Mer om kirkelig fellesråd sitt ansvar og arbeidsområde, finnes i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd, laget av Kirkerådet og KA i 2011.

Transkript

1 Kirkelig fellesråd ANSVAR OG UTFORDRINGER Høsten 2011 ble det valgt nye styringsorgan for lokalt og regionalt nivå i Den norske kirke - sokneråd, kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. I kommuner der det er flere sokn, er det to råd som representerer soknet - soknerådet og kirkelig fellesråd, mens det i kommuner med bare ett sokn, er menighetsrådet som har hele ansvaret. Det gjelder ca 160 sokn. Her gis en kortfattet informasjon om kirkelig fellesråds oppgaver, mandat og utfordringer. Mer om kirkelig fellesråd sitt ansvar og arbeidsområde, finnes i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd, laget av Kirkerådet og KA i KIRKELIG FELLESRÅDS SAMMENSETNING Fellesrådet er satt sammen av representanter frå soknerådene i en kommune. Det kan være en eller to representanter frå hvert sokn, alt etter hvor mange sokn det er i kommunen. (Mrk: Det er i utgangspunktet ikke anledning til å velge vararrepresentant til soknerådet til medlem i fellesrådet. Kirkerådet har likevel åpnet for at man i særlige tilfeller kan dispensere fra dette.) Kommunen velger ett medlem til rådet. I forarbeidene til kirkeloven (Ot.prp. 64/ ) er det eksplisitt sagt, at denne representanten må være medlem av Den norske kirke. Biskopen oppnevner en prost eller en annen prest til rådet. (Se kl 12 og Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd , kap 2.6) KIRKELIG FELLESRÅDS OPPGAVER Arbeidsgiveransvar Rådet er arbeidsgiver for de lokalt tilsatte i kirken; kirketjenere, kirkegårdsarbeidere, medarbeidere innen undervisning, diakoni og kirkemusikk, kontorpersonell, daglig leder/ kirkeverge, for å ha nevnt de mest vanlige stillingskategoriene. Samlet har de kirkelige fellesrådene ansvar for 6419 stillinger tilsvarende 4277 årsverk. Prestene er statsansatte, og således ikke en del av fellesrådets ansvar. Les mer om arbeidsgiveransvaret i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd kap 6

2 Økonomi Fellesrådet har ansvar for den lokale kirkeøkonomien. Det er kommunen som i hovedsak finansierer den lokale kirke, både drift og investeringer. Det kommer også noen øremerkede midler fra staten, noen inntekter kommer i form av gaver, og noen har etablert givertjeneste mv. Det er fellesrådet som har ansvaret for å målbære kirkens økonomiske behov overfor bevilgende myndigheter. Et godt forhandlings- og samarbeidsklima med kommunen kan ikke understrekes sterkt nok. Ryddig og profesjonelt økonomi- og planarbeid er viktige ingredienser i et slikt samarbeid. Les mer om økonomiarbeidet i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd kap 7 Eiendomsforvalter Samlet forvalter den lokale kirke milliardverdier i form av kirkebygg med kulturskatter, og kirkegårder. Dette er bygg og anlegg som innbyggerne er glade i og stolte av. Kirkene er brukshus fulle av minner og dermed bærere av tradisjoner og verdier som bidrar til lokalsamfunnets identitet. Dette har etterslekten krav på å få del i. Fellesrådet, som lokal kirkeforvalter, trenger medlemmer med kompetanse og engasjement for å bevare og utvikle disse verdiene. Les mer om kirkebygg og andre eiendommer i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd kap 3.10

3 KIRKELIG FELLESRÅD OG GRAVFERDSLOVEN Kirkelig fellesråd er forvalter av kirkegårdene/gravplassene på vegne av alle innbyggerne i kommunen, ikke bare for de som er medlemmer i Den norske kirke. Dette er særlig understreket i den reviderte Gravferdsloven som er vedtatt i I forarbeidene er det understreket at formålet med endringsforslagene er å legge bedre til rette for å ivareta behovene som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Noen steder er kommunene utøvere av gravferdsvirksomheten, mens fellesrådet fortsatt har ansvaret. Kun få steder har man utnyttet muligheten som loven gir til å overdra det hele og fulle ansvar til kommunen. Å ha et slikt ansvar betyr at kirkelig fellesråd har ansvar for at kirkegårder og bygninger forvaltes med orden og verdighet, og i samsvar med gjeldende lover og regler. Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av kirkegårder utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Les mer om gravferdsforvaltningen i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd kap 4 KIRKELIG FELLESRÅD OG MENIGHETSRÅDET Menighetsrådet og kirkelig fellesråd er begge organer som opptrer på vegne av soknet. Det handler ikke om overordnet/underordnet, men sidestilte organer med ulike oppgaver på soknets vegne (Jf. 9 og 14 i kirkeloven). Hver for seg har de myndighet på vegne av soknet innenfor sitt ansvarsområde. Fellesrådet kan ikke overprøve menighetsrådets vedtak med mindre vedtakene griper over i områder der loven sier at kirkelig fellesråd har ansvar. Det er fellesrådet som har ansvar for å fremme samarbeidet mellom menighetsrådene. Det ligger et stort utviklingspotensial i å gi menighetsrådene opplevelsen av fellesrådet som serviceorientert og støttende. Dette blir særlig utfordrende i en periode der sammenslåing av sokn kommer til å bli tema. Les mer om soknets styringsorgan, og samarbeidet dem i mellom, i Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd kap 7

4 FELLESRADETS DAGLIGE LEDER - KIRKEVERGE Kirkeloven sier at det skal være ansatt en daglig leder, som oftest kalt kirkeverge, til å ta seg av den daglige virksomheten på vegne av rådet. Loven sier ingenting om størrelsen på en slik stilling, men Stortinget har lagt til grunn at fellesrådets administrasjon skal være fullt på høyde med det som gjelder for annen offentlig virksomhet når det gjelder økonomi- og personalforvaltning, planlegging og administrasjon. Det vil i de fleste tilfeller si at en slik stilling skal være full tid. I større fellesråd vil fellesrådets administrasjon ha flere stillinger. Utgifter til kirkelige administrasjon, herunder stillingen som daglig leder/kirkeverge, inngår i kommunenes økonomiske forpliktelser ( 15 i Kirkeloven). Kyrkjeverja i Molde Hans Jakob Nes KIRKELIG FELLESRÅDS UTFORDRINGER Utfordringene for kirkelig fellesråd er primært av lokale karakter, og må løses lokalt. Likevel vil mye av utfordringene være felleskirkelige og preget av utviklingen ellers i samfunnet. Mange av utfordringene må derfor løses i samhandling med andre, på arenaer der fellesinteresser tas opp. Arbeidsmiljø Som ansvarlig arbeidsgiverorgan, skal fellesrådet, sammen med daglig leder, sørge for at staben leverer de tjenester befolkningen kan forvente av kirken. Dette betyr at det skal utvikles tjenlige ordninger med en god arbeidskultur og ledelse på den kirkelige arbeidsplass. En samarbeidskultur på tvers av profesjoner, preget av gjensidig respekt og tillit, forebygger konflikt og kan utløse kreativitet og samarbeid. Dette igjen bidrar til å gjøre attraktiv arbeidsplass. Kampen om kompetansen Det er relativt få mennesker i det norske arbeidsmarked med den spesialkompetansen kirken har bruk for. Det utdannes for få kirkemusikere, diakoner og undervisningsmedarbeidere - og mange av de som har slik utdanning, finner seg arbeid i andre sektorer. Det betyr at arbeidsgivere i kirken får et spesielt ansvar til å tenke strategisk og langsiktig om utviklingen av kirken som arbeidsplass. Som sentral interesse-organisasjon for kirken, er dette ett av de prioriterte områdene for KA. Trang økonomi - forvaltning av verdier

5 De økonomiske rammebetingelsene for kirkens virksomhet er begrenset. I likhet med annen offentlig virksomhet er det fokus på effektivisering og omstilling. Den lokale kirke står i tillegg overfor spesielle utfordringer, bl.a. som forvalter av kirkebygg med store kulturverdier, og som ledelse i en virksomhet med vekt på frivillighet og deltakelse. Fellesrådet står bl.a. overfor utfordringen innenfor en begrenset økonomi - å bidra til gode rammebetingelser for barne- og ungdomsarbeid, diakoni og kirkemusikk. Statlige midler til trosopplæring, utfordrer menighetsråd og fellesråd til samarbeid og nysatsing. FELLESRÅDET OG DEN ENKELTE Et ja til å delta i menighetsråd eller kirkelig fellesråd, er et ja til å vise vilje til å ta ansvar i lokalsamfunnet - og det lokale kirkeliv. En plass i de kirkelige råd, gir anledning til å delta i et fellesskap som bidrar til å gjøre lokalsamfunnet til et bedre sted å leve. FELLESRÅDET OG KA KA er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for virksomheter med kirkelige forankring. De lokalkirkelige rådsorganer er hovedgruppen av KAs medlemmer. KA kjenner tradisjoner, strukturer, og reformarbeid som pågår i Den norske kirke. KA forvalter avtaleverket som alle lokalt tilsatte i Den norske kirke omfattes av. Disse skal holder kurs for nye rådsmedlemmer januar og februar 2012 KA gir råd og svarer på store og små spørsmål frå sine medlemmer. KA deltar i konfliktløsing og forestår kompetanseutvikling i form av kortkurs, årskurs og konferanser nært koblet til forskning og utvikling. KA har en utstrakt produksjon av nyttelitteratur for medlemmenes ansatte og de valgte ombud. Teksten er gjort tilgjengelig ka.no til nedlasting og fri bruk. Teksten finnes også på nynorsk. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Postboks 1034 Sentrum, 0104 Oslo Rådhusgt. 1-3, 0151 Oslo Telefon: , E-post: ka@ka.no