1. Sammendrag av Mishkin kap.8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Sammendrag av Mishkin kap.8"

Transkript

1 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste kilden av eksternfinansiering for virksomheter. Kun 11%. Ikke-bank-lån: 38%. Obligasjoner: 32%. 2) Emisjoner er ikke primærkilden til kapital for virksomheters investeringer. 3) Indirekte finansiering, som involverer finansielle mellomledd, er mye viktigere enn direkte finansiering, hvor virksomheter reiser midler direkte fra utlåner i finansmarkedet. 4) Finansielle mellomledd, hovedsakelig banker, er den viktigste kilden av ekstern finansiering for finansvirksomheter. 5) Det finansielle systemet er blant de mest regulerte sektorene i økonomien. 6) Bare store, veletablerte selskaper får lett tilgang til verdipapirmarkedet for å finansiere investeringer. 7) Sikkerhet er et utbredt tiltak i gjeldskontrakter for både husholdninger og selskaper. 8) Gjeldskontrakter er typisk ekstremt kompliserte rettsdokumenter som retter vesentlige restriksjoner på oppførselen til låntaker. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnader er et stort problem i finansmarkedet. Hvordan transaksjonskostnader påvirker finansiell struktur: Fryser ute mindre investorer fra direkte involvering med finansmarkedet. Finansielle mellomledd kan dra nytte av stordriftsfordeler og er bedre i stand til å utvikle ekspertise til lavere transaksjonskostnader Derfor muliggjør deres investorer å dra fordel fra finansmarkedet. Asymmetrisk informasjon: Vil si at en part vet mer enn den andre. Resulterer i to problemer: Antiseleksjon: som inntreffer før transaksjonen. Henviser til det fakta at de med dårlig kredittverdighet er de som mest sannsynlig tar opp lån. Moralsk risiko: som inntreffer etter transaksjonen. Henviser til risikoen for låntakers deltakelse i aktiviteter som er uønsket fra utlåners synspunkt. The Lemons Problem for aksje- og obligasjonsmarkedet: Ta for eksempel en investor, som ikke kan skille mellom gode selskaper med høy forventet avkastning og lav risiko, og dårlige selskaper med lav forventet avkastning og høy risiko. I en slik situasjon vil investoren kun betale prisen som reflekterer gjennomsnittskvaliteten for selskapers aksjeemisjon en pris som ligger mellom aksjeverdien fra dårlige selskaper og verdien for gode selskaper. Hvis eierne av et godt selskap har bedre info enn investoren og vet de er et godt selskap, så vet de at aksjene deres er undervurdert og vil dermed ikke selge til den prisen investoren er villig til å betale. Dårlige selskaper vil selge, fordi investoren vil

2 betale mer enn det aksjene er verd. Men investoren er ikke dum; han vil ikke kjøpe aksjer i dårlige sekskaper, og dermed kjøper han ikke aksjer i markedet. Dette aksjemarkedet vil ikke fungere særlig bra, fordi få selskaper vil selge aksjer i markedet for å reise kapital. Verktøy for å redusere antiseleksjon: Privat produksjon og salg av informasjon Statlige reguleringer for å øke informasjonen Finansielle mellomledd Sikkerhet og nettoverdi Free-rider problem: Inntreffer når folk ikke betaler for informasjonen og drar fordel for info som andre har betalt for. Dette problemet forklarer hvorfor finansielle mellomledd, eksempelvis banker, spiller en viktigere rolle i finansieringen av aktiviteter for virksomheter enn aksjemarkedet gjør. Principal-agent problem: Selskapslederne har lavere incentiv til å maksimere profitten enn aksjeeierne. Verktøy for å redusere moralsk risiko i lånekontrakter: Nettoverdi Overvåkning og innskjerpning av bruksinnskrenkende klausuler Finansielle mellomledd Interessekonflikter: Forekommer når finansielle tjenesteleverandører eller deres arbeidere har flere interesser og har incentiver til å misbruke eller skjule info for effektiv fungering i det finansielle markedet. Det er tre typer av finansielle tjenesteaktiviteter som har ledet til utpregede interessekonfliktproblemer i finansmarkedet i de senere år: Kapitalinnskudd og forskning i finansbanker Revisjon og rådgivning i revisjonsselskaper Kredittbeskatning og konsultasjon i kredittopplysningsbyråer To tiltak for å hindre interessekonflikter: The Sarbanes-Oxley Act of 2002: o Etablerte Public Company Accounting Oversight Board, overvåket av Securities and Exchange Commission, for å overvåke revisjonsselskaper og forsikre at revisorer er uavhengige og kvalitetskontrollert. o Økte SECs budsjett for å overvåke aksjemarkedet o Gjorde det ulovlig for et registrert offentlig revisjonsfirma å yte ikke-revisjonsservice til en klient samtidig med en utillatelig revisor. Global Legal Settlement of 2002: o Krevde at investeringsbanker splittet kjedene mellom aksjehold og sin analyse. o It banned spinning og krevde at investeringsbanker publiserte sine analyser

3 2. Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen ovenfor (ligger på Blackboard). (1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP Offentlig konsum var 525 mill. kr Privat konsum var 5524 mill. kr Bruttoinvesteringene var 2297 kr Bruttonasjonalprodukt (BNP) = Privat konsum + Offentlig konsum + Bruttoinvestering i fast realkapital + Eksportoverskudd (Eksport Import) = (-0,1128*BNP) = (-0,1128*BNP) BNP + 0,1128*BNP = ,1128*BNP = 8346 BNP = 7500 Bruttonasjonalprodukt i 1920 = 7500 millioner kroner (2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): ÅR: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit BNP = NNP + kapitalslit Kapitalslit+NPP=Privat konsum+offentlig konsum+bruttoinvesteringer+eksport Import Bruttoinvestering i 1925: = bruttoinvesteringer Bruttoinvesteringer = = 1052mill. Bruttoinvesteringer i 1930: = bruttoinvesteringer Bruttoinvesteringer = = 1005mill.

4 (3) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: År KPI(1914=100) , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Bruttoinvesteringer i faste kroner = (bruttoinvesteringer i løpende kroner / KPI)* = = 766mill = ,9 100 = 434,4mill = ,5 100 = 630,1mill. (4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Ut ifra tallene, kan vi se at KPI har økt fra 100 i 1914 til 300 i Dette betyr at det har vært kraftig inflasjon i disse årene. Mye av dette skyldtes generell høy etterspørsel etter varer og tjenester, men også på grunn av at bankvesenet var i vekst under 1.verdenskrig. Dette bidro etter hvert til mangel på råvarer, som igjen førte til at vi fikk problemer med å holde produksjonskapasiteten oppe. Da inflasjonen var blitt så høy, var myndighetene nødt til å innføre tiltak, for og hurtigst mulig få normalisert nivåene igjen. Deflasjonspolitikken bidro til å skape arbeidsløshet og fikk bremset den økonomiske veksten. Utviklingen i bruttoinvesteringene viser, ut ifra tallene, at de er blitt over halvvert fra 1920 til 1925, (2297mill. til 1052mill.). Fra 1925 til 1930 var nedgangen mer beskjeden, med snaue 50millioner. Dette viser at det har vært resesjon i disse årene.

5 (5) Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Paripolitikken ble innført i 1920 av sjefsredaktøren i Norges Bank, Nikolai Rygg, men syntes ikke å bli praktisert før i Da begynte kronen å styrke seg og muligheten åpnet seg for å bringe kronen tilbake til den gamle pariteten, noe som slo negativt inn for bedriftene i form av synkende fortjeneste, som igjen førte til arbeidsløshet og konkurser. Det skulle vise seg å ta hele åtte år for å få kronen tilbake til sin førkrigsverdi. For banksektoren ga inflasjonen og den økonomiske etterkrigspolitikken store konsekvenser. For forretningsbankene sin del, fikk de store problemer, da bedrifter de hadde lånt ut til, mot pant i aksjer, fikk betalingsproblemer og gikk konkurs. Det hele utviklet seg til en bankkrise, faktisk den verste i norsk historie, og resulterte i at 25 forretningsbanker og én sparebank måtte avvikles. I tillegg fikk ni forretningsbanker og elleve sparebanker likviditetsproblemer. Alt dette kun i løpet av en fireårsperiode, fra Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før På starten av 1800-tallet var Norge et primærnæringssamfunn. Industrialiseringen hadde fortsatt til gode å sette sine spor og samfunnet generelt var preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i 400 år. Starten på et operativt finansvesen så vi først på 1820-tallet da de første sparebankene ble etablert, mens forretningsbankene kom på banen ca 30 år senere. Forsikringsbransjen var derimot i vekst allerede fra inngangen av 1800-tallet. Napoleonskrigen og ringvirkningene den skapte førte til økt etterspørsel etter private personforsikringer. Den økte etterspørselen skapte en fremvekst av mer eller mindre seriøse aktører, og som et resultat av dette opprettet kongen et statlig tilsynsorgan for Danmark og Norge. Dette tilsynet fikk allikevel liten innvirkning på Norge etter løsrivelsen fra Danmark. Fra 1830-tallet skjedde det endringer innenfor forsikringsvesenet som styrket det norske tilsynet. Forsikringsmatematikk og dødelighetstabeller ga virksomheten et mer vitenskapelig fundament. Samtidig ble forsikringsbransjen mer kompleks og behovet for kompetanse og tilsyn ble større. Fra og med 1839 kunne forsikringsselskaper søke om konsesjon for å øke sin tillit i markedet.

6 Christiania sparebank ble opprettet i 1822 og ble med det Norges første. Hensikten var å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte gjennom å appellere til sparing ved å redusere folks forbruk. I 1824 vedtok stortinget en egen lov om sparebanker. Formålet med loven var primært å sikre innskyternes midler ved å regulere og kontrollere sparebankenes driftsprinsipper og soliditet. Tilsvarende som forsikringsselskapene fikk sparebankene muligheten til å søke om statlig godkjenning for å oppnå tillit blant befolkningen. Dette var et viktig skritt på veien mot tilsyn eller autorisasjonsprinsippet, hvor myndighetene overtar deler av ansvaret fra publikum for å vurdere kvaliteten på selskapets virksomhet. Antallet sparebanker vokste kraftig mot midten av 1800-tallet. Denne veksten kan i stor grad settes i sammenheng med den fremgående økonomiske konjunkturen og den begynnende industrialiseringen. Som en konsekvens av denne sterke veksten tok finansdepartementet grep og strammet reguleringen rundt sparebankene, slik at det offentlige hadde større kontroll. Det ble etter hvert et problem at loven fra 1924 ikke ga myndighetene nok innsyn i bankene til å avgjøre om driften samsvarte med de offentlige godkjente planene. Derfor, i 1886, foreslo Sverderup-regjeringen å lovfeste eksisterende praksis i reguleringen av sparebankene, og for utlånsvirksomhet spesielt. Forslaget innebar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. Den første norske forretningsbanken ble opprettet i 1848, men veksten i denne sektoren var lenge langt mer beskjeden enn hos sparebankene. Når det gjaldt forretningsbankene ville ikke myndighetene føre tilsyn i like stor grad, med bakgrunn i free banking -prinsippet. Siden forretningsbankenes kunder er næringsdrivende og dermed burde besitte nok kunnskap om økonomien til å være trygge på sine egne avgjørelser, ble dette prinsippet verdsatt av norske myndigheter. På 1880-tallet befant Norge seg i en nedgangskonjunktur. 3 banker i Arendal gikk konkurs, og dette Arendalskrakket ble benyttet som begrunnelse knyttet til behovet for finansiell stabilisering. Dette bidro til mer tyngde bak lovforslaget om økt kontroll av sparebankene, som ble fremmet gjennom Venstre-regjeringens proposisjon i Til tross for erkjennelsen av at mer finansiell stabilitet var nødvendig, forelå det fortsatt motstand mot å ha en nasjonal bankinspektør. En liberalistisk tankegang hadde rådet i det politiske miljøet i flere tiår, og det er sannsynlig at dette var grunnen til en del av motstanden. Motargumentene gikk på økt byråkrati, svekking av lokale nettverk og undergraving av lokalsamfunnet, og problematikken

7 rundt moral hazard. Allikevel var flertallet enig om at kravene til sparebankenes rutiner måtte skjerpes, men kun gjennom bedre kontroll i banken selv. Norges oppgangskonjunktur i løpet av 1890-årene ble kjennetegnet av kraftige prisstigninger i aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. Under denne konjunkturen var de norske myndighetene i liten grad i stand til å kontrollere finansmarkedet. I 1899 kulminerte den langvarige konjunkturoppgangen i det såkalte Kristiania-krakket, hvor boligpriser og aksjekurser stupte. Kristiania-krakket var preget av mangel på lovhjemmel som følge av at myndighetene ikke hadde mulighet til å gripe inn. For første gang grep Norges Bank inn ovenfor bankene som såkalt lender of last resort, noe som bidro til en vesentlig nedskalering av kriseomfanget. Men Norges Bank sin seddelutstedelse ble allikevel overskredet to ganger og som følger av krakket endret myndighetene sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. I 1899 gjentok venstreregjeringen sitt forslag om å opprette en sparebankinspektørstilling og fikk nå gjennomslag. Et år senere ble Knut Bernhard Beruldsen ansatt og de påfølgende 20 årene er regnet som en særdeles viktig fase i etableringen av det norske finanstilsynet. Høsten 1914 markerte starten for 1. verdenskrig og rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet ble radikalt forandret. Det internasjonale frihandelssystemet som brukte gullstandarden som pengesystem, hvor Norge hadde opplevd stabil vekst over flere år, gikk i oppløsning. Av uforklarlige årsaker bidro dette til en ny høykonjunktur som ble forsterket av en ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken kom av at Norges Bank ikke lenger måtte innløse sedler til gull og avgiften for seddelutstedelse sank drastisk. Siden det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene ble resultatet høy inflasjon. Lånefinansiering ble betraktelig billigere og antallet forretningsbanker vokste kraftig i takt med deres utlån, aksjemarkedet og skadeforsikring. Med andre ord var de tre finansielle sektorene som vokste mest i forbindelse med 1. verdenskrig, de som manglet offentlig overvåkning og regulering. Dette har ført til en hypotese om at mangelen på tiltak for å avdekke og forebygge spekulasjon og dårlig forretningsføring var avgjørende for at boomen oppstod i akkurat disse sektorene og fikk et såpass stort omfang. I 1915 ble Bjarne F. Haugaard ny sparebankinspektør. I løpet av de to påfølgende årene undersøkte han i hvilken grad sparebankene, i likhet med forretningsbankene, hadde endret driften i løpet av krigen, bedrevet spekulasjon og pådratt seg økt kredittrisiko. Disse

8 kontrollene ga myndighetene nyttig kunnskap vedrørende konsekvensene av den ekstraordinære krigssituasjonen, og avdekket at en rekke av bankene hadde pådratt seg svært høy kredittrisiko. Dette legitimerte offentlige tiltak ovenfor sparebankene, men når det gjaldt forretningsbankene hadde de fortsatt ingen virkemidler å bruke og kunne derfor ikke gjøre noe for å forhindre den høye risikoeksponeringen i disse bankene. Finansdepartementet konsentrerte seg derfor om å iversette tiltak som skulle forhindre at en mulig fremtidig krise i forretningsbankene skulle spre seg til sparebankene. Et av tiltakene omhandlet at sparebankene skulle diversifisere sine investeringer. Dette er trolig noe av grunnen til at sparebankene ikke ble hardere rammet av bankkrisen på 1920-tallet. En sterk vekst i aksjemarkedet fra ca førte også til en voldsom ekspansjon av meglervesenet. Da boomen satte inn var myndighetene uten mulighet til å regulere meglervesenet da ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. Nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen ble vedtatt i 1918, men dette var for sent til å forhindre Kristiania krakket og ringvirkningene av krisen. Børsene sank kraftig i årene mellom 1914 og 1920 og antall meglerhus ble redusert fra 1304 til 250. Kilder: Det store norske leksikon: Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklunds Vern mot Kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år (kap.1-3) Fredric S. Mishkin The Economics of Money, Banking and Financial Markets (Ninth Edition)

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Penger og kapitalmarkeder

Penger og kapitalmarkeder Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fondsdagen 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Temaer Finanstilsynets strategi og prioriteringer Fondssparingens betydning i sparemarkedet Veksten i obligasjonsmarkedet Forvaltning av aksjefond

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Bli en bedre investor

Bli en bedre investor Bli en bedre investor Christiania Securities Christiania Securities er et veletablert meglerhus som tilbyr aksjehandel på Oslo børs og de øvrige nordiske aksjemarkedene. Selskapet ble etablert i 1995 og

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden.

DEGIRO lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Side 1 (Frontpage) Side 2: ( 100% Broker) 100% megler Kort om oss lar investorer handle med rekordlave priser på børser over hele verden. Hos sin gamle arbeidsgiverene opplevde grunnleggerne av på nært

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?

Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider?

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Sverre Lilleng, direktør, Markedsovervåking, Oslo Børs Sikkerhetskonferansen 09 Oversikt Kort om børsmarkedet / kontroll Kort om risikovurderingen

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar

Nr. 4 2010. Aktuell kommentar Nr. 4 2010 Aktuell kommentar Formuespriser, investeringer, kreditt og finansiell utsatthet Av: Magdalena D. Riiser, seniorrådgiver i Norges Bank Finansiell stabilitet *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

De lange rentene kom også noe opp etter tallene forrige uke, men er fortsatt på lave nivåer historisk sett.

De lange rentene kom også noe opp etter tallene forrige uke, men er fortsatt på lave nivåer historisk sett. Månedsrapport 8/14 Markedskommentar Ved inngangen til sommer månedene var det fall i oljeinvesteringene og håpet om sannsynlighet for rentekutt som trampet takten i markedet her hjemme. Dette sendte NOK

Detaljer

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy

Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no. Nordic Multi Strategy Nordic Capital Management AS Telefon: +47 21 95 12 70 Grundingen 2 Kundeservice.ncm@thenordicgroup.no N-0250 Oslo thenordicgroup.no Nordic Multi Strategy Nordic Multi Strategy (NMS) Skapt for å bevare

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv

Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Norsk økonomi Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Anne Karin Linderud Norges fordringer og gjeld overfor utlandet i et historisk perspektiv Det har over lang tid vært

Detaljer