Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)
|
|
- Turid Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten til disse krisene og ikke spesielt hva som ble gjort midtveis og senere i krisen, samt en sammenligning til slutt. Innhold Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)... 2 Bankvesenet Spekulasjonen starter Pengepolitikk... 4 Prisene faller... 5 Konklusjon... 5 Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen... 6 Dot.com-bobla... 6 Dereguleringer og finansiell innovasjon... 7 Huslån, subprime mortgages... 7 Federal Reserve... 8 Konklusjon... 8 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? (maks 2 s., 1,5 linjeavstand)... 9 Kort om bankkrisen i Hovedårsak til bankkrisen... 9 Sammenligning de tre nevnte kriser... 10
2 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Årsakene er, som vanlig i slike systemkrasjer, mange, men enkelte aktørers handlinger og resultat har større påvirkning enn andre. Jeg skal her prøve å påvise de viktigste hendelsene som førte til den store norske bankkrisen i Norge. Norge holdt seg nøytrale under den første verdenskrigen, som varte fra 1914 til 1918, dette førte til en kraftig økonomisk vekst i Norge fram mot Litt fakta for å illustrere veksten.: - Antall forretningsbanker vokste fra 116 i 1913 til 193 i Innbetalt aksjekapital i bankene vokste fra 71 millioner i 1913 til 510 millioner i Forretningsbankenes forvaltningskapital vokste i gjennomsnitt med 39% i samme periode, fra 910- til 4720 millioner. - Samlede utlån økte gjennomsnittlig med 36 % i året fra 720- til 3346 millioner. - Verdipapirbeholdningen ble nesten femdoblet. Alt dette i perioden 1913 til Etter dette fortsatte veksten videre, men i noe lavere takt. Bankvesenet. I mangel av myndighet og lovrestriksjoner så hadde myndighetene liten mulighet til å overvåke og styre bankene på en god måte i denne vekstperioden, sparebankene hadde dog et tilsyn, men dette gikk mer på et publisringsprinsipp der myndighetene publiserte deres tilsynsresultater og lot almuen selv vurdere hver bank sin drift. Motstykket vil være et autorisasjonsprinsipp der hver bank får konsensjon av
3 myndighetene og vil gjennom denne konsensjon bli vurdert, myndigheten har da et virkemiddel( våpen ) for å oppnå god bankdrift ved å true med å trekke tilbake en eventuell konsensjon om man finner brudd på retningslinjer. Tilsynet hadde svært begrenset med ressurser så man kan så tvil om publiseringenes egentlige verdi. Denne veksten var i det store og hele lånefinansiert, hvor i flere tilfeller sikringen av lånene skjedde ved pant i aksjer i samme prosjekt som lånet skulle finansiere. Dette gjorde utlånerne svært sårbare for systemrisiko. Så lenge økonomien er i vekst så er det typisk en fordel med en høy gjeldsgrad, denne gjeldsgraden økte kontinuerlig under vekstperioden. Bankene lånte ut stadig mer penger og til stadig lavere krav, det skal også sies at mulighetene til å vurdere kredittrisiko hos en potensiell lånetager den gangen var mye vanskeligere enn i dag. Grunnet denne assymetriske informasjonen så man kan anta at mange banker lånte ut penger til låntagere med høyere risiko enn de selv visste. Spekulasjonen starter. Norge hadde en stabil økonomisk vekst fra 1905 til 1914, veksten i Norge bar preg av veksten til et internasjonalt system med frihandel og stabilt pengevesen basert på gullstandarden. Når krigen startet endret de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene seg fundamentalt, systemet gikk i oppløsning og for Norge, som nøytral part, bidro dette til en økonomisk boom. Dette kan påstås å være en hovedårsak/bakgrunn for bankkrisen. Norge dro nytte av stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter varer fra alle involverte parter i konflikten. I 1915 ser myndigheten de første tegn til spekulasjoner, særlig i vekstområdene skipsfart, hvalfangst, fiskekesport og i den fremvoksende industrien, blant annet ble Norsk Hydro ble etablert i 1905.
4 Pengepolitikk I tillegg til de internasjonale hendelsene og hva det resulterte i for Norges del så ble det ført en sterk ekspansiv pengepolitikk i Norge under krigen, med bakgrunn i oppløsningen av gullstandarden. Med oppløsningen vedtok den norske regjeringen å senke avgiften for overskridelse av seddelutstedelsesretten, til Norges Bank, til 2% under den til hver tid gjeldende diskontoen, dette førte til at det lønte seg for Norges Bank å overskride grensene for seddelutstedelse. Dette økte myndighetenes mulighet til å bruke seddelpressen til finansiering, dette førte til en svært ekspansiv pengepolitikk og som etter hvert slo ut i kraftig inflasjon. Boomen ble forsterket, direkte ved at folk fikk mer penger mellom hendene og indirekte ved at realrenten falt og gjorde lånefinansiering rimeligere. Fra ekspansiv- til restriktiv pengepolitikk og paripolitikk Vedtaket om å gå bort fra gullstandarden var midlertidig, en forutsetning i alle politiske kretser var at man skulle tilbake til gullinnløsing til den kursen som var fastsatt i loven, dvs. førkrigsparitet. Det har vært hevdet at når man startet dette arbeidet høsten 1920, så førte dette til en brå overgang fra prisstigning til prisfall, men denne overgangen kan heller ses på som et resultat av det internasjonale prisfallet som startet høsten Til tross for at man nå skulle gjeninnføre paripolitikken så skjedde ikke dette umidelbart. Det var først fra 1924 at Norges Bank begynte sin restriktive pengepolitikk og føring av paripolitikk. Da spesielt ved å heve diskontoen. Kronen begynte å styrke seg ved årsskiftet 1924/25, i 1926 var den mellom 75 og 80 % av pari kurs. Enkelte politiske partier ønsket gjeninnføring til en lavere kurs, men det ble nedstemt av hensyn til låntagere og innskytere. Faktisk gjeninnføring skjedde faktisk ikke før i kroneverdien fortsatte å stige og kostnadene ved paripolitikken kom til syne i form av synkende fortjeneste, økende arbeidsløshet og konkurser, når lånene ble dyrere å tilbakebetale. Hensikt - gjenopprette tillit til kronen Virkemidler:
5 - Mindre pengemengde - Redusert utlån fra bankene - Høyere rente Prisene faller Høykonjunkturen varte til 1919 og vi så en endring i denne på høsten. Det internasjonale prisnivået sank med 50 % og dette gikk hardt utover Norges eksport. Prisene snudde med en kraftig deflasjon med en tilsvarende økning i realrenten. Denne økningen i realrenten førte til at lånene ble dyrere å betale tilbake og stadig flere mislykkes i dette, noe som førte til konkurser hos private, bedrifter og så bankene. Veksten førte også med seg en sterk forbruksvekst i Norge, med en boom etter krigens slutt. Denne etterkrigsboomen gjaldt også i andre land som USA, Storbritannia, Frankrike, Japan og de øvrige skandinaviske land. Etterspørselsvekst = prisvekst! Aksjekrakket startet i 1918 Det norske aksjemarkedet stupte høsten 1918 etter dets eventyrlige vekst fra Bare på en måned(oktober) sank verdien av de daglig omsatte aksjene ved Kristiania børs med 236,8 millioner. I løpet av de neste to årene sank omsetningsverdien ved børsen fra 207 millioner til 17 millioner. Dette verdifallet førte til at det bare var igjen 250 av 1304 meglerhus i 1919/20. Konklusjon Det er vanskelig å skylde på feilaktig pengepolititkk, assymetrisk informasjon eller bare bankene år det kommer til denne krisen. Men, krigens utløp førte med seg en økt etterspørsel etter norske eksportvarer, vi fikk forbruksvekst, stigende priser og etter hvert inflasjon. Bankene(spesielt forretningsbankene) var ikke regulert og bør tildeles store deler av skylden for den likviditetsbomba som lå i bunn, indirekte er dette myndighetenes feil som ikke lager reguleringer tidsnok. Bankene vil jo som enhver markedsaktør gripe en hver potensielle fortjenesemulighet, om ikke vi gjør det, så vil noen andre gripe muligheten. Mens denne veksten påvirker oss så kjører myndighetene fortsatt en ekspansiv pengepolitikk, noe som
6 underbygger vekst i inflasjonen, når økonomien snur i 1920 så går myndighetene tilbake til pariplitikk, den restriktive pengepolitikken blir ikke igangsatt med en gang da man ser behovet for en støttefunksjon med Norges Bank som lender of last resort, men fortsatt gir dette signaler om en mer restriktiv pengepolitikk og investeringer blir dyrere og mer riskikofylte. Bankene opplever innskyterrun fra 1920, befolkningen føler mistillit til bankene grunnet deres spekulasjonsvirksomhet som de ikke føler de vet nok om, frykten for assymetrisk informasjon tar overhånd. Alt i alt så er det kombinasjonen av disse nevnte punktene som er skylden i krisen og dets omfang, altså, krigen, pengepolitikken, manglende reguleringer av bankene og at myndighetene ikke greide å skape tillit som lender of last resort. Kilde: vern mot kriser? Av Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. Side Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Krisen Krisen begynte sommeren 2007, først i USA for deretter å spre seg videre til Europa og Asia. Selve krisen varte til 2009 mens vi nå lever i kjølvannet av den med de utfordringer det fører med seg, ikke alle land er oppe å går igjen og for eksempel Hellas og Island sliter med å holde hjulene i gang. Dot.com-bobla Mange sier at dot.com bobla som sprakk i 2000 og 2001 la grunnlag for den siste krisen. Dette fordi det ble akkumulert store mengder kapital som strømmet over i eiendomsmarkedet, dette førte til økte priser på hus og eiendom, i privat- og i næringseiendom. Foreløpig var veksten i lånefinansiering relativt lav, men investorer så denne muligheten i å tjene penger på eiendom og også bankene så stor profitt i
7 det voksende eiendomsmarkedet. Investeringer og spekulasjoner innen eiendom økte kraftig fram til Kilde: multinational business finance, 12th ed. Eiteman, Stonehill og Moffett. p.106 Dereguleringer og finansiell innovasjon The glass-steagall Act of 1933 ble nedsatt nettopp for å forhindre tilstander man så i The great depression. I 1999 ble denne ordningen deregulert ved at det nå ble lov å kombinere en sparebankdrift med en investeringsbank. Dette betydde at sparebankene kunne ta på seg mer risiko og investere i nye sektorer. En investeringbank brukte ikke direkte innskyteres sparepenger, men egenkapital og lånte penger, etter dereguleringen kunne en sparebank og en investeringsbank slå seg sammen med en kraftig økning i investeringsmidler. Resultatet av dette var at det skjedde en kraftig tilspissing i kampen om lånekundene, en innovasjon i låne- og spareprodukter og lavere og lavere renter, rentene var iallfall lave ved avtaleinngåelse. Som, i den norske bankkrisen i 1920, fikk flere og flere lån, til stadig lavere krav. Huslån, subprime mortgages Mens rentene sank og stadig flere fikk lån så steg markedsverdien av sikkerheten til lånene, nemlig hus og eiendom. Etterspørselen presset prisene opp og markedsverdien økte. Denne verdiøkningen ble så brukt til refinansiering av gamle lån og også til å øke gjelden på huset hvorpå lånet ble brukt på alt annet enn verdiskapende tiltak, det ble et huslån brukt på forbruksartikler som TV og bil. Som er resultat av dette var det mange huslånskunder, som tidligere var betalingsdyktige og hadde en sunn gjeld, som økte gjelden kraftig og ble selv spekulanter i den økonomiske veksten. Utlånere tjente også masse penger på refinansiering og nye lån da de hadde inntekt basert på avgifter og kommisjoner i forbindelse med avtaleinngåelser, dette ga de et intenciv til å overse kredittrisikoen hos kunden.
8 Federal Reserve For å oppnå en stabil økonomi er det slik at man hever renta i gode tider og senker renta i dårlige tider, dette for å bremse den aktuelle utviklingen. Etter dot.com-bobla og terrorangrepet mot twin towers i 2000 og 2001 senket Fed styringsrenta for å hjelpe økonomien i gang. Dette gjorde til at incentivene og mulighetene for å fortsette gjeldsutviklingen økte. Styringsrenta var nede i 1,67 % i 2002, 1,35 % i 2004, med en økning til 3,22% i 2005, for deretter å øke videre. Dette er et tegn på at myndighetene så potensielle problemer ved gjelds- og spekulasjonsutviklingen. Det som fungerer i teorien fungerte imidlertid ikke nå, det store problemet lå i at de aller fleste låntagere hadde fast rente på lånene. I motsetning til i Norge hvor de aller fleste har flytende rente. Kilde: - multinational business finance, 12th ed. Eiteman, Stonehill og Moffett. ch historisk oversikt over styringsrenta. Konklusjon Den amerikanske og internasjonale krisen startet ved at man oppdaget et nytt markedspotensiale(subprime mortgages) samtidig som det oppsto dereguleringer på bankdrift. Sparebanker blant annet fikk som resultat muligheten til å eksponere seg mot mer risiko, mens investeringsbanker fikk muligheten til funde seg gjennom å kapre kunder fra en mer risikoavers del av befolkningen(sparepenger), i tillegg ga lønnssystemer meglere og utlånere incentiver til å låne ut og refinasiere gamle lån til stadig lavere krav hos debitor. Dette skapte en ond spiral hvor spekulanter tjente masse penger helt til boblen sprakk i Det ble skapt bassenger av dårlige lån som ble videresolgt som pakker, disse pakkene var det vanskelig å måle risikoen på og gjerne kjøpt opp av selskaper etablert i regimer uten opplysningsplikt(for å skjule risikoen). I 2005 begynte husprisene å falle, låntagere greide ikke å betjene sine lån og markedet begynte å kollapse. Dette spredde seg til Australia og Storbritannia, hvor markedet liknet på det amerikanske, og krisen var et faktum. Bank etter bank satt
9 med flere og flere hus som sikkerhet for sine utlån, den økte markedsverdien de hadde opplevd og brukt som sikkerhet var nå fallende igjen, husene ble ikke solgt og bankene måtte nedlegges eller settes under administrasjon da gjelden ble for stor. Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? (maks 2 s., 1,5 linjeavstand) Kort om bankkrisen i Aksjemarkedet kursindeksen hadde falt nærmest kontinuerlig gjennom store deler av 60-tallet, 1969 snudde det med jevnt vekst mot Mars 1973 hvor det skjedde et klart brudd, underliggende lå en stor tro på profitt i oljenæringen, i 1973 kom oljekrisen hvor det fulgte en skipsfartskrise. Som i de fleste kriser var det også her i forkant av krisen dereguleringer og ekspansiv pengepolitikk. Denne liberaliseringen førte til en kraftig vekst fra 1980 og utover. Blant annet senket man bindingstiden for skattefritak på aksjegevinster fra fem til to år, skatt på aksjegevinster ble senket fra 50 % til 30 %, samt at man fikk skattefritak for aksjesparing, noe alà boligsparing for ungdom i dag. Alt i alt stimulerte dette til økt aksjesparing/spekulasjon med mer penger i omløp, større likviditet i aksjemarkedet og en sterk vekst i aksjepriser. Etter en verdiøkning på nesten 500 % i femårsperioden kom krakket i Kilde: Vern mot kriser? Av Ecklund og Knutsen, side 269 og 296. Hovedårsak til bankkrisen I boken Vern mot kriser? av Ecklund og Knutsen var hovedårsaken til bankkrisen den voldsomme kredittekspansjonen som fant sted , som igjen var utløst av liberaliseringen på begynnelsen av 1980-tallet samtidig som det ble ført en ekspansiv penge- og finanspolitikk(side 296). Årsaker til krisen ble da en kombinasjon dereguleringer sammen med en ekspansiv penge- og finanspolitikk, bankers vekststrategi, manglende kontroll- og styringssystemer samt sviktende kredittvurdering i bankene.
10 Sammenligning de tre nevnte kriser Krisene har i stor grad utviklet seg av samme årsaker, først oppstår et nytt marked. I 1920 var dette skipsnæringa, krigs- og etterkrigsboomen, på 1980-tallet kom oljeeventyret og etter 2000 kom eiendomsspekulasjonen, alle underliggende årsaker til veksten i de periodene. Felles for de alle er at det oppstår et lånemarked med lave renter og lavere og lavere kredittkrav, bankene tenker kortsiktig profitt istedenfor god risikostyring og et langsiktiv syn på driften. Det som også har vært felles for disse krisene er dereguleringer eller mangel av reguleringer, 1920 kan man anta at det var manglende reguleringer da den økonomiske forskningen ikke hadde kommet langt og man rett og slett manglet verktøy. De to neste krisene som er omtalt i denne oppgaven bærer preg av bortfall av reguleringer, det var først på 1980-tallet at Norge gikk markant fra en planstyrt økonomi til en mer markedsstyrt økonomi, man kan anta at disse dereguleringene kom for fort og med for mye kraft, man forsto ikke riktig virkningene av dette. I den siste krisen vi har opplevd var det også bortfall av reguleringer en viktig årsak, da med tanke på reguleringer angående bankdrift og risikoeksponering, asset-exposure. Alle tre krisene bar også preg av en ekspansiv finans- og pengepolitikk lave renter og mild skattepolitikk. Spesielt i krisen på 80- og 90-tallet var det særlige skattelettelser når det gjaldt investering i aksjer og ved lån, dette førte til negativ realrente og at det faktisk lønte seg å låne penger. Alt i alt har disse nevnte grunnene gitt incentiver til en kraftig kredittekspansjon hos bankene med det resultat at risikoeksponeringen har gått til himmels, dette har så ført til en kraftig inflasjon som igjen har gått over til deflasjon. Pengene har blitt mindre verdt, priser har gått ned og folk har ikke greid å betjene sine lån. Igjen har dette gitt signaler om insolvens hos bankene som har ført til innskyterrun, statens garantiordning for innskudd forhindret innskyterrun til dels i 87-krisen og enda mer økt tillit til Norges Bank forhindret dette i den siste krisen. Resultatet ble det samme i alle krisene når veksten nådde sitt toppunkt, inflasjonen gikk over til deflasjon, stadig flere greide ikke å betjene sine lån, prisene sank og samtidig sikkerheten til bankene, bankene ble engstelige og stoppet utlån, noe som igjen førte til at selskaper med liten kontantbeholdning ikke fikk låne arbeidskapital til drift, banker og bedrifter måtte legge ned driften eller reddes av staten. Slik sett har økonomien gått i sykluser kontinuerlig og spørsmålet er om tilsynsmyndigheter nå har nok eksemplar på hvordan det ikke skal gjøres og om de makter å forhindre/begrense slike utfall disse alvorligste krisene får.
Publisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerHVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE
HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerContents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerFINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan
BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN
DetaljerNORCAP Markedsrapport
NORCAP Markedsrapport April 2009 Endelig bedring å spore! Oslo børs: +5,5% S&P 500: +3,9% FTSE World: +3,4% FTSE Emerging: +9,7 % Oljepris: +7,6% Mars ga et etterlengtet mini-rally Diverse ledende indikatorer
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerOppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerHandelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg
Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerOppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.
Detaljer1. Sammendrag av Mishkin kap.8
Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste
DetaljerForord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan
DetaljerPenger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse
Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerSKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007
SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerKrakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.
Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 21. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerUlikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav
Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerPengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud
Pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 19.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven: Y avhenger av i og eksogene størrelser Y =
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerMuligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerInvesteringsmuligheter
Investeringsmuligheter Grieg Investor-Konferansen Oslo 3. november 2015, Øistein Medlien 2 Først et tilbakeblikk Aftenposten 13. april 2015 3 Tord Lien Aftenposten 4 Innledning Bekymring? Tema for Grieg
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerFinanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.
1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle
DetaljerØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00
ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerVerdipapirfinansiering
Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 26. oktober 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerOppsummering 2011 & Utsikter for
Oppsummering 2011 & Utsikter for 2012 09.11.11 HVA MENTE VI SIST GODE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER (SELSKAPS)OBLIGASJONER AKTIVAALLOKERING Risk-off Undervekt aksjer Overvekt obligasjoner KONVERTIBLE
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
DetaljerMakrokommentar. September 2016
Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere
DetaljerNORCAP Markedsrapport. April 2010
NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
Detaljer