Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Transkript

1 /TG Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale forslagene i høringsnotatet Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, KUD Til hvert forslag er det henvist til de aktuelle kapitlene og paragrafene i høringsnotatet. Der er forslagene utfyllende beskrevet. Høringsinstansene gir uttrykk for sin mening ved å krysse av om de er enig eller uenig i det enkelte forslaget. I tillegg blir de spurt om de mener det aktuelle forslaget er viktig/uviktig - eller om de ikke har noen bestemt oppfatning om det. Det er ikke nødvendig å ta stilling til eller kommentere alle forslagene. Til hvert forslag er det også et kommentarfelt. Her er det mulig å skrive inn synspunkter, forbehold og kommentarer. Svar på høringen her: Kirkevergens kommentarer Kirkevergen gir sine kommentarer og forslag til høringstekst med bakgrunn i noen få hovedsynspunkter. Synspunktene bør diskuteres før fellesrådet diskuterer de enkelte spørsmålene. I det politiske kirkeforliket i 2008 var det bred politisk enighet om at selvstendiggjøring av kirken måtte sees i sammenheng med styrking av det kirkelige demokratiet, jf kap Formålsbestemmelse om identitet og organisasjon. Kirkemøtet skal opptre på vegne av rettssubjektet Den norske kirke og menighetsrådet på vegne av (rettssubjektet) soknet. Hovedsynspunkt 1: Det er en fordel med en rammelov, uten for mange, detaljerte bestemmelser om Den norske kirke (kirken) Kirkemøtet bør ha vide fullmakter til å organisere kirkelig aktivitet. Kirkens aktivitet blir regulert gjennom et kapittel i den nye loven og ikke gjennom en egen kirkelov. Det synliggjør fortsatt kirkens særstilling i forhold til andre tros- og livssynsamfunn. Samtidig som det gir kirken en større mulighet til å bestemme over egen aktivitet, organisering og ressursfordeling. Kirkemøtet er kirkens øverste organ, med rett til å bestemme over lang- og kortsiktig utvikling/utforming av kirken, inkludert soknets oppgaver og ansvar. De må være i stand til å ta hensyn til både nasjonale og lokale forhold, innenfor og utenfor egen organisasjon. Det blir viktig for representanter for soknene å påvirke kirkemøtet til å ta

2 nødvendige, lokale hensyn. Dersom vi ikke tror det er mulig, bør loven videreføre flere av detaljene i nåværende kirkelov. Eks valg til menighetsråd, menighetsrådets oppgaver, organisering i fellesråd, fellesrådets oppgaver og kommunens økonomiske ansvar. Hovedsynspunkt 2: Kommunen bør beholde finansieringsansvar. Departementet går langt i å anbefale at kirken får én bevilgning fra staten og at kirkemøtet fordeler midlene internt. Hovedbegrunnelsen ser ut til å være at det vil kunne gi kirkemøtet mulighet til å utnytte midlene på den mest hensiktsmessige måten og ut fra kirkens selvstendige vurdering av innsatsområder og utgiftsbehov. Ut fra en bedriftsøkonomisk tenkning høres det logisk ut, men hva med lokal forankring i soknet, tilknytning til kommunepolitikere og administrasjon og tilknytning til lokalsamfunnet? Ved en statlig finansiering vil tilknytningen til kommunen være via MISK, søknader til støtte til barne- og ungdomsarbeid og diakoni. En kommunal finansiering vil «tvinge» kirkemøtet til å ta mye større hensyn til lokale behov og vil gi en forpliktende samhandling mellom kommune og kirke. Forslagene Lovens formål og medlemskapsspørsmål 1. Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livsynssamfunn, jf. kap. 6, 8, 18 og 1. Støtter opp om en selvstendiggjøring av kirken, men det er viktig med et eget kapittel om kirken. Spesielt for å markere at grunnloven gir Dnk en spesiell stilling og skal underholdes av staten. 2. Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene, jf. kap. 7 og 1. Passer med grunnlovens innhold i forhold til kirken. 3. Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn", jf. kap. 7 og 1.

3 4. Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves, jf. kap. 18 og 2 og 3. Viktig å merke seg at tilskudd til kirken ikke skal beregnes ut fra antall medlemmer, men at det skal gjøres for tros- og livssynssamfunnene. Spesielt viktig i forhold til dialog med kommunen i fht beregning av tilskudd. Siste setning i 2 lyder «Utmelding kan alltid skje skriftlig». Den bør endres til «Utmelding skal alltid skje skriftlig», dersom dette ikke er til hinder for å bruke elektroniske løsninger? Registrering og tilskudd 5. Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år, jf. kap. 7 og Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap, jf. kap. 7 og Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller, jf. kap. 7 og Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett, jf. kap. 7 og 19 og 3 og 4 og forslag til endring i ekteskapsloven 12 første ledd. 9. Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til trosog livssynssamfunn utenom Den norske kirke, jf. kap. 13 og 4. I dagens ordning, i Sandefjord, benyttes tilskuddet til kirken som beregningsgrunnlag for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Tilskudd = antall medlemmer * (tilskuddet til kirken delt på antall kirkemedlemmer). Når antall medlemmer i kirken går ned, blir tilskuddet til kirken redusert tilsvarende. Dersom kommunal finansiering av lokalkirken opprettholdes og andre tros- og livssynssamfunn finansieres fra staten, vil det gjøre det enklere å argumentere for at tilskuddet til kirken skal vurderes selvstendig og ikke endres like mye som endringer i medlemsmasse. 10. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes

4 etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år, jf. kap. 14 og Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke, jf. kap. 14 og Tilskudd til investeringer i Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4. Kirken har en unik posisjon som eier av viktige kulturhistoriske bygg. De er krevende å vedlikeholde. Staten bør ta et betydelig økonomisk ansvar for å hente inn etterslepet på vedlikehold av kirkebyggene. 13. Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4. Ivaretar kirkens særstilling. 14. Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, jf. kap. 14 og 4. Ivaretar kirkens særstilling 15. Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, jf. kap. 15 og Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten, jf. kap. 17 og 7.

5 17. Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete, jf. kap. 17 og 7. Den norske kirke 18. Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven, jf. kap. 8 og Et eget kapittel vi sikre at kirken fortsatt har en særstilling i lovgivningen, samtidig som kapitlet gir rammer for virksomheten og ikke gir detaljerte føringer på hvordan kirken skal drives og utvikles. I 14 er det foreslått «Hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop.» Implisitt i forslaget ligger det en lovfestet organisering av prestetjenesten i flere nivåer. Det bryter med lovens øvrige bestemmelser, som i stor grad overlater intern organisering til Kirkemøtet. Forslag til endring: Fjern «hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop», slik at avsnittet blir «Hvert sokn skal være betjent av prest.» 19. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse, jf. kap. 8 og 10 og 11. Ja, i hovedsak. For å sikre en lokal forankret, demokratisk folkekirke, bør det konkretiseres at menighetsrådet skal velges av medlemmene i soknet. 20. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg, jf. kap. 8 og 13. «Kirkene er soknets eiendom» må bety at menighetsrådet har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kirkene. Jf 9 «menighetsrådet opptrer på vegne av (rettssubjektet) soknet». Det er viktig at soknet, representert ved menighetsrådet, har et sterkt eierskap til kirkebygget i dag og en utvanning av eierbegrepet er uakseptabelt. At Kirkemøtet gir retningslinjer for bruk, inventar mv er akseptabelt, men bør presiseres.

6 21. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova skal gjelde for kirken, jf. kap. 8 og 16. Ja, fordi det er kostbart å følge nevnte lover. Her bør det kunne gjøres forenklinger, avhengig av soknets størrelse og oppgaver. 22. Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent, jf. kap. 10 og Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres, jf. kap. 8 og 9. Sikrer lokal forankring og lokal aktivitet og støtter opp under en lokal, demokratisk folkekirke. 24. Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre eller mener du at b) staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke,jf. kap. 9 og 12 (alternativer)? A: videreføre dagens. Sikrer lokal forankring, lokal aktivitet og støtter opp under en lokal, demokratisk folkekirke. Vigselsrett, gravplassdrift og andre spørsmål 25. Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres, jf. kap. 19 og forslag til endringer i ekteskapsloven 12 og 13.

7 26. Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven 23. God erfaring med kommunal gravplassdrift og forvaltning i Sandefjord. 27. Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven 4, 21 og 24..