VEDLEGG 6 - GROVRISIKOANALYSE

Transkript

1 Side: 1 av 11 VEDLEGG 6 - GROVRISIKOANALYSE Formå Risikovrderige har ti hesikt å gi et represetativt bide av risiko forbdet med de foreståede bygge- og aeggsarbeidee samt beskrive risikoredserede titak i forbidese med paeggig og tførese av arbeidee. Defiisjoer Kosekves: Med kosekves meer vi tap av verdi. Disse tapee er her kyttet ti meesker (tap av iv og hese) og mijø (tap i form av skade på sårbare ressrser). Risiko: Uttrykk for de fare som øskede hedeser/tistader represeterer for meesker, mijø eer materiee verdier. Risikoe ttrykkes ved sasyighete for- og kosekvesee av de øskede hedesee (NS 5814). Risikoredserede titak: Titak for å redsere risikoe forbdet med e hedese/tistad. Risikoredserede titak omfatter sasyighetsredserede titak (også kat forebyggede titak) og kosekvesredserede titak (beredskap). Sasyighet: Uttrykker hvor ofte e øsket hedeser/tistad i gjeomsitt itreffer. Sasyighet må atid reateres ti et tidsrom. Prisipper HMS ska føges opp sik at: risiko for øskede hedeser kartegges og dokmeteres risikoredserede titak vrderes og beskrives. Risiko ska vrderes for: prosjekterte øsiger, paagte arbeidsmetoder, paagt fremdrift samtidige aktiviteter. Metodikk Metode er basert på retigsijee i NS5814 "krav ti risikoaayser" og prisipper i "Risikoaayse, veiedig ti NS5814". NS5814 defierer risiko som: "Uttrykk for de fare som e hedese represeterer for meesker, mijø og materiee verdier. Risikoe ttrykkes ved sasyighete for- og kosekvesee av de øskede hedesee". Risiko kyttes ti øskede hedeser, dvs. hedeser som ma i tgagspktet ikke øsker ska itreffe. Det er derfor kyttet sikkerhet ti både om hedese itreffer (sasyighet) og omfaget (kosekves) av hedese dersom de ske itreffe. Hvor ofte e øsket hedese/tistad ka itreffe, ttrykkes ved hjep av sasyighet (hedesesfrekves). Vi beytter føgede kategorier for sasyighet:

2 Side: 2 av 11 Sasyighetskategori Lite sasyig Midre sasyig Sasyig Meget sasyig Svært sasyig 1 gag per 1000 år eer sjedere 1 gag per 100 år 1 gag per 10 år 1 gag per år 10 gager per år eer oftere Kosekveskategori Kosekveskategori er defiert som tap av meeskers iv og hese og skade/egativ påvirkig på ytre mijø. Kategoriee er oppsmmert der. Kosekveskategori Svært ite Lite Middes Stor Svært stor Liv og hese Lite skade/påvirkig te fravær Småskader, ikke varig Kritisk, varig skade Dødeig skade, e perso Dødeig skade, fere persoer I vrderige passeres hedese i i e risikomatrise bestemt av hedeses sasyighet og kosekves: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1. Svært ite 2. Lite 3. Middes 4. Stor 5. Svært stor 5. Svært sasyig Grø G Rød Rød Rød 4. Meget sasyig Grø G G Rød Rød 3. Sasyig Grø Grø G Rød Rød 2. Midre sasyig Grø Grø Grø G Rød 1. Lite sasyig Grø Grø Grø G Rød Figr 1: 5 x 5 risikomatrise Diagrammet, som kaes e risikomatrise, har tre soer: Grø G Rød - Lav risiko - akseptabet, risikoredserede titak er ikke ødvedig. - Middes risiko, akseptabet, me risikoredserede titak bør vrderes. - Stor risiko - akseptabe, risikoredserede titak er ødvedig. Vrderige kartegger dages risiko, ikdert effekter av eksisterede forebyggede (sasyighets-redserede) og kosekvesredserede titak (beredskap). Vag av hedeser Risikovrderige har ti hesikt å gi et represetativt bide av risiko forbdet med de foreståede bygge- og aeggsarbeidee. For hedeser hvor kosekves ka variere over et bredt spekter, har vi vagt å ta tgagspkt i hedesees mest represetative kosekves og vrdert sasyighet og risiko på bakgr av dee.

3 Side: 3 av 11 Behov for risikoredserede titak - titakspa Risikoakseptkriteriee for bygge- og aeggsarbeidee er gitt av de tre soee i risikomatrise, der øskede hedeser som faer i i rød soe represeterer e akseptabe risiko mes hedeser i grø soe har akseptabe risiko. For hedeser med akseptabe risiko (rød soe), ska risikoredserede titak vrderes spesiet og iverksettes sarest mig. Hedeser i g soe krever kotierig foks på risikostyrig, og ytterigere risikoredserede titak bør iføres dersom dette er mig og kost-yttemessig forsvarig. For hedeser i grø soe kreves ikke ytterigere risikoredserede titak. Krav ti etrepreøres paeggig og tførese av arbeidee Geeret gjeder ae reevate krav i orske over og forskrifter for bygge- og aeggsarbeidee, og etrepreøre veger sikrigstitak for de ekete arbeidee/ arbeidsoperasjoee iefor de rammebetigesee som er gitt i kotrakte og i evte regeverk. Kravee ska iarbeides i etrepreørees paer og føges opp. Hver etrepreør ska før oppstart av sie aktiviteter idetifisere de viktigste risikoeemetee forbdet med arbeidet med tgagspkt i foreiggede grovrisikoaayse. Restatee fra risikokarteggige ska igge ti gr for paeggig og arbeidsforberedese som for eksempe vag av metoder, tstyr, arbeidsrekkeføge og/eer spesiee sikkerhetsaordiger. Geeree titak om ødvedig brk av veretstyr, herder hjem og veresko/-støver er ikke beskrevet som eget titak i grovrisikomatrise, me fortsettes brkt der det er ødvedig. Dette gjeder også for ovpåagte kotroer av tstyr samt oppbevarig av sertifikater og dokmetasjo for periodiske kotroer. Det fortsettes at persoe har tistrekkeig og ødvedig oppærig ti å tfører de arbeidsoperasjoer vedkommede tfører. Krav ti oppærig er derfor ikke satt som eget pkt der risikoredserede titak i grovrisikomatrise. For hver arbeidsoperasjo ska det etaberes spesifikke arbeidsprosedyrer som ska bekjetgjøres for a ivovert prosjektpersoe. Geeret ska etrepreøre dokmetere at risikoforhod er karagt, og at ødvedige titak er iverksatt for å gjeomføre arbeidet der akseptabe risikoforhod. Før oppstart av eketaktiviteter som ka medføre risiko for meesker, mijø og materiee verdier, og hvor det ikke foreigger dokmetert prosedyre for gjeomførig av arbeidet, ska det gjeomføres e Sikker Jobb Aayse (SJA). Titak ska iarbeides i etrepreøres paer. SJA ska dokmeteres og arkiveres. Av dokmetasjoe ska det også fremkomme av på persoer som detok i risikovrderige. Hovedbedrifte ska sikre at risikovrderiger og tihørede titak er tistrekkeig koordiert med hesy ti tistedeværese av fere etrepreører og byggherres persoe på aegget, evt. også med 3. persos virksomhet tefor aegget.

4 Side: 4 av 11 1 Riggig og drift av bygge- og aeggsområdet (geeree forhod kyttet ti riggig og drift av bygge- og aeggsområdet, herder trasport etc.) Ti tider vi det være omfattede trafikk på bygge- og aeggspasse. Skade på arbeidstaker, eer 3. perso som føge av: påkjørse av kjøretøy ved trasport ti/fra bygge- og aeggsområder faede ast fra astebier ved trasport ti/fra bygge- og aeggsområder trasig av meomagrede materiaer og masser - Uoppmerksomhet hos sjåfører (meeskeig svikt 1 ) - Magef beysig - Ige/magef iformasjo/ skitig om pågåede arbeider - Vaskeige vei- og føreforhod - Ige/magef sikrig/kotro av ast 1 4 G - Sjåfører må tvise aktsomhet ved trasport ti/fra byggeog aeggsområdet. - Iformere og 3. perso om kjøreforhod på bygge- og aeggspasse. - Sørge for tistrekkeig beysig og skitig av aeggsområde. - Etrepreøre har asvar for riggområdet og ska sørge for tistrekkeig veivedikehod (brøytig/strøig) av riggområder, aeggsveier, arbeidsområder etc. - Svikt i/fei på kjøretøy eer sikrigststyr - Etabere rtier for astig/sikrig, herder sikrig av agerområder og kotro av dette. - Ige/magefe rtier for orde og ryddighet - Det ska etaberes rtier for orde og ryddighet på byggeog aeggsområdee. Skade på arbeidstaker/ heseskade og 3. perso som føge av ekspoerig for støy ifm. støyede aktiviteter (f.eks. astig/ossig, borig osv.) (oppmerksomhet hos tredjeperso) - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på veretstyr Påbd om brk av hørsesver ifm. støyede aktiviteter. - Beboere i området ska iformeres om de foreståede arbeidee. - Arbeidet ska paegges og tiretteegges for å miimere støy/vibrasjoer (miimm overhode greseverdier for støy jf. "Forresigsforskrifte"). 1 Meeskeig svikt omfatter ae typer meeskeige feihadiger, herder bevisste og bevisste brdd på eksisterede HMS-krav og -prosedyrer/istrkser.

5 Side: 5 av 11 2 Gravig, spregig, sptig og arbeid i grøft/byggegrop Skade på arbeidstaker som føge av: fa/sbig i grøft/byggegrop at kjøretøy/aeggsmaski kjører tefor vei og ed i byggegrop/grøfter hvor arbeider pågår trasig av grøfter vet/trasig av sptvegg sprt og rysteser fra spregig - Magede/fei vrderig av grøftestabiitet og grforhod - Magef sikrig av overiggede terreg - Magede tidekkig for spregig - Vaskeige vei- og føreforhod - Ige/magef istrks for gravig og arbeid i grøft/ byggegrop 1 4 G - Det ska foreigge skriftig istrks for gravig, spregig, sptig og arbeid i grøft/byggegrop (herder sikrig/kotro av sptvegg, jf. forskrift om gravig og avstivig av grøfter). - Spregigspa - Varsigsrtier - Oppbevarig og agrig av spregstoff - - Brk av tygre sperrematerie (New Jersey-bokker) for å gå at kjøretøy kjører ed i byggegrop/grøfter hvor arbeider pågår ska vrderes - Det ska etaberes stiger for adkomst ti byggegroper. - Magede sikrig/avsperrig - Magede/ikke hesiktsmessig/fei på vere- og sikkerhetststyr - Åpe grøfter ska være tistrekkeig merket og sikret, og grøftee ska fyes igje så sart arbeidee er ferdigstit. - MERK: Fa i byggegrop/sbig vrderes ti GRØNN hedese (2*3 i risikomatrise) 3 Arbeid ær høyspet kabe i gre Skade på arbeidstaker som føge av at aeggsmaskier kommer i kotakt med høyspetkabe i gre. - Ige/magef oppærig - Ige/magef istrks for arbeid ær høyspetaegg 1 4 G - Det ska foreigge skriftig istrks for arbeid ær høyspet kabe i gre. - Netteier ska kotaktes ved arbeid ær høyspet kabe i gre. - Sikker Jobb Aayser ska vrderes gjeomført i forkat av arbeidsoperasjoe, dersom ødvedig.

6 Side: 6 av 11 4 Brk av kraer/øftetstyr (Omfatter både øfteredskap for tstyr og persoe f.eks. ved i-/trasport av materiae) Skade på arbeidstaker som føge av: faede ast kem meom ast og tstyr/kostrksjoer kravet - Magef kotro/vedikehod av øftetstyr - Ige/magef oppærig (erfare kraførere) - Ige/magef istrks for brk av øftetstyr 2 4 G - SJA ska gjeomføres i forkat av spesiet risikofyte arbeidsoperasjoer. - Krav ti godkjet oppærig av krafører. - Kopi av dokmetasjo på godkjet oppærig (kraførerbevis) oppbevares i arkiv på kotoret ti HMSasvarig. - Magef sikrig av ast - Ige/magef sikrig/ avsperrig av arbeidsområdet - Skriftig rtie og sjekkiste for oppærig av yasatte ved brk av kra. - Skriftig rtie og sjekkiste for brk av kra. - Det ska etaberes rtier for sikrig/avsperrig av kraees operasjos- og faområde samt kotro av dette. - Kraers passerig (dekigs- og svig- område) ska vrderes i forhod ti adre kostrksjoer og arbeider samt stabiitet/styrke i derag. - Kra(er) og øfteredskap ska kotroeres, godkjees og merkes iht. fastsatte krav. Kopi av dokmetasjo på gjeomført kotro/godkjeig ska arkiveres på rigge. Dokmetasjo ska gjeomgås før disse beyttes i prosjektet. 4 forts. Skade på arbeidstaker (beastigsskade) som føge av: tge maee øft Det meste av det tge materiaet vi bi hådtert av kraer/øftetstyr. Noe tge maee øft forvetes. - Ige/magef oppærig i arbeidsstiiger og øftetekikk - Magede/ikke hesiktsmessig øftetstyr og eer -redskap - Magede/ikke hesiktsmessig/fei på veretstyr 3 2 G r ø - Oppærig i arbeidsstiiger og øftetekikk. - Arbeidet ska paegges og tiretteegges sik at tge maee øft i størst mig grad gås. - Hesiktsmessig hjepemider og tstyr ska beyttes.

7 Side: 7 av 11 5 Arbeid i høyde og arbeid på fere pa (tvedige og ivedige arbeider eer på fere pa. Skade på arbeidstaker som føge av: fa (fra stiger, fa fra stias, i-/ttrasport av materiaer etc. ved ivedige og tvedige arbeider) faede gjestader (fra ovefor iggede pa, iheisig av rør etc. ved tvedige og ivedige arbeider) - Ige/magef istrks for arbeid i høyde og arbeid på fere pa - Magef sikrig/ kotro av tstyr (stiger/stias), magede sikrig/avsperrig (av tspariger, dekkekater, åpe sjaker etc.) - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på vere- og sikrigststyr 2 4 G - Det ska foreigge skriftig istrks for arbeid i høyde og arbeid på fere pa. - Arbeidstakere ska være sikret der at arbeid som iebærer risiko for fa over 2m (see ska beyttes der ae sikrig mot fa ikke er mig/ hesiktsmessig). - Det ska etaberes rtier for sikrig/avsperrig av arbeidsområder og kotro av dette. - Stiger og stias ska sikres hesiktsmessig og ift. gjedede forskriftskrav (jf. "Forskrift om stiaser, stiger og arbeid på tak") - Krav om tistrekkeig forakrig av stige (spesiet viktig ved gatt derag). - Sørge for tistrekkeig sikrig/merkig av tspariger, dekkekater, åpe sjakter etc. - Oppstikkede armerigsjer ska avbøyes eer sikres med pasthetter eer på ae hesiktsmessig måte. - Utedørsareaee ska være tistrekkeig oppyst. - Sikker Jobb Aayser ska vrderes gjeomført i forkat av arbeidsoperasjoe, dersom ødvedig. - Fremdrift for ike arbeidsoperasjoer ska paegges sik at risiko ved arbeid i høyde og arbeid på fere pa redseres.

8 Side: 8 av 11 6 Betog- og armerigsarbeider Skade på arbeidstaker som føge av tstikkede armerigsjer - Ige/magef sikrig - Magede/ikke hesiktsmessig /fei på veretstyr 2 3 G r ø - Oppstikkede armerigsjer ska bøyes eer sikres med pasthetter. Skade på arbeidstaker som føge av svikt i støpeform - Ige/magede rtier for sikrig/kotro - Magede/ikke hesiktsmessig/fei på veretstyr 1 4 G - Etabere rtier for sikrig/avsperrig og kotro med dette. - Etabere rtier for jevig kotro av støpeform, derstøttede stias osv. - Skade på arbeidstaker som føge av betogsagig. - Ige/magede rtier for sikrig/kotro - Magede/ikke hesiktsmessig /fei på veretstyr - Svikt i tstyr - Fei/mage på sikkerhetsiretiger på tstyr 3 3 G - Etabere rtier for sikrig/avsperrig av berørt område - Arbeidstaker som tfører betogsagig ska ieha ødvedig oppærig/treig i hådterig av tstyret - Det ska foreigge istrks for ettersy/kotro av arbeidststyr. Dokmetasjo på gjeomført ettersy/ kotro ska oppbevares på rigge.

9 Side: 9 av 11 7 Hådterig av hese- og mijøfarige stoffer Skade på arbeidstaker som føge av ekspoerig for hese- og mijøfarige stoffer i bygg- og aeggsfase (forskaigsojer, drivstoff, hydraikkojer, ekspoerig for betog, epoxy maig, etc.) - Ige/magef oppærig/ iformasjo om risiki forbdet med arbeidet samt reevate veretitak - Ige/magef istrks for hådterig av hese- og mijøfarige stoffer - Magede/ikke hesiktsmessig/fei på veretstyr 2 3 G r ø - Det ska foreigge skriftig istrks for hådterig av heseog mijøfarige stoffer. - Hovedbedrift har asvar for å etabere et fees stoffkartotek for byggepasse med HMS-databader for kjemikaier som beyttes i arbeidet. Stoffkartoteket ska være tigjegeig på riggområdet. - Avfa ska hådteres iht. avfaspa, og everes ti godkjet mottak. - Nødvedig persoig veretstyr ska beyttes jf. agitte retigsijer på HMS-databader. 8 Moterig av tekiske istaasjoer og tstyr Skade på arbeidstaker som føge av strøm-gjeomgag eer kotakt med ysbe ved arbeid i avspet aegg. Aktet ved f.eks ved frakobig mot eksisterede aegg, speigssettig og prøvig av ytt aegg. - Ige/magef oppærig og iformasjo - Ige/magef sikkerhetsistrks for arbeid i høyspet-/avspetaegg - Ige/magef sikrig/ avsperrig - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på veretstyr 1 4 G - Arbeidstaker som tfører arbeid i avspet/ høyspetaegg ska ieha ødvedig oppærig/godkjeig. - SJA ska tføres i forkat av spesiet risikofyte arbeidsoperasjoer. - Tistrekkeig iformasjo om pågåede arbeider (herder skitig) - Hesiktsmessige sikkerhetsiretiger og persoig veretstyr ska beyttes.

10 Side: 10 av 11 9 Arbeid med roterede tstyr Skade på arbeidstaker som føge av arbeid med roterede tstyr. - Fei på/svikt i tstyr - Fei/mage på sikkerhetsiretiger på tstyr - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på veretstyr 1 3 G r ø - SJA ska tføres i forkat av spesiet risikofyte arbeidsoperasjoer. - Hesiktsmessige sikkerhetsiretiger og persoig veretstyr ska beyttes. 10 Varmt arbeid (sveisig, oddig, skjærig etc.) Skade på arbeidstaker som føge av: bra og/eer eksposjo ifm. varmt arbeid ekspoerig for heseskadeig ys, stråig, sprt eer damp i forbidese med varmt arbeid - Ige/magef oppærig - Ige/magef prosedyre for varmt arbeid - Magede/ikke hesiktsmessig /fei på veretstyr 2 3 G - Skriftig prosedyre for varmt arbeid. - Pktavsg og brasokigsapparat ved fast arbeidssted for varmt arbeid. - Skriftig prosedyre for kotro, ettersy og vedikehod av bratekiske istaasjoer. - Fei på/svikt i tstyr - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på beredskapststyr (skkemider) - Skriftig braistrks og skriftig istrks for bravereder - forebyggede braver. - Skriftig prosedyre for oppbevarig, brk, vedikehod og tskiftig av veretstyr. - Skriftig prosedyre for aktt varsig av ykker. - Tigjegeig sokkematerie. - Krav om brk av hasker og øyever.

11 Side: 11 av Brk av hådhodt arbeidststyr Skade på arbeidstaker som føge av: ktt ifm. brk av hådhodt arbeidststyr (motorsag, bådsag, vikesiper/ -ktter etc.) ekspoerig for sprt i forbidese med brk av hådhodt arbeidststyr. - Ige/magef oppærig - Ige/magef prosedyre for sipig/kttig - Magede/ikke hesiktsmessig /fei på veretstyr - Fei på/svikt i tstyr 2 2/3 G - Skriftig prosedyre for sipig/kttig. - Skriftig prosedyre for oppbevarig, brk, vedikehod og tskiftig av veretstyr. - Skriftig prosedyre for aktt varsig av ykker. Skade på arbeidstaker som føge av: bra ifm. sipig/kttig - Ige/magef oppærig - Ige/magef prosedyre for varmt arbeid - Fei på/svikt i tstyr 2 2 G - Skriftig prosedyre for sipig/kttig. - Skriftig braistrks. - Skriftig istrks for bravereder - forebyggede braver. - Magede/ikke hesiktsmessig/ fei på beredskapststyr (skkemider) - Tigjegeig sokkematerie. - Skriftig prosedyre for kotro, ettersy og vedikehod av bratekiske istaasjoer. - Avtae om årig kotro og service på brasokigsapparater. - Skriftig prosedyre for aktt varsig av ykker.