Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN Anvendt økonomi og ledelse

Transkript

1 HANDELSHØYSKOLEN BI MAN Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: Publisert: Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? b) Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? Selv om finanskriser er forskjellige har de noen fellestrekk. I forkant av en finanskrise er det typisk liberalisering av finansmarkredet, stor pris- og gjeldsøkning og underskudd i drifts regnskap. Sverre Knutsen skriver i MAGNA nr 3/2008 at en kombinasjon av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkning av nye spilleregler som leder frem til bankkriser. Det er med andre ord en kompleksblanding av faktorer som leder til bankkriser og som gjør det umulig å forutsi dem. Dette stemmer nok for det store flertall selv om Kinlebereger Minsky modellen peker på fellestrekk som er indikatorer på en kommende krise. Paul Krugman er i sin artikkel How Did Economists Get It So Wrong kritisk til at finanskrisen som startet i USA i 2007 kom så uventet på mange med de tydelige tegn som var forut for kollapset. En tilnærming for å løse denne oppgaven er å bruke Kindleberger Minsky modellen. Bedrifter er en del av et business system og ved finanskriser er det flere måter å forholde seg strategisk til aktørene på. Staten sitter med en nøkkelrolle her. Innhold Forord... 1 Kindleberger Minsky modell for finansiell krise... 2 Finanskrisen i USA, forklaring opp i mot Kindlebereger Minsky modellen... 3 Flere forklaringer på finanskrisen i USA Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon?... 5 Referanser

2 Kindleberger Minsky modell for finansiell krise Finanskriser kan ofte gjenkjennes i seks trinn etter Kindleberger Minsky modell. Finanskrisen i USA føyer seg inni samme modell. Trinnene er som følger: 1. Displacement 2. Boom 3. Overtrading 4. Distress 5. Revulsion 6. Tranquility Displacement Ifølge Minsky begynner finansielle kriser med eksogene sjokk på makroøkonomien som fører til displacement eller forskyvning. Aktører I økonomien vil alltid søke etter investeringsobjekter som gir størst mulig avkastning. Displacement fasen karakteriseres av en forskyvning mot minst ett slikt marked der denne muligheten er å tilstede. Hva som fører til en slik forskyvning kan være mange. Her nevnes politiske vedtak, ufornuftig pengepolitikk, slutt på en krig og derved stort behov ved gjenoppbygging. Uansett grunn til forsyningen vil det forandre de økonomiske utsiktene og gi muligheter for stor fortjeneste i minst en viktig sektor. Investorer (selskaper og enkeltpersoner) vil investere kraftig i denne sektoren (disse sektorene) og en boom er på vei. Boom Vi er nå inne i en boom eller høykonjunktur. Denne fasen oppstår som følge av faktorer i forskyvningsfasen og blir forsterket ved ekspansjon i kreditt markedet. Økt etterspørsel etter lånefinansiering gir kraftig utlånsvekst da dette gir store inntekter til kredittinstitusjonene. I denne fasen kan òg nye kreditt instrumenter være involvert og kontroll og regelverk med disse kan være mangelfullt. Stabilitet i økonomien blir mangelfull i denne fasen. Selv om en teorietisk kan kontrollere kredittinstitusjoner vil privatpersoner også være aktører i en slik fase. Den siste gruppen vil i praksis være svært vanskelig å kontrollere. Investeringsboomen påfører realøkonomien kraftig prisvekst som i sin tur høyner avkastningen på investeringene. Dette fører til spekulasjon og enda mer investering, og vi går over i en ny fase som kalles overtrading. Overtrading. I sin artikkel sier Brad DeLong, som er en av kildene til mitt arbeid med dette avsnittet, at overtrading kan inneholde flere elementer. Det kan være rene spekulative investeringer med forventing om høy fortjeneste, overestimert avkastning på investeringer eller alt for høy lånefinansiering av prosjekter. Etter hvert som selskaper og privatpersoner ser at andre tjener gode penger på spekulasjoner har disse en tendens til også å begynne å spekulere. Uttrykke Monkey see, monkey doo kommer til sin rett. Når denne fasen har pågått en stund kommer det til mange aktører som normalt ikke operer med så høy risiko som det er rundt investeringer vi her snaker om. Spekulasjon om fortjeneste fjerner en da fra rasjonell økonomisk oppførsel og tenking og vi får det vi kaller en mani eller boble. Objektene for spekulasjon kan være mange og varierer fra en boble til en annen. De varier fra fast eiendom til finansielle produkter mm. 2

3 DeLong mener at når en nærmer seg toppen av boblen fjerner spekulasjonen på objekt seg fra virkelig verdi til vrangforestiling om verdien. Enkelte tilfeler kan det kalles bedrag. Flere og flere vil delta i boomen og bli rike uten å forstå prosessen og mekanismene de er inne i. Etter hvert som den spekulative boomen fortsetter stiger renten og prisene. På et gitt tidspunkt vil noen insidere ta fortjeneste og selge seg ut. I en periode vil nye aktører komme til og ta plassen til de som trekker seg ut. Så begynne prisene å falle. Distress Denne fasen kjennetegnes ved at en er i finansiell sårbarhet. Markedet kommer i ubalanse. Priser og inntjening faller rask. Lån og forpliktelser blir misligholdt og en får konkurser i ikke finansiell sektor. Nye investeringer uteblir og aktørenes forventning snus i negativ retning. DeLong definerer financial distress som at et selskap/bedrift må vurdere om det er i stand til å møte sine forpliktelser. På et tidspunkt i denne fasen vil spekulanter innse, gradvis eller plutselig, at markedet ikke kan gå høyere. Det er på tide å trekke seg ut. Et panikkartet løp er i gang for å trekke seg ut av det overprisa markedet. Revulsion (plutselig omslag) Dette er vendepunktet og en befinner seg på toppunktet i høykonjunktur fasen. Det spesifikke signalet for at denne fasen starter kan være at en bank gå konkurs, et firma få økonomisk problem, en svindel blir avslørt eller kraftig fall i priser på objektet som var gjenstand for spekulasjon. En prosess er satt i gang. Alle vil selge seg ut på en gang. Prisene i det aktuelle markedet faller, banker og andre kreditt institusjoner får problemer eller går konkurs. Aktørene handler i panikk. Tranquility Panikken holder seg selv i gang til en eller flere av tre ting skjer Prisene faller så lavt at investorer blir fristet til å gå inni markedet igjen med mindre likvide eiendeler. Handel blir regulert ved å sette minimumspriser, stanse valutaveksling eller på andre måter stanse handel på. Lender of last resort, I Norge Sentralbanken, lykkes i å overbevise markedet at pengemengden vil bli tilstrekkelig for å dekke ønsket behov i markedet. Tilliten blir gjenoppbygget. Når en eller flere av tre ting nevnt ovenfor har inntruffet roer panikken seg og krisen er over. Finansmarkedet fungerer etter hvert normalt igjen og alt kommer er i økonomisk balanse igjen. Kilde: [1] Finanskrisen i USA, forklaring opp i mot Kindlebereger Minsky modellen I 1999/2000 starter en forskyvning av kapital fra aksjemarkedet til boligmarkedet. Det var forventet et krakk i aksjemarkedet og investorer begynte å spekulere i boligmarkedet. På den tiden var det også et kraftig prisfall som følge av Kinasyndromet. Det var stort salg av billige varer som følge av stor produksjon med billig arbeidskraft. Dette kan benevnes som et eksogent 3

4 sjokk på økonomien eller et tilbudssjokk. Et annent eksogent sjokk var angrepet på World Trade Senter Pga. økt terrorfrykt ble det amerikanske folket mer sparsomme da det ventet verre tider. Økonomien gikk tregere og myndighetene satte i gang ekspansive tiltak. Renten ble satt ned. Liberalisering av finansmarkedet fant også sted. Skillet mellom investeringsbanker og ordinære banker ble opphevet i Investeringsbankene fikk ta opp større lån enn tidligere. En rekke aktører i verdipapir- og boliglånmarkedet var dårlig regulert og finansielle nyskapninger så dagens lys. En av dem var overføring av risiko vha. verdipapirisering. Enkelt forklart er det å selge for eksempel en låneportefølje til et kredittforetak, som i sin tur utsteder obligasjoner eller andre gjeldsbærende instrumenter i markedet for å finansiere kjøpet av fordringen. Kilde [2]. Den lave renten førte til at det vart attraktivt å låne penger. Folk tok større risiko og lånefinansierte sine investeringer. Bankene tok også større risiko ved å tilby lån til kunder som i utgangspunktet ikke var kredittverdige, såkalte sub-prime lån. Sub-prime lån er en form for verdipapirisering. I 2005 var 60% av boliglånene i USA slike Sub-prime lån. USA var inne i en boom. Utviklingen kom etter hvert inni 3. fasen, overtrading. Renten ble satt ned for å stimulere til vekst i økonomien. President Bush oppfordret folk til å kjøpe egen bolig. Svært mange gikk inni boligmarkedet med 100% lånefinansiering. Prisene steg som følge av økt etterspørsel. Økning i boligprisene ført til at folk refinansierte lånene sine og brukte pengene på forbruksvarer. Dette førte til ytterlige forbruksøkning og prisvekst. Etter hvert så Federal Reserve at dette gikk ikke lenger og satte opp renten. Fra 2001 til 2006 steg renten fra 2% til 6%. I denne perioden steg også gjelden, både offentlig og privat, kraftig. Dette førte til at mange ikke klarte sine forpliktelser. Konkurser fulgte i stort omfang. En var nå inne i distress fasen med stor finansiell sårbarhet. Revulsion eller vendepunktet kom i Bankene begynte å tape penger og strammet kraftig inn på utlånspolitikken. Det var og mange tvangs salg på boliger. Disse faktorene førte til kraftig prisfall. Det vart nå en kjedereaksjon med misligholdte lån, konkurser og enda større tap for bankene. Virkelig store problemer ble det da Lehman Brothers og andre finans institusjoner gikk konkurs. Flere forklaringer på finanskrisen i USA 2007 Paul Krugman, kilde [3], påpeker i sin artikkel at vi ikke har lært av historien. I perioden etter krigen og fram mot 1980 var det i stor grad finansiell stabilitet. Neoklassikere som trodde fult og fast at markede satte rett pris verdier gitt at aktørene hadde korrekt og tilstrekkelig informasjon rådde grunnen. Deres oppfatning var også at finanskriser var en naturlig ting for å renske vekk objekter som ikke var bærekraftige. Finans politikk var helt unødvendig og ville gjøre mer skade en nytte mente de. I oppgangstidene glemte en historien fra tidligere finanskriser og ikke så tegnene til en gryende boble i boligmarkedet. Enkelte så krisen som økonomene Robert Shiller og Raghuram Rajan, men de ble overhørt og til dels latterliggjort. 4

5 Ledende amerikanske økonomer forklarte at den raske og kraftige økningen i boligpriser ikke var en boble men en finansiell invasjon, inkludert i det var sub-prime bolig lån. Det var jevn strøm av kapital fra Asia og olje inntektene var høye. Økonomien var bærekraftig og aksjekursene steg takket være The Great Moderation argumenterte mange for. Underskuddet på handelsbalansen var i størrelsesorden 2/3 av samlet underskudd på handelsbalanser i hele verden. Dette ble også forklart med at det var nye elementer i den globale økonomien. En tredje faktor som kan nevnes her er det som kommer inn under animal spirits. Dette er reflekser og handlinger vi gjør instinktivs når vi ikke opptrer rasjonelt lenger. Vi opptrer i flokk og gjør det samme som de andre. Krugman er og inne på det samme i sin artikkel. En må forvente at aktører i finansmarkedet ikke alltid opptrer rasjonelt og finanskriser oppstår av den grunn. Er krisen stor nok vil de involverte bli tatt av panikk og opptre i flokk. Internasjonalt kom krisen pga. verdipapiriseringen (sub-prime lånene) ble solgt utenlands. Det var et sammensatt og komplisert produkt så mange av de som kjøpte dette ikke viste hva det innebar eller var klar over risikoen. Når det da begynte å gå galt i USA så forplantet dette seg internasjonalt. Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? Elementer som påvirker bedriften Staten Finans systemet Bedriften Utdanning Arbeidsmarkedet/ fagforeninger Figur 1, aktører i business system Bedriftene er en del av det vi kaller business systemet. Figuren over viser de viktigste aktørene her. Dette systemet blir påvirket av omgivelsene og ikke minst av finanskrisen som begynte i 2007 og som ikke er over ennå. Bedriftene må tilpasse seg omgivelsene (business systemet) på en akseptabel og effektiv måte for å utvikle seg og i siste instans for å overleve. 5

6 Finanskriser vil normalt ha stor innvirkning på hva som skjer med bedriftene. Eksportindustrien blir ofte sterkt rammet ved internasjonale kriser. Når bedriftene blir rammet blir også arbeidsmarkedet rammet med stigende arbeidsledighet. I det etterfølgende vil jeg se på de fire aktørene i fig. 1 som bedriftene må forholde seg til seg til strategisk i finansielle kriser. Staten Ved finansielle kriser har staten ofte en nøkkelrolle å spille. To svært viktige verktøy har blitt brukt ved slike kriser. Finansielle krisepakker Ekspansiv finanspolitikk Finansielle krisepakker er viktige når finansmarkedene stopper opp og tilliten i finansmarkedet er borte. Finanspakkene må til for at kredittinstitusjonene igjen skal kunne låne penger til næringslivet for nye investeringer. En ekspansiv finanspolitikk vil øke aktivitetsnivået offentlig sektor. Rent strategisk bør bedrifter søke sin aktivitet inn mot områder som blir stimulert av staten Noreg har klart seg relativt bra så langt i denne finanskrisen. Det kommer av at Norge er et rikt land og Staten var raskt inne med betydelige ressurser. Faren er ikke over ennå, spesielt for verftsindustrien på Vestlandet som har hatt ordretørke dei to siste årene. Finanssystemet Norske finansintuisjoner og deres virksomhet er underlagt strenge reguleringer, og kontrollen er god. Det betyr at disse er godt rustet til å møte en krise og bedriftene har tillit til det. Strategisk bør en bedrift, finanskrise eller ikke, ha tilstrekkelig med egenkapital og god likviditet Arbeidsmarkedet/fagforeninger Ved finanskriser kan forholdet til arbeidstakerorganisasjonene bli anstrengt. I nedgangs tider må ofte arbeidstokken reduseres eller enkle arbeidskrevende oppgaver blir flyttet til lavkostland. Spesielt i krisetider vil bedriftene være forsiktige med å ansette folk i faste stillinger og heller bruke billig innleid utenlandsk arbeidskraft. Organisering av arbeidet i prosjekter og midlertidige ansettelser er også tiltak som blir brukt i usikre tider Utdanning Generelt er høy kompetanse i en bedrift et konkurransefortrinn. Finansielle kriser vi sette fokus på økt produktivitet og effektivitet i en bedrift. For å klare det må tilstrekkelig kompetanse være på plass, og finanskriser vil sette dette i fokus hos bedriftene. Kilde [4] Referanser [1] [2] Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Artikkel av Sverre Knutsen i MAGNA nr 3/2008. [3] How DiD Economists Get It So Wrong, Artikkel av Paul Krugman, 6. september 2009 [4] Creating Nordic Capitalism. Fellman, Iversen, Sjøgren og Thue 6