Finansiell endring Publisering 2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiell endring Publisering 2"

Transkript

1 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det innehar i en dynamisk økonomi. En effektiv finansiell sektor kanaliserer effektivt aktiva fra de som sparer til de bedriftene og gründerne som er innovative og effektive. Hvor effektivt dette utføres, påvirker et lands utvikling og samfunnsøkonomiske overskudd i betydelig grad. Innledningsvis belyses forskjellen på direkte og indirekte finansiering, og hvilke forskjeller det er mellom land. Mishkin trekker opp 8 hovedsetninger om den finansielle strukturen i USA. De første fire dreier seg om at indirekte finansiering har et betydelig større omfang enn direkte investeringer. Nr.5: Finansielle markeder er blant de mest regulerte markedene som eksisterer. Nr.6: Kun store og veletablerte selskaper har tilgang til finansiering via verdipapirmarkedene. Nr.7: En viktig del av gjeldskontrakter sikkerhetsstillelse/pant. Nr.8: Gjeldskontrakter er komplekse juridisk bindende avtaler som legger betydelig restriksjoner for gjeldstakers handlingsrom (mer om dette videre i sammendraget). Transaksjonskostnader Fokus ligger her på hvordan transaksjons og informasjonskostnader påvirker det finansielle systemet. Direkte transaksjonskostnader og kostnader ved informasjonsinnhenting er bakgrunnen for at mange mindre aktører ikke i større grad er involvert i direkte investeringer og utlån. Vårt finansielle system har overlatt dette til finansiell ekspertise som besitter stordriftsfordeler og et stort kundenettverk. Asymmetrisk informasjon: utvalgsrisiko og moralsk hasard Med asymmetrisk informasjon mener vi at informasjonsfordelingen mellom kjøper og selger er utilfredsstillende og skjev. Dette vanskeliggjør gode/optimale beslutninger fra partene i forhold til gjennomføringen av transaksjonen. Tilstedeværelse av slik informasjon fører med seg utvalgsrisiko og moralsk hasard problemer. Utvalgsrisiko oppstår før en transaksjon gjennomføres. Problemet består i at parter som potensielt ikke vil opprettholde sin del av kontrakten, er de som aktivt søker å inngå avtaler. F.eks: Låneavtaler. Moralsk hasard oppstår derimot etter inngåelsen av avtalen. Den ene avtaleparten opplever en økning i den forutinntatte risikoen, ettersom den andre parten nå muligens involverer seg i aktiviteter som øker risikoen for avtalebrudd. Det er altså lettere for den ene parten å øke risikoen, når han ikke bærer konsekvensen av denne økningen. F. Eks: Etter inngåelse av tyveriforsikring på motorsykkelen blir man mindre observant på hvor man setter den (man er jo sikret uansett).

2 Page2 Utvalgsrisiko: Påvirkning på finansiell struktur En potensiell investor med lite kjennskap til enten obligasjons eller aksjemarkedet, kan på forhånd ikke avgjøre om selskapet mener det er overpriset eller underpriset. Investorene i dette markedet vil av den grunn kun betale et gjennomsnitt av hva de gode og dårlige selskapene omsettes for, alt annet likt. Derimot vil ikke ledelsen i et firma som mener de er undervurdert av markedet generelt, akseptere en slik gjennomsnittspris og følgelig ikke delta i et slikt marked. De som derimot vil akseptere en slik prisingsmetode, er der hvor selskapets ledelse innser at firmaet er overpriset. Situasjonen her er overførbar til obligasjonsmarkedet. Derimot er investorene klar over denne problematikken, og vil ikke gjøre dårlige handler. Derfor deltar de ikke i markedet og markedet vil av den grunn ikke fungere i særlig grad. Denne typen asymmetrisk informasjon bryter ned markedseffisiensen og forklarer dermed hvorfor direkte investeringer, særlig gjennom aksjer og obligasjoner, ikke er den primære kilden til finansiering. Tiltak for å redusere problemene med utvalgsrisiko I finansiell sammenheng kan problemene reduseres ved at det i større grad anvendes privat produksjon og salg av informasjon, statlige reguleringer for å dokumentere informasjon, finansielle rådgivere(mellommenn) og sikkerhetsstillelse partene i mellom. Moralsk hasard: Påvirkning på valget mellom gjelds og egenkapitals kontrakter. Egenkapital kontrakter står overfor en spesiell type av moralsk hasard, kjent som Prinsipalagent problemet. Ledelsen (agentene) eier som regel bare en brøkdel av aksjene utstedet i firmaet. Denne separasjonen av eierskap og kontroll involverer moralsk hasard, ettersom ledelsen kan følge egeninteressen istedenfor interessen til aksjeeierne(prinsipalen). F.eks kan lederne være mer interessert i egen avlønning og bonus og gjøre investeringer som bygger store foretak, men som ikke er verdiskapende for firmaet på lang sikt. Dette er en av grunnene til at gjeldskontrakter er vanligere enn egenkapital, indirekte finansiering er vanligere enn direkte og videre punkt nr 5 og 8 innledningsvis i dette sammendraget. Moralsk hasard som et prinsipal-agent problem gjør seg også gjeldende innenfor gjeldsmarkedet. Hvordan redusere problemene med moralsk hasard Flere mekanismer kan anvendes for å koble sammen interessene til agenten med de til prinsipalen. Eksempler på dette er profittdeling, effektivitetslønn, lønn basert på ytelse. Videre kan dette være produksjon av forskjellig informasjon: overvåkning, statlig regulering, restriktive låneavtaler(covenants), sikkerhetsstillelse og netto verdi og finansielle mellomhender. Interessekonflikter Interessekonflikter er en type av moralsk hasard som oppstår når en person eller institusjon har flere mål(interesser), og som et resultat av dette kommer i en interessekonflikt, ettersom de har incentiver til å skjule eller misbruke informasjonen de er kjent med. Dette problemet oppstår gjerne der hvor den finansielle bedriften selger flere tjenester og dekker ulike kundegrupper. Særlig innenfor analyseavdelinger, corporate(finansiell rådgivning) og revisjonsbransjen har dette vært aktuelle problemstillinger.

3 Page3 Hva har blitt gjort for å redusere interessekonfliktene To store institusjonelle rammeverk har blitt innført for å hanskes med interessekonfliktene som oppstår: Sarbanes-Oxley Act of 2002 og Global legal settlement of Sistnevnte var resultatet av en rettssak mellom statsadvokaten i New York(Eliot Spitzer) og de 10 daværende største investeringsbankene. Kommentar avslutningsvis Kriser i den finansielle sektoren får grobunn når det er betydelige forstyrrelser i det finansielle systemet. Faktorer som bidrar til dette er i særlig grad økning i utvalgsrisiko og moralsk hasard problemer. Dette forhindrer det finansielle systemet i å fungere optimalt og at kapital kanaliseres der den kaster mest av seg. Videre påvirker dette den økonomiske aktiviteten og gir i så måte redusert samfunnsøkonomisk overskudd. OPPGAVE 2: Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen Teoretisk fundament: BNP= privat konsum + offentlig konsum + bruttoinvesteringer + eksport import Y = C+G+I+(X-Q) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: - Eksportoverskuddet var -11,28 % av BNP - Offentlig konsum var 525 mill. kr - Privat konsum var 5524 mill. kr - Bruttoinvesteringene var 2297 kr Svar: Hvis vi omskriver ligningen innledningsvis får vi (-0,1128Y)=Y 1,112888Y=8346 BNP=7500 BNP i løpende priser 1920 var MNOK ) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: Privat konsum: Offentlig konsum: Eksport: Import: Netto Nasjonalprodukt:

4 Page4 Kapitalslit: Teoretisk forankring NNP= Y-D NNP= BNP-kapitalslit=privat konsum+offentlig konsum+bruttoinvesteringer+eksportimport Løser så ligningen med hensyn på I 1925: =1052 Bruttoinvesteringene i 1925 var MNOK : =1005 Bruttoinvesteringer i 1930 var MNOK ) Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: År: KPI PS: KPI (1914=100) Teoretisk forankring: Vi benytter oss av følgende formel ved løsning: I(løpende)/(KPI(år t)/kpi(basisår) Løpende investeringer/ KPI i årstall t/ KPI basisår(=100) Svar/Resultat 1920: 2297/ (300/100)=766 MNOK 1925: 1052/(242,9/100)=433 MNOK 1930: 1005/(159,5/100)=630 MNOK 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og etter første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Historisk var norsk økonomi kjennetegnet av økonomisk vekst, delvis fri handel og et stabilt pengevesen i perioden mellom 1905 og Derimot ser vi ut fra historien og tallmaterialet en fallende trend i perioden 1920 til Dette tiåret kjennetegnes også av et fall i prisnivået, men med en delvis økning og midlertidig økning i Utbruddet av første verdenskrig bidro til en endring av rammevilkårene for produksjon, handel og finansiell virksomhet(knudsen og Ecklund 2000: 54). Ettersom Norge stod utenfor krigen opplevde landet en økning i etterspørselen fra de andre landene. Derimot var Norges største handelspartnere involvert i krigen og dette bidro etter hvert negativt. Krigens første

5 Page5 halvdel medførte at Norge hadde problemer med å opprettholde importen av varer, og dette gav seg utslag på vår produksjonskapasitet. Dette førte til en betydelig inflasjon under årene krigen varte. Som en følge av dette måtte den norske stat intervenere i markedet gjennom produksjonsreguleringer og samtidig få bedret økonomien generelt. Årene etter krigens slutt Etter at krigen sluttet opplevde Norge en bedret ressurstilgang igjen og investeringene vokste. Dette skiftet brått allerede to år etter, siden markedet begynte å bli mettet. Detter etterspørselsfallet medførte deflasjon(raskt synkende priser). Den norske staten og bankene fikk som en følge av dette et markant fall i inntektene. Mer om dette under foranledningen til den norske bankkrisen i innlevering tre. Utviklingen i bruttoinvesteringene Den norske bankkrisen var svært alvorlig og omfattende på 1920-tallet. Dette påvirket bruttoinvesteringene og tallmaterialet(fra sist oppgave) viser at investeringene i faste kroner falt tilbake i første halvdel av 1920-tallet. Fall eller nedgang i bruttoinvesteringene er en indikator på en finansiell krise, og oppgangen mot slutten av 1920 tallet viser at de mest alvorlige delene av krisen er over. De høye bruttoinvesteringene i forkant av krisen kan begrunnes ut fra den kraftige etterspørselsveksten og at Norge under krigen hadde igangsatt intervensjoner i markedet. Etterspørsels nedgangen førte til at den tiltakende inflasjonen fikk seg en knekk, og at vi gikk over til en deflasjonsfase. Utviklingen i bruttoinvesteringene kan i stor grad forklares ut fra at det internasjonalt ble det observert et fall i prisnivået til opp mot en halvering. Utviklingen i pengemengden (M2) var (løpende kroner) År M ) Når synes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Innledning Paripolitikken er en betegnelse på pengepolitikken etter første verdenskrig tok mål av seg til å bringe pengeverdien til førkrigsverdien og gullfeste den. Gullstandarden ble opphevet etter krigsutbruddet i 1914, og det ble en stor økning i pengemengden. Likviditetspreferanseteorien predikerer at en slik økning vil medføre tiltakende inflasjon, noe som skjedde frem mot Det var ansett som sentralt for staten å ha en stabil valutakurs over tid, ettersom det ville stimulere til økt økonomisk samkvem mellom handelspartnerne. Dette målet måtte nås ved å

6 Page6 benytte seg av kontraktiv pengepolitikk, som innebærer høy rente, reduksjon i markedets pengemengde samt stram utlånspolitikk. Krisen på 1920 tallet Fallet i etterspørselen i inngangen til 1920 gjorde at sentralbanksjef Nicolai Rygg, måtte utsette målet om kontraktiv pengepolitikk, og heller øke pengemengden. Sammenlignet med resten av Skandinavia ble den norske kronens gullverdi svekket i tidsrommet Den fallende kronekursen dette resulterte i førte til at Norges Bank midlertidig ble fratatt plikten til å innløse sedler mot gull. Selv om målet om førkrigsparitet lå tilgrunn fra begynnelsen av 1920, ble ikke dette gjennomført før i mai 1928 da gullstandarden ble gjeninnført i Norge. Norges bank begynte i midlertidig ikke å føre paripolitikk før i Bakgrunnen for dette var en helhetsvurdering av sysselsetting og produksjonslivet for øvrig. Illustrerende i denne sammenheng er utviklingen i pengemengden M2. Paripolitikken ble således gjennomført ved kontraktiv pengepolitikk ved økning i diskonteringsrenten. Betydning for banksektoren Det har vært en utbredt oppfatning blant historikere om at paripolitikken var en vesentlig årsak til bankkrisen og hovedårsaken til økonomisk stangnasjon, som kom til syne i utviklingen av den brede pengemengden(knutsen og Eclund 2000:86). Å tilskrive paripolitikken skylden for bankkrisen i begynnelsen av 1920 årene, er derimot inkonsekvent ettersom denne politikken ikke ble initiert før i Videre er bankenes tap i de offisielle statistikkene til SSB forskjøvet i tid, og bør henføres til perioden (forelesning med Sverre Knutsen). Rehabiliteringen Pengepolitikken som ble ført bør på den andre siden ta deler av ansvaret for at rehabiliteringen av bankvesenet og økonomien generelt gikk sakte. I henhold til monetarismen bidrar kontraktiv pengepolitikk under lavkonjunktur til å sterkt begrense økonomiens vekst. Den kontraktive pengepolitikken ble ført av hensyn til valutakursen i en periode kjennetegnet av stor økonomisk tilbakegang i økonomisk aktivitet. Dette kan derfor ha bidratt negativt for økonomien generelt og bankene spesielt, ettersom bankenes tapsutvikling er korrelert med økonomien for øvrig. OPPGAVE 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Innledning Utviklingen i det norske banksystemet kan deles inn i fem faser i følge Knutsen og Ecklund(2000): Perioden har fått tilnavnet den første normative fasen. I denne tidsperioden ble de første forretningsbankene stiftet, og fundamentet for en grunnleggende struktur i banksystemet ble lagt. Den neste fasen varte fra

7 Page7 Tiden mellom 1895 og 1913 er kjennetegnet som den andre formative fasen. Her tiltok fremveksten av et desentralisert banksystem, samtidig som sektoren ekspanderte kraftig i særlig siste del av denne perioden. Siste fase varer fra begynnelsen av første verdenskrig(ca 1914) og frem til 1920-tallet. Særlige kjennetegn er her ekspansjon i form av kredittvekst og tiltakende inflasjon i samfunnet. Første formative fase Norges bank ble opprettet av Stortinget 14.juni Før 1814 var Norges sentralbankvirksomhet ledet i København. Hensikten med opprettelsen var å danne et stabilt og bærekraftig pengevesen på nasjonalt nivå. Banken skulle organiseres som en oktri, noe som tilsvarer en privateid bank, men underlagt særlover. Den hadde monopol på utstedelse av sedler, men ble ikke før i 1900 lender of last resort. Av den grunn var banken gjennom hele 1800-tallet i konkurranse med andre private banker i markedet for lån med lang løpetid. Den industrielle revolusjon Fra midten av 1840-årene ble påvirkningen fra andre land tydelig i Norge gjennom en effektivisering av primærnæringen. Videre opplevde Norge et skifte i næringslivet som ledet til en overgang fra primærnæringen til tertiærnæringen. Dette medførte økt kapitalbehov og la dermed grunnlaget for at tilbudet av finansielle tjenester økte. I årene fremover vokser det derfor fram et vidstrakt system av spare- og forretningsbanker. Etablering av banksektoren Norges første forretningsbank var Christiania Kreditkasse, som ble etablert i Etter denne følger det etableringer av flere forretningsbanker. Dette skjer samtidig som etableringen av sparebanker akselererer i samme periode. Forskjellen mellom disse to formene for bankvirksomhet ligger i risikoprofilen og hvordan de funder og plasserer aktiva. Sparebankene plasserer hovedsaklig sine aktiva i langsiktige lån, kombinert med vekt på langsiktig finansiering. Disse bankene har dermed en drift og likviditetsrisiko som er mindre utsatt for svingninger i det kortsiktige pengemarkedet. Forretningsbankene, på sin side, satser på funding i det kortsiktige pengemarkedet. Plasseringene var i hovedsak i for av kortsiktige utlån. Segmentet for kortsiktige utlån hos disse bankene utgjorde omtrent 90 % i begynnelsen av 1900-tallet. To hovedtyper av bankvirksomhet Spesialiserte (Deposito) banker: Denne banktypen har sitt særpreg ved at den funder seg ved kundeinnskudd og plasserer kortsiktig. I USA og Storbritannia var særlig gjennomslag for en

8 Page8 slik type bankvirksomhet. Bankvirksomheter av denne typen har sine fordeler ved at systemet tilstreber en spesialisering og dermed en effektiv arbeidsdeling mellom de ulike institusjonene i finansiell sektor. Universalbanking: Denne formen for spesialisering i finansiell sektor innebærer en kombinasjon av både innskuddsbank og forretnings/næringsbank. Konseptet er mest relevant i Storbritannia og USA hvor det historisk sett var en grensesetting mellom de to typene av bankvirksomhet. I USA var dette et resultat av Glass-Steagall Act of Økonomen R.Tilly legger særlig vekt betydningen av investeringsaktivitetene når han forklarer suksessen til universalbanksystemet. Derimot eksisterte det knapt et verdipapirmarked på 1800-tallet, enda mindre i Norge. Knutsen(2003) har dermed utvidet begrepet for denne type bankvirksomhet til å også omfatte banker som anvendte «mixed banking». Dette innebærer at bankene funder seg kortsiktig, og kombinerer det med lån i det langsiktige og kortsiktige segmentet. Svakheter og fordeler ved Universalbanker Kritikken rettet mot denne formen for bankvirksomhet går i særlig grad på risikoeksponeringen. Grunnen ligger i strategien som kan medføre et negativt maturitetsgap(reprisningsgap), og dermed et stort positivt durasjonsgap. Dette skaper igjen renterisiko, ettersom man kombinerer kortsiktig likvid funding med lav durasjon, med en i stor grad illikvid aktivaside som har høy durasjon. Faren er at banken kommer i en svært presset likviditetssituasjon dersom den mister tillitten i markedet. En spesialisert bank anvender ikke denne kombinasjonen, og rammes dermed ikke av problemet på samme måte. Risikoen til tross har universalbankene en stor posisjon i samfunnet og blitt en effektiv form for bankvirksomhet. Bakgrunnen ligger i at universalbankene skaper en svært innbringende posisjon ved at de ved å diversifisere er bedre til å overvåke sine posisjoner(låntakere). I mange tilfeller har Universalbankene eierposisjoner hos låntaende bedrifter. Problemet med informasjonssymmetri reduseres dermed betraktelig. Desentralisert struktur Gjennom siste halvdel av 1800-tallet ble det i det norske banksystemet utviklet i desentralisert retning. Det ble altså en fremvekst av «unit-banking», som innebærer at bankene bestod av selvstendige enkeltfilialer. Dette stod i kontrast til resten av europeisk banksektor som på denne tiden utviklet et såkalt «branch-banking» system, der filialene/bankene opererte som en del av en større gruppe.

9 Page9 Det lokale sparebankvesnet, samt en stor gruppe av lokale forretningsbanker, stor i denne tiden sterkt og hadde utover 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet størst total forvaltningskapital. Dette endret seg ved begynnelsen av av 1900-tallet da forretningsbankene økte kraftig i omfang. Bakgrunnen for denne ekspansjonen var at sparebankene ikke evnet å tilføre nok kapital til den ekspanderende fabrikkindustrien, samt at risikoen ved å engasjere seg i få utlån. Den andre fasen: kredittekspansjon I de fem siste årene av 1800-tallet kom det til 35 nye forretningsbanker og 40 sparebanker. Den medfølgende kredittekspansjonen var særlig merkbar utenfor de store byene, ettersom 85% av sparebankene var lokalisert her. Som en konsekvens av dette prøvde bankene i hovedstaden få lokale filialer utenfor byene (branch banking), men dette var ikke en vellykket strategi. Systemet av forretningsbanker var desentralisert, men kunne likevel ikke karakteriseres som «universalbanking». Utlånsporteføljen fra disse bankene var hovedsaklig kortsiktig, og utgjorde 90 % av totale utlån i perioden For sparebankene var tilsvarende andel 70 % av totale utlån. De kortsiktige lånene bestod hovedsaklig av vekselobligasjoner, som har kort løpetid men som kan strekkes ved at de ved forfall konverteres til lengre løpetid(løpende kreditt). Systemet inkluderer derfor innslag av både mixed-banking og universalbanking. På den andre siden er det ennå ikke utviklet er pengemarked. Universalbanker er derfor ikke veldig dekkende og karakteristisk for det norske systemet. Knutsen(2003) trekker frem at det norske banksystemet struktur utviklet seg til noe som kan karakteriseres som et hybrid system. Særlig karakteristisk for det norske systemet var den sentrale rollen til sparebankene. Sparebankene gikk altså til å bli seriøse konkurrenter til forretningsbankene i den siste halvdel av tallet. Kilder artikler Knutsen, Sverre: 2003 «The development of a hybrid structure in Norway»

10 Page10

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon

Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne

Detaljer

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8

Fagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd

M1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner

Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Lars-Erik Aas Head of Institutional Banking, No Danske Bank lars-erik.aas@danskebank.com

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE 1. Hjemmel Reglementet er vedtatt i medhold av kommuneloven 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning.

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

SELSKAPS- OBLIGASJONER

SELSKAPS- OBLIGASJONER SELSKAPS- OBLIGASJONER HVA ER EN SELSKAPS- OBLIGASJON? EN SELSKAPSOBLIGASJON ER GJELD utstedt av et selskap og solgt til investorer i et forsøk på å reise kapital. Ved å utstede en selskapsobligasjon,

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge

Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs... HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011 Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2013 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2013 Resultatregnskapet viser et overskudd etter skatt på 8,3 millioner kroner (4,8 millioner kroner).

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad - Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Gjennomføringen av pengepolitikken Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité,. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål )

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2013 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2013 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO: 18.10.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve...

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Tale/artikkel, 26.09.2014

Tale/artikkel, 26.09.2014 Tale/artikkel, 26.09.2014 Av: Finansminister Siv Jensen Sparebankforeningens 100-årsjubiluemskonferanse: Norsk økonomi og banknæring i et fremtidsperspektiv Oslo, 26. september 2014 Deres Kongelige Høyhet,

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2016 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer