Sammendrag kapittel 8
|
|
- Liv Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper, aksje- og obligasjonsmarkeder og så videre. Allikevel kan man finne åtte felles faktorer som kan være overraskende, men som er essensielle for å forstå hvordan systemet fungerer. Aksjer er ikke den viktigste eksterne finansieringskilden for bedrifter, det er nemlig diverse typer lån og obligasjoner som står for det meste av finansieringen. Utstedelse av verdipapirer er ikke hovedmåten bedrifter finansierer sin drift. Det stemmer hvert fall i andre land enn USA. I Amerika er det en liten andel banklån, mens den i andre store land står for %(Mishkin side 170) av den eksterne finansieringen for bedrifter. Indirekte finansiering som involverer finansielle mellomledd er mange ganger større enn direkte finansiering hvor bedrifter skaffer kapital direkte fra låntakere eller i finansielle markeder. Finansielle mellomledd, spesielt banker, er den viktigste kilden til ekstern finansiering for bedrifter. Det finansielle systemet er blant de mest regulerte sektorer i økonomien. Bare store, velkjente, bedrifter har mulighet til å finansiere sine aktiviteter gjennom verdipapirmarkedet. Mindre selskaper må i stor grad bruke banklån. Det å ta pant i underliggende eiendel er vanlig i gjeldskontrakter både for husholdninger og bedrifter. Transaksjonskostnader påvirker strukturen til det finansielle system på den måten at småsparere ikke får muligheten til å investere da transaksjonskostnadene vil utgjøre en stor andel av pengene investert. Hvordan finansielle mellomledd kan redusere transaksjonskostnader: Storskala økonomi. De kan kjøpe inn for flere investorer samtidig og dermed redusere transaksjonskostnaden for alle selv etter at fondet har tatt sin del i form av forvaltningshonorarer. Det er nemlig tegningskostnaden som koster mest, det er kun en liten økning etter hvert som antall aksjer stiger. Asymmetriskinformasjon går ut på at den ene part i en transaksjon vet mer enn den andre, noe som kan påvirke transaksjonen. Ugunstig utvalg er et asymmetriskinformasjons problem som er før transaksjonen. For eksempel at kjeltringer kanskje er de mest ivrige etter å ta opp store lån siden de vet at de ikke kommer til å betale tilbake lånet uansett. Moral hazard kommer etter at transaksjonen har funnet sted. For eksempel er det en risiko for at lånetaker deltar i aktiviteter som er lite ønskelig for utlåner. The lemons problem: Hvordan ugunstig utvalg påvirker den finansielle strukturen. Lemons problem går ut på at en potensiell kjøper av for eksempel en brukt bil ikke kan vite noe om kvaliteten på bilen. Vil den gå lenge, eller stoppe ganske fort. Det man betaler for en bruktbil reflekterer derfor gjennomsnittskvaliteten for bilene i markedet. Eieren bruktbilen derimot vet mer om bilen, og er den bra føler han at den er underpriset og han ønsker ikke å selge, har han hatt problemer med bilen føler han skal selge den så er han mer enn villig til å selge den til prisen gitt i markedet. Samme typen problem har vi både i aksje- og obligasjonsmarkedet hvor ledelsen nå er bruktbilselger og investorene
2 er kjøpere. Tilstedeværelsen av the lemon problem hindrer aksje- og obligasjonsmarkedene i å effektivt kanalisere penger fra investorer til de rette bedriftene. Investorene er tilbakeholdne da de vet at det stort sett bare er de bedriftene med høy risiko som prøver å låne i obligasjonsmarkedet da de får en bedre pris der enn hva de egentlig er verdt, mens de gode firmaene med lav risiko velger derfor å funde seg på andre måter. Det finnes verktøy for å løse problemet med ugunstig utvalg; Privat produksjon og salg av informasjon, dessverre blir dette ødelagt av fripassasjerer som benytter seg av handelsmønsteret til de som kjøper denne informasjonen. Myndighetene kan innføre reguleringer for å øke informasjonen, dermed får investorene informasjonen gratis. Dette kan igjen tvinge myndighetene til å utgi negativ informasjon om enkelte firmaer som kan bli vanskelig politisk. Finansielle mellomledd, særlig banker, kan være et viktig verktøy. De blir eksperter i å produsere informasjon om bedrifter og kan derfor skaffe penger gjennom innskudd og gi ut dette som lån til de rette bedriftene. Lån med sikkerhet er også ofte brukt. Dette gjør at utlåner får mindre risiko da han kan selge det som er brukt som sikkerhet for å dekke inn tapet dersom lånetaker ikke kan betale, hvert fall deler av det. Lånetaker er villig til å stille med sikkerhet da dette øker sjansene for at han kan få lånet, samtidig som renten kanskje kan senkes noe. For bedrifter brukes også nettoverdien på samme måte som sikkerhet. Hvordan moral hazard påvirker finansielle strukturer i gjeldsmarkedet. Lånetakere betaler kun en gitt rente for sitt banklån og beholder overskytende, derfor har lånetakerne et incentiv til å ta større risiko for å øke netto avkastning. Låneutsteder kan minske risikoen for moral hazard ved å kreve pant i eiendeler som har en signifikant høyere verdi enn lånet som blir utstedet eller kreve at egenkapitalen i prosjektet er betydelig høyere enn hva gjelden til prosjektet er. Det er ønskelig med låneavtaler som er incentivnøytrale og tar høyde for at lånebeløpet blir benyttet til avtalt formål; man kan spesifisere hva som kan handles, forsikre seg mot utilsiktet aktivitet. Klausuler som sikrer banken pengene tilbake, for eksempel livsforsikring. Avtalefeste at objektet skal holdes i god stand eller at lånetaker må gi kvartalsvise regnskapstall til låneutsteder. Klausuler i avtalen må overvåkes fra låneutsteders side, hvis ikke er klausulene meningsløse. De finansielle markedene er de mest regulerte i økonomisk sektor i godt utviklede stater, slik at informasjon skal være tilgjengelig. Problemet i utviklings og delvis utviklede land er at deres finansielle systemer ikke er godt nok utviklet. Pengene finner ikke de rette prosjektene, de som vil gi best avkastning, og statlige reguleringer er ikke på plass for å forhindre for eksempel moral hazard, muligheten for å ta pant i eiendom for eksempel er ikke bestemt ved lov. Når pant ikke er mulig trenger låneutsteder enda mer informasjon. Dette gjør utlånsarbeidet mindre effektivt og gode prosjekt kan gå tapt. Kina derimot har et underutviklet finansielt system og dårlige finansielle reguleringer, men kinesere har en unormalt høy sparerate og tilgang til å allokere arbeidskraften sin inn i mer produktiv næring. Dermed går de litt i mot teorien.
3 Interesse konflikt er en slags moral hazard som oppstår når en person eller en institusjon har flere interesser og/eller mål. Eksempel på dette kan være at analytikere som gir alt for gode analyser på selskaper som de selv har eierinteresser i, spinning som er når en investeringsbank selger underprisede IPO s til andre selskaper i bytte mot at disse selskapene skal gjøre framtidige forretninger med investeringsbanken. Det har blitt gjort to tiltak for å forsøke å forhindre interessekonflikter; The serbans-oxley act, der økte man straffene for hvitsnipp kriminalitet, forbedret kvaliteten av informasjonen i finansmarkedet og gjorde det ulovelig å gi ut ratinger i situasjoner hvor det kunne oppstå interessekonflikter. Global Legal Settlement, krevde at investeringsbankene viste linkene mellom sitt aksjehold og sin analyse, forbøy spinning, samt krevde at alle investeringsbankene måtte publisere sine analyser. Oppgave 2) 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920? BNP = C + G + I + X Q BNP = ,1128BNP 1,1128BNP = 8346 BNP = ) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930 NNP + D = C + G + I + X Q a) 1925: = I I = 1052 b) 1930: = I I = ) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner? I løpende kroner * KPI basisåret / KPI år = t = I faste kroner a) 2297 * 100 / 300 = 765,66 b) 1052 * 100 / 242,90 = 433,10 c) 1005 * 100 / 159,50 = 630,09 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Fra 1905 ble den norske økonomien preget av vekst med bakgrunn i systemet med internasjonal frihandel. Første verdenskrig førte til at de økonomiske rammebetingelsene ble fundamentalt endret. Fra å ha en stabil vekst gikk vi nå inn mot en økonomisk boom. Alle involverte parter i krigen økte sin etterspørsel etter import varer, dette kunne Norge som nøytralt land dra nytte av og norsk økonomi vokste. Spesielt skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport vokste sterkt.
4 Da krigen brøt ut ble gullstandarden satt til side, og dermed kunne myndigheten i større grad føre en ekspansiv pengepolitikk som førte til en kraftig inflasjon i landet. Tidligere hadde sentralbanken en forpliktelse til å innløse sedler til en gitt mengde gull, men dette ble suspendert 4.august 1918(Vern mot kriser s.55). Aksjemarkedet tok også del i boomen i økonomien, og fra mai i 1915 til mai 1918 steg aksjeindeksen med nesten 200 poeng, fra 106,1 til 305,3. det var muligheten for raske og store gevinster som trakk folk til aksjemarkedet, og det ble opprettet hele 1304 nye aksjemeglerhus for å betjene investorene. Denne voldsomme veksten i investeringer ble i stor grad bygget på utlån fra bankene, særlig var det forretningsbankene som økte sin andel av utlån. Dette førte til at aksjemarkedet og forretningsbankene ble avhengige av hverandre. Bruttoinvesteringene viser et voldsomt fall fra 1920 til Dette kan sees i sammenheng med den internasjonale bankkrisen i 1920 årene. Det førte til svekket tillitt til bankene som igjen ga blant annet lavere økonomisk vekst og økt arbeidsledighet. 5) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Paripolitikken ble innført av Norgesbank i 1920 for å bringe kronen tilbake til sin pari, altså samme verdi som før krigen. Som nevnt i oppgave 4 førte regjeringen en ekspansiv pengepolitikk som førte til at det på denne tiden var for mye penger i omløp. Pengemengden måtte derfor Norges Bank redusere. Det ble gjort ved å føre en kontraktiv pengepolitikk, dette ble gjort ved å heve renten samtidig som pengemengden ble redusert. Dermed ble kronen styrket og prisnivået falt. Når rentenivået steg var ikke lenger aksjeinvesteringer og andre prosjekter med høyrisiko like attraktivt, noe som førte til at utlånsmengden til bankene sank. Dette betød slutten for mange banker i denne perioden, rett og slett fordi det var for mange investeringsbanker og andre finansielle institusjoner. År: M Fra 1920 til 1921 økte faktisk pengemengden før den ble redusert noe i Første store hopp syntes å ha forekommet mellom årene 1922 og 1923 der pengemengden målt i løpende kroner falt med 337( ). Derfor mener jeg at det er i den perioden paripolitikken startet for alvor.
5 Oppgave 3.) Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Det norske banksystemet startet i 1820 årene med opprettelsen av Christiania sparebank i 1822(Knutsen, Ecklund side 21), og den første forretningsbanken kom først i 1850-årene. I 1821 valgte Stortinget å utrede om det var behov for spareinstitusjoner som kunne forvalte vanlige folks penger på en trygg og god måte slik at ikke alt ble brukt opp med en gang. I 1824 ble det vedtatt en lov på Stortinget for å sikre offentlig tilsyn hvor man skulle regulere og kontrollere sparebankenes driftsprinsipper og soiditet for å sørge for at innskyternes penger var trygge. Til gjengjeld fik bankene andre goder som blant annet tillatelse til å ta høyere pantelånsrente enn andre. Sparebankloven fra 1824 var et viktig skritt på veien mot tilsyn etter autorisasjonsprinsippet, der myndighetene overtok deler av ansvaret for å vurdere kvaliteten på selskapenes virksomhet(knutsen, Ecklund side 24). De første sparebankene ble opprettet for at folk flest skulle ha et sted å plassere pengene sine, ikke for forretningsmessige formål. Dette ble etter hvert satt litt til side, og sparebankene begynte med utlån til handel og næringsvirksomhet. Sparebankvesnet startet ekspanderingen for alvor på 1840-tallet. På den tiden var det 25 sparebanker, og ti år senere var tallet 90. I 1840 lå 4 av de 25 bankene på bygdene, mens i 1850 var 58 av 90 lokalisert på bygdenorge. Den enorme veksten fortsatte og i 1860 var det hele 174 sparebanker i Norge. Forvaltningskapitalen vokste også dramatisk, fra 1,8 millioner kroner i 1840 til nesten 49 millioner i 1860(Knutsen, Ecklund side25). Dette bør sees i sammenheng med at industrialiseringen i norge startet i samme periode. Norges Banks seddelmonopol var en av hovedårsakene til at vi i Norge ikke fikk noen universalbanker eller stort filialnett blant bankene. En annen årsak til dette var at man på bygdene i Norge foretrakk lokalt baserte banker fremfor storbybanker. Arendalskrakket i 1886 kom etter at flere sparebanker langs kysten begynte å vakle, mye på grunn av at skipsfarten i fikk økonomiske problemer. Dette viste at det var behov for ytterligere kontroll fra staten for å stabilisere bankvesnet, og i 1887 ble det foreslått å opprette en sparebankinspektør stilling. Dette forslaget ble avvist av Stortinget. I stedet fikk finansdepartementet hjemel til å gripe inn ved behov og var forpliktet til å gi fra seg dokumentasjon og protokoller dersom dette ble etterspurt. Kristiania-krakket i 1899 kom som en konsekvens av økt mislighold og konkurser blant bedrifter etter en høykonkunktur på 1890-tallet. Denne gangen måtte norges bank gripe inn som lender of last resort. Det er to sentrale kjennetegn som peker seg ut når man ser på utviklingen av det offentlige finanstilsynet på 1800-tallet; det var sosialt motivert, beskytte alluens interesser, og det var sent utbygd(knutsen, Ecklund side 41). Etter at vi hadde nytt godt økonomisk av å være nøytrale under første verdens krig fikk den internasjonale bankkrisen i 1920 fikk store konsekvenser for Norge. Dermed var det duket for en strengere regulering, da særlig for forretningsbankene, fra 1920-tallet og utover.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerContents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
Detaljer1. Sammendrag av Mishkin kap.8
Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave 1: Skriv et kort (max
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerFinansiell endring Publisering 2
Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerFINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan
BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerFinansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerForslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse
Norges Bank Pb. 1179 Sentrum 0107 OSLO Oslo, 22. juni 2005 Forslag til endringer i låneforskriften og i regelverket om bankenes sikkerhetsstillelse Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) er ikke oppført
DetaljerPenger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse
Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet
DetaljerPRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999
PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)
DetaljerPenger og kapitalmarkeder
Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerHva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)
Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerPenger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.
Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet
DetaljerMånedsrapport Borea-fondene mai 2019
Månedsrapport Borea-fondene Mai 2019 Månedsrapport Borea-fondene mai 2019 MAKROKOMMENTAR Etter en svært god start på året i de fleste markeder, ble mai preget av sell in May and go away, et kjent utrykk
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerFinans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)
Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i
DetaljerSKAGENs pengemarkedsfond
SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerSKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013
SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerPenger og kapitalmarkeder
Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, desember 2010 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av pengemengden...
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerDELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009
DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerKvartalsrapport 2013. 3. kvartal
Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerFra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner
Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerVerdipapirfinansiering
Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en
DetaljerGaranterte pensjonsprodukter
Garanterte pensjonsprodukter Trond Finn Eriksen Forsikringsforeningen 18.09.2019 Allokering for Garanterte produkter må ta hensyn til flere regelverk og evt. endring i disse Norsk regelverk Solvens II
DetaljerKvartalsrapport 2013. 1. kvartal
Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i
DetaljerBoligfinansiering i Norge
Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport April 2009 Endelig bedring å spore! Oslo børs: +5,5% S&P 500: +3,9% FTSE World: +3,4% FTSE Emerging: +9,7 % Oljepris: +7,6% Mars ga et etterlengtet mini-rally Diverse ledende indikatorer
DetaljerMånedsrapport Borea Rente desember 2018 MAKROKOMMENTAR:
Månedsrapport Borea Rente Desember 2018 Månedsrapport Borea Rente desember 2018 MAKROKOMMENTAR: Desember ble en av de mest volatile månedene vi har sett på lenge. Vi må helt tilbake til 1931 sist S&P indeksen
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerSKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerInvesteringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet?
Kapitalstruktur Investeringsanalyse gjennomført, investering lønnsom. Men hvordan skal investeringen gjennomføres? Eller: hvordan skaffe kapital til næringslivet? Gjeld vs egenkapital Bank vs aksjemarked
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015
BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 Markedsutvikling Verdensindeksen for aksjer endte opp 1,9 % målt i norske kroner. Det var ingen entydig valutaeffekt i januar da amerikanske dollar styrket seg kraftig
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten
DetaljerMarkedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner
Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Lars-Erik Aas Head of Institutional Banking, No Danske Bank lars-erik.aas@danskebank.com
DetaljerMakrokommentar. Februar 2018
Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig
DetaljerBli en bedre investor
Bli en bedre investor Christiania Securities Christiania Securities er et veletablert meglerhus som tilbyr aksjehandel på Oslo børs og de øvrige nordiske aksjemarkedene. Selskapet ble etablert i 1995 og
DetaljerKvartalsrapport
Sparebanken Jevnaker Lunner Kvartalsrapport 31.3.2009 et et består av banken og et heleiet selskap JLN Invest AS. I sistnevnte selskap er det foreløpig ingen aktivitet. en eier andeler i to felleskontrollerte
DetaljerFNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP
FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014 KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 300 milliarder
DetaljerFinansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerSKAGENs pengemarkedsfond
SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Desember 2012 Nøkkeltall 31 desember 2012 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerPRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015
PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til
DetaljerNorges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet
NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016
DetaljerPensjon fra private arbeidsgivere: Fripoliseproblemet
Pensjon fra private arbeidsgivere: Fripoliseproblemet Thorstein Øverland Pensjonistforbundet Hva er en fripolise? Fripolise = ferdig betalt pensjonsforsikring Når en ansatt i en privat bedrift med tjenestepensjon
DetaljerMånedsrapport Borea Rente november 2018
Månedsrapport Borea Rente November 2018 Månedsrapport Borea Rente november 2018 Makrokommentar: Verdens viktigste rente, amerikansk 10-års statsrente, steg betydelig i begynnelsen av oktober og var ifølge
DetaljerStorebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012
Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK
DetaljerSKAGEN Høyrente Institusjon
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon November 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en
DetaljerInnlegg til åpen høring for Stortingets kommunalkomite 1.april 2003 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg til åpen høring for Stortingets kommunalkomite 1.april 2003 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Ærede Stortingsrepresentanter Bruken av Opplysningsvesenets fonds avkastning
DetaljerKvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1
Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37
Detaljer