Investerer i en levende folkekirke

Transkript

1 Investerer i en levende folkekirke OPPLYSNINGSVESENETS FOND 1

2 I 2004 bidro Opplysningsvesenets fond med vel 110 millioner til kirkelige formål. Pengene ble blant annet brukt til: DIAKONI UNGDOMSARBEID SØSTERKIRKER SAMISK KIRKELIV MEDARBEIDERSKAP KIRKENS BYMISJON FAGFORENINGSARBEID FOR KVINNELIGE PRESTER OPPSTARTSFINANSIERING AV NYE PROSJEKTER DRIFT, VEDLIKEHOLD OG OPP- GRADERING AV PRESTEBOLIGER DATATJENESTER FOR KIRKEN Fondet er på mange måter viktig for kirken. De årlige tilskuddene utgjør i all hovedsak de eneste frie midler kirken disponerer. De er med å sikre bredden i de aktiviteter folkekirken tilbyr. Ovfs presteboligforvaltning sikrer gode tjenesteboliger for en stor del av kirkens prester. Fondet bidrar også med egnede lokaler for sentrale og regionale administrative kirkelige enheter. 2 BISKOP I NIDAROS OG PRESES, FINN WAGLE

3 I Norge har vi en levende folkekirke med et høyt aktivitetsnivå, som griper inn i mange menneskers liv både ved høytid og i hverdagen. Opplysningsvesenets fond (Ovf) er en viktig støttespiller for Den norske kirke. En viktig støttespiller Fondet er en aktiv og fremtidsrettet virksomhet som bidrar til å finansiere det indre livet i Kirken. De årlige bidragene utgjør i all hovedsak de eneste frie midlene kirken disponerer. Ovf skal være en god forvalter av verdier til fellesskapets beste. Fondet skal oppleves som en åpen, konstruktiv, rettferdig og samarbeidsorientert virksomhet. Siden 2001 har Ovf årlig brukt mellom 50 og 60 millioner til vedlikehold og oppgradering av preste- og bispeboliger. Ved restaureringer samarbeider fondet nært med Riksantikvaren, lokale myndigheter og historielag. På fondets eiendommer er det ca. 350 fredede bygninger. Ca. 35 millioner kroner benyttes årlig til drift og vedlikehold av disse og andre kultureiendommer. De årlige administrasjons- og forvaltningskostnadene til fondet utgjør 1,3 prosent av fondets antatte markedsverdi. FONDET BIDRAR TIL Å FINANSIERE DET INDRE LIVET I KIRKEN. 3

4 Opplysningsvesenets fond er den eneste som bidrar med frie midler til kirkens indre liv. Slik ser noen av de mest sentrale kirkelige personlighetene i Norge på fondets funksjon: Et uvurderlig Fondet har eiendommer i de fleste av landets kommuner, og mange steder er de involvert i saker som er av stor viktighet for enkeltpersoner og lokalsamfunn. Fondet bruker årlig store ressurser på vedlikehold og oppgradering av gårder og boliger som utgjør store real- og kulturverdier. Fondet viser samfunnsansvar, og legger vekt på å følge nasjonale og regionale politiske retningslinjer. Gjennom deres profesjonelle forvaltning av store verdier utgjør de et viktig redskap for kirken. TIDLIGERE STYRELEDER, ANNE ENGER LAHNSTEIN 4

5 Fondet er fremtidsrettet og en viktig bidragsyter i samfunnet. Det har vært en viktig bidragsyter for Kirkelig kulturverksted, og var inspirerende å jobbe med. De er opptatt av bredden i kulturtilbudet. Ledelsen har en god balanse mellom profesjonell forvaltning av kirkens verdier og idealisme. GENERALSEKRETÆR I KIRKENS BYMISJON, HELEN BJØRNØY bidrag I fjor fikk Hamar bispedømme støtte til en konfirmantfestival med 400 deltakere fra to prostier. Overføringene gjør at vi kan stimulere til nytenkning og alternative prosjekter. Fondet gir også bidrag til søsterkirker, noe som er viktig for å utvikle relasjoner over landegrensene. LEDER FOR MELLOMKIRKELIG RÅD, INGRID VAD NILSEN Fondet bidrar til at vi har kvalifiserte prester i hver eneste bygd i Norge gjennom driften av presteboligene. Det offentlige gir ingen midler til menighetsaktiviteter, med unntak av dåpsopplæringen. Pengene fra Ovf gir oss muligheten til å sette i gang en rekke tiltak for barn og ungdom. LEDER I PRESTEFORENINGEN, INGEBORG MIDTTØMME På Lovisenberg i Oslo har vi for eksempel startet et mottakssenter for kvinner som har vært utsatt for vold, og et prosjekt for menn som er misbrukt. Pengene gir oss mulighet til å satse på spennende ungdomsprosjekter. Uten de årlige overføringene har vi ingen garantier for hva som kommer av midler til det indre liv i Den norske kirke. LEDER I KIRKERÅDET, THOR BJARNE BORE 5

6 Slik forvalter, sikrer JORD- OG SKOGSBRUK Opplysningsvesenets fond eier ca dekar skogsareal hvorav rundt er produktiv skog. Skogen er spredt over hele landet, med et arealmessig tyngdepunkt på Østlandet. Fondet eier også ca. 45 forpaktningsbruk og 128 jordleiebruk. I overkant av bygninger er knyttet til jordbrukseiendommene. Fondets landbrukseiendommer ligger både i bysentra og ved utmark i attraktive fjellområder. Eiendommene representerer en betydelig økonomisk verdi. Fondet arbeider aktivt med å tilrettelegge nye salgsprosesser. Innenfor jord- og skogbruksvirksomheten arbeides det med å øke gjennomsnittlig areal per skogeiendom, samtidig som antallet og det totale arealet skal reduseres. De nærmeste årene blir ca. 200 eiendommer, med til sammen dekar skog, lagt ut for salg. Landbrukseiendommene er en viktig leverandør av arealer til fondets utviklingsprosjekter. FESTETOMTER Fondet eier i dag festetomter over hele landet. Den offentlige prisreguleringen har bidratt til at den direkte avkastningen har vært lav. I gjennomsnitt hadde fondet i fjor kroner i inntekt per tomt. Den nye tomtefesteloven gir grunnlag for økte inntekter på bolig og fritidstomter de neste 15 til 25 årene. Også for enkelte næringstomter i byer og populære områder forventes det betydelige inntektsøkninger. Tomtefestere som ønsker å innløse sine tomter, gis anledning til det i henhold til de nye bestemmelsene i loven. Den nye loven vil ha en negativ effekt på verdien av fondets festetomter. Verdiene på festetomtene anslås til 900 millioner. KONTOREIENDOMMER Det siste året har fondet høstet gode erfaringer med Kirkens Hus i Oslo i Rådhusgaten 1 3, som er den største enkeltinvesteringen i fondets historie. Bygningen eies sammen med Den norske kirkes presteforening, og huser 13 sentrale kirkelige virksomheter. Etableringen av Kirkens Hus har gitt fondet verdifull kompetanse, og man 6

7 og utvikler vi verdiene vurderer mulighetene for samlokaliseringer av regionale kirkelige organer i flere byer som har bispeseter. Fondet etablerte i 2004 Clemens Eiendom for å samle driften av kontoreiendommer til kirkelige formål. Eiendomsmassen består av lokaler for bispedømmekontorene i Tromsø, Hamar og Fredrikstad, samt lokaler for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. I tillegg vil det nye publikumsbygget for Nidaros Domkirke bli lagt inn i Clemens Eiendom. PRESTEBOLIGER Mange av prestegårdene kan føre sin historie tilbake til middelalderen og representerer en viktig del av norsk kulturarv. Siden 2001 er det satset ekstraordinært for å innhente etterslepet på vedlikeholdet av de 440 preste- og bispeboligene fondet eier. Årlig er det brukt mellom 50 og 60 millioner kroner, eller i gjennomsnitt kroner per bolig. Det høye aktivitetsnivået vil bli opprettholdt i årene fremover. Ifølge tjenesteordninger for menighetsprester har de plikt til å bo i den tjenesteboligen som er tillagt stillingen. Fra 2002 har fondet dekket statens tilskudd til de kommunale presteboligene. EIENDOMSUTVIKLING Fondets eiendomsutvikling er avhengig av de store jord- og skogeiendommene som fondet eier. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle fondets eiendommer til utbyggingsformål, slik at de genererer en verdiøkning. Arbeidet består blant annet i å kartlegge potensielle utviklingsområder, fremme forslag til reguleringsplaner, delta aktivt i planprosessen og inngå avtaler om samarbeid og salg. Det arbeides videre med å utvikle småkraftverk på de eiendommene hvor det er grunnlag for dette. Fondet samarbeider sammen med private aktører i utviklingen av eiendommene. FINANS Fondets finansportefølje følger strenge etiske retningslinjer og investerer for eksempel ikke i selskap som produserer atomenergi, pornografi, tobakk, brennevin eller selskaper som lager masseødeleggelsesvåpen. Målet med finansforvaltningen er å sikre avkastning hvert år, slik at det kan gi et godt utbytte og inflasjonssikre kapitalen. Fondet hadde i 2004 en avkastning på 12,7 prosent. De siste 14 årene har gjennomsnittlig avkastning vært 8 9 % pr. år. De siste årene har fondet arbeidet aktivt for å oppnå en mer forutsigbar positiv avkastning og for å beskytte fondet mot tap. Porteføljen er derfor mer differensiert og nå delt opp i; likvider, anleggsobligasjoner, obligasjoner i Norge og utlandet, eiendom, hedgefond, høyrenteobligasjoner, konvertible obligasjoner, noterte norske og utenlandske aksjer. Opplysningsvesenets fond gir lån til kommuner, fellesråd, menigheter og andre med tilknytning til kirkelige formål. Lånene finansierer formål som for eksempel kirker, menighetshus, presteboliger og orgler. Markedsverdien av fondets finansaktiva var ved utgangen av ,4 milliarder kroner, inklusive utlån til kirkelige formål og arbeidslikviditet. 7

8 OVF EIER Kirkens Hus MORGENANDAKT: Kirkens Hus i Rådhusgaten 1-3 er den største enkeltinvesteringen i fondets historie. Bygningen eies sammen med Den norske kirkes presteforening og huser 13 sentrale kirkelige institusjoner. Hver morgen starter flere av de ansatte dagen med andakt i husets eget kapell. 8

9 OVF STØTTER Natta 2005 FESTNATT: Våren 2005 var 400 konfirmanter fra Solør og Vinger og Odal prosti samlet til arrangementet Natta 2005, som ble en kjempesuksess. Ungdommene møtte opp i Kongsvinger storhall klokken på ettermiddagen. Frem til morgenen etter deltok de i en rekke idrettaktiviteter, gudstjenester, konserter og oppspill til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Prostiet er allerede i gang med å planlegge neste års arrangement. Konfirmantfesten ble finansiert av Ovf-mider, lokale sponsorer og kommunal støtte. 9

10 10 Med røtter i historien og blikket framover

11 AV GEIR OVE SKOGØ STYRELEDER OVF Fondet er en institusjon med solide røtter i den norske kulturtradisjon og har på flere måter hatt stor betydning for Den norske kirke. Fondet forvalter en stor formue ikke bare i økonomisk forstand, men også kulturhistorisk. Fondets verdier har sitt utspring i landets prestegårder. Disse var sentrale institusjoner og representerte både makt og autoritet i lokalmiljøene. Her bodde presten, her foregikk folkeopplysning, gården var gjerne en stor arbeidsplass og bygningsmassen hadde ofte spesielle arkitektoniske og håndverksmessige kvaliteter. Prestegården er med andre ord en viktig del av vår kulturhistoriske arv en arv som forplikter. I dag utgjør fondets aktiva foruten prestegårder også presteboliger, skog, festetomter, kontoreiendommer og verdipapirer. Forvaltningen spenner over et vidt felt og krever bred kompetanse der hensynet både til avkastning og til den kulturhistoriske arv skal balanseres. Forvaltningen skal ha et langsiktig perspektiv. Fondets avkastning skal være et viktig bidrag til folkekirkens indre liv. 11

12 12 Kort vei fra Nasdaq til norsk kulturarv og dype skoger

13 VISJONER FOR FREMTIDEN AV EGIL K. SUNDBYE DIREKTØR OVF Opplysningsvesenets fond er til for Den norske kirke. Virksomheten drives i skjæringspunktet mellom forretning, samfunn og kirke. Det er en spennende og krevende balansegang der mange hensyn skal ivaretas, og der mange har syn på hvordan fondet skal forvaltes og avkastningen brukes. Det er en hovedoppgave å arbeide for en mer rasjonell og lønnsom struktur av eiendomsmassen, frigjøre kapital ved salg av eiendom med lav avkastning og videreutvikle eiendom som ligger til rette for det. Frigjort kapital skal investeres i verdipapirer og eiendom med god avkastning og verdiøkning, samt i opprusting av fondets presteboliger og kultureiendommer. Enkelte eiendommer med særlige kulturhistoriske kvaliteter skal beholdes. Dette gjelder foruten mange presteboliger et utvalg gårdsbruk. Dette hensynet skal veies opp mot økonomiske kriterier, men det kan ikke forventes at den kapitalen som er bundet i kultureiendommer vil gi forretningsmessig avkastning. Forretningsvirksomheten skal preges av langsiktighet, risikospredning og lønnsomhet. Investeringer skal foretas i henhold til fondets etiske retningslinjer. Fondet føler en sterk forpliktelse til å holde tjenesteboliger for kirken med hensiktsmessig standard og beliggenhet. Boligene skal representere et godt redskap for kirken med tanke på å rekruttere og beholde prester i de sogn hvor fondet har bolig. I forretningsmessige forhold skal fondet forholde seg til markedsmessige prinsipper og betingelser. Fondet ønsker samtidig innenfor disse rammer å vise samfunnsansvar i utøvelsen av sin virksomhet. Fondet vil legge vekt på et godt samarbeid med sentrale og lokale myndigheter. Kontakt med enkeltmennesker skal preges av respekt, saklighet og åpenhet. 13

14 OVF STØTTER Nesset Prestegård HJERTET I BYGDA: Ovf eier Nesset prestegård i Romsdal, som er et godt eksempel på hvordan Opplysningsvesentes fond samarbeider med kommuner og lokale museer for å ivareta kultureiendommer. På Nesset får besøkende innblikk i oppveksten og historien til den folkekjære forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson, som bodde på gården fra han var fire år til midten av tenårene. Den lokale presten har fortsatt tjenestebolig her. Bildet er fra kongeparets besøk på prestegården i 2003 i forbindelse med Bjørnsonfestivalen. 14

15 Historie og rettsgrunnlag Opplysningsvesenets fond har sitt rettsgrunnlag i Grunnlovens 106, som omhandler det såkalte benefiserte godset. Det besto i utgangspunktet av eiendommer som fra før reformasjonen hørte til det enkelte presteembetet som underhold til presten. I 106 heter det: Saavel Kjøbesummer som Indtægter at det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens fremme. Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov av 20. august Fondet er nå regulert i lov av 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. Det er et selvstendig rettssubjekt som selv eier eiendommene og finanskapitalen fondet består av. De juridiske rammebetingelsene for fondet sikrer at avkastningen av eiendommene og kapitalen kommer Den norske kirke til gode etter at fondets utgifter først er dekket. Verken eiendommer eller kapital som tilhører fondet kan gis bort eller forbrukes. Når eiendommer selges, skal inntektene av salget overføres til kapitalfondet. Fram til 2001 lå den sentrale forvaltningen av fondet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Etter kongelig resolusjon ble Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond etablert 1. januar Det ble i den forbindelse tilsatt direktør og oppnevnt eget styre. 15

16 konsept, design og tekst cox design/argument foto: nina i andersen, s. 5 kirken.no, vårt land, siv-elin nærø, s. 8 cox foto/jan lillehamre, s. 9 arnljot bringedal, s.14 sigmund tjelle trykk: grøset Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Kontoradresse Stortorvet 10 Telefon Faks e-post ovf@ovf.no Org. nr