da spesielt villrein og rovfugl. For rovfugl har vi en oppdatert sårbarhetsvurdering for hele nasjonalparken. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-

14 merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. Musvorddalen i Rondane nasjonalpark utgjør en viktig del av villreinens leveområde med forholdsvis lite menneskelig ferdsel. Vanligvis er det begrenset overlapp mellom reinens bruk av området og storfeets bruk i beitesesongen. Føre-var-prinsippet vil derfor ikke bli tatt i bruk (nml 9). Vi kjenner ikke til andre lignende tiltak i området og i forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate det omsøkte tiltaket (nml 10) For at beite med storfe skal kunne videreføres i dalen vil gjerdet være av stor verdi for søker, samtidig som det ikke vil utgjøre noen vesentlig ulempe for villreinen utover det som eventuelt utgjøres av forstyrrelser fra selve beitedyrene og gjeteren. Det legges vekt på at installasjonen er midlertidig og avgrenset i tid, samt at søker har ansvar for å føre tilsyn med gjerdet. Ved eventuelle miljøforringelser, må tiltakshaver bære eventuelle kostnader (nml 11). Kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder sikres gjennom de vilkår som følger tillatelsen (nml 12). Det må her kreves at gjeterordningen fortsetter som tidligere og at gjerdemateriell lagres skjult i området eller tas ut når det ikke er i bruk. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at tidligere tillatelse til oppsetting og bruk av strømgjerde for å hindre storfe å trekke videre opp i fjellet i Musvorddalen/Indre Steinbudalen kan videreføres.

15 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 26/ Rondane NP - Dispensasjon Byggearbeider i forbindelse med endring av varemottak på Rondvassbu - DNT Oslo og omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 24. juni 2015 gitt DNT Oslo og Omegn dispensasjon for endring av fasade på Rondvassbu turisthytte, samt uttak av masse som omsøkt. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3 b i verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Tiltaket skal utføres som beskrevet i søknad og vedlagt tegning. Det bygningsmessige skal utføres ved bruk av material- og fargevalg som er tilpasset bygningsmassen ellers på Rondvassbu. Senkning av bakken skal utføres på en så beskjeden måte som mulig, og overskuddsmassen skal håndteres på en god måte. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gjør oppmerksom på at dispensasjonen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra DNT Oslo og Omegn datert 11. mai Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra DNT Oslo og Omegn er gjengitt nedenfor:

16 På Rondvassbu planlegger vi å utvide luka i varemottaket inn i kjelleren ved å senke brystningen ned mot gulvnivå. Dette vil gjøre det mulig for en person både å losse varebilen og bære varerinn på lager. I dag må to personer gjøre dette i det en losser bilen og leverer gjennom luka, mens en står inne, tar imot, og bærer varer videre på plass. Tiltaket vil effektivisere driften på Rondvassbu. Det er også behov for noe graving på utsiden, dels for å senke terrenget tilpasset ny varemottaksluke, dels for å sikre varebilen en flatere parkering ved lossing av varer. I dag heller terrenget slik at varebilen blir stående skjevt utenfor varemottak med den følge at varer stablet i høyden raser når døren åpnes. Kommunen har i e-post av 26. mars konkludert med at dette er et beskjedent tiltak som kommer inn under Plan- og bygningslovens 20-3 «Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse» med henvisning til punktene d) «mindre tiltak utendørs» (noe senkning av terreng), og e) «fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres» (se før- og etter-situasjon på vedlagte fasadetegning). Tiltaket planlegges utført i løpet av barmarksesongen, og det vil ikke generere ekstra biltrafikk på veien inn fra Spranget da transport i forbindelse med tiltaket samkjøres med annen transport. Eventuelle overskuddsmasser fra senkning av terrenget håndteres sammen med masser fra forsterkingen av fundamentene under naustet på Rondvassbu. Det søkes med dette om dispensasjon fra byggeforbudet i nasjonalparken slik at tiltaket kan gjennomføres. Tegningen ovenfor viser tiltaket før og etter.

17 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene rundt Rondane til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkt tiltak ligger i Rondane nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge verneforskriftens 3 pkt. 1.1 er området vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper, plassering av campingvogner og bobiler o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade. Opplistingen er ikke uttømmende. I verneforskriftens 3 pkt står det at bestemmelsene i 1.1 ikke er til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre innretninger. Vedlikehold av bygninger skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk. Vedlikehold omfatter ikke ombygginger eller utvidelser av bygninger. I pkt. 1.3 b står det at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Ombygging og utvidelse av bygninger. Forvaltningsplan for verneområdene i Rondane omtaler bl.a. retningslinjer for byggesaker. For turisthyttene i Rondane står det bl.a. følgende: For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen. Det skal ikke bygges nye turisthytter. Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. Rondvassbu DNT Oslo og Omegn ga i sin høringsuttalelse til planen signaler om et behov for å utvide/bygge ny garasje, samt en ny bestyrerbolig. Det kan i utgangspunktet ikke påregnes tillatelse til utvidelse av bygningsmassen på Rondvassbu, og i den grad det er behov for endringer må disse søkes løst

18 innenfor eksisterende bygningsmasse/bygningsareal. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Søknaden om fasadeendring og senkning av bakken på Rondvassbu turisthytte må behandles etter verneforskriftens 3 pkt Det kan bare gis tillatelse i de tilfeller der tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. I tillegg finnes oppdatert oversikt over naturkvalitetene i området i bl.a. Naturbasen ( 8). Nasjonalparkforvalter ser at dagens håndtering av varene som skal inn på lageret på Rondvassbu er tungvint og tidkrevende. DNT Oslo og Omegn har gjennom søknaden skissert en løsning som vil effektivisere dette betydelig. Tiltaket blir av nasjonalparkforvalter vurdert til å være av en beskjeden karakter, men vil ha stor betydning for driften av Rondvassbu turisthytte. Forvalter mener at tiltaket ikke vil påvirke verneformål eller verneverdiene i Rondane nasjonalpark nevneverdig. Forutsetningene for dette er at tiltaket gjennomføres på en slik måte at den tradisjonelle byggeskikken på Rondvassbu blir i ivaretatt, og at senkningen av bakken skjer på en mest mulig beskjeden måte. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet ikke skal tas i bruk i denne saken ( 9). Tiltaket som omsøkt vil ikke påvirke samlet belastning på økosystemet nevneverdig ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli nevneverdig skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å rette skaden i ettertid ( 11). Når det gjelder punktet om miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkår i saken ( 12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter anbefaler at omsøkt tiltak gis dispensasjon, da dette ikke vil påvirke verneformål og verneverdiene i Rondane nasjonalpark nevneverdig.

19 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 27/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon Fasadeendring og ominnredning av bygg til nytt formål på Grimsdalshytta - DNT Oslo og Omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 24. juni 2015 gitt DNT Oslo og Omegn dispensasjon for endring av fasade og ombygging av det gamle dusjhuset på Grimsdalshytta i Grimsdalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 1.3 d i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Tiltaket skal utføres som beskrevet i søknad og vedlagt tegning. Det bygningsmessige skal utføres ved bruk av material- og fargevalg som er tilpasset bygningsmassen ellers på Grimsdalshytta. Bygningen skal brukes som betjenings- eller bestyrerbolig. Tiltaket skal ikke medføre utvidelse av bygningen eller utvidelse av antall sengeplasser for utleie på Grimsdalshytta. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gjør oppmerksom på at dispensasjonen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra DNT Oslo og Omegn datert 16. juni 2015.

20 Saksopplysninger Om søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: På Grimsdalshytta planlegger vi å ta det gamle dusjhuset i bruk som bestyrerbolig. Etter den store byggesaken der i 2008 har dette bygget mistet sin funksjon. Intensjonen er å gi bygningen nytt innhold og et nytt formål. De ansatte på Grimsdalshytta mangler i dag flere av de fasiliteter som kreves gjennom arbeidsmiljøloven, herunder egen dusj, toalett, omkledningsrom og oppholdsrom utenom arbeidstid. Samtidig er bestyrerne ubekvemme med at dagens bestyrerbolig ligger så usentralt til på tunet. De foretrekker en plassering som både gir dem bedre oversikt over trafikken på tunet og som gjør dem lettere å få tak for gjestene dersom det oppstår akuttsituasjoner. Vi ser derfor for oss at dusjhuset kan ominnredes til bestyrerbolig, mens betjeningen kan flytte inn i nåværende bestyrerbolig, og dermed kunne trekke seg mer tilbake fra anlegget når de har fri fra jobben. Dusjhuset egner seg svært godt til en slik rokkering. Det er fra før innlagt vann og avløp til to dusjavdelinger samt et vaskeri. I tillegg har bygningen skorstein i siden den tidligere sentralfyren var plassert her. Dessuten er størrelsen ganske ideell, slik at det ikke er behov for til- eller påbygging, eller andre former for utvidelser. Ominnredning til boligformål vil imidlertid trolig kreve søknad om bruksendring. I gavlen mot parkeringsplassen skal de 6 små vinduene som i dag er knyttet til toalettene skiftes ut med to nye vinduer, ett til hvert sitt nye soverom. Siden plan og Bygningsloven tillater mindre fasadeendringer som ikke endrer byggets karakter antar vi at dette ikke er søknadspliktig. Etter hva jeg forstår er det to forhold som er av betydning i forhold til forvaltningsplanen for nasjonalparken. Der heter det at det kan tillates ombygging av eksisterende bygg, mens det ikke tillates utvidelse av sengetallet på hytta. At noe kan tillates forstår jeg dit at det må søkes tillatelse. Når det gjelder sengetallet på Grimsdalshytta så viser en opptelling at betjeningen i dag bruker av de 54 gjestesengene som forvaltningsplanen tillater. At disse gjennom tiltaket blir frigjort øker dermed ikke sengetallet for gjester ut over det som fra før er tillatt. Konsekvensen blir at noen færre blir henvist til madrass i det ene rommet i sjølbetjeningshytta som nå er sengeløst. Tiltaket planlegges utført så snart det lar seg gjøre. Det søkes med dette om tillatelse slik at tiltaket kan gjennomføres. Situasjonsplan samt tegninger av dagens og ny situasjon er vedlagt. Oversikt over tunet på Grimsdalshytta.

21 Tegning av eksisterende bygning. Tegning av omsøkt tiltak.

22 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene rundt Rondane til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Formålet med Grimsdalen landskapsvernområde er å: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriften 3 pkt Det åpnes likevel for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål. I følge 3 pkt kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: d) Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplan. Forvaltningsplan for verneområdene i Rondane omtaler bl.a. retningslinjer for byggesaker. For turisthyttene i Rondane står det bl.a. følgende: For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen. Det skal ikke bygges nye turisthytter. Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. Grimsdalshytta I søknaden om ombygging av Grimsdalshytta, som ble tillatt i 2001 av Dovre kommune, forklarte DNT Oslo og Omegn at den økte kapasiteten med 11 sengeplasser ikke vil føre til behov for utvidelser på de øvrige turistforeningshyttene i Rondaneområdet. Fylkesmannen i Opplands presiserte da i sin uttalelse til tiltaket at dette legges til grunn for fremtidig forvaltning knyttet til verneforskrifter og PBL. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7.

23 Vurdering Søknaden om ombygging og fasadeendring på det gamle dusjhuset på Grimsdalshytta må behandles etter 3 pkt.1.3. d i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Det kan bare gis tillatelse i de tilfeller der tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Grimsdalen landskapsvernområde er godt. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. I tillegg finnes oppdatert oversikt over naturkvalitetene i området i bl.a. Naturbasen ( 8). Gjennom sin søknad har DNT Oslo og Omegn redegjort for dagens situasjon på Grimsdalshytta. I søknaden står det at Grimsdalshytta mangler fasiliteter som kreves gjennom arbeidsmiljøloven, som eks. egen dusj, toalett, omkledningsrom og oppholdsrom som kan brukes utenom arbeidstid. Samtidig er det påpekt at bestyrer ønsker en plassering av betjeningsbolig som både gir dem bedre oversikt over trafikken på tunet og som gjør det enklere for gjestene å få tak i bestyrer dersom det oppstår akuttsituasjoner. I den forbindelse har DNT Oslo og Omegn sett på alternativ bruk av det gamle dusjhuset som kan ominnredes til bestyrerbolig, mens betjeningen kan flytte inn i nåværende bestyrerbolig. For forvaltningen sin del er det viktig at byggetiltak på turistbedriftene i verneområdene i Rondane ikke medfører større overnattingskapasitet enn det som i utgangspunktet var tillatt på vernetidspunktet, jf. føringene i forvaltningsplanen. Men i tillegg er det også nødvendig å legge til rette for at bl.a. lovpålagte fasiliteter ved et serverings- og overnattingssted kan løses på en god måte, eksempelvis som i dette tilfellet, der det er bygningsmasse som ikke er i bruk og som kan omdisponeres for å løse problemet. Ombygging av det gamle dusjhuset til betjenings- eller bestyrerbolig blir av nasjonalparkforvalter vurdert til å være av en beskjeden karakter i forhold til ivaretagelse av verneverdiene i Grimsdalen, men tiltaket vil nok ha stor betydning for den daglige driften av Grimsdalshytta. Forvalter mener at tiltaket ikke vil påvirke verneformål eller verneverdiene i Grimsdalen landskapsvernområde nevneverdig, med bakgrunn i at det kun blir mindre endringer av husets fasade på den sørlige, østre og vestre del av bygningen, samt endring av grunnmur der tanken for avfall fra utedoene står i dag. Forutsetningene for dette er at tiltaket gjennomføres på en slik måte at den tradisjonelle byggeskikken på Grimsdalshytta blir i ivaretatt på en god måte. I tillegg må tiltaket ikke medføre at det blir flere utleiesenger enn det som ble godkjent av Dovre kommune i 2001 da det ble gitt dispensasjon for utvidelse av Grimsdalshytta. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet ikke skal tas i bruk i denne saken ( 9). Tiltaket som omsøkt vil ikke påvirke samlet belastning på økosystemet nevneverdig ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli nevneverdig skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å rette skaden i ettertid ( 11). Når det gjelder punktet om miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkår i saken ( 12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter anbefaler at omsøkt tiltak gis dispensasjon, da dette ikke vil påvirke verneformål og verneverdiene i Grimsdalen landskapsvernområde nevneverdig ved oppfyllelse av vilkårene i saken.

24 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 28/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Salting av veien mellom Spranget og Rondvassbu - DNT Oslo og Omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte den 24. juni 2015 gitt DNT Oslo og Omegn dispensasjon for salting av veien mellom Spranget og Rondvassbu. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Det skal kun brukes kalsiumklorid som bindemiddel i veien. Påføring av kalsiumklorid skal skje ved bruk av strøkasse og ikke spreder. Tillatelsen gjelder for 1 omgang med påføring av kalsiumklorid i Påføring av kalsiumklorid skal skje når det er mest gunstige i forhold til andre brukere av veien. Før påføring skjer skal Statens naturoppsyn Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf: ) ha beskjed om når salting av veien skal skje. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken E-post med uttale fra Miljødirektoratet datert 1. juli Søknad om salting av vei inn til Rondvassbu turisthytte datert 6. august 2014.

25 Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra DNT er gjengitt i sin helhet nedenfor: DNT Oslo og Omegn søker med dette om tillatelse til å salte veien mellom Spranget og Rondvassbu en til to ganger i året. Hensikten med saltingen er dels å redusere mengden støv som virvles opp av både gang-, sykkel- og biltrafikk i forbindelse med vareleveranser og drift av Rondvassbu på tørre dager, dels å binde toppdekket på veien for å redusere behovet for stadig ny tilførsel av subbus. Det vil bli saltet med kalsiumklorid. Verneforskriftog forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for tiltaket ligger innen Rondane nasjonalpark. Verneforskriften 2 angir som formål: «Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, - ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, - sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, - ta vare på verdifulle kulturminner.» 3. Vernebestemmelser gir følgende føringer for vedlikehold 1.2. Bestemmelsene i 1.1 er ikke til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre innretninger. Med bakgrunn i at omsøkt tiltak ikke har hjemmel i verneforskriften, vil forvaltningsmyndigheten måtte vurdere en eventuell dispensasjon ut fra naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra vernevedtak. I naturmangfoldlovens 48 heter det: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Det er ikke hjemmel for å gi tillatelse til omsøkt tiltak i verneforskriften for Rondane nasjonalpark, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldlovens 48. Dispensasjon etter 48 første alternativ

26 omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere å gi dispensasjon etter 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må begge vilkårene være oppfylt før det kan vurderes å gi dispensasjon. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel. Når det gjelder sårbare fuglelokaliteter er det utarbeidet egen rapport for deler av Rondane nasjonalpark. I Naturbasen finnes oversikt over bl.a. registrerte arter innen flora og fauna i det aktuelle området ( 8). DNT Oslo og Omegn begrunner søknaden sin med at hensikten med saltingen er dels å redusere mengden støv som virvles opp av både gang-, sykkel- og biltrafikk i forbindelse med vareleveranser og drift av Rondvassbu på tørre dager, dels å binde toppdekket på veien for å redusere behovet for stadig ny tilførsel av subbus. Veien mellom Spranget og Rondvassbu er i sommersesongen mye brukt av folk som går og sykler. Registreringer fra ferdselsteller langs veien viser at det i snitt er registrert godt over passeringer pr. år. I dag framstår veien som en god vei med grusdekke. Ved lengre perioder uten nedbør på sommeren kan støv fra biltrafikk langs veien mellom Spranget og Rondvassbu føre til at det blir støvskyer som kan være en negativ opplevelse for de gående og syklende langs veien. I søknaden er det skissert et ønske om salting ved bruk av kalsiumklorid. Kalsiumklorid har den effekten at den stabiliserer løsmassene i veien og forhindrer støvplager, og avrenning av masse ved kraftig nedbør/snøsmelting. Veien blir dermed mer holdbar i forhold til ymse påvirkninger og behovet for veivedlikehold vil muligens bli noe redusert. I HMS-datablad for kalsiumklorid står det følgende om produktets påvirkning på miljøet: Ikke klassert som miljøfarlig stoff. Ingen negative miljøeffekter forventes dersom produktet håndteres på riktig måte. Det er i tillegg innhentet en uttale i saken fra Miljødirektoratet sin seksjon for lokal forurensning. I korte trekk uttrykker direktoratet at det ikke er registrert noen miljømessige negative konsekvenser for naturgrunnlaget ved forsiktig bruk av kalsiumklorid som bindemiddel på grusvei. Dette vil kunne være avhengig av bl.a. saltmengde og andre faktorer som kan spille inn lokalt på stedet. Direktoratet uttrykker at de likevel er prinsipielt imot at det brukes denne type midler innenfor nasjonalparkene, og oppfordrer til forsiktighet angående mengde salt og under hvilke forhold saltet påføres. Samtidig må det vurderes å unnlate bruk av salt på korte veistrekninger i nærheten av små og sårbare resipienter som ligger nærme veien. For å eventuelt kunne gi en dispensasjon i saken vil det være avgjørende at det stilles spesifikke vilkår for å redusere faren for negative påvirkninger på naturmiljøet. Et tiltak for å redusere støvplagene for gående og syklende kunne vært å styre biltrafikken til tider av døgnet når det er minst trafikk av gående og syklende langs veien. I forbindelse med driften av turisthytta kan dette være en utfordring og blir i denne sammenhengen ikke vurdert som aktuell. Det beste for de gående hadde vært om ferdselen til fots og biltrafikken var adskilt. Et tiltak i denne sammenheng kunne vært å kanalisere de gående til stien

27 nede i elvedalen istedenfor at de skal gå på selve veien. Dette må i så fall bli en del av en større prosess, og vurderes i denne sammenhengen som ikke aktuelt i Pr. i dag er det ikke er utført kartlegginger langs veien og det er derfor ikke registrert sårbare arter. Men i nærområdet til veien er det registrert arter som i Naturbase er registrert som arter av særlig stor forvaltningsinteresse (registrert som livskraftige bestander). Det er derfor usikkert om det finnes resipienter som er sårbare for tilførsel av kalsiumklorid i nær tilknytning til veien, og derfor bør det utvises forsiktighet ved salting av veier i verneområdet. Det kan ikke påregnes å få en flerårig tillatelse til påføring av kalsiumklorid i nasjonalparken. Etter nasjonalparkforvalter sitt syn bør påføring av kalsiumklorid kun knyttes opp til tilfeller der det er gjort større vedlikeholdsarbeid på veien der det blir tilkjørt ny grus for å ruste opp veidekket. Langs veien mellom Spranget og Rondvassbu ligger vegetasjonen helt inntil veibanen, og for å være føre-var vil det i et sårbart verneområde være nødvendig å se hvordan vegetasjonen eventuelt reagerer på bruken av kalsiumklorid over tid. Det kan nevnes at flere undersøkelser viser til dels alvorlige skader på naturmangfoldet som følge av veisalting (vinterstid) når salt tilføres i større mengder. I denne sammenhengen blir det derfor vurdert at det i 2015 kan tillates strøing av kalsiumklorid på veien mellom Spranget og Rondvassbu, med bakgrunn i at det i 2014 ble utført større vedlikeholdsarbeid på veien. Tiltaket vil føre til at støvplagene vil bli mindre i tørre perioder langs en av de mest brukte fotturene i Rondane, og behovet for vedlikehold av veien vil kanskje bli noe redusert. Det blir også vurdert at tiltakets miljøpåvirkning og omfang er minimalt ved en enkelt påføring av kalsiumklorid, og tiltaket vil ikke være i strid med vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene i området nevneverdig. Det vil derfor ikke bli nødvendig å ta i bruk føre-var-prinsippet i denne saken ( 9). I forhold til økosystemtilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate en påføring av kalsiumklorid i dette tilfellet ved at effektene av saltingen vil bli fulgt opp ( 10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å iverksette tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker skal det brukes strøkasse og ikke spreder ved påføring av kalsiumklorid. Dette for å sikre at alt av salt blir lagt i selve veibanen og ikke blir spredd i terrenget rundt veien ( 11-12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det kan gis tillatelse til omsøkt tiltak ved at vilkårene i saken oppfylles. Det blir vurdert at tiltakets miljøpåvirkning og omfang er minimalt ved en enkelt påføring, og tiltaket vil ikke være i strid med vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene i området nevneverdig