Møteinnkalling. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Smuksjøseter Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Smuksjøseter Dato: Tidspunkt: 13:00 Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 30/2015 ST 31/2015 ST 32/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Valg av to styremedlemmer til signering av protokoll. Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta gnr. 329/1 - Knut Olstad Eventuelt 2014/2332

4 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 52/ Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 31/ Rondane nasjonalpark Søknad utvidelse av oppholdsrom for betjening og drivere i Peer Gynt-hytta gnr. 329/1 - Knut Olstad Nasjonalparkforvalters innstilling Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte den 27. august 2015 avslått Knut Olstad sin søknad om utvidelse av Peer Gynt hytta. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Saksprotokoll i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Styret var delt og diskuterte både for og i mot innstillingen. Det ble vedtatt å gjennomføre en befaring for å se om det er mulig å bruke noe av dagens bygningsmasse til det omsøkte formålet med påbygget. Vedtak Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i møte vedtatt å utsette saken i påvente av en befaring på eiendommen. Det er ønskelig å vurdere nærmere om dagens bygningsmasse kan brukes til det omsøkte formålet med påbygget. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

5 Dokumenter i saken Tilleggsnotat med moment fra sluttrapport villrein og ferdsel i Rondane. Kommentar til Sel kommune sin uttale fra Knut Olstad datert 11. juni Uttale Sel kommune datert 22. mai Uttale Villreinutvalget Rondane Nord datert 20. mai Uttale Statskog datert 9. mai 2014 og 9. september Uttale Villreinnemnda Rondane Sølnkletten datert 15. mai Uttale Sel fjellstyre datert 9. mai Tidligere søknad fra Olstad ang Peer Gynt hytta datert 30. september 1997, tidligere dispensasjon datert 9. februar 1999 og dispensasjon datert 7. juli Søknad om påbygg av oppholdsrom på Peer Gynt hytta Knut Olstad datert 25. mars Saksopplysninger Om søknaden Søknaden fra Knut Olstad om å utvide Peer Gynt hytta med oppholdsrom for betjening og driver er gjengitt i sin helhet nedenfor: Allerede i 1993 så Fredrik Platou i Statskog behovet for privatbolig i Peer Gynt, og foreslo den gang et bygg mellom Øvre Stugu og hovedhytta; - han mente med rette at plasseringen ville gi en god tunvirkning. Vi hadde imidlertid et stort restaureringsarbeid foran oss, og planene ble lagt på is. Femten år senere lagde vi utkast til et 38 kvadratmeter stort hus, godt gjemt i området innenfor Kokhuset, men Fylkesmannens Kolbjørn Hoff levnet oss dessverre lite håp om å få godkjent et frittstående bygg. Etter mange råd, innspill og forslag fra folk som forstår behovet for et sted å oppholde seg, synes eneste farbare vei et tilbygg til Øvre Stugu, «Privaten». Bakgrunn og behov: Siden Øvre Stugu ble restaurert i 1994 har familien hatt tilhold her, et krypinn på vel 14 kvm., og det sier seg selv at dette har bydd på utfordringer. Nå er vi 8 i alt, seks barn i alderen 1-17 år, som på grunn av plassmangel ikke kan være «på hytta» samtidig. Vi har driveplikt i Peer Gynt, følgelig må det også være bomuligheter. Det er i alles interesse å redusere kjøring til et minimum, noe vi oppnår dersom vi gis tillatelse til oppføring av et tilbygg på beskjedne 19 kvm. boareal. Med en «stor», varm stue i tilknytning til soverommet blir det for oss, - til tross for mangel på innlagt vann, strøm, toalett, internett/mobildekning og fjernsyn, - levelig! Vedlagt følger kart over området der alternative plasseringer er markert. Som det framgår av bilder fra 1994, var Øvre Stugu ca. 15kvm. større da vi overtok. Bygningen fungerte som tilholdssted for et aggregatmonster på 25KW. Vi fikk fjernet dette sammen med sikringsskap, lysarmatur og øvrig elinstallasjon, fordi vi ikke syntes dette var forenlig med stedets særpreg. Tiltaket skulle vise seg å være godt, da våre gjester har vært ubetinget glade for å slippe dieseleksos og tung motordur. Konsekvenser av utvidelsen: Akseptable boforhold Redusert motorferdsel sommer og vinter Ikke utvidede åpningstider Ingen økt turisttrafikk Vi håper at vi ikke gjorde noe dumt da vi, - av estetiske hensyn, - rev i stedet for å restaurere, og at vår søknad blir behandlet med velvilje!

6 Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for tiltaket ligger innenfor Rondane nasjonalpark. Verneforskriften 2 angir følgende formål med vernet: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Verneforskriftens 3 pkt sier følgende: Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, tilbygg, gjerder, anlegg og faste og midlertidige innretninger, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier og løyper, plassering av campingvogner og bobiler o.l. Kulturminner skal beskyttes mot skade. Opplistingen er ikke uttømmende. I verneforskriftens 3 pkt. 1.3 b står det følgende: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger. I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane er følgende nevnt i forbindelse med Peer Gynt hytta: Steinhusmiljøet ved Ruphuset og Peer-Gynt hytta Det er gitt flere tillatelser til istandsetting og restaurering av disse steinhusene de siste årene. Det kan ikke påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Fra forvaltningsmyndighetenes side er det ikke ønskelig med tiltak som ytterligere øker overnattingskapasiteten på disse stedene. Dersom det blir gitt tillatelse til istandsetting/restaurering av steinhus, vil det bli satt vilkår om at overnattingskapasiteten ikke skal øke. Under kapittelet Turisthytter står følgende: For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen. Det skal ikke bygges nye turisthytter. Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse. Peer-Gynt hytta Restaureringsarbeidet er så godt som ferdig på Peer-Gynt hytta. Det kan ikke påregnes tillatelser til restaurering eller utvidelse av bygningsmasse som øker overnattingskapasiteten på hytta. Det har vært på tale å restaurere en liten steinbu på om lag en kvadratmeter, slik at denne kan

7 benyttes som vaskerom. Eventuell søknad om ytterligere å restaurere gjenværende bygningsruiner vil bli behandlet strengt. I forhold til tilbygg og ombygginger sier forvaltningsplanen følgende om spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer: Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene. Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger er blant annet at: Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges Sakene må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Knut Olstad har i løpet av de siste 20 årene gjort et stort restaureringsarbeid på Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. Mye ressurser har blitt brukt på å restaurere og sette i stand eiendommens 7-8 bygninger. Bygningene er oppført i tre og stein med skifer eller torv på takene. Alt gjort på en fin måte som er godt tilpasset terrenget og omgivelsene. Nå ønsker Olstad å bygge på et oppholdsrom i tilknytning til den eksisterende privatboligen for familien/betjeningen på hytta. Olstad begrunner behovet med at dagens bolig er for liten til familien på 8 (6 barn i alderen fra 1-17 år). I tillegg hevder Olstad at en slik utvidelse vil medføre mindre behov for motorisert ferdsel, ingen utvidet åpningstid og ingen økt turisttrafikk til området. Dagens privatbolig er på litt over 14 m² og omsøkt areal på påbygget er på 19 m². Olstad påpeker at dagen privatbolig hadde et tilbygg på 15 m² som rommet et stort aggregat som ble fjernet midt på 90-tallet, og den delen av bygget ble også tatt ned/fjernet. Statskog bekrefter også i sin uttale at et slikt tilbygg fantes tidligere. (Se kart, bilder og tegninger av tiltaket i slutten av saksframstillingen). I 1997 fremmet Olstad en søknad til forvaltningsmyndigheten i Rondane nasjonalpark der han bl.a. ønsket å tilby overnatting til gjester på hytta. I følge saksutredningen til fylkesmannen i Oppland hadde det vært et slikt tilbud på Peer Gynt hytta fra ca til først på 70-tallet. I fylkesmannens dispensasjon fra februar 1999 får Olstad tillatelse til å omdisponere et rom som betjeningen har brukt, for på ny å dekke et overnattingsbehov på hytta med inntil 6 sengeplasser. Betjeningen skulle da i stedet bruke annet rom inne i hytta, og det ville således ikke bli behov for noen utbygging på grunn av overnattingstilbudet. Fylkesmannen vurderte at denne bruksendringen ikke var i strid med verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Fylkesmannen presiserer derimot følgende i sitt vedtak fra den gangen: «Det kan imidlertid ikke påregnes tillatelse til utvidelse av anlegget ut fra behov som direkte eller indirekte følger av bruksendringen». I løpet av 2000-tallet har Olstad også fått dispensasjon til å restaurere flere hus ved Peer Gynt hytta, bl.a. fjøs/grisehus, stallen og «leikarstugu». Det ble innhentet flere uttalelser i saken angående utvidelse av Peer Gynt hytta. Nedenfor følger et utdrag av de viktigste momentene: Villreinutvalget for Rondane Nord og Villreinnemnda for Rondane Sølnkletten påpeker at Peer Gynt hytta ligger i et viktig bruksområde for villreinen i Rondane. Nord-sør trekket mellom Vulufjell og nordlige deler av Rondane nord går her. I de siste årene har dette nord-sør trekket så godt som opphørt og området er utpekt som et av de viktigste fokusområdene for bevaring av villreinen i Rondane Nord. De ber Nasjonalparkstyret om å utsette behandlingen av byggesøknaden ved Peer Gynt-hytta til etter at FOUrapporten foreligger. Hytta ligger i et av fokusområdene som FOU-rapporten omhandler. Et av de

8 viktigste forvaltningstiltakene i framtida vil bli å reetablere villreintrekket som går nord-sør mellom sørlige og nordlige deler av Rondane nord villreinområde. Sel kommune uttaler at de har forståelse for behovet for større plass for ansatte og for at hele familien kan samles på Peer Gynt-hytta. Peer Gynt-hytta ligger i Rondane Nasjonalpark og innenfor Regional plan for Rondane Sølnkletten, vedtatt i Miljøverndepartementet I den regionale planen ligger eiendommen i område Nasjonalt villreinområde, sone 1. Retningslinjene angir at området er spesielt viktig for villrein. Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse innenfor området. Ny bebyggelse eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Rådmannen er kjent med at det er innredet bygninger for overnatting, utleie bl.a. Kokhuset og Uløyhytta. Med bakgrunn i dette mener rådmannen at det bør vurderes om eksisterende overnattingsmuligheter kan benyttes av familie og betjening før det eventuelt gis tillatelse til oppføring av et nytt tilbygg. Også med bakgrunn i den regionale planen mener rådmannen at en bør være forsiktig med å foreta en gradvis utvidelse av Peer Gynt-hytta som over tid kan få konsekvenser for villreinens leveområde. Sel fjellstyre uttaler at i lignende saker, der det har dreid seg om utvidelse med tanke på personale på turisthyttene, ikke har hatt noen innsigelser på slike mindre utvidelser. Statskog uttaler at de har festeavtale med Knut Olstad som driver Peer Gynt hytta. Her går det fram at stedet kun kan brukes til servering og ikke utleie for overnatting. Videre ser de i sitt arkiv at omsøkte bygning tidligere har hatt et tilbygg slik søker beskriver. Ut fra dette har ikke Statskog innvendinger til søknaden så lenge det omsøkte tilbygget er tenkt brukt for personalet som driver Peer Gynt hytta. I e-post fra Statskog den 9. september blir det uttalt at festekontrakt og vilkår ble laget den gang Statskog var forvaltningsorganet for nasjonalparken. Det har tydelig vis vært et møte der vilkåret om forbud mot overnatting ble opphevet uten at dette er justert inn i festeavtalen. Statskog aksepterer imidlertid endringen og vil ikke foreta seg noe mer med dette. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regionalplan for Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPS-prosjektet i perioden 2009 og fram til nå. I Naturbasen finnes oppdatert oversikt over registrerte naturkvaliteter i området og Dyreposisjoner.no gir informasjon om GPS-merket villrein sin arealbruk ( 8). På midten av 2000-tallet startet arbeidet med forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane. Planen ble ferdig i november 2009 og sammen med verneforskriften fra 2003 danner dette grunnlaget for hvordan bl.a. Rondane nasjonalpark skal forvaltes. I forvaltningsplanen er bebyggelsen på Peer Gynt hytta nevnt flere steder. Hytta er definert i kategorien spesielt verdifulle bygninger/bygningsmiljøer, og det er også her poengtert at det har vært gitt tillatelser til istandsetting av flere hus de siste årene. I tillegg presiseres det at det ikke kan påregnes tillatelse til restaurering av bygningsmasse som kan føre til økt bruk. Tiltak som er med på å øke overnattingskapasiteten vil ikke bli godkjent. I forvaltningsplanens kapittel om Turisthytter er det skrevet at restaureringsarbeidet ved Peer Gynt hytta er så godt som ferdig. Her det også påpekt at tiltak som medfører større overnattingskapasitet ikke vil bli tillatt. Ellers er det poengtert at eventuell søknad om ytterligere å restaurere gjenværende bygningsruiner vil bli behandlet strengt. Peer Gynt hytta ligger tett inntil ett av de største fokusområdene når det gjelde konflikten mellom menneskers bruk av området og villreinens mulighet til å gjennomføre trekk nord-sør i Rondane (se kart nedenfor). Flere av de som har uttalt seg i saken understreker nettopp betydningen av dette. Det er grunn til å tro at dette trekket har stoppet opp de siste årene, og at menneskelig aktivitet kan være en av årsakene til dette. I kartet fra regional plan for Rondane Sølnkletten ligger Peer Gynt hytta i nasjonalt villreinområde. I retningslinjene for sone 1 står det bl.a. at ny utbygging eller andre tekniske inngrep som kan forringe nasjonalt villreinområde skal unngås. Det er derfor nødvendig å være forsiktig med en videre utvidelse av bygningsmassen generelt i denne type områder.

9 Forvaltningsplanen peker også på andre moment som er relevant i denne saken. Planen sier at søknad om ombygninger og utvidelse vil bli behandlet strengere innenfor nasjonalparkene enn bl.a. innenfor landskapsvernområdene. Den ene forutsetningen som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for tilbygg/ombygninger, er blant annet at tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke påbygges. I denne sammenhengen kan det nevnes at omsøkt påbygg er 136 % større enn eksisterende bygning. Den andre forutsetningen for å gi dispensasjon er at byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l) som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er forståelse for at Olstad og familien kan ha behov for mer plass på Peer Gynt hytta, men nasjonalparkforvalter er av den oppfatning at plassbehovet bør kunne løses innenfor eksisterende bygningsmasse. Olstad har i dag 7-8 hus på Peer Gynt hytta som i følge eiendomsopplysningene har et bebygd areal på 85 m², 23 m², 33 m², 30 m², 19 m², 10 m² og 6 m². Størrelsen på Uløyhytta er ikke oppgitt i eiendomsopplysningene og er derfor ikke kjent. Olstad oppgir at det er 6 sengeplasser som er knyttet opp til utleie. Nasjonalparkforvalter mener at det bør være mulig å vurder om det er andre hus som er ute av bruk som kan dekke behovet for oppholdsrom til familien/betjeningen på hytta. Dette er også i tråd med vedtaket fylkesmannen gjorde i februar 1999 da det ble gitt dispensasjon for overnattingsvirksomhet i tidligere betjeningsbolig, mot at dette ikke skulle utløse noe behov for utvidelse av Peer Gynt hytta. Det kan også nevnes at Sel kommune gjør tilnærmet samme vurdering i sin uttale i saken. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor mener nasjonalparkforvalter at omsøkt tiltak må løses innenfor eksisterende bygningsmasse på Peer Gynt hytta. I tillegg til føringene i forvaltningsplanen, tidligere vedtak i saken, blir tiltaket innenfor verneområdet som omsøkt vurdert til å kunne påvirke den samlede belastningen på økosystemet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven må tillegges stor vekt i saken, og søknaden anbefales avslått. Peer Gynt hytta sin beliggenhet i forhold til en av de viktigste trekkveiene nord-sør for villreinen i Rondane.

10 Bildene ovenfor viser skisse av omsøkt tiltak og beliggenhet. Bildet ovenfor viser Peer Gynt hytta slik det framstår i dag. Konklusjon Nasjonalparkforvalter anbefaler Rondane-Dovre nasjonalparkstyre å avslå søknaden om tilbygg på 19 m² på Peer Gynt hytta. Bakgrunnen for dette er bl.a. føringer i forvaltningsplanen, tidligere vedtak i saken og en mulig påvirkning på økosystemet.

11

12 Tilleggsnotat til sak 2014/2332 Utvidelse av oppholdsrom på Peer Gynt hytta i Rondane nasjonalpark. I styremøte den 9. oktober 2014 ble det vedtatt at ovennevnte sak skulle utsettes med bakgrunn i ønske om å gjennomføre en befaring på Peer Gynt hytta før endelig vedtak i saken ble fattet. I januar 2015 ble sluttrapporten for GPS-merkeprosjektet fra perioden publisert. I saksutredningen og i uttale til saken ble denne rapporten nevnt, og rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag for videre forvaltning av dette fokusområdet som Peer Gynt hytta ligger i. Derfor har forvalter tatt ut de viktigste momentene fra forskningsrapporten og gjengitt dette nedenfor. I teksten som er gjengitt er det også vist til noen figurer og tabeller som også er satt inn nedenfor. Dersom det er ønske om å se hele forskningsrapporten i sin helhet kan denne lastes ned her: 91d5/ /NINA-rapport Villrein+og+ferdsel+i+Rondane_web.pdf 3.5 Dokumentasjon av reinens arealbruk og ferdsel i aktuelle fokusområder (side og i sluttrapport villrein og ferdsel i Rondane) I forbindelse med tilgangen til nye arealbruksdata (GPS) og FoU-prosjektet i Dovre-Rondane anbefalte Strand mfl. (2010) at arealforvaltningen etablerer fokusområder i forbindelse med de regionale planene som er utarbeidet. Videre at forvaltingen etablerer klare mål for utviklingen av disse områdene, samtidig som data fra de ulike pågående utredningene blir brukt aktivt i forhold til å måle til- stand og framtidige tilstandsendringer i fokusområdene. I Rondane er ferdsel og vegtrafikk den viktigste konfliktfaktoren knyttet til reinens arealbruk og menneskeskapte begrensinger. Det er pekt på flere potensielle fokusområder i Rondaneregionen (figur 64). Villreinutvalget i Rondane har også fremmet forslag om tiltak knyttet til disse områdene. Vi peker også på noen fokusområder i randsonene, der store fangstanlegg viser at det tidligere har vært utveksling mot andre av dagens villreinområder Høvringen Peer Gynt-hytta Området utgjør viktige beiteområder for reinen, og er spesielt viktig for å komme frem til trekk-korridoren over aksen Spranget Rondvassbu. Reinens trekk mellom sør og nord i Rondane Nord er avhengig av at reinen kommer seg forbi dette fokusområdet. Dette fokusområdet har meget stor ferdsel sommerstid (figur 74a-b). Den mest trafikkerte stien er mellom Smuksjøseter og Peer Gynt-hytta, og også rundløype om Kjondalen er mye brukt. De fleste er på dagstur og passerer telleren ved Smuksjøseter to ganger i løpet av turen, og i alt vil det være omlag personer som går hele eller deler av denne strekningen. Også stien over Randen mellom Peer Gynt-hytta og Rondvassbu har en del trafikk. Utenom disse hovedstiene inne i området er det relativt få besøkende. Stien fra Peer Gynt-hytta mot Smiubelgen/Bråk-ådalsbelgen går på tvers av villreintrekket, og det er i gjennomsnitt registrert i underkant av 1000 passeringer der i løpet av sommeren. En del går også inn Kjondalen fra Peer Gynt-hytta, eller en rundtur med utgangspunkt i Smuksjøseter. Det er relativt få villreinplott i området, og ingen sør for den mye brukte aksen Høvringen-Smuksjøseter Peer Gynt hytta Rondvassbu. I enkelte tilfeller har GPS-

13 merka reinsdyr vært helt frempå aksen Spranget Rondvassbu sommers-tid, i botner sør fra Smiubelgen, men har ikke krysset over videre sørover.

14 4.2.4 Operasjonell planlegging i fokusområder (side og 154 i sluttrapport villrein og ferdsel i Rondane) I det etterfølgende skal vi kort beskrive de ulike fokusområdene i Dovre og Rondane og de konkrete anbefalingene vi vil gi for hvert av områdene. En skjematisk oversikt er gitt i figur 94 og tabell Høvringen Peer Gynt-hytta Ferdsel i områdene mellom Høvringen og Peer Gynt-hytta og Spranget er så stor at den utgjør en stor barriere for reinens trekk og arealbruk. Slik det er nå har reinen vanskelig med å trekke på fremsiden mot Store-Ula. Ferdselen er svært kanalisert langs aksen Høvringen-Smuksjøseter-Peer Gynt-hytta. Noe av denne dagsturtrafikken kan kanaliseres til randområdene, slik det er gjort på Formokampen, men ferdselen vil alltid være stor sommerstid langs denne aksen. Etablering av

15 rundturer i Smuksjøseter området, f.eks. via Kjondalen eller vestover, har og vil virke avlastende for ferdsel lenger inn i fjellet. Det viktigste tiltaket i dette fokusområdet fremover blir å hindre tverrforbindelser opp på toppene og videre inn i villreinområdet, og som avskjærer trekk-mulighetene ytterligere. De viktigste stiene i så måte er å hindre trafikk på stien opp og forbi Gråhøe, inn Bråkdalen, sti opp mot Smiubelgen/Bråkådalsbelgen (T-merking har blitt fjernet/skal fjernes) og T-merka sti over Randen. Vi anbefaler at det på sikt fjernes merking av sti over Ran-den mot Rondvassbu. Dette vil skape større rom for villreinen til å komme frem til trekkkorridoren over Store Ula og videre sørover. Frigjøring av arealene over Randen gir også større mulighet for reinen å ta i bruk mindre sidedaler og botner som oppholdsarealer langs trekket. Tiltaket med fjerning av T-merking over Randen vil redusere bruken av dette området, for de som foretrekker å følge T-merka stier. Vi ser også et stort potensial i å utvikle attraksjoner vest for Peer Gynt-hytta, inkludert merking av kortere og lengre rundturer, og merking av toppturer med fin utsikt mot Rondanemassivet. Dette gjelder spesielt småtoppene øst og vest for Smuksjøseter og Søre Skorutberget, evt. muligens Svartknatten. Sti over Randen legges på nedsiden av Randen mot Store Ula. Bomvegen inn til Smuksjøseter er den viktigste enkeltfaktor som forskyver ferdsel og bruk lenger inn i fjellet, og det er begrenset med mulighet for avbøtende tiltak i randområdene ved Høvringen, så lenge denne vegen er åpen for almen biltrafikk. Planer for å endre ferdselsmønsteret i dette fokusområdet må skje over tid og i nært samarbeid med interesser for næringsutvikling og bruk i området. Det er ønskelig at det utvikles en form for vinn-vinn situasjon, der markedsføring av villreinen som art og kulturhistorie løfter attraksjons-verdien av området for de besøkende, samtidig som disse blir kanalisert til interessante steder (utsiktspunkt, kulturhistorie, naturattraksjoner) som er i mindre konflikt med villreinens trekk og arealbruk. Mye er allerede gjort med Formokampen og områdene rundt, men dette kan utvikles videre for fremtiden.

16