Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK Peder Weidemann Egseth

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540."

Transkript

1 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK Peder Weidemann Egseth Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen ovenfor Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Oppgave 1.) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er sammensatt i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper, aksje- og obligasjonsmarkeder med flere. Ser man nøye etter, finner man hele 8 fellesfaktorer som kan være overraskende, men som er essensielle for å forstå hvordan systemet fungerer. 1.Diverse typer lån og obligasjoner står for det meste av finansieringen av bedrifter i verden, ikke aksjer. 2. Selskaper funder seg i hovedsak ikke gjennom utstedelse av verdipapirer. I Amerika er tilfellet det motsatte, her funder de fleste selskapene seg ved utstedelse av verdipapirer. 3. Finansiering gjennom finansielle mellomledd er mange ganger større enn hva direkte finansiering er (OTC markedet). Direkte finansiering er brukt i mindre av 10 % av den eksterne finansieringen. 4. Finansielle bindeledd (f.eks. banker) er den viktigste finansieringskilden til bedrifter. 5. Det finansielle systemet er blant de mest regulerte sektorer i økonomien. 6. Bare store, velkjente, bedrifter har mulighet til å finansiere sine aktiviteter gjennom verdipapirmarkedet. Mindre selskaper må i stor grad bruke banklån. 7. Det å ta pant i underliggende eiendel er vanlig i gjeldskontrakter både for husholdninger og bedrifter. 8. Gjeldskontrakter er ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som gir klare restriksjoner til lånetaker. Transaksjonskostnader påvirker strukturen til det finansielle system på den måten at småsparere ikke får muligheten til å investere da transaksjonskostnadene vil utgjøre en stor andel av pengene investert. I tillegg gjør det at det nesten er umulig å kunne diversifisere seg og man pådrar seg en unødvendig stor risiko. Dette selv om man benytter seg av aksjehandel på internett. Hvordan kan OTC markeder redusere transaksjonskostnadene? Stor skala økonomi. Flere investorer kan kjøpe sammen da tegningskostnadene som regel er de høyeste. Aksjefond for eksempel kan selge aksjer til investorer og så igjen investere pengene videre i obligasjoner eller aksjer. Dermed kan disse kostnadene reduseres. Asymmetriskinformasjon: ugunstig utvalg og moral hazard Asymmetriskinformasjon går ut på at den ene part i en transaksjon vet mer enn den andre som kan påvirke transaksjonen. Ugunstig utvalg er et asymmetriskinformasjons problem som er før transaksjonen. For eksempel at lånetakere med uhensiktmessige grunner kanskje er de mest ivrige etter å ta opp store lån siden de vet at de ikke kommer til å betale tilbake lånet uansett. Moral hazard kommer etter at transaksjonen har funnet sted. For eksempel har er det en risiko for at lånetaker deltar i aktiviteter som utlåner ønsker han ikke skulle ettersom dette kan redusere sjansene for at lånet tilbakebetales. The lemons problem: hvordan ugunstig utvalg påvirker den finansielle strukturen. Tilstedeværelsen av the lemon problem hindrer aksje- og obligasjonsmarkedene å effektivt kanalisere penger fra investorer til de rette bedriftene. Investorene er tilbakeholdne da de vet at det stort sett bare er de bedriftene med høy risiko som prøver å låne i obligasjonsmarkedet da de får en bedre pris der enn hva de er verdt, mens de gode firmaene med lav risiko får mindre og velger derfor å funde seg på andre måter. Det finnes verktøy for å løse problemet med ugunstig utvalg;

2 Privat produksjon og salg av informasjon, dessverre blir dette ødelagt av fripassasjerer som benytter seg av handelsmønsteret til de som kjøper denne informasjonen. Dermed får de den samme nytten av informasjonen uten å betale noen ting. Myndighetene kan innføre reguleringer for å øke informasjonen, dermed får investorene informasjonen gratis. Dette kan igjen tvinge myndighetene til å utgi negativ informasjon om enkelte firmaer som kan bli vanskelig politisk. Finansielle mellomledd, særlig banker, kan være et viktig verktøy. De blir eksperter i å produsere informasjon om bedrifter og kan derfor skaffe penger gjennom innskudd og gi ut dette som lån til de rette bedriftene. Hvordan moral hazard influerer finansielle strukturer i gjeldsmarkedet. Grunnet at lånetakere kun betaler en gitt rente for sitt banklån og beholder overskytende over dette, så har lånetakerne et incentiv til å ta større risiko for å øke netto avkastning. Moral hazard tar for seg at låneutsteder ikke kan være kjent med den fulle og hele risikoen ved utstedelse av gjeld til lånetaker. Låneutsteder kan minske risikoen for moral hazard (at lånetaker benytter gjelden/kapitalen på en slik måte som ikke var hensikten i utgangspunktet) ved å kreve pant i eiendeler som har en signifikant høyere verdi enn lånet som bli utstedet eller kan kreve at egenkapitalen i prosjektet er betydelig høyere enn hva gjelden til prosjektet er. Det er ønskelig med låneavtaler som er incentivnøytrale og som tar høyde for at lånebeløpet blir benyttet til avtalt formål; Forsikring mot å benytte kapitalen til utilsiktet aktivitet (spesifisere hva som kan handles), kalusuler som sikrer banken pengene sine tilbake(for eksempel livsforsikring), avtalefeste at objektet skal holdes i god stand (bil lån), avtalefeste at lånetaker må gi kvartalvise regnskapstall til låneutsteder. Klausuler i avtalen må overvåkes fra låneutsteder fra bankens side, hvis ikke er klausulene meningsløse og lånetaker kan operere fritt, uten å ta hensyn til avtalen. Det er kostnader knyttet til dette arbeidet. De finansielle markedene er de markedene som er mest regulert i godt utviklede økonomiske stater, slik at informasjon skal være tilgjengelig. Problemer i utviklings og delvis utviklede land er at deres finansielle systemer ikke er godt utviklet, pengene finner ikke de prosjektene som vil gi best avkastning og statlige reguleringer er ikke på plass for å forhindre for eksempel moral hazard (muligheten for å ta pant i eiendom er ikke bestemt etter lov). Når pant ikke er mulig å ta trenger låneutsteder enda mer informasjon om prosjektene slik at risikoen minimeres, dette gjør utlånsarbeidet mindre effektivt og gode prosjekt kan gå tapt. Utviklingsland og i delvis utviklede land eier ofte bankene selv, slik at profitt incentivet forvinner. Ingen regel uten unntak, Kina! Kina har et underutviklet finansielt system og dårlige finansielle reguleringer. Men Kinesere har unormal høy sparerate (gjennomsnittelig rundt 40 %) og tilgang til å allokere arbeidskraften sin inn i mer produktiv næring. Conflicts of intrest er en slags moral hazard som oppstår når en person eller en institusjon har flere interesser og/eller mål. Eksempel på dette kan være at analytikere som gir alt for gode analyser på selskaper som de selv har eierinteresser i, spinning som er når en investeringsbank selger underprisede IPO s til andre selskaper i bytte mot at disse selskapene skal gjøre framtidige forretninger med denne investeringsbanken. En annen interessekonflikt kan oppstå når selskaper betaler kredittrankingselskaper for å rate kredittverdigheten sin. Bedriften som ber om rating er avhengig av å få en god rating slik at ikke risikotillegget på renten dem får blir for høyt mens vedkommende som skal utstede lånet til banken ønsker et mest realistisk bilde av kredittverdigheten. Det har blitt gjort to tiltak for å forsøke å forhindre interessekonflikter; The serbans-oxley act (økte straffene for hvitsnipp kriminalitet, forbedret kvaliteten av informasjonen i finansmarkedet og gjorde det ulovelig å gi ut ratinger i situasjoner hvor de kunne ha interessekonflikter) og Global Legal Settlement (krevde at investeringsbankene viste linkene mellom sitt aksjehold og sin analyse, forbydde spinning(nevnt tidligere) samt krevde at alle investeringsbankene måtte publisere sine analyser.

3 Oppgave 2.) Alle tall er hentet direkte fra SSBs nasjonalregnskapsstatistikk. 1.) Bruttonasjonalligningen: BNP = C+G+I+(X-Q) (1) G = Offentlig konsum C = Privat konsum I = Bruttoinvesteringer X = Eksport Q = Import. BNP = BNP -> BNP = > BNP/ = 8346/ > BNP i 1920 = 7500 millioner kroner, målt i løpende priser. Etter likning (1) 2.) BNP = NNP + D (2) NNP - D = BNP (3) NNP = C + G + I D + (X Q) (4) År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit Etter formel (4): 4960 = I ( ) -> I = 1052 Bruttoinvesteringene i 1925 var 1052 millioner kroner. Etter formel (4): 3877 = I ( ) -> I = 1005 Bruttoinvesteringene i 1930 var 1005 millioner kroner. 3.) Ii løpende kroner * KPIBasisår / KPIÅr=t (5) Basisåret 1914 var KPI-nivået lik 100. Basert da på formel (5).

4 1920: 2297 * 100 / = Bruttoinvesteringene i 1920 var millioner kroner. 1925: 1052 * 100 / = Bruttoinvesteringene i 1925 var millioner kroner. 1930: 1005 * 100 / = Bruttoinvesteringene i 1930 var millioner kroner. 4.) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? KPI (konsumprisindeksen) er et mål på prisnivået på en rekke utvalgte konsumvarer. Den prosentvise endringen i KPI er også brukt som et mål på det enkelte lands inflasjon. Vi ser fra de overstående tallene at endringen fra basisåret og fram til første oppgitte måling 1920 var meget høy, det måtte da ha vært en stor prisstigning i samfunnet i perioden opp til I denne perioden hadde Norge vært deltagende i først verdenskrig og hadde verdens tredje største handelsflåte. Etter 1920 og fram til 1925 var det en nedgang i prisnivået som tyder på deflasjon i økonomien, før økonomien fikk en opptur fra 1925 og fram til I perioden som en helhet hadde det vært en nedgang i økonomien, men periodene delt i to tyder på en nedgangskonjunktur som ble avløst av en oppgangskonjunktur. Dette er forsøkt forklart under. Antallet forretningsbanker vokste dramatisk i løpet av verdenskrigen, 116 i 1913 til 193 i 1918 (Knutsen, Ecklund side 87). I likhet med at forretningsbankene som vokste i formidabel fart, økte forvaltningskapitalen og utlånene i meget stor hastighet, hhv. 39 % årlig økning i forvaltningskapital og 36 % årlig økning i utlånene, i samme tidsperiode. Knutsen og Ecklund (2000) forteller videre i kapitel 4 at det hadde bygd seg opp et betydelig utilfredsstilt etterspørselsbehov etter forbruksvarer gjennom første verdenskrig. Når krigsrestriksjonene ble opphevet ble det en eksplosiv økning i importen av utenlandske forbruksvarer til Norge. Et stort problem med importen var at dette var i all hovedsak import av forbruksvarer og ikke innsatsvarer til bruk i produksjon og investeringer. Et annet problem var også at ikke eksporten økte nevneverdig i forhold til importen, noe som igjen skapte et stort underskudd i handelsbalansen. Etter dette svekket kronen seg fra 1920 og det ble satt ned et valutaråd som skulle se nærmere på hvordan valutaen kunne igjen styrkes og Norges Bank satte opp diskontoen fra 6-7 prosent. Etter 1920 fulgte tider med nedgangstider og deflasjon (vist i tallene over). Det har vært hevdet at paripolitikkens første akt bidro til den brå overgangen fra prisstigningen til prisfallet høsten Hovedforklaringen på prisfallet og deflasjonen må etter Knutsen og Ecklunds oppfattning søkes andre steder (Knutsen, Ecklund 2000, side 125). Etter denne krisen, som var et resultat av en ekspansiv utlånspolitikk fra bankenes side (hovedsakelig

5 forretningsbankene), hadde Norsk næringsliv vanskelig med å motta kreditt fra utlandet noe som igjen skapte problemer for videre utvikling i Norge. 5.) Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? I etterkrigstiden så blir paripolitikken sett på som den politikken som ble utført for å forsøke å få kronen tilbake til opprinnelig gullstandardmål etter at gullstandarden fløt fritt under første verdenskrig. Vi skulle atter engang innføre gullstandarden og med mål om ha være i pari med den tidligere gitte verdien av kronen. Myndighetene oppnevnte en offentlig valutakommisjon i begynnelsen av september 1925 (Knutsen, Ecklund 2000, side 125). I innstillingen fra denne kommisjonen karakteriseres Norges Banks pengepolitikk for årene som den langsomme avviklingens vei, dette innebar ifølge valutakommisjonen å føre kronen opp i den gamle pariteten (Knutsen, Ecklund 2000, side 125). Ifølge kommisjonen selv var resultatene av denne politikken at den syntes å ha vært hemmende på deflasjon i Norge. Det var først i 1924 at Norges Bank for alvor satte i gang å føre paripolitikk, gjennom en restriktiv pengepolitikk, først og fremst ved hjelp av en stram diskontopolitikk (Knutsen og Ecklund 2000, side 126). Når kronen begynte og styrke seg gjennom 1924 så lå muligheten åpne for Norges Bank til å føre kronen tilbake til pari. Tabellen vist på side 131 i Knutsen og Ecklund (2000) indikerer at den omfattende bankkrisen, og ikke bare paripolitikken, hadde en svært negativ effekt på den realøkonomiske utviklingen i Norge (Knutsen, Ecklund 2000, side 131). Som konsekvens av bankkrisen som Norge opplevde på 1920 tallet ble det etablert et norsk banktilsyn som bidro til å redusere informasjonsproblemene som var på 1920 tallet, betraktelig. Informasjonsproblemet under bankkrisen var at banksjefer og andre som satt hans-on på problemene hadde mer innsikt enn hva Norges Bank hadde. Samtidlig var det flere banker som ikke ønsket å rapportere om krisen som var forestående grunnet frykt for å uroe publikum (Knutsen, Ecklund 2000, side 183), noe som kunne resultere i en publikumsfrykt og som igjen hadde resultert i et massivt uttak av sparepenger. Etableringen av dette banktilsynet bidro til at problemer opplevd i resten av mellomkrigstiden ble mer effektivt håndtert. Oppgave 3.) Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Norsk bankvesen startet sin spede utvikling på starten av 1800-tallet og den første sparebanken ble etablert i Christiania i 1822 (Knutsen, Ecklund side 21). Bakgrunnen for dette var framveksten av sparebanker i resten av Europa, så Stortinget behovet for å opprette sparebanker for å forvalte og sikre vanlige folks penger. I all hovedsak var dette på bakgrunn av at vanlige folk skulle ha et litt mer langsiktig perspektiv på bruk av penger, slik at uforutsette kostnader kunne dekkes med penger i banken ved for eksempel dødsfall. I takt med at det ble etablert sparebanker i Drammen, Bergen, Trondheim og Skien ble det vedtatt en egen lov i 1924 som omgjaldt sparebanker (Knutsen, Ecklund side 24). Myndighetene tok del i etableringen av sparebanker helt fra starten og begrunnet dette i at sparebankenes formål var ikke å drive forretningsbank men kun være allmennyttige Ubdretninger (Knutsen, Ecklund side 24). Loven om sparebanker og loven om

6 forsikringsbanker (som kom i 1939) ble sett på som viktige skritt på veien mot tilsyn etter autorisasjonsprinsippet, der myndighetene overtok deler av ansvaret fra publikum for å vurdere kvaliteten på selskapenes virksomhet (Knutsen, Ecklund side 24). I 1871 ble den omstridte meglerloven fra 1818 opphevet, noe som betød at alle krav til meglernæringen når det omgjaldt kvalifikasjoner, deres virksomhet og rapportering til myndighetene falt bort Norge hadde gått fra en reguleringspolitikk av næringen til en liberaliseringspolitikk. I 1883 fikk Forsikringslovkommisjonen utvidet sitt mandat av regjeringen slik at forsikringsloven nå også skulle inngå som en del av aksjeloven. Arbeidet med denne loven tok over 30 år og resulterte tilslutt med Forsikringsloven av Norge opplevde i perioden at skipsnæringen ble hardt rammet av dårlige konjunkturer og Norge hadde vært inne i en konjunkturnedgang sin 1870 noe som gjorde at Venstre-regjeringen i 1887 presenterte et nytt forslag om ny sparebanklov. I 1887 la Næringskomiteen til stortinget fram et forslag hvor de var prinsipielt enig i Ønskelighet av at det skulle etableres utenforstående kontrol med Sparebankvirksomheten til betryggelse av næringen og at denne skulle holdes innenfor lovens grenser. Forslaget om å opprette en egen inspektørstilling til sparebankvirksomheten ble ikke vedtatt og det ble istedenfor vedtatt at enhver bank skulle melde sin virksomhet til Finansdepartementet. Fra 1895 var det en stor boom i aksje- og boligmarkedet i Kristiania som tilslutt endte i kristiania-krakket i Noe av grunnen til dette kan tilskrives Norges Bank som hevet sin diskonto og strammet inn pengepolitikken, noe som resulterte i at lånene ble vanskeligere å betjene og missligholdene økte drastisk. Perioden fra står som den viktigste etableringsfasen for det norske finanstilsynet. I 1900 ble det igjen tatt opp å innføre en egen sparebankinspektørstilling, et forslag som fikk tilslutning på Stortinget og trådde i kraft 1. april Det hadde også fram til 1910 (da aksjeloven trådde i kraft) vært stor forskjell mellom sparebanker og forretningsbanker, når det omgjaldt regulering. Forretningsbanker hadde vært gjenstand for free banking prinsippet, men sparebankene hadde vært for de lavere klasse og lekmenn noe som gjorde at myndighetene så viktigheten av å drive litt overformynderi med hjelp av reguleringer i næringen. Forretningsbankene var nesten utelukkende brukt at forretningsmenn, menn som etter myndighetenes oppfattning burde og skulle ha større kunnskap om risikoen og bankenes soliditet enn hva menn fra lavereklasser og lekmenn hadde. Forretningsbankene ble først regulert i 1918 med forretningsbankloven. Fra 1905 var og fram til utbruddet av første verdenskrig var Norge preget av god økonomisk vekst, økt frihandel mellom landene og en stabil og god valuta med ankerfeste i gullstandarden (Knutsen, Ecklund side 54-57). Norge var under første verdenskrig nøytrale da resten av europa opplevde inflasjon, hadde Norge et stabilt system som gjorde at etterspørselen etter varer fra Norge økte kraftig. Utlånene fra bankene (hovedsakelig forretningsbankene) økte kratig og gikk hovedsakelig til bedrifters kassekreditt.

7

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Vilkår for Cash Margin DEGIRO

Vilkår for Cash Margin DEGIRO Vilkår for Cash Margin DEGIRO Innhold Vilkår for cash margin... 3 1. Definisjoner... 3 2. Kontraktsforhold... 3 2.1 Godkjenning... 3 2.2 Kredittopplysningsbyrå... 3 2.3 Ytterligere informasjon om investeringstjenester...

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. 1. kvartal 2016 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER 1. kvartal 2016 1 Nøkkeltall 1. kvartal i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Alle banker Sparebanker Øvrige banker 2016 2015 2016 2015 2016 2015 Netto renteinntekter

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet

Tabeller. Standard tegn:. Tall kan ikke forekomme.. Oppgave mangler... Oppgave mangler foreløpig Null 0 Mindre enn en halv av den 0,0 brukte enhet Tabeller 1. Norges Bank. Balanse 2. Norges Bank. Plasseringer for Statens pensjonsfond - utland 3. Banker. Balanse 4. Banker. Utlån og innskudd fordelt på publikumssektorer 5. Banker. Resultat og kapitaldekning

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

KVARTALSREGNSKAP 3. KVARTAL 2007

KVARTALSREGNSKAP 3. KVARTAL 2007 KVARTALSREGNSKAP 3. KVARTAL 2007 KVARTALSREGNSKAP 3. KVARTAL 2007 1 Resultatutvikling Bank2 ASA er inne i sitt andre hele driftsår, og kvartalstallene for 2007 i forhold til fjorårets tall er ikke direkte

Detaljer

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2015 Mars 2015 SKAGEN Høyrente hadde en avkastning på 0,11 %. Dette var høyere enn indeks, som kun gikk opp 0,05 % i løpet av måneden. Hittil i år har avkastningen i

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2008. ya Bank og Forsikring

Rapport for 1. kvartal 2008. ya Bank og Forsikring Rapport for 1. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 1. kvartal 2008 mottatt 16 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

SELSKAPS- OBLIGASJONER

SELSKAPS- OBLIGASJONER SELSKAPS- OBLIGASJONER HVA ER EN SELSKAPS- OBLIGASJON? EN SELSKAPSOBLIGASJON ER GJELD utstedt av et selskap og solgt til investorer i et forsøk på å reise kapital. Ved å utstede en selskapsobligasjon,

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer