Fakultet for naturvitenskap. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Møtereferat Møte i ledergruppen

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtereferat Møte i ledergruppen Til stede: Dekanus David G Nicholson Prodekanus Bjørn Torger Stokke Prodekanus Åse Krøkje Instituttnestleder Gunilla Rosenqvist IBI Instituttleder Ola Smidsrød IBT Instituttrepresentant Bjørn Hafskjold IKJ Instituttleder Lars Arnberg IMT Instituttleder Sigurd Skogestad IKP Instituttleder Anders Johnsson IFY Student FTR Tonje Juel Student FTR Ida Vassmo Andersen Student Trond Giftstad (deltok spesielt under NTL-sak 57/02) Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø Seksjonssjef Åse Strømme Brekke Forfall: Instituttleder Eivin Røskaft Instituttleder Knut Schrøder Instituttnestleder Tron Peder Flaten IBI IKJ IKJ Saksbehandler: Geir Walsø Dato: Signatur: Sted: møterom i blokk E1 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 3 oktober 2002, kl NTL-sak 55/02 Ressursfordeling - undervisning normtall Ledergruppen ga i hovedsak sin tilslutning til det framlagte forslaget, men mente spesielt at kreditering av ulike typer veiledning var for liten. Feltarbeid tas ut som eget punkt. NTL-sak 56/02 Lønnsøkningen til stipendiatene dekning av utgifter Ledergruppen konstaterer at det ikke finnes annen pragmatisk løsning enn at lønnsøkningen til stipendiatene må dekkes av prosjektmidlene, vel vitende om at dette fører til mindre penger til drift. Tilsvarende problemstilling gjelder også for EU-prosjekter, men der primært knyttet til en pt lavere eurokurs enn på budsjetteringstidspunktet. Dersom fakultetet skal dekke slike merkostnader, må fakultetets andel av over head-midlene øke, noe som anses lite ønskelig. Problemstillingen vil bli reist både på dekan- og fakultetsdirektørmøtet. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 6 Realfagbygget Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim

2 NTL-sak 57/02 Besøk fra skoler koordinering Ledergruppen ga sin tilslutning til at skolebesøk koordineres og planlegges innad i fakultetet, men presiserte at direkte kontakt med instituttene fortsatt må være tillatt. Hensikten er å sikre en jevnere fordeling mht besøk ved instituttene og en kvalitetssikring på den informasjon som gis. Retningslinjer/skjema i tråd med ledergruppens tilråding vil bli utarbeidet og presentert på fakultetets hjemmeside. NTL-sak 58/02 NT-fakultetets fremtidig budsjettmodell Arbeidsgruppens leder Karl-Erik Zachariassen orienterte om foreløpig innstilling fra dekanusoppnevnt komité bestående av: Arnljot Elgsæter, Institutt for fysikk Signe Kjelstrup, Institutt for kjemi Sigurd Skogestad, Institutt for kjemisk prosessteknologi Karl Erik Zachariassen, Institutt for biologi (leder) Redigert versjon av komiteens foreløpige rapport: Komitéens mandat Utarbeide forslag til ny modell for pengefordelingen ved fakultetet. Komitéen er også bedt om å komme med innspill vedrørende NTNUs sentrale penge-fordeling mellom fakultetene. Komiteen ønsker å utvikle en fordelingsmodell som sikrer alle institutter lønn til sine ansatte. Like viktig er det at modellen stimulerer til aktivitet innenfor universitetets primære virksomhetsområder, ved at dokumentert virksomhet innenfor disse områdene gis stor vekt ved fordelingen av driftsmidler. Komitéen legger også vekt på at modellen skal ha elementer i seg som sikrer at instituttenes stab er størrelsesmessig tilpasset de vedtatte arbeidsoppgavene. Generelle betraktninger omkring pengefordeling ved universitetet Kollegiet (Styret) la følgende til grunn ved budsjettfordeling til NTNUs fakulteter for 2002: en fordeling med en basisandel på 59%, en resultatpremiert andel på 39%, og en forsknings-premiert andel på 2%. Det er ikke gitt at samme modell bør legges til grunn for budsjettene på alle nivåer ved universitetet. Komiteen mener at universitetet og fakultetet i sine interne fordelinger særlig må tilgodese de aktiviteter vi vet er forutsetningen for at universitetenes kan lykkes som akademiske institusjoner, og som i alle år har vært universitetenes primære funksjoner. Universitetenes primære funksjoner er å drive undervisning og forskning. Universitetene må derfor gjennom fordelingen av sine ressurser først og fremst tilgodese primæraktivitetene. Tidsmessig undervisning og forskning innenfor naturvitenskap koster penger. Undervisningen ved universitetene skal være forskningsbasert, noe som innebærer at det i prinsippet skal forskes innenfor alle felter det undervises i ved universitetet. Både undervisningen og forskningen foregår ute i instituttene, og det er derfor viktig at midlene ved den sentrale fordelingen i størst mulig grad finner veien ned til fakultetene og så videre til instituttene. Universitetets og enhetenes faglige strategier nedfelles i utgangspunktet i etableringen av fagfelter og utlysning av stillinger. Når et fagfelt er etablert og stillinger er besatt, er fagområdet etter vår mening å betrakte som et satsingsområde. Fagmiljøene bør ut fra dette konkurrere om forskningsressurser på like fot, og midlene det konkurreres om, bør ikke forvitre ved at store beløp hentes ut sentralt ved NTNU til støtte for noen få politisk definerte satsingsområder. Konkurransen om forskningsressursene bør først og fremst være knyttet til fagmiljøenes dokumenterte vitenskapelige produksjon i form av publiserte artikler. Side 2 av 6

3 Det er ønskelig med en egen post for vitenskapelig utstyr til fordeling mellom fakultetene for å sikre instituttene midler til innkjøp av vitenskapelig utstyr i midlere prisklasse. Ulikhetene i utstyrsbehov synes ikke å være innarbeidet i den eksisterende sentrale fordelingsmodellen. Den eksisterende inntektsfordelingsmodell ved fakultetet Den eksisterende fordelingsmodellen synes på flere måter å representere et fremskritt i forhold til tidligere modeller, men anses også uhensiktsmessig på flere måter. Det positive ved modellen er at den i stor utstrekning er resultat-orientert, særlig når det gjelder vekttallsproduksjon, kandidat- og doktorand-produksjon og i noen utstrekning også når det gjelder produksjon av vitenskapelige artikler. Modellen fungerer ikke etter hensikten når den gir en fordeling mellom instituttene som må korrigeres skjønnsmessig med en påplussing 10 mill. kroner til et enkelt institutt og tilsvarende nedskjæringer i tildelingen til andre. Vi synes dessuten at modellen i for liten grad vektlegger vitenskapelig produksjon som fordelingskriterium. Prinsipper for våre forslag til fordelingsmodell Modellen må i utgangspunkt sikre at alle institutter får dekket de nødvendige lønnsmidler. Det er galt å knytte en stor del av instituttenes lønnsmidler til deres vekttallsproduksjon. Vi mener modellen på fakultetsnivå ikke må vektlegge den dokumenterte virksomheten så sterkt at påregnelige fluktuasjoner i studenttall får katastrofale økonomiske konsekvenser for noe institutt. En endring her vil bidra til å gjøre modellen robust, i den forstand at man slipper skjønnsmessige korreksjoner. Det ville her også være ønskelig med en modell som tillater instituttene å styrke driftsbudsjettet ved å kutte i stillingstallet. Driftsmidlene bør i betydelig grad fordeles på grunnlag av den faktiske virksomheten, slik den kommer til utrykk i f.eks. i den vedtatte plantall, dokumentert kandidat- og vekttalls-produksjon og dokumentert vitenskapelig produksjon. Fordelings-nøkkelen må utformes slik at den oppfattes som rettferdig, og dessuten må den praktiseres på samme måte over tid, slik at den fremstår som forutsigelig. To ulike fordelingsmodeller Begge modellene vil i utgangspunktet sikre instituttene de nødvendige lønnsmidler. Med dette vil 80-90% av pengene være fordelt. De resterende midler (driftsmidlene) vil fordeles på grunnlag av dokumentert aktivitet innenfor undervisning og forskning. Modell 1: instituttene gis først dekning for de faktiske lønns-konstnadene. Når lønnsmidlene er fordelt, fordeles resten som driftsmidler til forskning og undervisning etter prinsippene i den sentrale fordelingsmodellen, men med mulighet for enkelte justeringer. Modell 2: viktige komponenter felles med Modell 1, f.eks. ved at instituttene først gis dekning for de faktiske lønnskostnadene. Når lønnsmidlene er fordelt, fordeles resten i begge modellene som driftsmidler til henholdsvis undervisning og forskning. Modell 2 skiller seg fra Modell 1 ved at Modell 2 forutsetter at det ved Fakultetet finnes en rullerende langtids bemanningsplan for fakultetets institutter. Tall fra denne bemannings-planen inngår som viktige parametre i Modell 2. Fordelingen av driftsmidler og investeringsmidler (utstyr) til undervisning og forskning er i Modell 2 formelt sett løsrevet fra den sentrale fordelingsmodellen og fordeles i stedet på grunnlag av dokumentert produksjon innenfor undervisning og forskning, eventuelt korrigert for kostnadsnivået som gjelder for vedkommende virksomhet. I begge modellene inngår det øremerkede poster for vitenskapelig utstyr, som tar sikte på å synliggjøre dette viktige, men i dag udekkede behovet, som ikke er like stort ved alle fakulteter. Side 3 av 6

4 Fordelingsmodell 1 Utgangspunktet for denne modellen er at fordelingen av midler innen fakultetet må ta hensyn til dens sentrale inntektsfordelingsmodellen. I motsatt fall forsvinner styringselementet i den sentrale modellen. Siden det i utgangspunktet er opplagt at alle institutter må ha lønn til sine ansatte foreslås følgende modell for budsjettfordelingen: T' : fakultetets totale tildeling fra NTNU T = T' - A: til instituttene (her er A = L'+D' der L' er midler til fakultetsadministrasjon (lønn) og D' er fakultetets felles driftsutgifter) 1. Instituttene tildeles lønnsmidler L til planlagte og godkjente stillinger (slik det gjøres i dag). 2. Det resterende (D=T-L) er instituttenes driftsmidler som fordeles etter følgende nøkkel: a) Instituttene får hele sine forskningspott D F som driftsmidler (i dag er denne i det vesentlige basert på doktorgradsproduksjon som dekker reelle utgifter ved disputas) b) Det resterende (D-D F ) tildeles som følger: For hvert institutt beregner man tildelingen i den sentrale modellen fratrukket forskningsdelen (M-D F ). Dette beløpet bestemmer instituttets andel D M av de gjenværende totale driftsmidler (D-D F ). Mulige modifikasjoner: 1. I punkt (a) kunne man styrke publiseringens vekt ved å legge til en forskningspott basert på kun tidsskriftpublikasjoner. 2. I punkt (b) kunne man stimulere til samsvar mellom stabens størrelse og dokumentert aktivitet ved å legge inn et fradrag som er avhengig av lønnsmidlene, d.v.s. stabens størrelse. Man kunne gjører dette som følger: Fra M-D F trekkes fra x % av de tildelte lønnsmidler L. Dette beløpet (M- D F -xl) bestemmer instituttets andel D M av de gjenværende totale driftsmidler (D - D F ). Her kan x være fra 0 til 100%. Med x = 0% følger tildelingen til driftsmidler den sentrale modellen. Ved å øke x vil instituttene sitte igjen med mer av det den sentrale modellen gir. (Ved x = 100% vil instituttenes totalbudsjett bli lik den sentrale modelltildelingen, men det er da meget sannsynlig at enkelte institutter får negative drifts-midler). I utgangspunktet foreslås en relativt lav prosentsats (x=0-20%) og at man i stedet "straffer" institutter som gjør det dårlig ved at de ikke prioriteres ved tildeling av nye stillinger. Ved utlysning av nye stillinger vil en viktig faktor være avviket i tildeling i forhold til budsjettmodellen. Dette vil på sikt medføre at instituttene nærmer seg budsjettnøkkelen. "Stillingene bestemmer strategien. Nye stillinger er strategien". Fordelingsmodell 2 Utgangspunktet for i Modell 2 er at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom den sentrale inntektsfordelingsmodellen og hva som totalt sett er det beste ved den interne fordelingen på fakultetsnivå. Det er kun det enkelte fakultet som har slik innsikt. Dette er helt analogt til det at man på instituttnivå kan finne det hensiktsmessig å fordele midlene videre til de ulike forskningsmiljøene ved bruk av en helt annen fordelingsmodell enn den som benyttes på fakultetsnivå til å fordele pengene mellom instituttene. Et av de viktigste dokumenter ved fordeling av midlene mellom instituttene er fakultetets rullerende langtidsplan, hvor den løpende bemanningsplanen for det enkelte institutt er et av fakultetets viktigste styringsverktøy. I dette modellforslaget tar vi utgangspunkt i at størrelsen og den faglige sammensetningen av instituttets Side 4 av 6

5 stab er det som i budsjettmessig sammenheng har den langt største betydning. Vi vil derfor først gjennomgå disse parametrene slik de foreligger ved institutt i: 1. Vitenskapelige stillinger: Ni (vit, tot). Denne kategorien omfatter lønn til a. Vitenskapelig stillinger med fast ansettelse. b. Vitenskapelige åremålsstillinger med fem års ansettelse. c. Timelærerstillinger med høye krav til vitenskapelige og pedagogiske kvalifikasjoner d. Vit. ass.-stillinger og stud.ass. stillinger med kort (opptil 5 år) ansettelsesperiode. e. Stipendiatstillinger med fire års ansettelse. f. Sensur. 2. Administrative stillinger med fast ansettelse: Ni (adm). 3. Tekniske stillinger med fast ansettelse: N i (tekn). Alle parametre som er angitt ovenfor angir fulltidsstillinger (12 måneder/to semestre) for vedkommende kategori. For timelærere kan dette regnskapsmessig velges å bety f.eks. forelesning i ett normalt stort fag i to semestre. I tillegg til disse parametrene inngår det parametre for drift (D) og investering (utstyrsinnkjøp) (I) innenfor undervisning (underv) og forskning (forsk). Rammebudsjettet for institutt i blir dermed som følger: B i (ramme) = N i (vit, tot) x L( vit) + N i (adm) x L (adm) + N i (tekn) x L (tekn) + I i (underv) + Di (underv) + I i (forsk) + D i (forsk). hvor L i (vit), L ( iadm) og L (i itekn) er midlere årslønn for ansatte i ulike kategorier av henholdsvis vitenskapelige, administrative og tekniske stillinger. Komiteen foreslår at I i (underv) og D i (underv) bestemmes ut fra dokumentert produksjon, men eventuelt med korreksjon for ulikheter i kostnadsnivå. Prinsippet her må være at instituttene får dekket det som det vitterlig koster å gjennomføre et vedtatt undervisningsopplegg. I i (forsk) og D i (forsk) vil i praksis være lik det som blir igjen når de andre postene er dekket. Disse postene bør fordeles på grunnlag av vitenskapelige publikasjoner og produserte doktorgrader, som bør telle like mye. NTL-sak 59/02 Styring og ledelse ved NTNU Saken ble utsatt til neste møte. Eventuelt Orientering fra dekanmøte: NTNU arbeider med planer om å samlokalisere universitetet på/nær Gløshaugen Styret har tilsatt direktør ved VM (Axel Christophersen) Styret har sluttet seg til forslaget til museumsstyrets framlegg om organisering av virksomheten Styret har vedtatt gradsbetegnelser: Ferdig utdannet kandidat fra sivilingeniørutdanningen får graden Master i teknologi, med tillegg av studieprogrammets betegnelse. På vitnemålet angis utdanningens spesialisering ved å referere hovedoppgavens tittel. Engelsk betegnelse: Master of Science in, med tillegg av studieprogrammets engelske betegnelse. På vitnemålet angis utdanningens spesialisering ved å referere hovedoppgavens tittel på engelsk. Orientering fra fakultetsdirektørmøter: ISFiT ønsker bidrag fra fagmiljøene, jfr info på fakultetets INNSIDE og epost sendt de administrative lederne Side 5 av 6

6 Styring og ledelse ved NTNU: NTNUs Styre har satt agendaen for prosessen. Saken vil blant annet bli diskutert på ledermøter ved fakultetene. Saken blir ikke gjenstand for en formell høring. Fakultetene er anmodet om å stramme inn på tilsetting i midlertidige stillinger (unntatt utdanningsstillinger) Nye retningslinjer om eksternt finansiering virksomhet ved universiteter og høgskoler er utarbeidet. Saken er ikke sendt på høring, men drøftet i fakultetsdirektørmøtet Rektor har gitt foreløpig godkjenning av instituttnavn, men navn på noen av instituttene med lange betegnelser kan bli revurdert Fakultetets julebord arrangeres i Realfagkantina 22 november. Instituttlederne anmodes om å melde inn representanter til festkomite Side 6 av 6