Innlegg til åpen høring for Stortingets kommunalkomite 1.april 2003 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Transkript

1 Innlegg til åpen høring for Stortingets kommunalkomite 1.april 2003 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Ærede Stortingsrepresentanter Bruken av Opplysningsvesenets fonds avkastning er fastsatt i lov om Opplysningsvesenets fond 2 og 6, hvor det fremkommer at fondet skal komme Den norske kirke til gode. Verdiene skal bevares og gi avkastning. Høringen er et nyttig ledd i diskusjonen om hva avkastningen innenfor denne rammen skal brukes til. Fondet selv har ingen synspunkter på dette så lenge lovens formål ikke fravikes. En prioritering innenfor formålsangivelsen er det opp til andre å vurdere. Det er neppe noe lovmessig hinder for at avkastningen fra fondet kan nyttes til vedlikehold og istandsetting av kirker og kirkeinventar, jfr. Stortingets innstilling til St. melding nr. 14 ( ) Børs og Katedral. Det fondet derimot har synspunkter på er at det utbytte som tas ut av fondet er tilpasset avkastningen og fondets samlede forpliktelser. De forpliktelser fondet har er: Fondets egne kostnader til administrasjon og forvaltning Kostnader til forvaltningen av presteboligene Utbytte til kirkelige formål Fra 2004 inflasjonssikring av kapitalfondet. Fondets bæreevne La oss først se litt på fondets bæreevne dvs avkastningen eller årsresultatet de senere år. Lysark 1 Opplysningsvesenets fond. Årsresultat B. 2003

2 Men det er ikke hele årsresultatet som kan benyttes til utbytte. Først må vi trekke ut inntektene ved salg av eiendom. Disse skal tilbakeføres kapitalfondet. Da ser bildet slik ut: Lysark 2 30 Resultat eks. salg av eiendom Bud Før 2001 skulle forøvrig realiserte aksjegevinster også tilbakeføres kapitalfondet. Fondets avkastning har de senere år vært dominert av resultatet fra finanskapitalen. Det innebærer at resultatet i sterk grad har vært påvirket av utviklingen i finansmarkedene, spesielt aksjemarkedene. De siste tre årene har som kjent utviklingen på aksjemarkedene vært til dels sterkt negative. Oslo Børs har eksempelvis falt med mer enn 50 %. I år 2000 hadde allikevel fondet et meget godt resultat fra finanskapitalen, ca. 8%, fordi det på et gunstig tidspunkt ble realisert gevinster som var bygget opp gjennom 90-årene. I 2001 hadde finanskapitalen en negativ avkastning på 7% og i ,7%. Ved årsskiftet var finanskapitalen ca. 1,2 mrd. For årene fremover er det gjort grep som gjør fondet noe mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene. Andelen aksjer er redusert, aksjeinvesteringene er dreiet mer mot verdiaksjer og mindre mot vekstaksjer og inntektene fra eiendommene (festetomter, jordbruk, skog og eiendomsutvikling) er økende. Dette reduserer risikoen og øker stabiliteten i avkastningen. Ikke desto mindre har nedgangen i aksjemarkedene fortsatt i 2003 og utsiktene for resten av året er svært vanskelig å vurdere. La oss så se litt på de utgiftsforpliktelser fondet har Kostnader til administrasjon og forvaltning. Kostnadene til administrasjon og forvaltning av fondets aktiva og pålagte oppgaver var i mill. kr. Dette utgjør ca. 1,2% av antatt markedsverdi av fondets aktiva. Noe under halvparten (46%) av kostnadene gjelder fondets interne kostnader og noe over halvparten (54%) gjelder kostnader for oppgaver som er satt ut til tjenesteytere etter konkurranse i markedet. Tatt i betraktning fondets oppgaver samt eiendommenes struktur og egenart vil nok mange mene at forvaltningskostnadene er moderate. Aksjefond som forvalter et begrenset antall verdipapirer beregner seg vanligvis mellom 1% og 2% i forvaltningsgebyr. 2

3 Presteboligene Presteboligene representerer en betydelig kostnad for fondet. Fondet har ca. 450 presteboliger. Ca. halvparten av boligene er mer enn 100 år gamle og ca. en fjerdedel er fredet. Boligene har et gjennomsnittlig areal på ca. 290 kvm. Boligene har de senere årene netto kostet mellom 40 og 60 mill.kr pr år til drift, vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Lysark 3 8 Utgifter til egne presteboliger Driftsutgifter og investeringer Dekkes av husleie Bud 2003 Mange av boligene har fortsatt et etterslep som vi arbeider med å ta igjen, slik at det må forventes fortsatt høye kostnader til presteboligene de nærmeste årene. Det er hevdet at vi bare kan selge presteboligene. Det er imidlertid ikke noe tema så lenge det er boplikt for norske prester. Presteboligene har en verdi på ca. 780 mill. kr i henhold til takster og anslag. For å illustrere hva presteboligene betyr for fondets totale avkastning kunne vi teoretisk tenke at denne kapitalen var frigjort ved salg. Det ville bety en forbedring av fondets avkastning på noe over 100 mill. kr. Noe som igjen ville ha forbedret avkastningen på hele fondet med ca. 2,4 prosentpoeng. Det er også hevdet at vi bør bytte ut mange av de gamle og store boligene med mindre og mer moderne boliger. Dette har vi sett nærmere på. Selv om driftsøkonomien blir forbedret vil vi ofte få en betydelig negativ prisdifferanse som gjør et bytte mindre interessant. Dersom vi skulle ha plukket ut og solgt de 250 minst hensiktsmessige boligene og erstattet dem med mer hensiktsmessige boliger er det vår vurdering at vi ville fått en netto merinvestering på mill. kr forsiktig regnet. Vi må ha en årlig driftsbesparelse pr bolig på kr for å oppveie dette.. Utbytte til kirkelige formål Fondet betalte i 2002 et finansielt utbytte til kirkelige formål på ca. 47 mill. kr. Dette var fordelt med ca. 27 mill. kr til rene kirkelige formål fordelt gjennom Kirkerådet og KKD og ca. 20 mill. kr i tilskudd til kommunale presteboliger. 3

4 Fondet har også ytet subsidiering av renten på lån til kirkelige formål til kommuner og fellesråd. Lånene utgjør for tiden ca. 120 mill. kr. Renten er 4.5% og subsidieeffekten ble for 2002 beregnet til ca. 2.9 mill. kr. Videre betjener fondet Kirkerådet, bispedømmene og Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider med gratis datatjenester. Verdien av dette i 2002 er beregnet til 3.0 mill. kr. Hva yter totalt Ovf til kirkelige formål? For 2002 har fondet hatt totalt 110 mill i ytelser til kirkelige formål i form av kostnader, tilskudd og subsidier. Presteboliger (netto) 57 mill. kr Finansielle tilskudd 47 mill. kr Subsidierte ytelser 6 mill. kr Til sammen 110 mill. kr Lysark Ytelser til kirkelige formål. Overskudd eks. salg av eiendom. Overskudd eks. salg av eiendom Ytelser til kirkelige formål Budsj Inflasjonssikring Fra og med 2004 skal fondet slik Stortinget vedtok sist høst avsette til inflasjonssikring av kapitalen. Med utgangspunkt i kapitalens størrelse ved utgangen av 2002 og en prisstigning på 2.5% vil dette utgjøre ca. 30 mill. kr. Dette vil ytterligere skape utfordringer for fondet på kort sikt til å kunne påta seg flere forpliktelser. På lengre sikt vil imidlertid inflasjonssikringen gi økte muligheter for ytelser til kirken. Kapitalstruktur La meg tilslutt si litt om fondets kapitalstruktur og vår strategi i den forbindelse. Kapitalen er satt sammen av finansplasseringer og ulike typer eiendom. Den er naturlig nok noe betinget av historiske forhold. Men den har en sammensetning som ivaretar flere viktige hensyn som moderat risiko, løpende direkteavkastning og langsiktig verdioppbygging. Dessuten har fondet et kulturelt ansvar for en viktig del av den norske bygningsarven. 4

5 For fondet er det avgjørende at kapitalens løpende avkastning kan dekke fondets utgifter, forvaltningen av presteboligene og gi et utbytte til kirkelige formål. Men like viktig er det at vi over tid oppnår en verdiøkning som sikrer mot inflasjon og som gjør at fondet også i fremtiden kan yte tilskudd og tjenester til Den norske kirke i minst samme grad som i dag. Med det utgangspunkt ser vi ikke at det på kort sikt er rom for å legge økte forpliktelser på fondet. 5