Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN Anvendt økonomi og ledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse"

Transkript

1 HANDELSHØYSKOLEN BI MAN Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: Publisert: Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? b) Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? Selv om finanskriser er forskjellige har de noen fellestrekk. I forkant av en finanskrise er det typisk liberalisering av finansmarkredet, stor pris- og gjeldsøkning og underskudd i drifts regnskap. Sverre Knutsen skriver i MAGNA nr 3/2008 at en kombinasjon av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkning av nye spilleregler som leder frem til bankkriser. Det er med andre ord en kompleksblanding av faktorer som leder til bankkriser og som gjør det umulig å forutsi dem. Dette stemmer nok for det store flertall selv om Kinlebereger Minsky modellen peker på fellestrekk som er indikatorer på en kommende krise. Paul Krugman er i sin artikkel How Did Economists Get It So Wrong kritisk til at finanskrisen som startet i USA i 2007 kom så uventet på mange med de tydelige tegn som var forut for kollapset. En tilnærming for å løse denne oppgaven er å bruke Kindleberger Minsky modellen. Bedrifter er en del av et business system og ved finanskriser er det flere måter å forholde seg strategisk til aktørene på. Staten sitter med en nøkkelrolle her. Innhold Forord... 1 Kindleberger Minsky modell for finansiell krise... 2 Finanskrisen i USA, forklaring opp i mot Kindlebereger Minsky modellen... 3 Flere forklaringer på finanskrisen i USA Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon?... 5 Referanser

2 Kindleberger Minsky modell for finansiell krise Finanskriser kan ofte gjenkjennes i seks trinn etter Kindleberger Minsky modell. Finanskrisen i USA føyer seg inni samme modell. Trinnene er som følger: 1. Displacement 2. Boom 3. Overtrading 4. Distress 5. Revulsion 6. Tranquility Displacement Ifølge Minsky begynner finansielle kriser med eksogene sjokk på makroøkonomien som fører til displacement eller forskyvning. Aktører I økonomien vil alltid søke etter investeringsobjekter som gir størst mulig avkastning. Displacement fasen karakteriseres av en forskyvning mot minst ett slikt marked der denne muligheten er å tilstede. Hva som fører til en slik forskyvning kan være mange. Her nevnes politiske vedtak, ufornuftig pengepolitikk, slutt på en krig og derved stort behov ved gjenoppbygging. Uansett grunn til forsyningen vil det forandre de økonomiske utsiktene og gi muligheter for stor fortjeneste i minst en viktig sektor. Investorer (selskaper og enkeltpersoner) vil investere kraftig i denne sektoren (disse sektorene) og en boom er på vei. Boom Vi er nå inne i en boom eller høykonjunktur. Denne fasen oppstår som følge av faktorer i forskyvningsfasen og blir forsterket ved ekspansjon i kreditt markedet. Økt etterspørsel etter lånefinansiering gir kraftig utlånsvekst da dette gir store inntekter til kredittinstitusjonene. I denne fasen kan òg nye kreditt instrumenter være involvert og kontroll og regelverk med disse kan være mangelfullt. Stabilitet i økonomien blir mangelfull i denne fasen. Selv om en teorietisk kan kontrollere kredittinstitusjoner vil privatpersoner også være aktører i en slik fase. Den siste gruppen vil i praksis være svært vanskelig å kontrollere. Investeringsboomen påfører realøkonomien kraftig prisvekst som i sin tur høyner avkastningen på investeringene. Dette fører til spekulasjon og enda mer investering, og vi går over i en ny fase som kalles overtrading. Overtrading. I sin artikkel sier Brad DeLong, som er en av kildene til mitt arbeid med dette avsnittet, at overtrading kan inneholde flere elementer. Det kan være rene spekulative investeringer med forventing om høy fortjeneste, overestimert avkastning på investeringer eller alt for høy lånefinansiering av prosjekter. Etter hvert som selskaper og privatpersoner ser at andre tjener gode penger på spekulasjoner har disse en tendens til også å begynne å spekulere. Uttrykke Monkey see, monkey doo kommer til sin rett. Når denne fasen har pågått en stund kommer det til mange aktører som normalt ikke operer med så høy risiko som det er rundt investeringer vi her snaker om. Spekulasjon om fortjeneste fjerner en da fra rasjonell økonomisk oppførsel og tenking og vi får det vi kaller en mani eller boble. Objektene for spekulasjon kan være mange og varierer fra en boble til en annen. De varier fra fast eiendom til finansielle produkter mm. 2

3 DeLong mener at når en nærmer seg toppen av boblen fjerner spekulasjonen på objekt seg fra virkelig verdi til vrangforestiling om verdien. Enkelte tilfeler kan det kalles bedrag. Flere og flere vil delta i boomen og bli rike uten å forstå prosessen og mekanismene de er inne i. Etter hvert som den spekulative boomen fortsetter stiger renten og prisene. På et gitt tidspunkt vil noen insidere ta fortjeneste og selge seg ut. I en periode vil nye aktører komme til og ta plassen til de som trekker seg ut. Så begynne prisene å falle. Distress Denne fasen kjennetegnes ved at en er i finansiell sårbarhet. Markedet kommer i ubalanse. Priser og inntjening faller rask. Lån og forpliktelser blir misligholdt og en får konkurser i ikke finansiell sektor. Nye investeringer uteblir og aktørenes forventning snus i negativ retning. DeLong definerer financial distress som at et selskap/bedrift må vurdere om det er i stand til å møte sine forpliktelser. På et tidspunkt i denne fasen vil spekulanter innse, gradvis eller plutselig, at markedet ikke kan gå høyere. Det er på tide å trekke seg ut. Et panikkartet løp er i gang for å trekke seg ut av det overprisa markedet. Revulsion (plutselig omslag) Dette er vendepunktet og en befinner seg på toppunktet i høykonjunktur fasen. Det spesifikke signalet for at denne fasen starter kan være at en bank gå konkurs, et firma få økonomisk problem, en svindel blir avslørt eller kraftig fall i priser på objektet som var gjenstand for spekulasjon. En prosess er satt i gang. Alle vil selge seg ut på en gang. Prisene i det aktuelle markedet faller, banker og andre kreditt institusjoner får problemer eller går konkurs. Aktørene handler i panikk. Tranquility Panikken holder seg selv i gang til en eller flere av tre ting skjer Prisene faller så lavt at investorer blir fristet til å gå inni markedet igjen med mindre likvide eiendeler. Handel blir regulert ved å sette minimumspriser, stanse valutaveksling eller på andre måter stanse handel på. Lender of last resort, I Norge Sentralbanken, lykkes i å overbevise markedet at pengemengden vil bli tilstrekkelig for å dekke ønsket behov i markedet. Tilliten blir gjenoppbygget. Når en eller flere av tre ting nevnt ovenfor har inntruffet roer panikken seg og krisen er over. Finansmarkedet fungerer etter hvert normalt igjen og alt kommer er i økonomisk balanse igjen. Kilde: [1] Finanskrisen i USA, forklaring opp i mot Kindlebereger Minsky modellen I 1999/2000 starter en forskyvning av kapital fra aksjemarkedet til boligmarkedet. Det var forventet et krakk i aksjemarkedet og investorer begynte å spekulere i boligmarkedet. På den tiden var det også et kraftig prisfall som følge av Kinasyndromet. Det var stort salg av billige varer som følge av stor produksjon med billig arbeidskraft. Dette kan benevnes som et eksogent 3

4 sjokk på økonomien eller et tilbudssjokk. Et annent eksogent sjokk var angrepet på World Trade Senter Pga. økt terrorfrykt ble det amerikanske folket mer sparsomme da det ventet verre tider. Økonomien gikk tregere og myndighetene satte i gang ekspansive tiltak. Renten ble satt ned. Liberalisering av finansmarkedet fant også sted. Skillet mellom investeringsbanker og ordinære banker ble opphevet i Investeringsbankene fikk ta opp større lån enn tidligere. En rekke aktører i verdipapir- og boliglånmarkedet var dårlig regulert og finansielle nyskapninger så dagens lys. En av dem var overføring av risiko vha. verdipapirisering. Enkelt forklart er det å selge for eksempel en låneportefølje til et kredittforetak, som i sin tur utsteder obligasjoner eller andre gjeldsbærende instrumenter i markedet for å finansiere kjøpet av fordringen. Kilde [2]. Den lave renten førte til at det vart attraktivt å låne penger. Folk tok større risiko og lånefinansierte sine investeringer. Bankene tok også større risiko ved å tilby lån til kunder som i utgangspunktet ikke var kredittverdige, såkalte sub-prime lån. Sub-prime lån er en form for verdipapirisering. I 2005 var 60% av boliglånene i USA slike Sub-prime lån. USA var inne i en boom. Utviklingen kom etter hvert inni 3. fasen, overtrading. Renten ble satt ned for å stimulere til vekst i økonomien. President Bush oppfordret folk til å kjøpe egen bolig. Svært mange gikk inni boligmarkedet med 100% lånefinansiering. Prisene steg som følge av økt etterspørsel. Økning i boligprisene ført til at folk refinansierte lånene sine og brukte pengene på forbruksvarer. Dette førte til ytterlige forbruksøkning og prisvekst. Etter hvert så Federal Reserve at dette gikk ikke lenger og satte opp renten. Fra 2001 til 2006 steg renten fra 2% til 6%. I denne perioden steg også gjelden, både offentlig og privat, kraftig. Dette førte til at mange ikke klarte sine forpliktelser. Konkurser fulgte i stort omfang. En var nå inne i distress fasen med stor finansiell sårbarhet. Revulsion eller vendepunktet kom i Bankene begynte å tape penger og strammet kraftig inn på utlånspolitikken. Det var og mange tvangs salg på boliger. Disse faktorene førte til kraftig prisfall. Det vart nå en kjedereaksjon med misligholdte lån, konkurser og enda større tap for bankene. Virkelig store problemer ble det da Lehman Brothers og andre finans institusjoner gikk konkurs. Flere forklaringer på finanskrisen i USA 2007 Paul Krugman, kilde [3], påpeker i sin artikkel at vi ikke har lært av historien. I perioden etter krigen og fram mot 1980 var det i stor grad finansiell stabilitet. Neoklassikere som trodde fult og fast at markede satte rett pris verdier gitt at aktørene hadde korrekt og tilstrekkelig informasjon rådde grunnen. Deres oppfatning var også at finanskriser var en naturlig ting for å renske vekk objekter som ikke var bærekraftige. Finans politikk var helt unødvendig og ville gjøre mer skade en nytte mente de. I oppgangstidene glemte en historien fra tidligere finanskriser og ikke så tegnene til en gryende boble i boligmarkedet. Enkelte så krisen som økonomene Robert Shiller og Raghuram Rajan, men de ble overhørt og til dels latterliggjort. 4

5 Ledende amerikanske økonomer forklarte at den raske og kraftige økningen i boligpriser ikke var en boble men en finansiell invasjon, inkludert i det var sub-prime bolig lån. Det var jevn strøm av kapital fra Asia og olje inntektene var høye. Økonomien var bærekraftig og aksjekursene steg takket være The Great Moderation argumenterte mange for. Underskuddet på handelsbalansen var i størrelsesorden 2/3 av samlet underskudd på handelsbalanser i hele verden. Dette ble også forklart med at det var nye elementer i den globale økonomien. En tredje faktor som kan nevnes her er det som kommer inn under animal spirits. Dette er reflekser og handlinger vi gjør instinktivs når vi ikke opptrer rasjonelt lenger. Vi opptrer i flokk og gjør det samme som de andre. Krugman er og inne på det samme i sin artikkel. En må forvente at aktører i finansmarkedet ikke alltid opptrer rasjonelt og finanskriser oppstår av den grunn. Er krisen stor nok vil de involverte bli tatt av panikk og opptre i flokk. Internasjonalt kom krisen pga. verdipapiriseringen (sub-prime lånene) ble solgt utenlands. Det var et sammensatt og komplisert produkt så mange av de som kjøpte dette ikke viste hva det innebar eller var klar over risikoen. Når det da begynte å gå galt i USA så forplantet dette seg internasjonalt. Hvordan påvirker finansielle kriser bedriftenes strategiske situasjon? Elementer som påvirker bedriften Staten Finans systemet Bedriften Utdanning Arbeidsmarkedet/ fagforeninger Figur 1, aktører i business system Bedriftene er en del av det vi kaller business systemet. Figuren over viser de viktigste aktørene her. Dette systemet blir påvirket av omgivelsene og ikke minst av finanskrisen som begynte i 2007 og som ikke er over ennå. Bedriftene må tilpasse seg omgivelsene (business systemet) på en akseptabel og effektiv måte for å utvikle seg og i siste instans for å overleve. 5

6 Finanskriser vil normalt ha stor innvirkning på hva som skjer med bedriftene. Eksportindustrien blir ofte sterkt rammet ved internasjonale kriser. Når bedriftene blir rammet blir også arbeidsmarkedet rammet med stigende arbeidsledighet. I det etterfølgende vil jeg se på de fire aktørene i fig. 1 som bedriftene må forholde seg til seg til strategisk i finansielle kriser. Staten Ved finansielle kriser har staten ofte en nøkkelrolle å spille. To svært viktige verktøy har blitt brukt ved slike kriser. Finansielle krisepakker Ekspansiv finanspolitikk Finansielle krisepakker er viktige når finansmarkedene stopper opp og tilliten i finansmarkedet er borte. Finanspakkene må til for at kredittinstitusjonene igjen skal kunne låne penger til næringslivet for nye investeringer. En ekspansiv finanspolitikk vil øke aktivitetsnivået offentlig sektor. Rent strategisk bør bedrifter søke sin aktivitet inn mot områder som blir stimulert av staten Noreg har klart seg relativt bra så langt i denne finanskrisen. Det kommer av at Norge er et rikt land og Staten var raskt inne med betydelige ressurser. Faren er ikke over ennå, spesielt for verftsindustrien på Vestlandet som har hatt ordretørke dei to siste årene. Finanssystemet Norske finansintuisjoner og deres virksomhet er underlagt strenge reguleringer, og kontrollen er god. Det betyr at disse er godt rustet til å møte en krise og bedriftene har tillit til det. Strategisk bør en bedrift, finanskrise eller ikke, ha tilstrekkelig med egenkapital og god likviditet Arbeidsmarkedet/fagforeninger Ved finanskriser kan forholdet til arbeidstakerorganisasjonene bli anstrengt. I nedgangs tider må ofte arbeidstokken reduseres eller enkle arbeidskrevende oppgaver blir flyttet til lavkostland. Spesielt i krisetider vil bedriftene være forsiktige med å ansette folk i faste stillinger og heller bruke billig innleid utenlandsk arbeidskraft. Organisering av arbeidet i prosjekter og midlertidige ansettelser er også tiltak som blir brukt i usikre tider Utdanning Generelt er høy kompetanse i en bedrift et konkurransefortrinn. Finansielle kriser vi sette fokus på økt produktivitet og effektivitet i en bedrift. For å klare det må tilstrekkelig kompetanse være på plass, og finanskriser vil sette dette i fokus hos bedriftene. Kilde [4] Referanser [1] [2] Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Artikkel av Sverre Knutsen i MAGNA nr 3/2008. [3] How DiD Economists Get It So Wrong, Artikkel av Paul Krugman, 6. september 2009 [4] Creating Nordic Capitalism. Fellman, Iversen, Sjøgren og Thue 6

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning

Oppgave uke 53 Økonomisk historie. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 53 Økonomisk historie Innledning De siste årene har vi opplevd en finansiell krise over hele verden som vi ikke har sett siden 1930-tallet.

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen?

a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? a) Hvordan vil du forklare den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen? Innledning I midten av 2006 startet en finanskrise som heretter vil omtales som finanskrisen. I første omgang var det

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: A Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie

Innleveringsoppgave i MAN2834. Anvendt økonomi og ledelse. Økonomisk historie Studentnr: 0646235 Jan Erik Skog Innleveringsoppgave i MAN2834 Anvendt økonomi og ledelse Økonomisk historie Publiseringsoppgave: Uke 53 Dato: 3.1.2010 Revisjon: B Fagansvarlig: Sverre Knutsen Handelshøyskolen

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009

ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 19.6.2009 ÅRSAKER TIL FINANSKRISEN 2007-2009 En empirisk undersøkelse av finanskrise i Norge ut i fra etablert kriseteori Agathe Lødøen Lunde Anette Eliassen Veileder: Professor

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 3; 1.Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) 2.Diskuter

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Er vi på vei mot et boligkrakk?

Er vi på vei mot et boligkrakk? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår, 2016 Er vi på vei mot et boligkrakk? En empirisk og komparativ analyse av boligmarkedet i forkant av boligkrakket 1987-1992 og i dag. Erik Reinertsen og Anders Alvestad

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet

Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Masteroppgave ADM755 Samfunnsendring, organisasjon og ledelse Statlig boligpolitikk og prisutvikling i det norske boligmarkedet Monica Søvik Henningsen Totalt antall sider inkludert forsiden: 86 Molde,

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres

studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Holberggrafene. 27. januar 2017

Holberggrafene. 27. januar 2017 Holberggrafene 27. januar 2017 1 Bolig fenger 2 Vi har over halvparten av formuen vår i bolig Husholdningenes samlede formue Bolig 5.400 mrd. 54% Hytter 600 mrd. 6% 10.000 mrd. kroner Bankinnskudd 1.200

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Markedet for. Pressekonferanse 21. januar 2008

Markedet for. Pressekonferanse 21. januar 2008 Markedet for verdipapirfond 2008 Pressekonferanse 21. januar 2008 Overblikk 2008 Samlet nettotegning på -23,8 mrd. kroner, hvorav aksjefond -8,3 83mrd. kr. obligasjonsfond 1,6 mrd. kr. pengemarkedsfond

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Settes renta fornuftig? Februar 2003

Settes renta fornuftig? Februar 2003 Settes renta fornuftig? Februar 2003 av Kai Leitemo, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI. Det er få forhold som påvirker vår privatøkonomi mer enn de rentebeslutningene som fattes i

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007

SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Ekstrarapport 16. august 2007 SKAGEN Avkastning Turbulente markeder SKAGEN Avkastning er for øyeblikket investert ca 24 prosent i undervurderte statsobligasjoner i utlandet, resten er

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2016

Makrokommentar. Januar 2016 Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island

En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2014 En empirisk analyse av krisehåndteringen på Island Har den vært vellykket? Pernille Grøndahl Veileder: Professor Ola Honningdal Grytten Selvstending arbeid innen

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI)

FFR Finans, forsikring og risiko. Fred Espen Benth (MI) FFR Finans, forsikring og risiko Fred Espen Benth (MI) Hva er FFR? Spesialisering i MAEC programmet Men også i MIT programmet Fokus på finansmarkeder og forsikring Liv- og skadeforsikring Nøkkelordet er

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Evig opptur & evig boligmangel?

Evig opptur & evig boligmangel? Evig opptur & evig boligmangel? Finansnæringens syn på boligmarkedet Boligkonferansen Oslo, 14. mai 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Hva mener eierne? (Bolig)byggerne er i

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: SEPTEMBER 2014 Markedsutvikling Det var store regionale forskjeller i utviklingen i aksjemarkedene i september. Markedene sett under ett viser liten endring med en oppgang i verdensindeksen

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse

Penger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer