Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0"

Transkript

1 Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1: Sammendrag av Mishkin kapitel 8:...3 Oppgave 2: Hva var BNP i 1920? Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner Utviklingen i og til Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet : Paripolitikens betydning for utviklingen i banksektoren...9 Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Litteraturliste:...14 Side 1

3 Ukens oppgave: Publisering2-2 - frist mandag 1. mars Publ2_oppg2.xlsx (9.659 Kb) 1. Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen ovenfor 2.1 Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: 2.2 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): 2.3 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100): 2.4 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? 2.5 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? 3. Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Side 2

4 Oppgave 1: Sammendrag av Mishkin kapitel 8: Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer fra regjeringer. Ser man nærmere på den finansielle strukturen rundt om verden er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansierings kilde i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en mye viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er den viktigste kilden til ekstern funding til å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter både for husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnadene spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Hindrer mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner, mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Likevel er det gevinster å hente på marginen når investeringskapitalen øker. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon, noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse utvelgelse: er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før et bytte. De med dårlig betalingsvillighet er de som søker lån. Moral hasard: skjer etter et bytte er gjort og hvor lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. På grunn av disse problemene oppstår lemon problemet i det finansielle strukturen. Side 3

5 Lemon problemet går ut på at en småsparer som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene. Han har dermed en snittpris han er villig til å betale, denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaer da verdien er mye høyere. Problemet vil forsvinne med full informasjon. En annen mulig løsning er privat innhenting av informasjon. Men det vil oppstå problem med gratispassasjerer. Offentlige reguleringer som øker informasjonsmengden kan bedre flyten og fjerner gratispassasjerproblemet, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen løsning kan da være å gi selskaper retningslinjer som gjør at de gir ut informasjon om firmaet, slik at investorer kan skille firmaene. Moral Hasard og valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en mindre del av bedriften og har derfor ikke nok insentiv til å gjøre sitt ytterste for å bedre bedriftens resultat, men sikter heller mot bedre betingelser for ledelsen, som større ansvar og andre privilegier. Dette ville ikke oppstått om eierne hadde komplett informasjon om hva ledelsen gjorde. Tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet er: observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter. Overvåkning og håndtering av slike problemer er kostbare og ressurskrevende for eiere. Statlig reguleringer om bokføring og offentliggjøring av informasjon gjør det vanskelig å skjule dårlig drift. Moral hasard og innflytelsen på den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Moralsk hasard i gjeldsmarkedet er dempet i forhold til aksjemarkedet, men fortasatt gjeldene. At selskapet har et bestemt beløp å betale gjør det heller enklere for ledelsen å satse på mer risikable prosjekter, enn hva lånegiver ønsker, noe som kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. For å redusere utlåners risiko kan det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter. Dette kan være øremerkede midler, krav om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Side 4

6 Interesse konflikt: Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet og spesielt ved innsamling av produksjon og distribusjon av informasjon. På grunn av denne rollen kan FI bruke informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Ved at de også bruker denne informasjonen på flere områder vil de også skape economic of scope, selv om dette er lønnsom for FI kan det skape interessekonflikter. Dette er en type moral hasard som oppstår når FI har flere interesser og det oppstår konflikt mellom disse interessene. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Side 5

7 Oppgave 2: 2.1 Hva var BNP i 1920? BNP = C + I + G + X Q C Privat konsum = NOK I Brutto investeringer = NOK G Offentlig konsum = NOK 525 X Eksport Q Import (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP BNP = ( ) / = (X Q) = = BNP var på NOK millioner. 2.2 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit NNP 1925 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1925 = = NNP 1930 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1930 = = I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK og millioner. Side 6

8 2.3 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner KPI ,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765, Utviklingen i og til Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: M Justert med KPI Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) Side 7

9 M M Som følge av krigsutbruddet ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Norge dro nytte av økt etterspørsel og prisstigning fra krigsinvolverte parter, siden Norge var et nøytralt land. Virksomheten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Bakgrunnen til en sterk ekspansiv pengepolitikk på denne tiden var at gullstandardsystemet ble suspendert, noe som resulterte i sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Investeringshusvirksomhet økte og de fleste vanlige folk var ute etter å tjene raske penger. De andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Hele perioden kan karakteriseres med økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Prisnivået synker igjen gjennom hele 1920 tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av de er den store bankkrisen i , mange banker gikk konkurs. Videre drev Norges Bank en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbakke til parikursen. Resultatet ble at Norges Bank trakk inn likviditet fra markedet som resulterte i en forverring i økonomien med flere konkurser og arbeidsledighet. Fallende bruttoinvesteringer skyldes krise i økonomien og redsel for synkende priser som gjorde at utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket ut som resultat av høyere renter, noe som gjorde at det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. Side 8

10 2.5: Paripolitikens betydning for utviklingen i banksektoren. De synkende prisene kan vi observere i KPI utviklingen (som falt gjennom hele 1920 tallet bortsett fra 1924 og 1925). "Real Money = M2/KPI" 3 000, , , , ,00 500,00 0, Kronen ble presset til pari i perioden mellom , noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). De hadde ikke tilgang til all informasjon og handlet i panikk. Ønske om å føre en stram pengepolitikk gjorde likevel at staten trakk penger fra den private sektoren. (Knutsen og Ecklund 2000:126) påpeker at bedrifter måte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i , men at den negative avkastningen skrumpet inn frem mot Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen. Det viste seg å være smart trekk, fordi den forbedret informasjonsstrøm til alle, og gjorde håndtering av både mellomkrigstiden og krisen i mye lettere. Side 9

11 Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Hovedtrekk ved utviklingen av det norske banksystemet frem til 1920 Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer gjennom etableringen av et mer moderne finansvesen, samt en industrialisering og en etablering av et nytt politisk styringssystem. På starten av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. (Knutsen & Ecklund 200:21) Et operativt finansvesen fantes ikke før Derimot hadde fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet, men disse ble ikke betraktet som finansinstitusjoner da de verken forvaltet eller formidlet kapital. Etter Napoleonskrigen ønsket folk å sikre seg økonomisk (grunnet all elendighet krigen førte med seg). Dette skapte en vekst i etterspørselen i forsikringsbransjen. Da det ikke fantes noen reguleringer på dette ble mange useriøse aktorer etablert, noe som gjorde at kongen grep inn og opprettet et statlig tilsynsorgan for Danmark og Norge, men dette tilsynsorganet fikk liten innvirkning i Norge. I 1839 ble det vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. (Knutsen & Ecklund 2000:23) Allerede i 1824 ble opprettet et nytt lov om at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. Sparebankene fikk på samme måte som forsikringsselskapene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå økt tillit hos sparerne. Mot midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. (Knutsen & Ecklund 2000:25). Side 10

12 Grunnet veksten strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene, slik at den offentlige kontrollen økte. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. (Knutsen & Ecklund 2000:33) et argument som ble tatt opp blant motstanderne av bankinspektørstillingen var problematikken rundt moral hazard. Andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati og svekke de lokale nettverkene og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. Myndighetene ønsket ikke å innføre innsyn på samme måte i forretningsbankene, til tros for veksten i denne sektoren, her skulle prinsippet free banking gjelde. Dette prinsippet ble verdsatt hos norske myndigheter da de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. (Knutsen & Ecklund 2000:35) Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. (Knutsen & Ecklund 2000:38) I oppgangskonjunkturen i 1890-tallet var de norske myndighetene svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. (Knutsen & Ecklund 2000:39) Dette var en tid preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 ble Norge truffet av resesjonen og Kristiania-kraket var en realitet, på grunn av mangel på lovhjemmel. For første gang i historien grep Norges Bank inn ovenfor bankene som såkalt lender og last resort, noe som førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred i Norges Bank sin seddelutsettelse bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. Det ble derfor i 1899 tatt opp forslaget om å opprette en Side 11

13 sparebankinspektør og forslaget fikk denne gangen gjennomslag. Derfor fikk Norge året etter landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. (Knutsen & Ecklund 2000:54) På denne tiden var det allerede etablert et internasjonal frihandelssystem med gullstandart som pengesystem, i lys av første verdenskrig gikk dette systemet i oppløsning. Dette skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt, noe som førte til høy inflasjon på grunn av at det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Lånefinansieringen ble langt rimeligere og det forekom stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. (Knutsen & Ecklund 2000:56) I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden , som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:60). Undersøkelsen viste at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Undersøkelsene påviste mange feil og mangler. Disse kontrollene hjalp myndighetene med verdifull informasjon særlig knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:63) Grunnen til at undersøkelsen ble iverksatt var for å forhindre sparebankene å spekulere dermed pådra seg unormal høy risiko. Myndighetene hadde enda ingen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene og kunne derfor ikke forhindre deres høye risikoeksponering. Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:64) En tiltak som ble iverksatt dreide seg om at sparebankene skulle spre sine investeringer, altså utlån i flere enn en sektor eller alle sine sparepenger i en forretningsbank Side 12

14 (også diversifisere), dette bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. Fra 1915 hadde aksjemarkedet opplevd høy vekst, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. (Knutsen & Ecklund 2000:72) I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra sank antall meglerhus fra 1304 til 250. (Knutsen & Ecklund 2000:77) Side 13

15 Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Side 14

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Finansiell endring Publisering 2

Finansiell endring Publisering 2 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,

Econ 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Årsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010

Årsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010 Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, desember 2010 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden...

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

500 års prishistorie

500 års prishistorie 7.6. :46 års prishistorie Prisstabilitet er det normale. Hva kjennetegner det unormale? Jan F. Qvigstad Bogstad, 7. juni Bogstad, 7. juni Prosentvis årlig prisendring 667-4 7-7 - - - 6 7 7 8 8 9 9 Kilder:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad - Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1

1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum)

Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Forelesning 12: Mer om mikroøkonomi (ikke pensum) Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: Blant annet M&T, kap 12 (ikke pensum) Dato: 27. april 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO)

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Ulike finansieringsformer for næringseiendom Hvilke muligheter finnes, og for hvem?

Ulike finansieringsformer for næringseiendom Hvilke muligheter finnes, og for hvem? Ulike finansieringsformer for næringseiendom Hvilke muligheter finnes, og for hvem? Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2016 Espen A. Jorvang Head of Large Real Estate Danske Bank Norge Rammebetingelsene gir

Detaljer

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 21. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:

Detaljer

Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner

Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Lars-Erik Aas Head of Institutional Banking, No Danske Bank lars-erik.aas@danskebank.com

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer