1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
|
|
- Lilly Solberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av mange økonomiske konsekvenser som etterkrigsboom, internasjonalkrise osv. En sterk økning i inflasjonen, nærmest tøylesløse utlånsekspansjonen og kredittdrevende investeringsboomen var noen av de viktigste årsakene til den bankkrisen i 1920-årene. La oss analysere noen av de viktigste momenter. Etterkrigsboom Det var etterspørselsoverskudd etter forbruksvarer i perioden første verdenskrig. Importen av forbruksvaren steg kraftig ved slutten av krigen. Importen av innsatsvarer til produksjon og investeringer var således forholdsvis liten. Norge fikk et betydelig underskudd på handelsbalansen ettersom eksporten ikke økte i samme grad som importen. Det var den fortsatt sterkveksten i bankenes utlån og trekk på private valuta beholdninger som bidro til å finansiere importveksten. Sverige og Norge hadde tilnærmelsesvis likt prisnivå i begynnelsen av Men prisnivået steg til 15 prosent høyre enn Sverige i løpet av noen måneder. 2 I fleste av de vestlige landene, utviklet den såkalte varebommen som en felles fenomen etter krigen. Produksjonskapasiteten var ikke nok til å tilfredsstille etterspørselen og økte etterspørsel førte til en ny inflasjon. Utlånsekspansjonen Det var ikke noe offentlige separat lov om forretningsbank før Enhver var fri til å etablere en forretningsbank. Antallet fortningsbanker vokste dramatisk i løpet av verdenskrigen, fra 116 i 1913 til 193 i De samlede utlån fra finansinstitusjoner økte gjennomsnittlig 36 prosent i året. I året 1900, fortningsbanker utlånte 30 prosent av den total utlån fra norske kredittmarked. Andelen økte til 46 prosent i 1914 og det utgjør hele 74 prosent i Til å øke denne andelen foretningsbanker begynte å utlåne i aksjemarkedet. 1. Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, The Evolution of Financial Institution, side 88
2 De foretningsbankene ble mest rammet av krigstiden inflasjon enn andre sektorer av norske økonomien. Den ekspansive pengepolitikk ga kraftig økningen i innskuddet, som leddet til voldsom stigningen i likviditet i foretningsbanker. Men krigen og gjennomgående blokkeringen begrenset muligheten for lønnsomme investeringer. Da begynte norske foretningsbanker å utlåne til risikofylt prosjekter. Antallet konkurser økte fra 386 til 1030 perioden Konkurser og betalingsvansker blant bedriftene fikk konsekvenser, når kundene nå begynte å misligholde sine låne forpliktelser. I sommeren 1920 kom de første krisetegn i banksektoren, da Finmarkens Handelsbank måtte innstille sine betalinger. Dette var starten på den store bankkrisen. Konklusjon I den første halvdel av 1920 årene, bankenes evne til å yte lån ble sterk redusert, mens kostnadene ved kredittformidlingen økte betydelig. Dette økte kostnadene ved bedriftens investeringer og bidrog til reduksjonen i den økonomiske aktiviteten. Paripolitikken var både en vesentlig årsak til selve bankkrisen og hovedårsakene til økonomisk stagnasjon og krisen mellomkrigstiden. 5. Knutsen, Vern mot kriser, side 85
3 Litteratursliste: Bøker Knutsen S. og Eklund G.J Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Cassis, Youssef, Feldman, Gerald D., Olsson.1995.The Evolution of Financial Institution and Markets in 20 th century Europe. Scolar Press, USA Nettsider lackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_1%26url%3d
4 Årsaken til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Den umiddelbare årsaken til krisen i USA var leddet av sprekking av boligmarkedets boble. I slutten av 2006 eiendomsprisen startet å falle kraftig i amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk, hvorav de fleste viste seg å være såkalte<<subprime-lån>>. I dagens globale scenarioer én landsøkonomi er tett koblet med hverandre. Det viruset av amerikanske finanskrisen spredte raskt i verden som i tredje kvartal Lav styringsrente Etter terrorangrepet av 11. september, og kollaps av den dot.com boblen, den amerikanske sentralbanken, FED, besluttet å senke styringsrente til 1 % i august Dette ble også gjort for å bekjempe det som risiko for deflasjon. En annen viktig grunn til å senke renten var at USA hadde høy underskuddet på handelsbalansen. Den høye handelsunderskudd krevde å låne penger fra utlandet. Til resultat stor og økende mengden av utenlandsk kapital strømmet inn i USA for å finansiere importen. Disse utenlandske fond økte tilbudet for ulike typer finansielle eiendeler og lav rente økte prisene på disse eiendelene. Den amerikanske bolig prisen som var allerede på vei oppover gikk enda høyere. Ekspansjonen av høyrisiko utlån Låntaker som var ikke kvalifisert for lån og hadde svak kreditevne fikk lån i perioden like for finanskrisen. Finansinstitusjonene hadde solgt slike høy risiko subprime lån som hvetebrød, drevet grådighet og stadig sterkere optimisme om fremtidig positiv prisutvikling. De finansinstitusjonene var så liberale for å utlåne penger at nesten alle befolkningene av USA var kvalifisert for lån. Det var dårlig eller ingen kredittvurdering, lån med avdrags- og rentefrihets i starten, og så videre kan faktisk knyttet til mer en 50 % av alle pantelån ytt i USA perioden
5 De store investeringsbanker og offentlige virksomhet som Fannie Mae spilte en viktig rolle for ekspansjonen for høyrisiko utlån. Verdipapiriseringen av utlån. Gjennom verdipapiriseringsprosessen kvittet utlånsbankene seg med kredittrisiko, som ble overført til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglån av ymse kvalitet. Slik tjente de store penger på formidlingsprovisjoner, uten å bære kredittrisiko. Det samme var tilfellet for bankene som pakket disse lånene til MBS(mortgage backed securities)- er. Deretter har investeringsbankene tjent store penger på å dele opp pakkene i transjer eller grupper av verdipapirer og utstede blant annet så kalte CDO(collatetralized debt obligations)- er. Gjennombruddet I slutten av 2006 startet et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet. Samtidig vokste antallet misligholdte boliglån dramatisk. Mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk også over ende. I september 2008, boligprisen var falt med hele 20 %. Samtidig falt etterspørselen etter bolig. Når prisen startet å falle, låntakere med ARM( adjustable- rate morgages) kunne ikke refinansiere boligen til å nedbetale høyere avdrag forårsaket av økende renten, som resulterte betalingsunnlatelse. Omfanget av misligholdte lån og konstaterte utlånstap akselererte gjennom 2007, samtidig som prisfallet i eiendomsmarkedet forsatte. Når selskapet Lehaman Brothers gikk konkurs i midten av september 2008,dette førte stor panikk og økende usikkerhet hos de internasjonale banker og investorer. Boom festen var over og kom finanskrisen i heleverden. Konklusjon Årsaken til denne utviklingen var spekulativ vekst i boligmarkedet forårsaket av utlån fra liberale og uregulerte non- bank finansielle institusjoner. Lav rente og stor kapital innstrømming fra utladet hjulet låntakerne til å få lettsindig utlån.
6 Finansiell innovasjoner som CDO, MBS, ARM og en vei tankegang av renten og eiendomsprisen(renten skal alltid være lav og boligprisen vil alltid vokse) utviklet som en risikobombe. Litteratursliste: Bøker Mishkin, Frederic S.2010.The Economics of Money, Banking and Financial Marmkets.9.utgave, New Jersey: Pearson Education Limited Nettsider ps%2fblackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_ 1%26url%3d
7 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spørsmål. 1 og 2. Er det noen felles trekk. Bankkrisen I 1983 startet en ny oppgang i norske økonomi. Denne var til å begynne med drevet av vekst i eksporten, og etter hvert ble drivkraften en kraftig vekst i investeringene, særlig i oljesektoren. En svært vekst i privatkonsum i årene ga et vesentlig bidrag til etterspørselveksten. Denne veksten i forbruk og investeringen ble finansiert ved en voldsom økning i husholdningenes og bedriftenes låneopptak. Største delen av lån ble ytt fra fortnings og sparebankene. Fra 1978 ble det satt i verk rekke finanspolitiske, pengepolitiske og inntektspolitiske tiltak for å dempe etterspørselen og veksten i priser og kostnader. 1 myndighetens politikk og bankenes vekststrategier ga samlet sterke impulser til en kraftig kredittøkning. Den ekspansive finanspolitikken, høy oljeprisen og tøylesløs optimisme i næringslivet, bidro sterk til å blåse opp kredittdrevet finansboble. Den store optimismen og lette tilgang på lån førte til investeringen i en rekke luftige og svært risikable prosjekter. 2 Et svakt budsjett og det velkjente fallet i råoljeprisen i 1986 ble vendepunktet for norsk økonomi. Etter regjeringen skiftet i 1986,pengepolitikken ble lagt om og hovedmålsetningen for pengepolitikken var ikke lenger å styre renten, men å forsvare og sikrestabil valutakurs. 3 realrenten etter skatt steg fra 1 % til 6 % ved inngangen av 1990 tallet. Den virkningen av oljeprisfallet og omleggingen i finans og pengepolitikken ga fallende investeringer, redusert etterspørsel, økende antall konkurser og økende arbeidsløshet. Norge ble altså rammet av en omfattende og alvorlige bankkrise. I årene tapsførte norske banker hele 76 milliarder kroner Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, Vern mot kriser, side Knutsen, Vern mot kriser, side 295
8 Sammenligningen av årsakene De årsakene til alle 3 kriser er nesten like. Den første fasen følger av ekspansjonsfasen i en konjunktursyklus, og den voksende finansielle sårbarheten som finnersted når lånene bygges opp. De bankene og finansielle institusjoner deltar som långivere i korttidsvarende oppgang gjennom liberale og risikofylt utlån. Disse lånene skaper svære problemene i fremtid pga. endringen i økonomiske variable som rente, inflasjon osv, og dermed faren for finanskrise. Når det gjelder ekspansjonsfasen, vi finner felles situasjonen i alle 3 oppgavene. Etterspørselsoverskudd etter forbruksvarer etter første verdenskrig, boligmarkedsboblen i USA og etterspørselsveksten i Norge 1987, er svært lignende situasjonen for å gi utlånsekspansjonen. Utlånsekspansjonen endte med vaskeligheten av nedbetaling gjeld pga. økte rente, økte inflasjon og stamningen av finans og pengepolitikken. Litteratursliste: Bøker Knutsen S. og Eklund G.J Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Fagbokforlaget, Bergen. Nettsider lackboard%2fexecute%2flauncher%3ftype%3dcourse%26id%3d_13945_1%26url%3d
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerOppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerHVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE
HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.
DetaljerOppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerHva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)
Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerForord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan
DetaljerKriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009
1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerPenger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse
Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
Detaljer«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»
«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerSKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007
SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerInternasjonal finanskrise
Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe
DetaljerHandelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg
Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for
DetaljerFinanskrise, incentivsystemer og økonomien framover
1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerFinanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.
1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle
DetaljerFinansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14
Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og
DetaljerByggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.
Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerFinansiell endring Publisering 3
Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerRammebetingelser for norsk økonomi
Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk
DetaljerMakrokommentar. September 2017
Makrokommentar September 2017 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs steg med hele 5,8 prosent i september, godt hjulpet av en oljepris som steg fra 53 til 57 USD per fat. Også i Europa forøvrig var det
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerMakrokommentar. August 2017
Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerMakrokommentar. Juni 2014
Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerMånedsrapport Borea Rente november 2018
Månedsrapport Borea Rente November 2018 Månedsrapport Borea Rente november 2018 Makrokommentar: Verdens viktigste rente, amerikansk 10-års statsrente, steg betydelig i begynnelsen av oktober og var ifølge
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerFinanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008
Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial
Detaljer