Rondane nasjonalpark - Utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta - Begrunnelse for klage

Transkript

1 Miljødirektoratet Sendes til: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre c/o Fylkesmannen i Oppland fmoppost@fylkesmannen.no Deres referanse 2014/2332 Dato Vår referanse 2015/ AAB Saksbehandler Alexandra Abrahamson, tlf Rondane nasjonalpark - Utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta - Begrunnelse for klage Fylkesmannen påklager Rondane-Dovre nasjonalparkstyres vedtak av 27. august 2015 fordi vedtaket kan komme i konflikt med verneverdier og verneformål. Det er vesentlig at bruken av Peer Gynt-hytta blir avklart gjennom behandling etter plan- og bygningsloven. Innledning Fylkesmannen viser til Rondane-Dovre nasjonalparkstyres vedtak av 27. august i år med dispensasjon til utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta i Rondane nasjonalpark. Vedtaket er datert og mottatt hos oss den 16. oktober. Fylkesmannen påklaget vedtaket i e-post av 27. oktober. I klagen opplyste vi at vi ville komme tilbake med en nærmere begrunnelse for klagen om kort tid. Vi bad samtidig om at klagen ble gitt oppsettende virkning. Senere samme dag sendte vi en ny e-post til sekretariatet for nasjonalparkstyret med en kort begrunnelse for klagen som følger: "Det vises til nasjonalparkforvalterens innstilling i saken og begrunnelse for den. Fylkesmannen mener at innstillingen på avslag burde vært fulgt. Vi mener at gjeldene vedtak er i strid med viktige verneverdier og formål med nasjonalparken, og rammer trukket opp i tidligere gitte løyver og forvaltningsplanen for verneområdet. " Vi har hatt kontakt med sekretariatet for nasjonalparkstyret, som har orientert tiltakshaver om at vedtaket er påklaget. Tiltakshaver har ikke planlagt igangsetting av arbeidene ennå. Nasjonalparkstyret har i møte 6. november gitt klagen oppsettende virkning. Søknaden og vedtaket Tiltakshaver og driver av hytta, Knut Olstad, søkte i 2014 om et påbygg på huset kalt "privaten" som brukes av hans familie (totalt åtte personer) for å få bedre plass til oppholdsrom og senger. Huset er på 14 m 2, og omsøkte påbygg er på 19 m 2. Det ble på 90-tallet revet et 15 m 2 stort tilbygg på dette huset da blant annet et dieselaggregat ble fjernet. Sekretariatet for nasjonalparkstyret innstilte i fjor på avslag på søknaden med begrunnelsen at eksisterende bygningsmasse burde kunne dekke behovet for økt areal for betjeningen/driverens Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

2 familie. Nasjonalparkstyret gikk imot denne innstillingen, og valgte i stedet å utsette vedtaket i påvente av en befaring. Dette for å se om det er mulig å bruke noe av dagens bygningsmasse til det omsøkte formålet med påbygget. Etter befaringen i år opprettholdt sekretariatet sin innstilling om avslag på søknaden. I saksprotokollen fra nasjonalparkstyret sitt møte 27. august ble det fremmet flere kompromissforslag. Dovre kommunes representant foreslo å tillate et tilbygg på inntil 10 m² som kun skal brukes til oppholdsrom for driver/betjening (mens eksisterende areal omgjøres til å bli kun soverom). Argumentasjon for dette var at det har stått et bygg der tidligere som ble revet. Det ble videre presisert at det kun skal være seks sengeplasser til utleie på anlegget. Forslaget fikk medhold av et flertall i styret. Tillatelse ble gitt med hjemmel i verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b, som åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger. I styret sin vurdering av saken forklares at tiltaket ikke vil påvirke den samlede belastingen på økosystemet, da det bl.a. har stått et tilbygg her tidligere som ble revet ned for en del år siden. Videre sies at tilbygget ikke vil medføre flere utleiesenger på hytta totalt sett. I vedtakets vilkår presiseres at tilbygget kun skal brukes som oppholdsrom for familien/betjening, og ikke til utleie. Det er ikke stilt noen vilkår om antall utleiesenger ellers på anlegget, slik det er presisert i saksprotokollen fra styremøtet. Et av vilkårene fra styret var at utbyggingen måtte godkjennes/veiledes av kulturarvenheten hos fylkeskommunen. Kulturarvenheten hadde ingen merknader til tiltaket da de mener at størrelsen og utformingen på tiltaket ikke kommer i konflikt med det verdifulle kulturmiljøet. Fakta om Peer Gynt-hytta Peer Gynt-hytta ligger innenfor Rondane nasjonalpark og er et mye brukt turmål. Anlegget består av en samling av 7-8 hus/buer med et totalareal på over 200 m 2 (6-85 m 2 per bu). I saksutredningen som følger styrets vedtak opplyses at Statskog som grunneier har en festeavtale med driver av Peer Gynt-hytta. Her går det fram at stedet kun kan brukes til servering, men ikke utleie for overnatting. Det har vært et møte der vilkåret om forbud mot overnatting ble opphevet uten at dette er justert inn i festeavtalen. Statskog aksepterer imidlertid endringen og vil ikke foreta seg noe mer med dette. For mer fakta vises til saksutredningen. Regelverk og tidligere vedtak Verneforskrift Verneformålet for Rondane nasjonalpark ( 2 i verneforskriften) omfatter blant annet villrein, kulturminner, og et stort sammenhengende og vesentlig urørt fjellområde. Allmennheten har fortsatt anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er etter 3 pkt. 1.1 vernet mot inngrep av enhver art. Likevel finnes noen spesielle dispensasjonsbestemmelser fra dette forbudet der forvaltningsmyndigheten blant annet kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger ( 3 pkt. 1.3 b). Når det gjelder bruken av eksisterende bygningsmasse finnes ingen hjemmel i verneforskriften fra 2003 til å styre denne. Imidlertid kan forvaltningsmyndigheten gjennom vilkår i en tillatelse avgrense bruken av nytt areal ved et påbygg/nybygg. Bruksendringer av bygg må derimot ha hjemmel i planog bygningsloven.

3 Forvaltingsplan I Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane fra 2009 omfattes Peer Gynt-hytta av flere retningslinjer. Noen gjelder denne hytta helt spesielt, mens andre er generelle retningslinjer. Vi gjentar flere her da de har sentral betydning for denne klagen. Om Peer-Gynt hytta: "Det er gitt flere tillatelser til istandsetting og restaurering av disse steinhusene de siste årene. Det kan ikke påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Fra forvaltningsmyndighetenes side er det ikke ønskelig med tiltak som ytterligere øker overnattingskapasiteten på disse stedene. Dersom det blir gitt tillatelse til istandsetting/restaurering av steinhus, vil det bli satt vilkår om at overnattingskapasiteten ikke skal øke." Videre om Peer-Gynt hytta: "Det kan ikke påregnes tillatelser til restaurering eller utvidelse av bygningsmasse som øker overnattingskapasiteten på hytta." Generelt om turisthytter: "Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. " Generelt om tilbygg og ombygginger: "Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene. Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at: - Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse - Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges " Tidligere vedtak og festekontrakt Flere av buene på Peer Gynt-hytta har blitt restaurert av tiltakshaver. Det er gitt flere dispensasjoner etter verneforskriften til dette arbeidet. I forbindelse med dette har noen ganger bruken av bygningene blitt omtalt. I 1999 omtalte Fylkesmannen, som daværende forvaltningsmyndighet, følgende i et brev til tiltakshaver gjeldende diverse tiltak på anlegget der Fylkesmannen klargjorde forutsetningen for å ta i bruk rom for overnatting: "Overnatting Den tidligere tradisjon med et begrenset overnattingstilbud på Peer Gynt-hytta ønskes gjenopptatt. Hytta hadde et slikt tilbud i perioden fra ca 1933 til først på 1970-tallet. Et rom som betjeningen i en periode har brukt, vil bli ominnredet for på ny å dekke dette behovet. Det vil bli inntil 6 senger. Betjeningen vil isteden bruke annet rom inne i hytta. Det vil således ikke bli behov for noen utbygging på grunn av overnattingstilbudet. Ut fra dette finner fylkesmannen at en begrenset endret bruk (i forhold til situasjonen de siste 25 år) ikke kommer i strid med noe punkt i forskriftene som gjelder for nasjonalparken. Det kan imidlertid ikke påregnes tillatelse til utvidelse av anlegget ut fra behov som direkte eller indirekte følger av bruksendringen. Fylkesmannen forutsetter at Peer Gynt-hytta innhenter de tillatelser fra Sel kommune som er nødvendige vedrørende sanitære forhold og utslipp knyttet til kafedrift og overnattingsvirksomhet."

4 I 2003 ga Fylkesmannen tillatelse til en fasadeendring av fjøset på anlegget, mens omsøkt utvidelse ble avslått. Behovet for sistnevnte var primært å få en nød-/innkvarteringsbu for Den Norske Fjellskolen på Høvringen og Høvringen Aktivitetsselskap utenom åpningssesong. Dette ble ansett som konfliktfylt i forhold til villreintrekket. Regional plan og plan- og bygningslov Peer Gynt-hytta ligger også innenfor nasjonalt villreinområde (sone 1) i Regional plan for Rondane og Sølnkletten fra Innenfor sone 1 skal det ikke etableres ny fritidsbebyggelse, og tilrettelegging for friluftsliv skal ta hensyn til villrein. Det legges vekt på å gi mulighet til utvikling av eksisterende turistbedrifter. For småskala turistvirksomhet skal det kunne dokumenteres at tiltaket har betydning for næringsutnyttelse av eiendommen. Det foreligger per i dag ingen formell godkjenning fra Sel kommune til utleievirksomhet på Peer Gynt-hytta. Brev fra Klima- og miljødepartementet Det ble 2. mars og 15. juni i år sendt ut brev fra Klima- og miljødepartementet til fylkesmennene om vurdering av presedensfaren i byggesaker i verneområder. Her bes om at fylkesmennene er tilbakeholdne med å overprøve nasjonalpark- eller verneområdestyrets skjønnsutøvelse hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Det blir i disse brevene minnet om alminnelige regler for saksbehandling, spesielt knyttet til presedensvurdering. Her nevnes blant annet at hvis myndighetene i kongelig resolusjon eller forvaltningsplan har uttalt seg særlig om hvor mye et område kan tåle av bygningsmessige inngrep, er det allerede foretatt en vurdering av samlet belastning. Videre presiseres at restriksjonsnivået er strengere i nasjonalpark enn i landskapsvern, og at verneformålet angir tålegrensen for nye bygninger/størrelsen på bygninger. Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i naturmangfoldloven) er i dette tilfellet meget bra. Villreinen i Rondane er kjent som en del av den mest opprinnelige europeiske villreinen. Den er derfor spesielt sky ved møter med mennesker. Peer Gynt-hytta ligger sentralt til i villreinens leveområde med flere fangstanlegg i sin nærhet. Trekket forbi Høvringen, Peer Gynt-hytta og over vegen mellom Tjønnbakken og Rondvassbu er i dag en flaskehals for villreinen på grunn av menneskelig ferdsel. Denne barrieren deler Rondane Nord stammen i to, og er i et langt perspektiv svært uheldig da villreinen i Rondane over de siste ca. 50 årene har fått leveområdet sitt betydelig krympet og fragmentert, spesielt i forhold til vinterbeite. Peer Gynt-hytta er et mye brukt turmål både sommersog vinterstid, og er lett tilgjengelig fra begge de store utfartsstedene i Sel kommune, dvs. Høvringen/Smuksjøseter og Mysuseter/Kampen. Disse temaene er tatt opp grundig i forvaltingsplanen, i sluttrapporten for FoU-prosjektet (NINA-rapport 1013 "Villrein og ferdsel i Rondane") der området er pekt ut som et særlig viktig fokusområde som henger sammen med aksen Spranget-Rondvassbu, og i nasjonalparkstyret sin pågående besøksstrategi. Det vil i besøksstrategien utredes nærmere om den menneskelige ferdselen i området kan kanaliseres annerledes, i både tid og rom. Dette for å gjenskape villreintrekket, men uten å gå på bekostning av opplevelsesverdien av nasjonalparken. Også andre verneverdier er kjent i området, blant annet gjennom en ny rapport om rovfugl utarbeidet i forbindelse med besøksstrategien. Det aktuelle tiltaket ligger ikke i direkte kontakt med noen av disse, og sti- og løypenettet i området er lagt på god nok avstand fra slike lokaliteter. Steinhusene ved og i nærheten av Peer Gynt-hytta kommer inn under det kulturmiljø som er en del verneformålet i nasjonalparken. Husene har blitt grundig restaurert i henhold til råd fra kulturarvenheten hos fylkeskommunen. Også dette temaet er utredet gjennom forvaltningsplan, jf. omtale ovenfor.

5 Begrunnelse for klage Ytterligere utbygging på Peer Gynt-hytta er i strid med forvaltningsplanens retningslinjer om at ny utbygging for økt overnattingskapasitet skal behandles strengt. Ved slike behov må bruk av eksisterende bygningsmasse vurderes. Denne retningslinjen kan knyttes direkte til Fylkesmannens tidligere forutsetning om at det kan være seks sengeplasser for utleie, men med et vilkår om at dette ikke måtte utløse behov for ytterligere areal for betjeningen. Forvaltningsmyndigheten har ikke noen direkte hjemmel for å styre bruksendring av bygg i Rondane nasjonalpark. Vi vurderer det likevel slik at når det i de siste ti-årene har blitt gitt flere tillatelser til restaurering av bygningsmassen på Peer Gynt-hytta, har det vært lagt til grunn at det fortsatt er inntil seks sengeplasser som kan leies ut. Derfor har det i ettertid ikke blitt satt noen konkrete begrensinger på bruken av de restaurerte husene gjennom vilkår i disse tillatelsene. Dette ser også ut til å ha vært styrets oppfatning. Det fremgår i saksprotokollen til styrets vedtak at de tillater noe utvidelse på bestyrerboligen under forutsetning av at det fortsatt ikke skal være mer enn seks utleiesenger på anlegget. Denne forutsetningen er likevel ikke omtalt i selve vedtaket. Det fremgår av saksutredningen at det på styrets befaring tidligere i år ble talt totalt 21 sengeplasser på anlegget. Sekretariatet har orientert oss om at seks av disse ligger i bestyrerboligen/"privaten". Det fremgår også av hjemmesiden til Peer Gynt-hytta at det finnes overnattingsplasser i flere av de restaurerte husene. Det kan derfor se ut som om den kommersielle overnattingskapasiteten faktisk er betydelig større enn tidligere forutsatte seks sengeplasser. Hvis det har skjedd en gradvis bruksendring over tid til mer overnatting på Peer Gynt-hytta, er dette en sak som er i klar konflikt med tidligere forutsetninger. En slik bruksendring krever behandling av kommunen etter plan- og bygningsloven. Saken må da blant annet sendes på høring til berørte instanser da området ligger innenfor nasjonalt villreinområde i regional plan. Peer Gynt-hytta ligger innenfor kommunedelplan for Ula-Dovre, men uten nærmere retningslinjer enn at området er båndlagt som verneområde. Selv om verneforskriften i de fleste tilfeller er strengere enn plan- og bygningsloven, gjelder begge lovverk parallelt sammen med eventuelt andre aktuelle særlover. Fylkesmannen har fått opplyst fra kommunen at det ikke foreligger noen formell godkjenning av Peer Gynt-hytta som overnattingsanlegg. En slik godkjenning var et vilkår også for de seks sengeplassene forvaltningsmyndigheten i sin tid la forutsetninger om. Før forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken behandler en slik søknad som den aktuelle, burde selve bruken av anlegget avklares i kommunen. I en vurdering av om tillatelse til påbygg skal bli gitt, vil behovet for tiltaket og hensynet til søkeren ha betydning. Peer Gynt-hytta ser ut til å ha en todelt bruk, både som hytte for driverens og hans familie, men framfor alt som serverings- og overnattingssted. Vi har forståelse for behovet for oppholdsrom og sengeplasser for familien. Forutsatt at det er seks godkjente utleiesenger på anlegget mener vi at dette bør kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse som er på over 200 m 2. Dette var også begrunnelsen da sekretariatet innstilte på avslag på søknaden. Rådet fra administrasjonen i Sel kommune da de fikk saken på høring var det samme. Tiltakshaver ga da tilbakemelding til kommunen om at dette ville gå utover sengeplasser som brukes til utleie. Forvaltningsplanen stiller tydelige krav om at forvaltningsmyndigheten ved søknader slik som den aktuelle skal vurdere bruk av eksisterende bygningsmasse. Vi kan ikke se at styret har gjort en slik alternativvurdering og begrunnet hvorfor dette ikke er mulig. Peer Gynt-hytta ligger innenfor Rondane nasjonalpark. Her skal inngrep vurderes strengt. Dette er fordi en må unngå en utvikling som kommer i konflikt med verneformålet om å bevare et stort sammenhengende og vesentlig urørt fjellområde. Hytta ligger i tillegg i et område som skjærer av et viktig villreintrekk, og deler Rondane Nord stammen i to. Økningen av menneskelig ferdsel de siste 50 årene, både i omfang og tid, langs aksen Høvringen Peer Gynt-hytta Spranget Rondvassbu, er godt kjent som den sannsynlige årsaken til at villreintrekket har opphørt. Nye tilretteleggingstiltak midt inne i konfliktområdet vil være med på å ytterligere forsterke denne barrieren, og bør derfor unngås.

6 Det er på bakgrunn av momentene i avsnittene ovenfor at det gjennom forvaltningsplan og tidligere vedtak er trukket opp tydelige rammer for bygningsmassen på Peer Gynt-hytta. Konklusjon Fylkesmannen mener at bruken av Peer Gynt-hytta er uavklart, og må behandles av Sel kommune etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen mener at det gjennom både forvaltningsplan og tidligere vedtak er satt tydelige begrensinger på ytterligere utbygging på Peer Gynt-hytta. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er derfor ikke tilstede. Både en bruksendring til mer overnatting og ytterligere utvidelse av bygningsmassen kan medføre tap av verneverdier og komme i konflikt med verneformålet for nasjonalparken. Forutsatt et tak på seks utleiesenger mener Fylkesmannen at eksisterende bygningsmasse på en tilfredsstillende måte kan dekke tiltakshavers behov for mer plass til betjening/familie. Med hilsen Christl Kvam Eli Blakstad Avdelingsdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi Knut Olstad, knut.olstad@hotmail.no og knut.olstad@sel.kommune.no Statskog, post@statskog.no Sel kommune, postmottak@sel.kommune.no Fylkesmannen i Hedmark, fmhepost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Sel fjellstyre, sel@fjellstyrene.no Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, mli@nasjonalparker.org og perolavma@gmail.com Villreinutvalget for Rondane nord, dovre@fjellstyrene.no Statens naturoppsyn Rondane, finn.bjormyr@miljodir.no Miljødirektoratet, post@miljodir.no